Nye tall fra statistikken over Fengslinger viser at det var 2 160 Alle påbegynte varetektsopphold og alle påbegynte soninger av dom, enten i fengsel eller med fotlenke, i løpet av statistikkåret. Soning som starter etter overføring direkte fra varetekt er ikke inkludert i tallene over nyinnsettelser på soning. til varetekt i 2022. Dette er hele 19 prosent flere enn i 2021, og det var økning for tilnærmet alle Dersom en person er fengslet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres fengslingen ut fra hovedlovbruddet. Det vil normalt si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Fra og med 2015-årgangen grupperer SSB hovedlovbruddene etter ny Standard for lovbruddstyper. Se Om statistikken.. Det er i hovedsak typer av lovbrudd under vold og mishandling, særlig voldslovbrudd og trusler, samt grov narkotikaovertredelse og tyverier, som bidrar til økningen fra 2021 til 2022. Dette er utviklingstrekk som også fremgår av statistikken for 2022 over anmeldte lovbrudd og ofre.

At flere ble varetektsfengslet i 2022 må imidlertid sees i sammenheng med det særlig lave nivået av varetekt året før. Samlet sett var det nemlig færre varetektsfengslinger i 2022 enn to år før, og det totale omfanget av varetekt, målt i dager tilbrakt på varetekt, er lavere enn alle år i perioden 2007-2020.

63 prosent færre utenlandske statsborgere varetektsfengslet siden 2013

Bruken av varetekt i Norge har blitt betydelig redusert i perioden fra og med 2014 til 2021. Mens det i 2013 var 3 990 nyinnsettelser til varetekt, var antallet i 2021 mer enn halvert.

Nedgangen i det totale antallet varetektsfengslinger etter toppåret 2013 kan i all hovedsak forklares av at færre utenlandske statsborgere ble satt i varetekt. For denne gruppen er antallet som settes i varetekt redusert hvert år siden 2014, men vi har ikke sett en tilsvarende, og like tydelig, trend for norske statsborgere.

Figur 1. Nyinnsettelser i varetekt, etter statsborgerskap og hovedlovbruddsgruppe

Mindre varetekt for tyveri og brudd på utlendingslovgivning

Bruk av varetekt overfor henholdsvis norske og utenlandske statsborgere varierer etter hvilket hovedlovbrudd som er grunnlag for frihetsberøvelsen. Norske statsborgere er i større grad enn de utenlandske varetektsfengslet for vold og mishandling og seksuallovbrudd. Motsatt har andelen utenlandske varetektsfengslede vært høyere for eiendomstyveri, men særlig for ordens- og integritetskrenkelser, herunder brudd på utlendingslovgivning.

Personer med utenlandsk statsborgerskap har hatt størst nedgang i varetektsfengslinger for eiendomstyverier. Nedgangen for eiendomstyveri over tid blir enda mer forsterket ved at også færre norske statsborgere blir satt i varetekt for slike lovbrudd. Det samlede antallet varetektsfengslinger på grunn av eiendomstyveri er redusert med hele 81 prosent, fra 990 nyinnsettelser i 2013 til 190 i 2022. Den tydelige nedgangen for varetektsfengsling for eiendomstyveri kan forklares med den generelle kriminalitetsutviklingen, slik den tidligere er omtalt i statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre og etterforskede lovbrudd.

At nedgangen på varetekt har vært såpass markant for de utenlandske statsborgerne de siste årene, og generelt for enkelte typer lovbrudd, har dermed også endret lovbruddsfordelingen over tid for de som nå varetektsfengsles. Mens drøyt hver femte varetektsinnsatt ved inngangen til 2013 satt fengslet for eiendomstyveri, gjaldt det mindre enn hver tiende innsatt i varetekt per 1. januar 2022. Andelen som satt i varetekt for vold og mishandling eller seksuallovbrudd har i samme periode gått opp fra 33 prosent til 46 prosent.

Mindre soning, men like mye fengsling samlet sett

Mens omfanget av varetekt øker i 2022, er det færre innsatte i snitt som soner ubetinget fengselsdom i fengsel dette året. Dette må sees i sammenheng med den betydelige økningen for soning i fengselsanstaltene vi så i 2021. Antallet forvaringsinnsatte fortsetter å stige i 2022, for sjette år på rad.

Til sammen for Omfatter varetekt, soning av fengselsdom (både i anstalt og med elektronisk kontroll), forvaring og bøtesoning. Disse inndelingene er brukt i alle tidligere årganger som er lagt inn i Statistikkbank. er antallet fengslingsdager i 2022 på nivå med året før. Ser vi imidlertid de siste tre årene under ett, er omfanget av dager i fengsel 5 prosent lavere enn i 2019, og det laveste siden 2005.

Figur 2. Gjennomsnittlig antall innsatte i fengsel, etter type fengsling¹

¹ Nedre straffbar alder endret fra 14 år til 15 år i 1990. Innsatte med elektronisk kontroll (innført i 2008) er ikke inkludert.

Mindre fotlenkesoning, unntatt for ruspåvirket kjøring

Soning med En ordning hvor ubetinget fengselsdom kan sones med fotlenke utenfor fengsel, også omtalt som «hjemmesoning med fotlenke». Kan gis til domfelte idømt ubetinget fengselsstraff på inntil seks måneder (helgjennomføring), og fengslede med inntil seks måneder igjen til forventet prøveløslatelse (delgjennomføring), men dommer for utvalgte alvorlige lovbrudd kan ikke sones med EK. er mindre brukt i 2022, etter to år med stor økning blant annet som følge av pandemien. De 3 045 nyinnsettelser på EK er 9 prosent færre enn året før, og dette er første gang siden 2018 vi ser en nedgang i bruken av EK fra et år til et annet. Omtrent hele nedgangen fra året før skyldes færre nyinnsettelser for trafikklovbrudd og annet vinningslovbrudd, særlig bedragerier.

Det var derimot flere som startet soning med fotlenke for ruspåvirket kjøring i 2022 enn året før, og de 1 450 nyinnsettelsene for dette lovbruddet var det høyeste siden innføringen av EK. At denne lovbruddstypen også førte til flere soninger i fengsel både i 2021 og 2022, gjorde at det totale antallet nyinnsettelser til soning av ubetinget fengselsdom for ruspåvirket kjøring dette året er det høyeste siden 2016.

Med unntak av 2021, har det siden 2017 vært færre som soner ubetinget dom i fengsel for narkotikalovbrudd etter straffeloven. Dette er også tilfelle i 2022, og med dette fortsetter den nedadgående trenden for slike lovbrudd.

Figur 3. Nyinnsettelser til anstalt og EK, etter utvalgte hovedlovbrudd