Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter

Fra 2017 til 2024 hadde sju av ti lønnstakere i privat sektor full eller nesten full dekning av lønn ved lengre sykefravær.

Folketrygden dekker sykepenger opp til seks ganger grunnbeløpet (6G). I 2025 tilsvarte 6G i gjennomsnitt nesten 768 700 kroner. For lønnstakere med lønn over denne grensen avhenger kompensasjonen i sykefraværsperioden etter 16 dager av arbeidsgivers praksis, tariffavtaler og individuelle avtaler.

Sykefraværet har økt med 0,7 prosentpoeng de siste ti årene. Det er først og fremst endringer i sykefraværet innenfor ulike grupper av lønnstakere som har drevet utviklingen.

Mødre har høyere sykefravær enn kvinner uten barn. Samtidig har fedre lavere sykefravær enn menn uten barn.

Sykefraværet økte svakt fra forrige kvartal, og var på 6,7 prosent i 2. kvartal. Nivået har vært svakt stigende de siste tre kvartalene.

Én av seks sysselsatte har opplevd å bli utsatt for enten vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året. Grunnskolelærere, omsorgs- og sikkerhetsyrker er mest utsatt.

Seks av ti sysselsatte har én eller flere yrkesrelaterte helseplager. Mest utbredt er smerter i nakke, skuldre og rygg. Flere kvinner enn menn jobber i de mest utsatte yrkene.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær samt krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

Sykmeldinger med psykiske diagnoser har økt de siste årene, men det er ikke en tilsvarende økning i bruk av psykisk helsevern blant sykmeldte.

Sykefraværet økte noe fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det totale sykefraværet er nå på 6,6 prosent.