Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Utdanning

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i juni.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student. Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk.

De årlige studentopplysningene over igangværende studenter og fullførte utdanninger ligger til grunn for statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Disse studentopplysningene inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet identitetsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av identitetsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføring ved universiteter og høgskoler. Statistikken ble publisert for første gang i 2004.

I 2026 ble statistikken utarbeidet basert på en ny versjon av Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Dette ga et tidsbrudd sammenlignet med tall publisert tidligere år. For mer informasjon, les artikkelen Tidsbrudd i gjennomføringsstatistikk ved universiteter og høgskoler.

Statistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. Statistikken presenterer gjennomføringsgrad hos studenter ved universiteter og høgskoler. Tallene omfatter studenter som startet på en utdanning for første gang et gitt år og deres fullføringsstatus en viss tid etter start. I tillegg omfatter statistikken studenter for første gang registrert i universitets- og høgskoleutdanning og høyeste oppnådde grad innen 8 år.

For å kunne følge en student i gjennomføring av en utdanning, forutsettes det at studenten har et gyldig identifikasjonsnummer. Studenter uten gyldig identifikasjonsnummer utelates fra statistikken. Dette gjelder særlig de som kommer til Norge for å studere. Norske studenter som starter på et studium i utlandet er ikke en del av statistikken.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB nå inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning).

Editering

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter i høyere utdanning og fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data.

Alle identitetsnumre kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne de korrekte identitetsnumre. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger

Statistikken er basert på fulltelling av fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenlignbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) har blitt omkodet for å gjøre sammenligning med eldre årganger mulig.

Statistikk over gjennomføring ved universiteter og høgskoler ble publisert for første gang i 2004. På grunn av "Kvalitetsreformen" i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomføringsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.

Ved publisering i 2026 ble statistikken for første gang utarbeidet basert på en ny versjon av Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Dette ga et tidsbrudd sammenlignet med tall publisert tidligere år. For mer informasjon, les artikkelen Tidsbrudd i gjennomføringsstatistikk ved universiteter og høgskoler.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll- og revisjonsprosessen gjennomført av SSB.

Feil kan skyldes opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student, er muligheten for feil særlig aktuell. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra aktive studenter da en del av dem som betaler semesteravgift ikke planlegger å gjennomføre emner eller kurs. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Både feilregistrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomføringsstatistikken. Begge feil kan føre til feil i gjennomføringstid eller fullføringsstatus.

I beregningen av statistikken for gjennomføring er det ikke tatt hensyn til opphold underveis, bytte av studium eller deltidsstudier.