Gjennomføring i videregående opplæring

Gjennomføring i videregående opplæring
Emne: Utdanning

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall etter skolefylke samt nasjonalt nivå. Statistikk etter lavere geografisk nivå enn fylke, kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå.

Årlig.

Tall blir rapportert til OECD, Eurostat og UNESCO

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere utdanningsaktiviteter for elever innenfor videregående opplæring. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole og avsluttet videregående opplæring. Den delen av voksenopplæring som er individbasert inngår også.

De årlige filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

På grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) utviklet. I denne basen er det data om utdanningsnivå fra 1970 og data om igangværende utdanninger og fullførte utdanninger fra 1974. Basen danner grunnlaget for produksjon av mange ulike typer individstatistikk på utdanningsområdet. Ikke minst er den svært viktig når det foretas studier av gjennomføring i utdanningssystemet innenfor videregående og høyere utdanning.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføringen i videregående opplæring basert på dataene som er gjort tilgjengelig i NUDB, som vi beriker med påkoblet informasjon om individene fra andre kilder.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, spesielt fylkeskommunene, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale departementer er Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO. Gjennomføringsanalyser er av spesielt stor betydning for all offentlig utdanningsplanlegging og for ulike typer utdanningsforskning.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Utdanningsdirektoratet (Udir) publiserer årlig gjennomføringsstatistikk i videregående opplæring. Tallene til Utdanningsdirektoratet er levert av SSB.

Forskjellen mellom SSBs statistikk og Utdanningsdirektoratets statistikk er at elever registrert med skolefylke i utlandet er ekskludert fra Utdanningsdirektoratets statistikk. Elever på "alternativ opplæring" (skoleadministrativ programområdekode AOLOV1T) er inkludert i hovedtallet til Utdanningsdirektoratets statistikk. I SSBs statistikk finnes det egne tall for denne gruppen, samt at gruppen inngår i tall for studieforberedende utdanningsprogram. I Utdanningsdirektoratets statistikk er Svalbard inkludert i tall for Troms fylke.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven (med registrert utdanningsprogram). Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Elever som følger læreplanen for reform-94 er utelatt.

Statistikken over gjennomføring i videregående opplæring tar utgangspunkt i elever som startet i Vg1 første gang et bestemt år og beskriver status etter fem/seks år. Elever i alternativ opplæring er inkludert. Det finnes noen tabeller med egne populasjoner som avviker fra hovedpopulasjonen, bla. voksentabellen, lærlingtabellenog ti-årstabellen.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.

Statistisk sentralbyrå henter også inn vitnemålsdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som administreres av Samordna opptak ved Universitetet i Oslo.

Innenfor helsesektoren anvendes autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) som supplerende kilde for å sikre omfanget av rapporterte enheter fra de andre kildene.

For å fremstille tabeller om husholdningsinntekt, vedvarende lavinntekt og antall yrkesaktive i husholdningen, hentes data på personnivå fra Inntekst- og formuestatistikken for husholdninger.

Datagrunnlaget for gjennomføringsstatistikk er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO-data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer.

For avsluttet Vg3 hentes data for fullført opplæring fra VIGOinntak for elever, og fra VIGOfag for avlagte fagprøver. For vitnemålselever er data siden 2001 supplert med opplysninger fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). I tillegg er autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) anvendt for å supplere omfanget av avsluttet opplæring innenfor helsesektorens utdanningskategorier.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og person-nummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot folkeregisteret for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger.

Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antall registrerte elever og lærlinger.

Tallene er beskyttet for å hindre avsløringer om enkeltpersoner. Det vil si at tallene er støylagt, og dermed har en liten grad av usikkerhet i seg. Usikkerheten i andeler plassert i de ulike fullføringskategoriene øker dess mindre grupper en ser til.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsakelig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Programområdekoder fra VIGO brukes fom. publiseringsår 2026 for å koble på normert tid over 4 år mer nøyaktig enn nus2000 tillater.

Statistikk for gjennomstrømning er basert på uttrekk fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Statistikken ble første gang presentert 26.02.04. I NUDB var det tidligere et visst omfang av stryk innenfor det som ble definert som fullført opplæring. Bakgrunnen for dette var relatert til historiske målinger av fullført opplæring, uklarheter om definisjoner, og det faktum at videregående opplæring i en viss periode ga rom for utstedelse av vitnemål selv med stryk i enkeltfag.

Denne feilkilden er nå korrigert. Kategorien "bestått" er fremdeles avhengig av rutiner som angitt ovenfor, men for nyere data anses opplysningene, korrigert for NVB, å tilfredsstille nødvendige krav til kvalitet for å måle bestått Vg3 i videregående opplæring.

I 2007 ble statistikk for gjennomstrømning presentert på en ny måte. I tidligere publiseringer ble begrepet "avbrutt videregående opplæring" benyttet. "Avbrutt videregående opplæring" omfattet, i den sammenhengen, både elever og lærlinger som hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som hadde gjennomført alle årene, men strøket i, eller manglet ett eller flere fag. Fra og med 2007 har en valgt å skille mellom disse to gruppene. Statistikken viser i tillegg hvor stor andel av elevene som har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

I 2020 ble det gjort endringer i gjennomføringsstatistikken som førte til at alle tabellene ble satt til avsluttet og nye tabeller ble publisert. Elever som begynte i et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ble fulgt ett år ekstra, det ble innført en presisering av normert tid for yrkesfag, fullført planlagt grunnkompetanse ble inkludert i flere av tabellene og det ble innført et bytte av regional dimensjon fra elevens bosted til elevens skolested. Les mer under Nøyaktighet og pålitelighet – Revisjon.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre (registerdata) forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger (spørreundersøkelse). Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for gjennomføringsstatistikken. Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og data for fagprøver fra fylkeskommunens skoleadministrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) har god kvalitet og det er grunn til å feste lit til resultatmålingene. I den grad VIGO fremdeles er grunnlagskilde for beståtte kurs og avbrudd ligger det muligheter for målefeil i den forstand at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner og kontroller. Dette søkes korrigert gjennom sterkt fokus på rutiner og kontroller av disse opplysningene både i avgiversystemer og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Til publiseringen i juni i 2020 ble det gjennomført en større revisjon av gjennomføringsstatistikken.

1. Ettersom de aller fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har en normert tid på fire år, i hovedsak med to år i skole og to år i lære, ble elever som begynte på ett av de yrkesfaglige programmer fulgt ett år ekstra, det vil si seks år etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende programmer følges fortsatt over fem år etter skolestart.
2. Tidligere ble 3 år brukt som normert tid for studieforberedende utdanningsprogrammer og 4 år for yrkesfag, men unntak av utdanningsløp med normert løp på tre år i skole og to år i bedrift. Sistnevnte ble behandlet som normert tid på fem år. Det er imidlertid også et fåtall andre yrkesfaglige programområder hvor læretiden etter to år i skole har en normert varighet på mer enn to år. Tidligere har disse blitt behandlet som normert tid på fire år, mens vi etter 2020 har tatt hensyn til faktisk normert tid (5 år) for disse basert på nye koblinger mot Vigo kodeverkbase.
3. Elever med spesielle behov og som gjennom individuelle opplæringsplaner går mot planlagt grunnkompetanse, er spesifisert i flere av tabellene.
4. I tabeller med regional fordeling, er skolefylke nyttet som regional enhet mot tidligere elevens bostedsfylke ved 16 års alder.

Til publiseringen i 2023, entrer ett nytt fag som valg på første året på videregående utdanning: "Kunst, design og arkitektur" (studiespesialiserende), i tillegg ble Medier og Kommunikasjon lagt om fra å gjelde som ett yrkesfaglig utdanningsprogram, til å bli studiespesialiserende. Dette har konsekvenser for hvilke fag som opptrer i tabeller (medier og kommunikasjon representeres som to ulike programområder før, og fra og med, startkullet 2016).

Før publisering 2026 ble produksjonen flyttet fullstendig opp til nytt system i sky og skrevet om fra programmeringsspråket SAS til Python. Datagrunnlaget er også basert på uttrekk fra nye NUDB i sky, via python-pakken ssb-nudb-use. I den anledning ble mye avdekket som potensielle faglig forbedringer som også kan føre til forskjeller og tidsbrudd, bla. vurderer vi nå mer enn én avslutta-opplysning per person, per år. Vi kobler normert tid over 4 år på programområdekode fra VIGO som nå ble tilgjengelig i ny NUDB, som gir oss en mye mer presis kobling. Praksisbrevordningen ble representert i koden som mulighet for å fullføre grunnkompetanse på 2 år. Koding av YRK/TAF tildeler både studiekompetanse og fagbrev, og dobbeltkompetanse ble representert som sluttkompetanse i fire nye tabelller (fagbrev prioriteres som sluttkompetanse der dobbeltkompetanse ikke inngår som kategori). Dette kommer i tillegg til andre mindre feil og mangler som ble korrigert i omskrivingen.