Innenlandsk transport

Navn: Innenlandsk transport
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Statistikken utarbeides og publiseres på landsnivå. I 1982 ble det imidlertid med basis i data fra strukturundersøkelsene om lastebiltransport (1978), godstransport på kysten (1980) og rutefart på kysten (1979), gjort beregninger for hvert enkelt fylke. Statistikken ble publisert i NOS Samferdselsstatistikk 1982. Tilsvarende samleoppstillinger på fylkesnivå er ikke utført senere.

Hyppighet: Årlig.

Aktualitet: Statistikken består av en persondel og en godsdel. Begge blir vanligvis publisert samtidig syv måneder etter utgangen av statistikkåret.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Statistikken Innenlandsk transport viser sammenlignbare tall for utviklingen i passasjer- og godstransport over tid, med utgangspunkt i data fra andre statistikker for ulike transportformer. Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt (TØI) samarbeider om beregningene som ligger til grunn for statistikken.

Statistikken blir i hovedsak brukt til offentlig og privat transportplanlegging og analyse. Departementer og andre offentlige etater, forskningsinstitusjoner og konsulentselskaper er viktige brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Beregningene av innenlandsk transport bygger mer eller mindre direkte på andre, tidligere publiserte statistikker. Ved sammenligning med tall publisert for andre transportstatistikker er det imidlertid viktig å være oppmerksom på enkelte forskjeller i avgrensninger og definisjoner.

En viktig forskjell ved sammenligning med andre statistikker vil være at tallene for innenlandsk transport kun omfatter transport fra et sted i Norge til et annet sted i Norge. Den delen av en transport mellom Norge og utlandet som foregår på norsk område blir ikke regnet med. Andre transportstatistikker vil som hovedregel enten vise tall for all transport på norsk område eller tall for all transport utført av norskeide transportmidler, uavhengig av om transporten er innenriks- eller utenriksrelatert.

Ved sammenligning med statistikken for jernbanetransport er det viktig å være klar over en forskjell i beregning av transportmengde. For å sikre best mulig samsvar mellom godsvektberegningene for de ulike transportformene, er godsvekten i Innenlandsk transport avgrenset til vekten av det transporterte godset med emballasje, mens eventuell egenvekt av kjøretøyer, containere og andre lastbærere ikke er regnet med. Dette i motsetning til den øvrige jernbanestatistikken som inkluderer egenvekten av lastbærere i tråd med rammeverket fra Eurostat for jernbanestatistikk.

Ved sammenligning med statistikken for godstransport med norske lastebiler er det viktig å være klar over at tallene for innenlandsk veitransport også inneholder beregninger for transport med små godsbiler.

Ved sammenligning med statistikken for godstransport på kysten er det viktig å være klar over at tallene for innenlandsk sjøtransport ikke inkluderer transport av olje med skip fra den norske kontinentalsokkelen til fastlandet. I statistikken Innenlandsk transport blir denne transporten skilt ut som en egen kategori i tabellene.

Tall for person- og godstransport med fly publiseres også i statistikken Lufttransport. Begge statistikkene bygger på oppgaver fra Avinor, men det er noen forskjeller i definisjonen av innenriks flygninger. Tallene for persontransport med fly i statistikken Innenlandsk transport er gjennomgående noe lavere enn i lufttransportstatistikken, fordi Innenlandsk transport teller antall reisende med fly, ikke antall terminalpassasjerer på flyplassene. Antall reisende avviker fra antall terminalpassasjerer på flere måter: En person som reiser fra Alta, via Bodø, til Bergen blir regnet som en passasjer for hele reisen i Innenlandsk transport, mens samme person i lufttransportstatistikken blir telt både ved avgang fra og ankomst til flyplassen for hver av de to flystrekningene.

Tidligere ble heller ikke utenlandsk transfer av flypassasjerer medregnet i Innenlandsk transport. Det vil si at reiser til/fra utlandet som begynner/avsluttes med en norsk innenlands strekning ikke ble tatt med. For å sikre best mulig samsvar mellom de ulike transportformene, ble imidlertid tallene for innenlandsk lufttransport endret til å inkludere passasjerer som fraktes mellom norske flyplasser som første eller siste del av en utenlandsreise ved publiseringen av tall for 2017. Tidsseriene for persontransport med fly ble samtidig oppdatert med disse passasjertallene tilbake til og med 2007.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant.

Statistikken omfatter kun transporter mellom steder i Norge. Det vil si at godset må være både på- og avlesset i Norge, mens passasjerer må ha både på- og avstigning innenfor landets grenser.

For enkelte grupper av transportmidler blir det samlet inn kvartalsvis eller årlig transportinformasjon. For andre grupper hentes det inn oppdatert informasjon med visse års mellomrom, og for de mellomliggende årene blir transportytelsene beregnet. For enkelte transportmidler foreligger det ikke tilstrekkelig materiale til at det kan gis anslag i det hele tatt. Dette gjelder persontransport med lystbåter og andre båter som ikke går i rute, frakting av gods med personbiler og innenlandsk godsfrakt med fiskebåter. Persontrafikk med sykkel eller til fots er heller ikke med i beregningene, ei heller persontrafikken med turbiler. Statistikken dekker imidlertid både egen- og leietransport. Førere er tatt med i beregningene av persontransport.

En ytterligere begrensning er at statistikken kun omfattet norskregistrerte transportmidler til og med statistikkåret 2009. Fra og med 2010 (nye tabeller) er godsbolken av statistikken utvidet til også å omfatte kabotasjetransport (transport med både på- og avlessing innen et annet land enn der transportmidlet er registrert). Bakgrunnen for dette er et ønske om å vise de totale transportene innenriks på norsk område uansett transportmidlets registreringsland. Kabotasjetransport er særlig utbredt innen sjøfart, mens den er mer begrenset innen jernbanetransport og godstransport på vei.

I hovedsak data fra andre etablerte statistikker med enkelte tilpasninger.

I hovedsak gjenbruk av annen statistikk.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Selv om det ikke gjennomføres noen editering i vanlig forstand (på dette aggregeringsnivået), blir det naturlig nok gjort en vurdering av data som inngår i statistikken (data som benyttes direkte eller som inngår i beregningsgrunnlaget).

Graden av beregninger vil variere i takt med tilgjengeligheten av grunnlagsdata. Dette vil variere over tid. Presisjonsnivået til statistikken vil variere noe i takt med dette.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Så langt det er mulig, er statistikken forsøkt gjort sammenlignbar mellom transportformer og over år fra og med 1946. Ved helt eller delvis bortfall i grunnlagsmateriale/statistikk blir tall estimert. Innarbeides større endringer i statistikken grunnet korrigert/endret nivå i grunnlagsdataene, blir tallserien revidert også for de tilbakegående årene for å oppnå best mulig sammenlignbarhet over tid.

I 2012 ble kildegrunnlaget for rutebiler endret i statistikken. Samtidig ble rutebiltallene for 2010 og 2011 revidert for både passasjerer og passasjerkilometer med grunnlag i samme kilde (kollektivtransportstatistikken). Til og med 1999 kunne tall for rutebil hentes direkte fra rutebilstatistikken. Etter at rutebilstatistikken opphørte i 2000, ble rutebiltallene i Innenlandsk transport hentet fra KOSTRA Samferdsel. Denne statistikken omfatter kun den tilskuddsberettigede rutetransporten, og det ble det beregnet et tillegg for å kompensere for det manglende omfanget i KOSTRA (for den delen av de ikke-tilskuddsberettigede transportene som ble fanget opp av de tidligere skjemasettene). Dette ble gjort til og med statistikkåret 2011. Beregningene ble etter hvert usikre.

Mot slutten av 2000-tallet ble det etablert ny statistikk for blant annet rutebil i form av kollektivtransportstatistikken. Etter en nærmere vurdering, blant annet i Rådgivende utvalg for landtransportstatistikk, ble det besluttet å erstatte det tidligere kildegrunnlaget med kollektivtransportstatistikken fra og med statistikkåret 2010. Det medfører imidlertid en nedjustering av produksjonen for rutebil da deler av produksjonen utenfor rute ikke lenger kommer med. Rene turbiloperatører er for eksempel ikke omfattet av det nåværende datagrunnlaget.

Fra og med statistikkåret 2015 er beregningsgrunnlaget for sjøtransportstatistikken endret, både for fraktefartøyer langs kysten (skip i leie- og egentransport) og for bilferjeruter. Statistikken for fraktefartøyer var tidligere basert på framskrivninger. Grunnlaget for framskrivningen ble etter hvert usikkert. Tallene for 2014 (tonn og tonnkilometer) ble i samband med publiseringen for statistikkåret 2014 ikke oppdatert, men satt lik 2013 og markert som foreløpige i påvente av en gjennomgang og oppdatering. Dette arbeidet tok lenger tid enn forventet, noe som forsinket publiseringen av statistikken for 2015 til januar 2017. Ny tidsserie for fraktefartøyer ble beregnet tilbake til 2010. Den gamle tidsserien ble samtidig avsluttet. Også bilferjerutene er revidert tilbake til 2010 basert på nytt datagrunnlag fra Statens vegvesen.

Ved publiseringen av 2016-tallene ble godsvekten for jernbanetransport og bilferjeruter endret til ikke å inkludere egenvekten av kjøretøyer, containere og andre lastbærere (kun vekten av det transporterte godset med emballasje). Dette for å sikre best mulig samsvar mellom godsvektberegningene for de ulike transportformene. Godsmengden og transportarbeidet for jernbane og bilferjeruter ble samtidig revidert tilbake til og med de nye godstabellenes startår i 2010.

Ved publiseringen av 2017-tallene ble hoveddatakilden for antall passasjerer og passasjerkilometer for annen rutefart med båt endret fra KOSTRA-statistikken til kollektivstatistikken. Tidsserien for annen rutefart ble samtidig revidert tilbake til og med 2007 med utgangspunkt i tallene fra kollektivstatistikken. I forbindelse med denne revisjonen ble også passasjerkilometertallene for Hurtigruten, som inngår i annen rutefart med båt, oppjustert for å reflektere endringer i den gjennomsnittlige reiselengden for passasjerene de siste årene.

Ved publiseringen av 2018-tallene ble tonnkilometertallene for leietransport og egentransport med skip for årene 2010-2017 revidert i henhold til endringer i beregningsmodellen for tilbakelagte avstander i innenriks sjøfart. Tonnkilometertallene for jernbanetransport i 2016-2017 og passasjerkilometertallene for annen rutefart i 2015-2017 ble samtidig justert som følge av endringer i de underliggende statistikkene.

Ved publiseringen av 2019-tallene ble tallene for passasjerer og passasjerkilometer for rutebusser justert for årene 2015-2018 som følge av endringer i den underliggende statistikken. Det samme gjaldt 2018-tallet for tonnkilometer med jernbane.

Fra og med statistikkåret 2019 publiseres tall for persontransporten med tog på alle togstrekninger i Norge samlet, i og med at det tidligere skillet mellom Norges statsbaner og andre jernbaner ikke lenger er relevant.

Ved publiseringen av 2021-tallene ble tallene for tonn og tonnkilometer for sjøtransport justert for årene 2010-2020 som følge av tilgang til mer detaljert datagrunnlag.

Ved publiseringen av 2022-tallene ble tallene for passasjerer og passasjerkilometer justert for flere av veitransportformene for årene 2009-2021 med oppdatert passasjerbelegg fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen.

Fra og med statistikkåret 2022 hentes tall for kabotasjetransport på vei fra det forutgående statistikkåret. Volumene til kabotasjetransport på vei er små.

I 2023 ble tallene for personkilometer for rutebuss for 2020 og 2021 korrigert. I 2023 ble tallene for tonn og tonnkilometer for sjøtransport for 2022 korrigert. I 2023 ble tallene for utleiebiler og personbiler endret for perioden 2015-2022.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad et produkt av de kontroller og korreksjoner som blir gjort i den enkelte statistikk som inngår som grunnlag i beregningene av innenlandsk transport. I tillegg vil det være usikkerhet knyttet til forutsetninger brukt i modellberegningene.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Ikke relevant.

Innenlandske transportytelser 1946-2001