Varsel om vedlikehold helgen 16. og 17. oktober

På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl. 17:00 til 21:00.

Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Gjennomføring i videregående opplæring

Oppdatert: 14. juni 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år
Andel elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år
2014-2020
79,6
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent1
2014-2020
I altFullført med studie- eller yrkeskompetanseIkke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
I alt63 94966,213,32,63,14,99,8
Studieforeberedende utdanningsprogram1 34 66080,78,41,21,74,63,5
Menn15 54777,18,81,52,16,44,0
Kvinner19 11383,68,00,91,33,23,1
Studiespesialisering28 62581,18,21,31,54,53,4
Idrettsfag3 95778,810,40,22,15,03,5
Musikk,dans og drama2 04079,96,91,02,24,75,4
Yrkesfaglig utdanningsprogram29 28949,119,24,34,95,217,3
Menn17 26246,320,24,85,45,417,9
Kvinner12 02753,017,83,74,24,816,6
Bygg- og anleggsteknikk3 22937,724,45,45,85,421,3
Design- og håndtverk1 54934,720,76,36,34,827,3
Elektrofag4 51658,219,20,65,54,811,7
Helse- og oppvekstfag6 47753,917,23,73,95,116,1
Medier og kommunikasjon2 94966,413,41,52,37,19,4
Naturbruk1 34950,613,69,03,96,116,8
Restaurant- og matfag1 51031,917,014,47,54,125,0
Service og samferdsel2 29342,720,16,84,16,619,7
Teknikk og industriell produksjon5 41744,123,03,45,94,019,6
1Elever i alternativ opplæring er inkludert
Standardtegn i tabeller
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent1
2014-2020
I altFullført med studie- eller yrkeskompetanseIkke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
Begge kjønn63 94966,213,32,63,14,99,8
Grunnskoleutdanning5 36742,516,66,64,88,021,6
Videregående utdanning25 03661,215,03,14,05,111,5
Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå22 61474,111,71,72,34,25,9
Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå9 06381,29,71,31,33,23,3
Uoppgitt1 86932,918,81,65,78,232,8
Menn32 80960,914,83,23,85,911,3
Grunnskoleutdanning2 72835,717,97,85,19,124,5
Videregående utdanning12 73455,016,74,05,06,113,1
Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå11 59169,113,82,12,95,26,8
Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå4 71678,510,11,51,74,14,0
Uoppgitt1 04028,216,41,86,110,137,4
Kvinner31 14071,811,82,02,43,88,3
Grunnskoleutdanning2 63949,515,35,34,46,818,7
Videregående utdanning12 30267,613,22,32,94,19,8
Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå11 02379,49,51,31,73,15,0
Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå4 34784,29,21,00,92,12,6
Uoppgitt82938,821,71,35,35,827,0
1Elever i alternativ opplæring er inkludert.
Standardtegn i tabeller
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. Prosent
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem/seks år, skolefylke. Prosent1
2014-2020
I altFullført med studie- eller yrkeskompetanse1 Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks årFortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullførtGjennomført vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke beståttSluttet underveis
I alt63 94966,213,32,63,14,99,8
Østfold (-2019)3 60061,514,83,93,45,610,9
Akershus (-2019)7 30471,211,32,91,94,87,9
Oslo6 27071,79,41,72,16,78,3
Hedmark (-2019)2 32264,813,52,83,04,711,2
Oppland (-2019)2 46265,612,22,63,24,212,2
Buskerud (-2019)3 35165,413,54,23,15,58,4
Vestfold (-2019)3 02067,912,03,32,14,89,8
Telemark (-2019)2 20462,216,22,73,24,910,8
Aust-Agder (-2019)1 50665,213,62,52,55,410,8
Vest-Agder (-2019)2 50665,012,83,13,65,110,5
Rogaland6 24970,113,22,63,43,17,6
Hordaland (-2019)6 23066,313,72,83,44,79,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 48871,012,21,73,12,89,1
Møre og Romsdal3 37166,613,92,33,33,810,0
Sør-Trøndelag (-2017)3 87363,515,62,43,55,49,6
Nord-Trøndelag (-2017)1 96261,415,92,04,74,811,2
Nordland3 11058,916,61,34,44,414,5
Troms Romsa2 09759,715,41,84,45,513,1
Finnmark - Finnmárku (-2019)95050,118,91,46,45,417,8
Svalbard1291,78,3........
Utlandet6266,112,91,63,21,614,5
1Elever i alternativ opplæring er inkludert.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer, (normert tid på tre år), følges over fem år. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges over seks år etter skolestart.

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en videregående skole som er godkjent etter opplæringsloven per 1. oktober.

Kunnskapsløftet: Innført fra og med skoleåret 2006. Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for alle. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram.



Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.



Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering og fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.

Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.



Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon.

Fra høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning. Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign blir tilbudt i et eget løp for medieproduksjon i utdanningsprogram for design og håndverk.

Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieprogrammer, men følger alternativ opplæringsplan.

Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase.

Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring.

Sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår.

Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).

Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid i VIGO kodeverksdatabase.

Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdets (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser.



Skolefylke: Det fylket skolen ligger i.



Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.



Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.



Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.



Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.



Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.

Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse er ikke med.

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt.

For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner.

Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).

I statistikken for gjennomføring i videregående har vi fra og med 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2010) med fullføring med planlagt grunnkompetanse i enkelte av tabellene.

Elever telles i statistikken som fullført planlagt grunnkompetanse om de har

  1. vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
  2. hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen

Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak som spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og som sist ble oppdatert i 2000 (NUS2000).

Gjennomføring i videregående opplæring

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall etter skolefylke samt nasjonalt nivå. Statistikk etter lavere geografisk nivå enn fylke, kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå.

Årlig.

Tall blir rapportert til OECD, Eurostat og UNESCO

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever innenfor videregående opplæring. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole og avsluttet videregående opplæring. Den delen av voksenopplæring som er individbasert inngår også.



De årlige filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.



På grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) utviklet. I denne basen er det data om utdanningsnivå fra 1970 og data om igangværende utdanninger og fullførte utdanninger fra 1974. Basen danner grunnlaget for produksjon av mange ulike typer individstatistikk på utdanningsområdet. Ikke minst er den svært viktig når det foretas studier av gjennomføring i utdanningssystemet innenfor videregående og høyere utdanning.



Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføringen i videregående opplæring. Det er ferdigkodede gjennomføringskjennemerker i basen.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO. Gjennomføringsanalyser er av spesielt stor betydning for all offentlig utdanningsplanlegging og for ulike typer utdanningsforskning.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Utdanningsdirektoratet publiserer årlig gjennomføringsstatistikk i videregående opplæring, Skoleporten. Tallene til Skoleporten er levert av SSB.

Forskjellen mellom SSBs statistikk og Skoleporten er at i Skoleporten er elever på "alternativ opplæring" (skoleadministrativ programområdekode AOLOV1T) holdt utenfor, i motsetning til i SSB statistikk, der disse elevene er inkludert. De siste årene er det kun Buskerud som har tilbud om slik "alternativ opplæring".

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven. Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Elever som følger læreplanen reform-94 utelatt.



I statistikken over gjennomføring i videregående opplæring tar utgangspunkt i elever som startet i Vg1 første gang et bestemt år og så beskriver status etter fem/seks år. Elever i alternativ opplæring er inkludert.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra dette systemet.



Statistisk sentralbyrå henter også inn vitnemålsdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som administreres av Samordna opptak ved Universitetet i Oslo.



Innenfor helsesektoren anvendes autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) som supplerende kilde for å sikre omfanget av rapporterte enheter fra de andre kildene.

Datagrunnlaget for gjennomføringsstatistikk er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer.



For å kunne lage gjennomføringsstatistikk er det nødvendig også å hente inn opplysninger om resultater fra videregående opplæring. Her anvendes flere kilder. Opplysninger om bestått kurs i VIGO er en av disse. Hovedkategoriene av resultater fra kurs er bestått, ikke bestått, og avbrudd. Disse resultatene måles på hvert kurstrinn.



For avsluttet Vg3 hentes data for fullført opplæring fra VIGOinntak for elever, og fra VIGOfag for avlagte fagprøver. For vitnemålselever er data siden 2001 supplert med opplysninger fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). I tillegg er autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) anvendt for å supplere omfanget av avsluttet opplæring innenfor helsesektorens utdanningskategorier. Gjennom egne kontrollrutiner sikres at eventuelle uoverensstemmelser mellom disse ulike kildene korrigeres, og muligheten for feil ligger her i at kriteriene for kontrollrutinene ikke er tilfredsstillende.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.



Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antall registrerte elever og lærlinger.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltelever/-lærlinger.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsakelig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.

Statistikk for gjennomstrømning er basert på uttrekk fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Statistikken ble første gang presentert 26.02.04. I denne publiseringen reflekteres enkelte endringer som er foretatt i NUDB angående kriterier for fullført opplæring. I NUDB var det tidligere et visst omfang av stryk innenfor det som ble definert som fullført opplæring. Bakgrunnen for dette var relatert til historiske målinger av fullført opplæring, uklarheter om definisjoner, og det faktum at videregående opplæring i en viss periode ga rom for utstedelse av vitnemål selv med stryk i enkeltfag.

Denne feilkilden er nå korrigert. Kategorien bestått er fremdeles avhengig av rutiner som angitt ovenfor, men for nyere data anses opplysningene, korrigert for NVB, å tilfredsstille nødvendige krav til kvalitet for å måle bestått Vg3 i videregående opplæring.

I 2007 ble statistikk for gjennomstrømning presentert på en ny måte. I tidligere publiseringer ble begrepet avbrutt videregående opplæring benyttet. Avbrutt videregående opplæring omfattet, i den sammenhengen, både elever og lærlinger som hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som hadde gjennomført alle årene, men strøket i eller manglet ett eller flere fag. Fra og med 2007 har en valgt å skille mellom disse to gruppene. Statistikken viser i tillegg hvor stor andel av elevene som har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

I 2020 ble det gjort endringer i gjennomføringsstatistikken som førte til at alle tabellene ble satt til avsluttet og nye tabeller ble publisert. Elever som begynte i et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ble fulgt ett år ekstra, det ble innført en presisering av normert tid for yrkesfag, fullført planlagt grunnkompetanse ble inkludert i flere av tabellene og det ble innført et bytte av regional dimensjon fra elevens bosted til elevens skolested. Les mer under Nøyaktighet og pålitelighet – Revisjon.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.



For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.



Måling av resultater er avgjørende for gjennomføringsstatistikken. Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og data for fagprøver fra fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) har god kvalitet og det er grunn til å feste lit til resultatmålingene. I den grad VIGO fremdeles er grunnlagskilde for beståtte kurs og avbrudd ligger det muligheter for målefeil i den forstand at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner og kontroller. Dette søkes korrigert gjennom sterkt fokus på rutiner og kontroller av disse opplysningene både i avgiversystemer og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Til publiseringen i juni i 2020 ble det gjennomført en større revisjon av gjennomføringsstatistikken.

  1. Ettersom de aller fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har en normert tid på fire år, i hovedsak med to år i skole og to år i lære, ble elever som begynte på ett av de yrkesfaglige programmer fulgt ett år ekstra, det vil si seks år etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende programmer følges fortsatt over fem år etter skolestart.
  2. Tidligere ble 3 år brukt som normert tid for studieforberedende utdanningsprogrammer og 4 år for yrkesfag, men unntak av utdanningsløp med normert løp på tre år i skole og to år i bedrift. Sistnevnte ble behandlet som normert tid på fem år. Det er imidlertid også et fåtall andre yrkesfaglige programområder hvor læretiden etter to år i skole har en normert varighet på mer enn to år. Tidligere har disse blitt behandlet som normert tid på fire år, mens vi nå har tatt hensyn til faktisk normert tid for disse basert på nye koblinger mot Vigo kodeverkbase.
  3. Elever med spesielle behov og som gjennom individuelle opplæringsplaner går mot planlagt grunnkompetanse, er spesifisert i flere av tabellene.
  4. I tabeller med regional fordeling, er skolefylke nyttet som regional enhet mot tidligere elevens bostedsfylke ved 16 års alder.




Kontakt

Nadine Viktoria Lunde Bratholmen

nadine.bratholmen@ssb.no

40 81 14 55

Daniel Instebø

dbl@ssb.no

40 81 13 55