328436
/transport-og-reiseliv/statistikker/klreg/aar
328436
statistikk
2018-04-27T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
klreg, Kjørelengder, personbiler, godsbiler, busser, drosjer, ambulanser, lastebilerLandtransport, Transport og reiseliv
true

Kjørelengder

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,9 %

økning i samlet kjørelengde for norske personbiler fra 2016 til 2017

Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype
Kjøretøykilometer (mill. km)AndelProsent
2016 - 20172012 - 2017
2017
Kjøretøy i alt45 208100,00,92,9
Personbiler i alt35 30178,10,94,2
Busser i alt5781,31,3-3,3
Små godsbiler i alt7 32316,20,7-2,9
Store lastebiler i alt2 0074,41,53,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Kjørelengder, etter kjøretøytype. Mill. km

Kjørelengder, etter kjøretøytype. Mill. km
20132014201520162017
Kjøretøy i alt43 913,143 738,244 118,044 801,245 207,8
Personbiler i alt33 930,533 841,134 324,134 977,935 300,5
Personbiler33 204,233 133,933 636,234 315,134 659,2
Drosjer522,9514,1501,3483,2466,5
Ambulanser39,639,940,440,640,7
Campingbiler163,7153,1146,3139,0134,1
Busser i alt583,1572,1564,3570,3577,5
Minibusser65,656,949,444,340,3
Busser517,5515,2515,0526,1537,2
Små godsbiler i alt7 466,67 364,47 265,47 275,27 322,7
Små lastebiler272,4240,1214,6180,0156,9
Små kombinerte biler349,2292,1248,5210,4173,9
Store kombinerte biler77,364,856,143,333,5
Små varebiler5 205,85 172,15 133,05 141,05 157,3
Store varebiler1 561,91 595,31 613,11 700,71 801,0
Store lastebiler i alt1 932,91 960,51 964,11 977,72 007,1
Lastebiler med totalvekt 12 tonn eller mindre50,247,845,942,840,8
Lastebiler med totalvekt over 12 tonn1 289,01 295,71 284,01 287,81 312,6
Trekkbiler593,7617,0634,1647,1653,7

Tabell 2 
Kjørelengder, etter kjøretøytype. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km

Kjørelengder, etter kjøretøytype. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km
20132014201520162017
Kjøretøy i alt13 52313 26413 15213 12813 017
Personbiler i alt12 67012 41112 34712 34912 228
Personbiler12 56012 30512 24812 25812 143
Drosjer59 52058 97557 89458 29856 875
Ambulanser34 04534 76534 56734 49834 100
Campingbiler6 6906 3406 1205 8935 784
Busser i alt31 36331 96632 37432 58134 002
Minibusser11 97511 83111 64911 89211 736
Busser39 46939 36939 03138 16739 639
Små godsbiler i alt15 03114 78914 47614 35114 278
Små lastebiler11 37310 78010 46710 0829 636
Små kombinerte biler11 50010 93610 60110 3579 873
Store kombinerte biler9 2598 6358 3747 9717 289
Små varebiler15 09114 83714 48914 26714 178
Store varebiler17 52417 17216 63216 51216 279
Store lastebiler i alt35 85435 68635 53035 40735 565
Lastebiler med totalvekt 12 tonn eller mindre12 80312 58212 53311 92811 659
Lastebiler med totalvekt over 12 tonn31 58631 22730 70930 44430 656
Trekkbiler64 66163 98064 69664 94064 602

Tabell 3 
Kjørelengder, etter kjøretøytype og alder. Mill. kjøretøykm

Kjørelengder, etter kjøretøytype og alder. Mill. kjøretøykm
2017
I alt0-4 år5-9 år10-14 år15-19 år20-24 år25 år eller eldre
Kjøretøy i alt45 207,815 723,613 509,910 097,14 207,91 128,6540,7
Personbiler i alt35 300,511 498,110 307,28 339,53 724,6964,4466,8
Personbiler34 659,211 059,010 234,58 259,03 697,1955,4454,3
Drosjer466,5409,947,17,51,70,30,1
Ambulanser40,729,110,11,30,20,00,1
Campingbiler134,1.15,471,825,78,712,4
Busser i alt577,5277,4240,539,410,14,95,1
Minibusser40,315,18,15,44,93,53,3
Busser537,2262,3232,534,05,31,41,8
Små godsbiler i alt7 322,72 712,02 447,71 531,4433,0145,153,5
Små lastebiler156,942,742,738,421,37,54,2
Små kombinerte biler173,9..37,160,660,315,9
Store kombinerte biler33,5..8,314,84,65,8
Små varebiler5 157,31 882,31 768,31 170,4261,053,521,9
Store varebiler1 801,0787,0636,6277,275,219,25,8
Store lastebiler i alt2 007,11 236,2514,6186,740,214,215,3
Lastebiler med totalvekt 12 tonn eller mindre40,817,111,56,72,30,92,3
Lastebiler med totalvekt over 12 tonn1 312,6727,4375,1151,534,712,012,0
Trekkbiler653,7491,7128,028,53,21,31,0

Tabell 4 
Kjørelengder, etter kjøretøtype og alder. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km

Kjørelengder, etter kjøretøtype og alder. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km
2017
I alt0-4 år5-9 år10-14 år15-19 år20-24 år25 år eller eldre
Kjøretøy i alt13 01715 78215 23612 3499 3017 0193 396
Personbiler i alt12 22814 21414 30612 2049 3246 9813 422
Personbiler12 14313 79414 27812 2859 3597 0143 437
Drosjer56 87561 62643 47023 98517 7219 5422 053
Ambulanser34 10051 09627 6117 7052 8821 1131 999
Campingbiler5 784.6 8186 8035 9724 6252 977
Busser i alt34 00248 08742 86017 8999 7357 0413 069
Minibusser11 73628 25419 90012 6638 6736 9983 289
Busser39 63950 11044 65119 16710 9687 1502 737
Små godsbiler i alt14 27816 96716 65512 4529 0217 3283 500
Små lastebiler9 63621 87116 2339 6756 3394 2461 621
Små kombinerte biler9 873..15 19311 4888 8015 219
Store kombinerte biler7 289..12 1738 7876 2483 869
Små varebiler14 17816 40316 06612 3378 7166 7503 522
Store varebiler16 27918 24318 58013 1839 7387 6102 968
Store lastebiler i alt35 56556 82937 74020 48410 2256 5802 616
Lastebiler med totalvekt 12 tonn eller mindre11 65928 14419 57713 1646 2794 2641 876
Lastebiler med totalvekt over 12 tonn30 65647 77734 95019 94410 6966 8182 819
Trekkbiler64 60283 05855 28728 2159 8906 9122 730

Tabell 5 
Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og eierens bostedsfylke. Mill. km

Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og eierens bostedsfylke. Mill. km
2017
Kjøretøy i altPersonbiler i altBusser i altSmå godsbiler i altStore lastebiler i alt
Hele landet45 207,835 300,5577,57 322,72 007,1
Østfold2 573,62 109,84,9391,067,9
Akershus6 152,64 554,068,91 160,2369,5
Oslo5 979,03 803,3263,41 265,8646,6
Hedmark2 153,31 655,110,0375,1113,1
Oppland1 921,11 523,98,7323,065,5
Buskerud2 794,42 235,86,8480,171,6
Vestfold2 060,01 713,75,8290,949,6
Telemark1 484,01 193,68,9237,643,9
Aust-Agder1 065,3879,64,9154,626,2
Vest-Agder1 447,71 198,67,2213,728,2
Rogaland3 336,62 747,823,4471,593,9
Hordaland3 549,12 928,748,8479,092,6
Sogn og Fjordane923,7746,04,1145,328,3
Møre og Romsdal2 127,11 759,26,8293,267,9
Sør-Trøndelag (-2017)2 450,31 967,757,7315,9109,0
Nord-Trøndelag (-2017)1 307,91 083,114,0171,539,3
Nordland1 881,21 578,715,2251,635,8
Troms - Romsa1 357,71 109,615,6189,642,9
Finnmark - Finnmárku639,3509,22,5112,415,2
Svalbard4,03,4.....

Tabell 6 
Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og eierens bostedsfylke. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km

Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og eierens bostedsfylke. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km
2017
Kjøretøy i altPersonbiler i altBusser i altSmå godsbiler i altStore lastebiler i alt
Hele landet13 01712 22834 00214 27835 565
Østfold13 43412 98812 95514 80429 093
Akershus13 83012 55433 54316 41639 337
Oslo14 56412 17648 04015 80251 345
Hedmark13 82312 97220 83415 29835 436
Oppland13 11412 61819 29914 11627 416
Buskerud13 22312 72014 10114 83126 427
Vestfold12 68912 26215 47814 13030 449
Telemark12 57812 08726 77113 75227 060
Aust-Agder13 47113 19517 73213 88426 005
Vest-Agder12 96312 61720 63813 96727 416
Rogaland11 64411 24026 86712 39029 682
Hordaland12 10811 66634 45512 83727 813
Sogn og Fjordane12 28412 01916 17912 40624 330
Møre og Romsdal11 89711 59814 82312 11127 736
Sør-Trøndelag (-2017)12 85512 09340 34513 50635 552
Nord-Trøndelag (-2017)13 41813 03924 27113 65830 831
Nordland11 71811 52224 86611 92819 541
Troms - Romsa12 57912 16528 91113 00526 754
Finnmark - Finnmárku12 59512 33414 79212 99023 321
Svalbard9 3409 011.....

Tabell 7 
Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og drivstofftype. Mill. kjøretøykm

Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og drivstofftype. Mill. kjøretøykm
20132014201520162017
Kjøretøy i alt43 913,143 738,244 118,044 801,245 207,8
Bensin15 380,814 427,313 735,712 380,411 645,8
Diesel28 370,128 942,329 515,129 902,129 921,4
Elektrisk..804,21 191,31 683,9
Andre drivstoff162,2368,663,01 327,31 956,7
Personbiler i alt33 930,533 841,134 324,134 977,935 300,5
Bensin14 922,514 048,113 416,112 110,211 413,8
Diesel18 889,219 478,420 097,320 420,420 334,9
Elektrisk..793,61 173,31 654,7
Andre drivstoff118,8314,517,21 274,01 897,1
Busser i alt583,1572,1564,3570,3577,5
Bensin4,43,22,61,71,5
Diesel546,2536,0525,6526,7530,2
Elektrisk..0,30,20,3
Andre drivstoff32,632,935,841,745,5
Små godsbiler i alt7 466,67 364,47 265,47 275,27 322,7
Bensin453,8375,9316,9268,4230,5
Diesel7 004,66 971,26 933,56 983,97 056,5
Elektrisk..10,417,828,9
Andre drivstoff8,217,34,65,26,9
Store lastebiler i alt1 932,91 960,51 964,11 977,72 007,1
Bensin0,20,1......
Diesel1 930,11 956,71 958,71 971,21 999,8
Elektrisk........
Andre drivstoff2,63,85,46,47,2

Tabell 8 
Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og drivstofftype. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km

Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype og drivstofftype. Gjennomsnitt per kjøretøy. Km
20132014201520162017
Kjøretøy i alt13 52313 26413 15213 12813 017
Bensin9 9599 6599 4639 2209 096
Diesel16 87916 43416 13915 95715 749
Elektrisk..11 23411 74711 734
Andre drivstoff7 3688 65924 68314 03313 098
Personbiler i alt12 67012 41112 34712 34912 228
Bensin9 9909 6959 5029 2599 142
Diesel16 22915 74115 49415 32215 054
Elektrisk..11 38011 87511 823
Andre drivstoff5 8477 82014 56113 70712 857
Busser i alt31 36331 96632 37432 58134 002
Bensin8 7907 6697 6875 9806 072
Diesel31 23131 80232 04632 05333 487
Elektrisk..27 74722 2499 126
Andre drivstoff53 54052 29752 71353 40752 123
Små godsbiler i alt15 03114 78914 47614 35114 278
Bensin9 0668 4968 0887 7647 312
Diesel15 71315 41515 05814 88314 785
Elektrisk..5 6216 8518 202
Andre drivstoff8 99211 57311 14210 29612 466
Store lastebiler i alt35 85435 68635 53035 40735 565
Bensin1 990741......
Diesel35 97735 80935 65735 56135 741
Elektrisk........
Andre drivstoff14 56517 21919 26117 98917 607

Om statistikken

Statistikken viser samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for norske personbiler, godsbiler og busser fordelt på kjøretøytyper, drivstofftyper, kjøretøyets alder og eierens bosted.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Nyttelast på kjøretøyet

Nyttelast er lik den vekt som framkommer som differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av fører (75 kg).

Totalvekt på kjøretøyet

Maks tillatt vekt av kjøretøyet med personer og gods.

Minibuss

Buss registrert for frakt av 10 til 16 personer.

Buss

Buss registrert for frakt av 17 personer eller flere.

Kombinert bil

Bil som kan brukes til frakt av både personer og gods.

Små lastebiler

Lastebiler med tillatt nyttelast under 3,5 tonn.

Små kombinerte biler

Kombinerte biler med tillatt nyttelast under 1 tonn.

Store kombinerte biler

Kombinerte biler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.

Små varebiler

Varebiler med tillatt nyttelast under 1 tonn.

Store varebiler

Varebiler med tillatt nyttelast over eller lik 1 tonn og under 3,5 tonn.

Store lastebiler

Lastebiler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer.

Trekkbiler

Biler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer som er konstruert for å trekke hengere uten egen motor.

Elbiler

Elbiler er biler som lades opp fra strømnettet og går på batteri. Ladbare biler deles ofte inn i elbiler eller plug-in hybridbiler. Hybridbiler kan lades med strøm fra nettet, men har i tillegg en forbrenningsmotor, og kategoriseres ikke som en elbil.

Hybridbiler

Biler som kombinerer forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Forbrenningsmotoren er som regel en bensin- eller dieselmotor. Batteriene kan lades fra strømnettet (ladbar hybrid / plug-in hybrid) eller av bilens generator.

Kjøretøykilometer

Kjørte kilometer med og uten last.

Kjøretøygruppene i tabellene til Eurostat følger internasjonale definisjoner.

Standard klassifikasjoner

Kjøretøygruppene i statistikken er i hovedsak aggregert fra standarden for gruppering av kjøretøyer .

Kjøretøygruppene i tabellene til Eurostat følger internasjonale definisjoner.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Kommune

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig. Aktualitet: Statistikken publiseres innen seks måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken ligger til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat, EUs statistikkorgan.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdataene blir langtidslagret som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for norske personbiler, godsbiler og busser, etter kjøretøytype, drivstofftype, alder og eierens bosted.

Statistikken over kjørelengder ble etablert i 2009, med tall for årene 2005-2008. Nye årganger av kjørelengdestatistikken er siden blitt frigitt hver vår. Utviklingen av statistikken ble delfinansiert av Samferdselsdepartementet.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt i sentrale verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden som Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen) og Innenlandske transportytelser (Transportøkonomisk institutt, SSB). Statistikken blir også brukt av miljømyndigheter og -organisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre som er interessert i opplysninger om årlige kjørelengder for den norske bilparken. Internt i SSB er statistikken etterspurt som grunnlag for beregninger og analyser av utslipp til luft fra norske kjøretøyer. Statistikken ligger også til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Vegtrafikkindeksen til Statens Vegvesen viser den årlige trafikkveksten på norske veier basert på data fra maskinelle tellepunkter på norske veier.

SSB utarbeider også en årlig registerstatistikk for antall registrerte og vrakede kjøretøy i ulike kjøretøygrupper.

Eurostat har statistikk som viser kjørelengder for ulike land i Europa.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er personbiler, godsbiler og busser som er registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av statistikkåret. Kjøretøyer med spesialskilter og kjøretøyer registrert før 1. januar 1960 er ikke med i statistikken, fordi slike kjøretøyer er unntatt fra forskriften om periodisk kjøretøykontroll. Statistikken over kjørelengder er i sin helhet basert på innhenting av informasjon fra ulike registre i Statens vegvesen. Det registrerte kjøretøyet er observasjonsenheten og den statistiske enheten.

Datakilder og utvalg

Statistikken blir laget ved å kombinere informasjon fra Det sentrale motorvognregisteret til Statens vegvesen med måleravlesningsdata fra de periodiske kjøretøykontrollene (´´PKK-kontrollene´´) som Statens vegvesen samler inn fra kontrollverkstedene. Det sentrale motorvognregisteret inneholder opplysninger om eierforhold, registreringstilstand og tekniske egenskaper ved kjøretøyet. Måleravlesningsdataene gir opplysninger om kontrolldato og kjøretøyets målerstand på kontrolltidspunktet.

Forskriften for periodisk kjøretøykontroll er slik at personbiler skal inn til sin første kontroll i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret, mens nyttekjøretøyer i hovedsak skal inn til sin første kontroll i det første kalenderåret etter registreringsåret. Personbiler skal deretter inn til kontroll annethvert år, mens nyttekjøretøyer skal inn til ny kontroll hvert år.

I alt er det rundt 75 prosent av kjøretøyene i populasjonen som har måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår.

Måleravlesninger for en del nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll vil mangle ved produksjon av kjørelengdestatistikken for hvert kalenderår. I tillegg vil noen kjøretøyer mangle kjørelengder fordi måleravlesningene er underkjent i de logiske kontrollene som skal avdekke feilavlesninger og lignende.

Den firedelen av kjøretøyene som mangler måleravlesninger, får estimert kjørelengder på bakgrunn av gjennomsnittet for lignende kjøretøyer som det foreligger måleravlesninger for. Sammenlignet med de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.

Datainnsamling, editering og beregninger

Måleravlesningsdataene blir kontrollert maskinelt ved hjelp av logiske og statistiske kontroller. Måleravlesninger som blir identifisert som feil i kontrollene, blir korrigert maskinelt dersom avlesningene før eller etter gjør det mulig å fastslå hva som er feil med den aktuelle måleravlesningen. Måleravlesninger som ikke lar seg korrigere maskinelt, blir fjernet fra datagrunnlaget.

Kontroller og korrigeringer blir gjennomført i denne rekkefølgen:

  • Tipotenskontroller (skalafeil)
  • Korrigering for feil førstesiffer i avlesningen
  • Korrigering av målere som har slått rundt
  • Fjerning av avlesninger som gir negative kjørelengder
  • Fjerning av avlesninger som gir urimelig store kjørelengder
  • Justering av femsiffermålere og sluttkontroll av kjørelengder

Gjennomsnittlig kjørelengde per dag blir beregnet for alle kjøretøyer med godkjente måleravlesninger på bakgrunn av de to siste godkjente måleravlesningene for kjøretøyet.

Kjøretøyene med og uten godkjente måleravlesninger blir deretter delt inn i strata etter disse kjennetegnene:

  • Aldersgrupper
  • Kjøretøytyper
  • Drivstofftyper
  • Eierens bostedsfylke og bostedskommune

Aggregerte gjennomsnittlige daglige kjørelengder blir beregnet i hvert stratum for kjøretøyene med avlesninger. Deretter får kjøretøyene som ikke har avlesninger lagt inn den beregnede gjennomsnittlige daglige kjørelengden i tilsvarende stratum som sin verdi.

Til slutt blir gjennomsnittlige årlige kjørelengder beregnet for alle kjøretøyene ut fra hvor mange dager kjøretøyet har vært registrert i Det sentrale motorvognregisteret i det aktuelle statistikkåret.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Kjørelengdestatistikken ble etablert i 2009, med tall for statistikkårene 2005-2008. Statistikken har blitt frigitt årlig siden 2009. Tall på kommunenivå ble frigitt første gang for statistikkåret 2010.

Fra og med 2010 ble stratifiseringen lagt om slik at det blir tatt hensyn til eierens bostedsfylke og bostedskommune i inndelingen av kjøretøyene i grupper før estimering av kjørelengder. Alder ble samtidig gjort til det viktigste kriteriet for stratuminndelingen. Endringen medfører at presisjonen blir bedre i estimeringen av kjørelengder fordelt på aldersgrupper, fylker og kommuner på detaljert nivå. På mer aggregerte nivåer fører omleggingen derimot ikke til vesentlige endringer i kjørelengdestatistikken.

Ved bruk av tallene for «andre drivstoff» er det viktig å være klar over at noe over halvparten av veksten for denne kategorien fra 2015 til 2016 skyldes omkodinger av bensin- og dieselhybrider i Motorvognregisteret. Tidligere kodet Statens vegvesen bensin- og dieselhybrider etter fossil drivstoffkilde, det vil si at bensinhybrider ble kodet som bensinbiler og dieselhybrider ble kodet som dieselbiler. Overgangen til bruk av egne drivstoffkoder for bensin- og dieselhybrider har gått gradvis over tid, med en større omkoding av etterslepet i 2016.

Ny beregning av kjørelengder for elbiler 2015-2017

Kjørelengdestatistikken baserer seg på måleravlesingsdata fra periodiske kjøretøykontroller. Beregningen av kjørelengder for biler som ikke har vært inne til sin første kontroll, er modellbasert (se Om statistikken). Den raske veksten i antall elbiler i perioden 2013-2017, kombinert med den raske utviklingen i teknologi og rekkevidde for disse bilene, ga imidlertid visse utfordringer for den løpende modellberegningen av gjennomsnittlige og samlede kjørelengder for elbiler. I forbindelse med publiseringen av kjørelengdestatistikken for 2017 utviklet derfor Statistisk sentralbyrå en mer detaljert modell for beregning av disse kjørelengdene. Samtidig ble de beregnede kjørelengdene for elbiler justert for årene 2015 og 2016 ved bruk av den nye modellen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet, i dette tilfellet feil i registeropplysningene om kjøretøyet. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, for eksempel mil i stedet for kilometer. Manuell justering av speedometre kan også være en kilde til målefeil i datamaterialet. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB.

De logiske og matematiske kontrollene er laget spesielt for å fange opp målefeil i datamaterialet. Rundt 5 prosent av kjøretøyene i populasjonen har en eller flere måleravlesninger som blir rettet i kontrollene og korrigeringsrutinene. Disse rettingene kan igjen føre til bearbeidingsfeil hvis metoden som blir brukt for å korrigere feilen ikke er den riktige. Rettede måleravlesninger blir derfor kontrollert noe strengere enn urettede avlesninger, og rettinger som gir kjørelengder siden førstegangsregistrering som avviker vesentlig fra medianen for alle avlesninger for det aktuelle kjøretøyet, blir forkastet.

I kjørelengdestatistikken vil det også være målefeil knyttet til at det er den siste tilgjengelige måleravlesningen som ligger til grunn for beregningen av daglige kjørelengder for kjøretøyene med måleravlesninger. Som en følge av forskriften om periodisk kjøretøykontroll, kan måleravlesningene som ligger til grunn for beregningen av daglig kjørelengde være opptil to år gammel når kjørelengden i et gitt statistikkår blir estimert for personbiler og varebiler. Det kan derfor ta noe tid før hele effekten av eventuelle endringer i kjøremønsteret for personbiler og varebiler som en følge av økonomiske svingninger og lignende blir synlige i statistikken. For andre nyttekjøretøyer skal de fleste av måleravlesningene være kun ett år gamle.

Omfanget av denne målefeilen er vanskelig å tallfeste. Analyser viser at den gjennomsnittlige kjørelengden synker jevnt i takt med alderen på kjøretøyet. Det er imidlertid ikke store forskjeller fra år til år. Innenfor kortere tidsperioder vil det i hovedsak være bruksområdet til kjøretøyet som bestemmer den gjennomsnittlige daglige kjørelengden. Beregningen av gjennomsnittlige daglige kjørelengder basert på de siste gyldige måleravlesningene for kjøretøyene må derfor sies å være en enkel og robust metode som for de aller fleste formål vil gi statistikk med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.

Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen utover dette er ukjent, men vi antar at det resterende innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.

Rundt 2 prosent av bilene i populasjonen har måleravlesninger som blir underkjent enten på grunn av logiske feil i avlesningsrekken eller fordi den siste godkjente avlesningen er for gammel i forhold til kontrollhyppigheten som forskriften spesifiserer for det aktuelle kjøretøyet. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og er en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

I alt er det rundt 25 prosent av kjøretøyene i populasjonen som mangler måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår. Majoriteten av disse er nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll. I motsetning til de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en relativt liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.

I statistikken over kjørelengder vil det kunne være dekningsfeil i populasjonen på grunn av forsinkelser og feil i oppdateringen av Det sentrale motorvognregisteret. For eksempel vil biler som er avregistrert eller kondemnert i statistikkåret kunne være registrert som aktive i Det sentrale motorvognregisteret lenger enn det som faktisk var tilfelle. Det kan også være dekningsfeil knyttet til at kjøretøyer som rent faktisk ikke er i bruk, fortsatt står registrert på vanlig måte i Det sentrale motorvognregisteret. Dekningsfeil kan også oppstå når kjøretøyer skifter bruksområde mellom to avlesninger, for eksempel ved at brukte drosjer selges som privatbiler. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

Fordelingen av kjørelengder på eiernes bostedsfylker og bostedskommuner følger langt på vei innbyggertallet i fylkene og kommunene, med noen variasjoner i gjennomsnittlige kjørelengder og gjennomsnittlig antall biler per innbygger mellom ulike deler av landet. Det er imidlertid et poeng at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom eierens adresse og stedet der bilen blir kjørt. For eksempel vil biler eid av leasingselskaper eller store transport- og serviceselskaper som oftest være registrert med adressen til hovedkontoret, selv om de brukes i andre deler av landet. På kommunenivå gir slike forhold spesielt utslag for kjøretøyer registrert på eiere i Bærum, som en følge av at flere store leasingselskaper er lokalisert der.

Tallene for kjørte kilometer på Svalbard kan være påvirket av at noen av bilene også kan være kjørt på fastlandet.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB