Svak økning i sykefraværet

Det totale sykefraværetSykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk.Lukk økte fra 6,6 til 6,7 prosent i 2. kvartal, viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken. Det er en økning på 0,6 prosent, som vil si omtrent uendret. 

– Sykefraværet var 6,7 prosent i 2. kvartal. Dette er en liten økning fra forrige kvartal, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå. 

Det totale sykefraværet består av egenmeldtEgenmeldt sykefravær er fravær der arbeidstakeren selv har meldt fra til arbeidsgiver om sykefravær, uten en sykmelding fra lege.Lukk og legemeldtLegemeldt sykefravær er fravær som skyldes sykmelding av lege.Lukk sykefravær, som var på henholdsvis 1,0 prosent og 5,7 prosent. 

Det egenmeldte sykefraværet økte med 1,7 prosent, mens det legemeldte økte kun med 0,4 prosent. Siden det egenmeldte sykefraværet ligger på et mye lavere nivå i utgangspunktet blir den prosentvise økningen større, men det var det legemeldte som bidro mest til at det totale sykefraværet økte med 0,6 prosent. 

9,9 millioner tapte dagsverk 

Sykefraværsprosenten beregnes som forholdet mellom sykefraværsdagsverk og avtalte dagsverk. Derfor påvirkes prosenttallet både av hvor mye sykefraværet endrer seg og utviklingen i antall jobber (antall avtalte dagsverk). 

I 2. kvartal var det en liten økning i de avtalte dagsverkene på 0,1 prosent og samtidig gikk sykefraværsdagsverkene opp med 0,8 prosent. Disse endringene virker i ulike retninger på sykefraværsprosenten: Flere avtalte dagsverk bidrar isolert til å redusere prosenttallet, mens oppgangen i sykefraværsdagsverk bidrar til å øke det. 

Ettersom sykefraværsdagsverkene økte mer enn de avtalte dagsverkene bidro det til at sykefraværsprosenten totalt gikk opp. 

Svakt stigende sykefravær de siste tre kvartaler

I 2. kvartal 2026 var sykefraværet to prosent høyere enn samme kvartal året før, og det kvartalsvise sykefraværet har vært svakt stigende de siste tre kvartalene. Nivået er lavere enn det var under toppene i 1. kvartal 2022 og i perioden 4. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024, men det er høyere enn det vi vanligvis har sett i store deler av tidsperioden.

Sykefravær fordelt etter familietype 

Det er publisert to nye tabeller i Statistikkbanken som viser legemeldt sykefravær fordelt etter familietype, antall barn og kjønn. Tallene er ikke sesongjusterte, som betyr at man må sammenligne tallene for et kvartal med samme kvartal året før. 

De forskjellige familietypene som lønnstakere deles inn i er: 

• Enslige uten barn. Dette er lønnstakere som verken bor i par, med barn eller foreldre. 
• Par og enslige med barn (yngste barn 0-17 år). 
• Andre familietyper (ingen barn under 18 år). Dette inkluderer par uten barn samt par og enslige som bor med voksne barn. 
• Enslige uten barn, som bor med minst en av sine foreldre. 

Figuren viser at gruppen par og enslige med barn (yngste barn 0-17 år) har det høyeste legemeldte sykefraværet med 6,2 prosent, etterfulgt av andre familietyper med 5,9 prosent. 

Fredag 11. september publiseres det en artikkel som baserer seg på de to nye statistikkbanktabellene om familietype og antall barn. For å finne flere tall om sykefravær etter familietype, se: 

Tabell 14929: Familietype (5 grupper), antall barn og kjønnsfordelt sykefravær (legemeldt) for lønnstakere

Tabell 14930: Familietype (8 grupper) og kjønnsfordelt sykefravær (legemeldt) for lønnstakere

SSB og Nav samarbeider om å lage sykefraværsstatistikken. Det er kun Nav som publiserer tall på legemeldt sykefravær fordelt på diagnoser, det finner du her: Sykefraværsstatistikk (nav.no).