Hvordan har utviklingen i sykefraværet vært i Norge sammenlignet med Europa? Kan vi sammenligne sykefraværet på tvers av land, og er det noen land som ligner mer på Norge enn andre? Dette er to sentrale spørsmål vi vil utforske i denne artikkelen.
Sykefraværet i Norge var nokså stabilt i perioden fra 2011 til 2019, etter en topp i 2009/2010 på grunn av svineinfluensaen. Da koronakrisen inntraff i 2020, økte sykefraværet i Norge igjen og nådde en topp i 2022. Deretter fulgte en liten nedgang i 2023 før det kom en økning igjen i 2024. Dette viser både den offisielle sykefraværsstatistikken og tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Hvordan ligger Norge an sammenlignet med andre europeiske land?
Svaret på det er at Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene over mange år. Sykefraværstallene for Norge viser at avstanden har økt det siste året sammenlignet med våre naboland.
Kan vi sammenligne oss med andre land?
Det blir ofte hevdet at sykefraværet i Norge er blant verdens høyeste. Dette bygger som oftest på sykefraværstall som kommer fra AKU. Rent teknisk er sykefraværstall fra ulike europeiske lands AKU sammenlignbare ettersom dataene samles inn etter samme metodikk og med utgangspunkt i like definisjoner. Men ulikt regelverk rundt for eksempel stillingsvern påvirker nivået på sykefraværet i de ulike landene. Land med svakere stillingsvern enn Norge vil ha lavere sykefravær (alt annet likt) ettersom langtidssyke kan miste jobben og dermed ikke telles i sykefraværstallene. Å sammenligne nivået på sykefraværet mellom land kan av grunnene forklart ovenfor være problematisk. At man ikke telles som syk i sykefraværstatistikken må ikke bety at man har blitt frisk og/eller er tilbake på jobb. Definisjonsmessig kan man like gjerne fortsatt være syk, men ha mistet jobben.
Hvem kan vi sammenligne oss med?
Vi har sett at det kan være utfordringer med å sammenligne sykefraværstall mellom europeiske land fra AKU. I tillegg kan det også være problematisk å sammenligne sykefraværet mellom land som følge av at enkelte land har høyere sysselsetting blant grupper med høyt sykefravær. Norge har for eksempel relativt høy sysselsetting blant eldre og blant kvinner, som begge er grupper med høyere sykefravær. Norge er imidlertid ikke alene om å ha høy sysselsetting både blant eldre og blant kvinner, siden dette gjelder også de øvrige nordiske landene og flere andre land i Nord-Europa.
Så dersom vi ser på indikatorer som andel sysselsatte, andel kvinner i jobb, aldersfordeling av sysselsatte (ec.europa.eu) og ikke minst likhet i sykelønnsordninger, vil Tyskland, Sverige, Nederland og Sveits være de landene vi best kan sammenligne oss med.
Infografikken viser utviklingen i sykefravær i Norge sammenlignet med syv andre europeiske land i perioden 2014 til 2024. For hvert land vises en todelt linjegraf: én for Norge (svart linje) og én for det sammenlignede landet (grønn linje). Bakgrunnsfargen mellom linjene fremhever forskjellen i nivå. Norge har hatt en jevn økning i sykefraværet, fra 3,5 prosent i 2014 til 4,6 prosent i 2024. I samme periode har de fleste andre land ligget betydelig lavere, mellom 1,8 og 3,2 prosent. Sveits har det laveste sykefraværet (1,8 %), mens Tyskland ligger høyest blant de andre landene (3,2 %). Detaljerte tall finnes i tilhørende tabell bak grafikken.
Figur 1 viser sykefraværet i våre naboland og Nederland, Tyskland og Sveits. Figuren viser at Finland og Tyskland har omtrent samme nivå på sykefraværet i 2024 som før pandemien. Danmark, Sverige, Sveits og Nederland litt høyere, mens Norge og Island har mye høyere.
Utviklingen i Norge skiller seg fra land vi ofte sammenligner oss med. Sverige hadde en topp allerede i 2020 og deretter nedgang i 2021 og 2024. I både Danmark og Finland toppet sykefraværet seg i 2022, etterfulgt av nedgang i 2023/2024.
Av de nordiske landene er det kun Danmark som kan sies å ha hatt en utvikling som ligner den vi har hatt i Norge, med høyest sykefravær både i 2022 og 2024, men på et lavere nivå enn i Norge. Nederland, som har mye til felles med de nordiske landene når det gjelder situasjonen på arbeidsmarkedet, har hatt en lignende utvikling som Finland. Tyskland derimot hadde lavt sykefravær under pandemien, men er i 2024 tilbake på omtrent samme nivå som i 2019.
Sykefraværsordningene er svært ulike i de europeiske landene, og har stor betydning for sykefraværstallene i det enkelte land. En oversikt over finnes hos NOSOSKO (nhwstat.org). Noen land har også diagnosedata fra annen registerstatistikk:
Hvordan er utviklingen i Europa?
Tall fra andre europeiske land viser at Norge ikke er alene om å ha et høyere nivå i store deler av perioden 2020-2024. Flere søreuropeiske land, som Spania, Slovenia og Frankrike har også relativt høyt sykefravær i 2024. Av 29 europeiske land vi har tall for er utviklingen:
2019–2024, før pandemi til dagens nivå:
- 9 land som har samme nivå eller lavere sykefraværsprosent i 2024 som i 2019. Bulgaria, Hellas, Finland, Kroatia, Italia, Luxemburg, Latvia, Polen, og Slovakia
- Resterende 20 har høyere sykefravær etter pandemien. Hvor Spania, Slovenia og Norge har økt mest med hhv 1,7, 1,3 og 1,0 prosentpoeng siden 2019
2023–2024, siste års utvikling:
- 10 land som har økt sykefraværsprosent fra 2023 til 2024. Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Danmark, Spania, Norge, Sveits, Polen og Slovenia. Hvor 5 land har mer enn 0,2 prosentpoeng økning i sykefraværsprosenten siste år: Østerrike, Tsjekkia, Danmark, Spania og Norge
- 10 land som har nedgang og 9 som har uendret sykefraværsprosent fra 2023 til 2024
- Østerrike har høyest vekst (0,5 prosentpoeng) fra 2023 til 2024 og Island størst nedgang (0,8 prosentpoeng)
Tallene, og spesielt svingninger fra ett år til ett annet, må tolkes med varsomhet på grunn av utvalgsusikkerhet i de europeiske lands AKU. I tillegg må vi ta hensyn til at formålet med AKU primært er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike gruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU er i utgangspunktet ikke designet for å være kilde for sykefraværsstatistikk. I mangel av andre internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker har den likevel blitt brukt til sammenligning av sykefravær (se boks lengre ned for mer informasjon).
| Land | Nivå 2024 | Endring 2019–2024 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Spania | 4,4 | 1,7 | 2,7 | 3,7 | 3,8 | 4,1 | 4,1 | 4,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Slovenia | 4,3 | 1,3 | 3,0 | 3,2 | 2,8 | 3,7 | 4,2 | 4,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Norge | 4,6 | 1,0 | 3,6 | 3,9 | 4,0 | 4,5 | 4,4 | 4,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Malta | 0,8 | 0,8 | 0,0 | 0,3 | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Frankrike | 3,6 | 0,7 | 2,9 | 3,4 | 4,0 | 4,1 | 3,6 | 3,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Østerrike | 2,7 | 0,7 | 2,0 | 2,1 | 2,2 | 2,7 | 2,2 | 2,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Island | 2,0 | 0,6 | 1,4 | 1,4 | 2,1 | 2,8 | 2,8 | 2,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Portugal | 3,6 | 0,5 | 3,1 | 3,7 | 3,9 | 4,2 | 3,6 | 3,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tsjekkia | 2,6 | 0,5 | 2,1 | 2,6 | 2,7 | 2,8 | 2,3 | 2,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kypros | 1,4 | 0,5 | 0,9 | 1,3 | 1,7 | 2,5 | 1,6 | 1,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Estland | 1,9 | 0,4 | 1,5 | 1,8 | 2,6 | 3,1 | 2,4 | 1,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Litauen | 1,3 | 0,3 | 1,0 | 1,4 | 1,4 | 1,5 | 1,6 | 1,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Belgia | 3,5 | 0,3 | 3,2 | 3,4 | 3,4 | 3,2 | 3,4 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sveits | 1,9 | 0,3 | 1,6 | 1,8 | 1,8 | 2,1 | 1,8 | 1,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sverige | 2,5 | 0,2 | 2,3 | 2,9 | 2,7 | 2,8 | 2,6 | 2,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nederland | 2,1 | 0,2 | 1,9 | 2,0 | 1,7 | 2,3 | 2,1 | 2,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Irland | 1,6 | 0,2 | 1,4 | 1,5 | 2,0 | 2,0 | 1,6 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Danmark | 2,0 | 0,2 | 1,8 | 1,9 | 2,0 | 2,3 | 1,8 | 2,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tyskland | 3,2 | 0,1 | 3,1 | 2,1 | 2,2 | 2,4 | 3,1 | 3,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ungarn | 0,8 | 0,1 | 0,7 | 1,2 | 1,1 | 1,1 | 0,9 | 0,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Finland | 2,3 | 0,0 | 2,3 | 2,3 | 2,3 | 2,8 | 2,5 | 2,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Italia | 0,7 | 0,0 | 0,7 | 0,8 | 1,3 | 1,3 | 1,0 | 0,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bulgaria | 0,3 | 0,0 | 0,3 | 0,4 | 0,3 | 0,2 | 0,3 | 0,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hellas | 0,1 | 0,0 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Latvia | 1,8 | -0,1 | 1,9 | 2,0 | 1,9 | 2,2 | 1,9 | 1,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Luxemburg | 1,5 | -0,1 | 1,6 | 1,9 | 1,4 | 1,5 | 1,5 | 1,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Slovakia | 1,2 | -0,1 | 1,3 | 2,1 | 2,1 | 1,7 | 1,2 | 1,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Polen | 1,5 | -0,2 | 1,7 | 2,0 | 1,7 | 1,6 | 1,4 | 1,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kroatia | 2,1 | -0,4 | 2,5 | 2,4 | 2,9 | 2,7 | 2,5 | 2,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tall for Romania er ikke tilgjengelige. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hva kan forklare Norges utvikling i sykefravær?
Det har vært mye debatt om hva som er årsaken til Norges høye sykefravær, og at det er høyere nå enn før pandemien. Det er ingen klare svar på dette, men flere mulige forklaringer har blitt diskutert:
- Høyere bevissthet rundt smitte og helse etter pandemien
- Mer bevissthet rundt psykisk helse. Tallene fra Nav viser en økning i legemeldt fravær med diagnosene 'psykisk ubalanse situasjonsbetinget' og 'psykiske symptomer/plager'
- Knapphet på arbeidskraft og visse typer kompetanse. Høyt arbeidspress kan føre til utmattelse og høyere sykefravær
- En sykefraværsordning som kan føre til høyere bruk sammenlignet med andre land, hvor det er økonomiske insentiver å gå på jobb
- Sterkere stillingsvern som gjør at en ved sykdom ikke faller ut av arbeidslivet så raskt i Norge
- Mer fullstendig statistikk om sykefravær fordi det er høy svarprosent i norsk AKU, gode målemetoder og høy tillit til systemet, slik at det rapporteres riktige tall
Formålet med Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er primært å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike gruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU er i utgangspunktet ikke designet for å være kilde for sykefraværsstatistikk. I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker over sykefravær kan AKU bli brukt som kilde. Vi kan bruke AKU til å se på andelen sysselsatte personer som var fraværende fra arbeid på grunn av egen sykdom i hele referanseuka. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva slags mål på sykefraværet dette er, siden den er forskjellig både fra sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk. Å være sysselsatt i AKU betyr at man i intervjuet har svart at man utførte minst én time med inntektsgivende arbeid i referanseuka eller at man har svart at man var midlertidig fraværende fra et slikt arbeid i referanseuka på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.
I alle landenes AKU blir intervjuobjektene intervjuet om situasjonen deres i en gitt uke – kalt referanseuka. Telleren i prosenten er sysselsatte i alderen 20-64 som var midlertidig fraværende hele referanseuka og som oppgir sykdom som viktigste fraværsgrunn. Man fanger altså ikke opp all informasjon om sykefraværet. For eksempel vet vi ikke lengde ut over én uke. I tillegg er det antall personer både i teller og nevner – det tas altså ikke hensyn til stillingsprosent, slik som i sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk. Erfaring fra Norge tilsier likevel at det er et nokså godt samsvar mellom dette målet fra AKU og sykefraværsprosenten i NAV og SSB sin sykefraværstatistikk når det gjelder utviklingen i sykefraværet samlet sett.
Hva vil det si at AKU ikke primært er designet for å måle sykefravær? Både fra ILOs og EUs side er vekten i standardiseringen lagt på måling av sysselsetting og arbeidsledighet. Tall over sykefravær kommer som et biprodukt av at man måler sysselsetting og arbeidstid. Nærmere bestemt kommer det fram som en av årsakene til at folk ikke arbeider de timene som de vanligvis gjør i referanseuka for undersøkelsen. I EUs liste over variabler som skal innrapporteres, inngår ikke varighet på sykefraværet, diagnose, om fraværet er egenmeldt eller legemeldt, og heller ikke avlønning under sykefraværet. Alt dette er variabler som man vil ønske å ha med i en statistikk som skal måle utvikling og struktur på sykefraværet.
Det er flere forhold man bør være oppmerksom på når det gjelder å bruke disse tallene for sammenligning mellom land. For det første er det et brudd i tallene mellom 2020 og 2021 for alle landene. Dette skyldes at alle landenes undersøkelser gjennomgikk en endring som følge av at det kom på plass et nytt regelverk for AKU gjeldende fra og med 2021. Det er ikke i utgangspunktet noen grunn til å tro at bruddet er stort når det gjelder akkurat dette temaet, men bruddet kan være av ulik størrelse i forskjellige land og endringer mellom 2020 og 2021 bør uansett tolkes med varsomhet som følge av bruddet. Dette er selvsagt uheldig med tanke på koronapandemien. Enkeltland kan også ha flere brudd enn det mellom 2020 og 2021.
For det andre er det viktig å være oppmerksom på at forskjeller mellom landene når det gjelder regelverk og rettigheter gjør det problematisk å sammenligne nivåtall. I land med svakere stillingsvern enn Norge vil for eksempel langvarig syke forsvinne ut av statistikken.
