374012
/utdanning/statistikker/lvm/aar
374012
statistikk
2019-06-13T08:00:00.000Z
Utdanning
no
lvm, Livslang læring, lærevilkår, voksenopplæring, lærevilkårsmonitoren (lvm), videreutdanningVoksenopplæring , Utdanning
true

Livslang læring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

36 %

av de ikke-sysselsatte deltar i formell utdanning

Deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring. Prosent
20192018
Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)
Sysselsatte14471548
Ikke sysselsatte36133816

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Aldersgrupper for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Aldersgrupper for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning og ikke-formell opplæring
2019
SysselsatteIkke sysselsatte
Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)
Begge kjønn
15-66 år14473613
15-24 år55328014
25-34 år17484019
35-44 år8511717
45-54 år550:11
55-61 år246:7
62-66 år-42-6
Menn
15-66 år11453914
15-24 år48378113
25-34 år14474823
35-44 år5501423
45-54 år348:13
55-61 år:43-:
62-66 år-37-7
Kvinner
15-66 år18483311
15-24 år63278014
25-34 år21503215
35-44 år12531913
45-54 år852:10
55-61 år:49::
62-66 år-48-6

Tabell 2 
Næringsgrupper for deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Næringsgrupper for deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring
2019
Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)
Begge kjønn
Alle næringer1447
Jordbruk, skogbruk og fiske:39
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon542
Bygge- og anleggsvirksomhet1041
Varehandel, reparasjon av motorvogner1834
Transport og lagring636
Overnattings- og serveringsvirksomhet2823
Informasjon og kommunikasjon1149
Finansiering og forsikring:61
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift952
Off.adm., forsvar, sosialforsikring1261
Undervisning2252
Helse- og sosialtjenester1755
Personlig tjenesteyting1946
Menn
Alle næringer1145
Jordbruk, skogbruk og fiske:38
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon543
Bygge- og anleggsvirksomhet1042
Varehandel, reparasjon av motorvogner1239
Transport og lagring:36
Overnattings- og serveringsvirksomhet2221
Informasjon og kommunikasjon1046
Finansiering og forsikring:63
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift853
Off.adm., forsvar, sosialforsikring1160
Undervisning2253
Helse- og sosialtjenester1954
Personlig tjenesteyting2144
Kvinner
Alle næringer1848
Jordbruk, skogbruk og fiske::
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon:37
Bygge- og anleggsvirksomhet:32
Varehandel, reparasjon av motorvogner2628
Transport og lagring:39
Overnattings- og serveringsvirksomhet3325
Informasjon og kommunikasjon:55
Finansiering og forsikring:59
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift1150
Off.adm., forsvar, sosialforsikring1462
Undervisning2251
Helse- og sosialtjenester1756
Personlig tjenesteyting1849

Tabell 3 
Utdanningsnivå for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Utdanningsnivå for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning og ikke-formell opplæring
2019
SysselsatteIkke sysselsatte
Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)
1Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.
Begge kjønn
Utdanningsnivå i alt14473613
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning20324011
Videregående skolenivå112403211
Høgskole- og universitetsnivå13592917
Menn
Utdanningsnivå i alt11453914
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning18324313
Videregående skolenivå19433312
Høgskole- og universitetsnivå9553520
Kvinner
Utdanningsnivå i alt18483311
Grunnskolenivå eller ingen fullført utdanning23323610
Videregående skolenivå118363110
Høgskole- og universitetsnivå16612515

Tabell 4 
Yrkesgrupper for deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Yrkesgrupper for deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring
2019
Deltakere i formell utdanning (prosent)Deltakere i ikke-formell opplæring (prosent)
Begge kjønn
Ledere552
Akademiske yrker1260
Høyskoleyrker1055
Kontoryrker1134
Salgs- og serviceyrker2636
Håndverkere1039
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.832
Menn
Ledere:48
Akademiske yrker1057
Høyskoleyrker753
Kontoryrker:38
Salgs- og serviceyrker2438
Håndverkere1040
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.834
Kvinner
Ledere860
Akademiske yrker1463
Høyskoleyrker1356
Kontoryrker1332
Salgs- og serviceyrker2835
Håndverkere::
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.::

Om statistikken

Lærevilkårsmonitoren er en årlig tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 1. kvartal. Sentrale spørsmål i denne tilleggsundersøkelsen omhandler deltakelse i opplærings- og utdanningsaktiviteter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).Spørsmål om formell utdanning stilles kun til personer under 60 år, da tall fra SSBs registerbaserte utdanningsstatistikk viser at det er få studenter over 60 år.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Uformell læring  brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1. Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering 2008, som bygger på den internasjonale standarden ISCO08.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som publiseres årlig i juni. Intervjuene foretas i første kvartal hvert år og referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet.

 

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Data fra Lærevilkårsmonitoren (LVM) oversendes NSD.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

I Norge har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) de senere år gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Kompetanse Norge overtok ansvaret for Lærevilkårsmonitoren i 2015. Lærevilkårsmonitoren er gjennomført som tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003-2006, og fra og med 2008. Utvalgsstørrelsen i AKU er på rundt 20 000 respondenter (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no.

Brukere og bruksområder

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er Lærevilkårsmonitoren med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey (www.ssb.no/vol).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3.

EØS-referanse

AKU: Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Datakilden for Arbeidskraftsundersøkelsen er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget for AKU. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Tilleggsundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennomføres imidlertid bare i første kvartal hvert år og spørsmålene stilles til et utvalg av AKU-respondenter.

Spørreskjema for Lærevilkårsmonitoren

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren stilles bare ved direkte intervju. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey].

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

LVM gir stort sett sammenlignbare tidsserier over tid. I noen tilfeller kan man for internasjonale sammenligninger bruke Adult Education Survey.

Fra og med 2014 er aldersgruppen 15-21 år tatt med i publiseringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Svarprosenten er om lag 85 prosent for AKU. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Andelen personer som står igjen etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget som forsøkes intervjuet. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Størrelsesorden av standardavviket (s)
  Kvartalstall Årsgjennomsnitt
  Absolutte tall I prosent av estimert verdi Absolutte tall I prosent av estimert verdi
         
5 000 800 16 500 10
7 000 900 12,9 600 8,6
10 000 1 100 11 700 7
20 000 1 600 8 1 100 5,5
30 000 1 900 6,3 1 300 4,3
40 000 2 200 5,5 1 500 3,8
50 000 2 500 5 1 700 3,4
60 000 2 700 4,5 1 800 3
70 000 2 900 4,1 1 900 2,7
100 000 3 500 3,5 2 300 2,3
200 000 4 800 2,4 3 200 1,6
300 000 5 800 1,9 3 900 1,3
400 000 6 600 1,7 4 400 1,1
500 000 7 200 1,4 4 800 1
1 000 000 9 100 0,9 6 100 0,6
1 700 000 9 600 0,6 6 400 0,4
2 000 000 9 100 0,5 6 100 0,3
         

Fra og med 2019 vil estimater basert på færre enn 5 000 vektede observasjoner ikke bli publisert. Estimater basert på vektede observasjoner mellom 5 000 og 17 000 regnes som usikre. 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB