Bedre sykefraværstall uten feriekorrigering

Det viktigste og mest omtalte måltallet i sykefraværsstatistikken, som blir publisert i samarbeid med NAV, er sykefraværsprosenten. Dette målet på sykefraværet blir hyppig omtalt i samfunnsdebatten og henvises til i IA-avtalen. Frem til nå har NAV og SSB korrigert sykefraværsprosenten på bakgrunn av informasjon om ferie, såkalt feriekorrigering. NAV og SSB har sammen besluttet å slutte med denne praksisen. Den nye beregningsmetoden er brukt bakover til oppstartsåret for statistikken (2000) for å gi sammenlignbare tidsserier.

Kort oppsummert ble avtalte dagsverk, som er nevneren i sykefraværsprosenten, justert ned på bakgrunn av informasjon om folks ferie (nærmere forklart i boks nedenfor). Hensikten med dette var blant annet å videreføre praksisen som allerede var etablert i tidligere sykefraværsstatistikker, der korte fravær ble vektlagt sterkere enn i dagens statistikk. Dersom ferie har en direkte påvirkning på sykefraværet, gjelder dette i størst grad korte fravær. I dagens statistikk er derimot lange fravær minst like viktig siden disse fraværene står for den klart største delen av sykefraværet.

Rent praktisk fører feriekorrigering til at sykefraværsprosenten blir noe høyere enn den ellers ville vært. Prosenten blir høyere fordi nevneren (avtalte dagsverk) blir justert ned når det korrigeres for ferie, mens telleren (sykefraværsdagsverkene) forblir den samme uavhengig av om det korrigeres for ferie eller ikke. Figur 1 viser sykefraværsprosenten for perioden fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2018, med og uten feriekorrigering.

Bedre kvalitet på sesongjusteringen

Som figur 1 viser, er den feriekorrigerte sykefraværsprosenten større enn den som ikke er feriekorrigert – og forskjellen er klart størst i 3. kvartal. Dette kommer av at ferieuttaket er størst i 3. kvartal som følge av sommerferien. Ved å fjerne feriekorrigeringen unngår vi dermed forklaringsproblemet på at sykefraværet tilsynelatende var ganske høyt på sommeren (3. kvartal).

I tillegg til at nivået endres noe når man fjerner feriekorrigeringen, viser figur 1 at sesongsvingningene blir større og at sesongmønsteret blir tydeligere. I tallserien med feriekorrigering er prosenten for 3. kvartal ofte på nivå med den for 4. kvartal, noen få ganger til og med høyere. I tallserien uten feriekorrigering er derimot sykefraværet klart lavest i 3. kvartal hvert år og høyest i enten 1. eller 4. kvartal. Det tydeligere sesongmønsteret i serien som ikke er feriekorrigert gir bedre kvalitet på sesongjusteringen fordi det blir lettere å fange opp sesongmønsteret.

Når det gjelder den langsiktige utviklingen i sykefraværsprosenten, er hovedbildet svært likt i de to seriene med og uten feriekorrigering. Å fjerne feriekorrigeringen i sykefraværsstatistikken fører dermed ikke til at bildet som tidligere er tegnet om utviklingen i sykefraværet i Norge endres.

Feriekorrigering innførte utvalgsusikkerhet

Avtalte dagsverk, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, kommer fra det alle arbeidsgivere rapporterer inn til Skatteetaten, NAV og SSB via a-ordningen. Her har man altså i utgangspunktet det som kalles fulltelling, der man slipper å forholde seg til utvalgsusikkerhet. Men siden informasjon om ferieavvikling ikke inngår i a-ordningen, brukte man i stedet Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for å korrigere for ferie. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse ble det dermed innført utvalgsusikkerhet i sykefraværsstatistikken som følge av feriekorrigeringen.

Informasjonen om det egenmeldte sykefraværet kommer fra en utvalgsundersøkelse der omtrent 10 000 virksomheter deltar, så all utvalgsusikkerhet blir ikke fjernet ved å fjerne feriekorrigeringen. Men utvalgsusikkerheten blir altså redusert når det gjelder statistikken sett under ett og fjernet helt når det gjelder det legemeldte sykefraværet.

Endringer i ferievaner kunne påvirket statistikken

Som nevnt blir sykefraværsprosenten med feriekorrigering større enn den ville vært uten – siden feriekorrigeringen nedjusterer nevneren i prosenten. Hvis folk hadde begynt å ta mer ferie, f.eks. som følge av utvidede ferierettigheter, ville dette dermed trukket den feriekorrigerte sykefraværsprosenten opp (alt annet likt). Dette ville vært uheldig siden sykefraværsstatistikken selvsagt skal reflektere utviklingen i fraværet fra jobb på grunn av sykdom – og ikke på grunn av ferie. Ved å fjerne feriekorrigeringen har vi fjernet muligheten for at potensielle utvidelser i folks ferierettigheter skal påvirke utviklingen i sykefraværsprosenten.

Et annet argument for å slutte med feriekorrigering er at det bedrer konsistensen mellom telleren (sykefraværsdagsverkene) og nevneren (avtalte/mulige dagsverk), siden man har rett til å flytte ferien dersom man ble syk før ferien. Med feriekorrigering tok man med sykedagsverk i ferien, men justerte bort avtalte dagsverk på grunnlag av folks ferieuttak.

Beregnet tidsserier tilbake til år 2000

Lange og mest mulig sammenlignbare tidsserier er viktig i alle statistikker, også når det gjelder sykefraværsstatistikken. Vi har derfor beregnet tidsserier uten feriekorrigering helt tilbake til 2. kvartal 2000, da sykefraværsstatistikken ble opprettet. Blant annet fordi metoden for sesongjustering kunne forenkles noe som følge av fjerningen av feriekorrigeringen, har SSB kunnet produsere en sesong- og influensajustert tidsserie som også er justert for brudd i statistikken (innføringen av a-ordningen i 2015). Denne tidsserien er dermed sammenlignbar helt tilbake til år 2000 – og er tilgjengelig i tabell 12439.

De gamle tidsseriene med feriekorrigerte tall vil være tilgjengelige som avsluttede tidsserier i Statistikkbanken. Disse vil ikke bli oppdatert fremover og ender dermed med 4. kvartal 2018.