I alt 271 000 rettskraftige straffereaksjoner ble registrert i 2021. Det viser nye tall fra statistikken over Straffereaksjoner, som nå er utvidet med flere typer reaksjoner for årganger fra og med 2019 (se tekstboks).

Det nye reaksjonsregisteret, med nye registreringsforskrifter og ny teknisk plattform (SSP3.0) som ble innført ved ikrafttredelse av ny straffelov i 2015, har gitt et nytt og utvidet datagrunnlag for statistikken over straffereaksjoner.

Det nye datagrunnlaget har gjort det mulig å utvikle statistikken og i mai 2022 ble de første nye tabellene med utvidet populasjon og mer detaljert informasjon om straffereaksjonene publisert. Statistikken inneholder nå også reaksjonstypene «Avgjort i konfliktråd», «Påtaleunnlatelse uten vilkår» og dommer på straffutmålingsutsettelse (kategorisert som «annen reaksjon»). Ved publiseringen av 2021-årgangen er ytterligere tabeller på ny populasjon publisert og erstatter flere av de eldre tabellvariantene.

Statistikkens utvidede omfang fører til et tidsbrudd i statistikken. For tabeller med straffereaksjoner som hovedenhet er dette mindre problematisk siden type reaksjon kan spesifiseres og sammenlignes direkte med eldre tidsserier. For tabellene med straffede personer som hovedenhet er ikke dette mulig på samme måte. Noen av de gamle tabellene oppdateres imidlertid med nye årganger for å beholde tidsserier uten brudd. I tillegg har både nye og gamle tabeller tall for 2019 og 2020.

Av alle reaksjoner registrert i 2021 er 16 000 ilagt av en domstol og 46 300 ilagt av påtalemyndigheten, forenklet forelegg ikke inkludert. Det er 3 prosent færre dommer og 6 prosent færre reaksjoner ilagt av påtalemyndigheten enn i året før, og gjenspeiler et historisk lavt antall etterforskede og oppklarte lovbrudd i 2021. Som vist i figur 1, ble i tillegg nærmere 209 000 forenklede forelegg ilagt av tjenestepersoner i politi eller tollvesen, en nedgang på 10 prosent fra året før.

Figur 1. Antall straffereaksjoner, etter type reaksjon. 2019-2021

Reaksjonsbildet i 2021 er fortsatt preget av tiltak og lovendringer som følge av koronapandemien, og for noen fenomen i enda større grad enn i 2020. Fordelt etter Dersom reaksjonen er gitt for flere lovbrudd samlet, angis den i statistikken med det lovbruddet som har høyest strafferamme, det såkalte hovedlovbruddet. i reaksjonene er det nedgang for alle de ni standard lovbruddsgruppene med unntak av «annet lovbrudd», som øker med 68 prosent fra 2020 på grunn av smittevernlovbrudd. Nedgangen er størst, på 20 prosent, for lovbruddsgruppen Lovbruddsgruppen «Annet vinningslovbrudd» inkluderer i SSBs statistikker lovbruddstypene Heleri og hvitvasking, Bedrageri, Underslag, Økonomisk utroskap, Korrupsjon og påvirkningshandel, Regnskapsovertredelse, Kreditorrelatert lovbrudd, Skatt og avgift, Tolloven og Annet næringslivs- og økonomilovbrudd., på grunn av færre forenklede tollforelegg. Og lovbruddsgruppen Lovbruddsgruppen «Rusmiddellovbrudd» inkluderer i SSBs statistikker lovbruddstypene Narkotikalovbrudd, Doping, Ruspåvirket kjøring, Alkohollovovertredelse og Annet eller uspesifisert rusmiddellovbrudd. blir redusert med 19 prosent, på grunn færre reaksjoner for bruksrelaterte narkotikalovbrudd enn i året før.

10 000 kroner i bot for pandemilovbrudd

Brudd på smittevernlovgivning var før koronapandemien så sjeldent at det i statistikken er kategorisert som «Annen eller uspesifisert straffelovgivning». Fra 2019 til 2020 er det en beskjeden økning for reaksjoner med slikt hovedlovbrudd, fra 90 til 200. I 2021 øker derimot antallet til over 1 200. Denne økningen kan antas å gjelde brudd på smittevernloven og den tilhørende covid-19-forskriften, og utgjøres i hovedsak av forelegg ilagt av påtalemyndigheten.

Nærmere halvparten av disse bøtene er på 10 000 kroner, 3 av 10 på 5 000 og litt under 2 av 10 på 20 000 kroner. Om lag halvparten er ilagt for handlinger begått i Oslo kommune.

Færre reaksjoner for smugling og ordensforstyrrelser under pandemien

Strenge innreiseregler under pandemien påvirker statistikken på flere måter. Reaksjoner for smugling, i hovedsak forenklede forelegg, går ytterligere ned med 23 prosent i 2021, etter en halvering i antallet fra 2019 til 2020.

Det er også en nedgang i andelen utenlandske statsborgere blant de straffede under pandemien, fra 20 prosent i 2019, til 17 prosent i 2020 og 2021. Nedgangen gjelder vel å merke kun ikke-bosatte personer: Når forenklede forelegg holdes utenfor reduseres antallet straffede med norsk statsborgerskap med 4 prosent, fra 46 000 i 2019 til 44 300 i 2021. For straffede uten norsk statsborgerskap bosatt i Norge, er det i stedet en økning på 7 prosent, fra 7 500 til 8 000. Men for ikke-bosatte utlendinger er det en nedgang på 38 prosent, fra 5 800 til 3 600 i samme toårsperiode.

Ulike former for nedstenging av uteliv og folkearrangementer avspeiles også i statistikken. Antallet reaksjoner med ordensforstyrrelser som hovedlovbrudd synker fra rundt 2 300 i 2019 til 1 200 i 2021, en nedgang på 47 prosent på to år. Som vist i figur 2 er imidlertid siste års nedgang del av en lengre trend. Forelegg og betingede påtaleunnlatelser utgjør rundt 9 av 10 reaksjoner for ordensforstyrrelser. Særlig stor er nedgangen i slike reaksjoner hvor ordensforstyrrelse i selvpåført rus er hovedlovbrudd, fra cirka 2 000 i 2012 til 200 i 2021.

Figur 2. Antall forelegg og betingede påtaleunnlatelser med hovedlovbrudd ordensforstyrrelse, etter type hovedlovbrudd. 2012-2021

Nytt fall i narkotikabøter

Den lengre trenden med færre reaksjoner for narkotikalovbrudd blir ytterligere forsterket i 2021, i tråd med nedgangen i statistikkene over anmeldelser og personer siktet for slike lovbrudd. Siden toppåret 2013 er forelegg med en narkotikaovertredelse som hovedlovbrudd redusert med nesten 80 prosent, fra 11 400, til 2 400 i 2021. Antallet narkotikadommer med strengere reaksjon enn bot er nærmest halvert i samme periode. Dommer for grov narkotikaovertredelse er redusert med 12 prosent.

Som i 2020 er det i 2021 også store svingninger gjennom året i antallet forelegg og påtaleunnlatelser med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. Figur 3 viser hvordan bruken av påtaleunnlatelser økte kraftig fra april 2020, etter innføring av riksadvokatens pandemidirektiv (riksadvokaten.no).

Figur 3. Antall forelegg og påtaleunnlatelser med ikke-grove narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd, etter type reaksjon og måned for registrering. 2019-2021

Merk: Måned for registrering i reaksjonsregisteret er ikke alltid lik måned for ileggelse av reaksjon. Særlig desember og januar er påvirket av registreringsetterslep, slik at desember viser lavere tall, og januar høyere, enn reell utvikling.

Figur 3 viser videre at antallet reaksjoner går kraftig ned fra april 2021, i etterkant av riksadvokatens rundskriv om tvangsmiddelbruk (riksadvokaten.no) i mindre alvorlige narkotikasaker. Samtidig er andelen påtaleunnlatelser stabilt høy gjennom 2021. I august til september 2021 registreres det dermed bare en fjerdedel av antallet forelegg for narkotikalovbrudd som i samme måneder to år tidligere.

Færre påtaleunnlatelser med særvilkår

Påtaleunnlatelse uten vilkår, eller ubetinget påtaleunnlatelse, vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist» (straffeprosessloven §69, 1. ledd). Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse (straffeprosessloven §70) er ikke inkludert., også kalt ubetinget påtaleunnlatelse, er en av flere nye reaksjonstyper i straffereaksjonsstatistikken (se tekstboks). Selv om de 4 000 ubetingede påtaleunnlatelsene i 2021 fortsatt er færre enn de 6 200 betingede, er det en større relativ økning for de ubetingede (63 prosent) enn for de betingede (49 prosent) sammenlignet med 2019. Se figur 4.

Figur 4. Antall påtaleunnlatelser og saker avgjort i konfliktråd, etter type og undertype reaksjon. 2019-2021

Betinget påtaleunnlatelse uten undertype vil si kun prøvetid. Avgjort i konfliktråd uten undertype vil si megling eller annen oppfølging.

De nye tallene viser også at kun 700, eller 11 prosent, av de betingede påtaleunnlatelsene i 2021 omfatter I tillegg til prøvetid kan ulike typer særvilkår settes ved betinget fengsel, betinget påtaleunnlatelse, betinget bot eller straffutmålingsutsettelse (betinget dom). Særvilkår kan blant annet omfatte oppfølging i ulike program, krav om arbeid eller avhold fra rusmidler (straffeloven §§ 35-37). Visse typer særvilkår kan også settes ved samfunnsstraff (straffeloven § 50).] i tillegg til det grunnleggende vilkåret om lovlydighet (prøvetid). Det utgjør en nedgang på 29 prosent for betingede påtaleunnlatelser med særvilkår siden 2019. Slik det er beskrevet i nyhetsartikkel for straffereaksjoner i 2020 gjelder ikke økningen i påtaleunnlatelser under pandemien for ungdommer under 18 år. Denne aldersgruppen utgjør 3 av 4 som får betinget påtaleunnlatelse med særvilkår.

Såkalte Ruskontrakter er ikke formalisert i en egen lov eller forskrift, men kan gis som særvilkår (straffeloven § 37, bokstav d) eller inngå i ungdomsoppfølging, og omfatter en avtale om avhold fra narkotika, samt annen oppfølging, med jevnlige urinprøvekontroller og samtaler for å avdekke brudd. er ikke spesifisert i statistikken men inngår i tallene for ungdomsoppfølging og andre særvilkår i reaksjoner for narkotikalovbrudd mot legemiddelloven. Slike reaksjoner er mer enn halvert på to år, fra 560 i 2019 til 240 i 2021.

Dette er de viktigste endringene som er gjort for de nye statistikkbanktabellene for straffereaksjoner med 2019 som startår:

  • Omfanget, eller populasjonen, til statistikken er utvidet. Det vil si at flere av de strafferettslige reaksjonene som er listet i straffeloven (kapittel 5) nå inngår i statistikken. De nye reaksjonstypene er «Avgjort i konfliktråd» (straffeprosessloven § 71a), «Påtaleunnlatelse uten vilkår» (straffeprosessloven § 69, 1. ledd) og straffutmålingsfrafall (straffeloven § 61). Merk at prosessøkonomisk påtaleunnlatelse (straffeprosessloven § 70) og rene inndragningsreaksjoner eller tap av førerrett fortsatt ikke inngår. Forenklet forelegg for sjøfartsovertredelser ble allerede tatt inn i de gamle tabellene fra og med 2019-årgangen.
  • Ny statistikkvariabel (statistisk enhet) for antall «straffbare forhold» (lovbrudd) hver reaksjon er ilagt for, oppgitt som gjennomsnittsverdi per reaksjon.
  • Ny variabel for «undertype reaksjon» angir om reaksjoner inkluderer ungdomsoppfølging, særvilkår, rettighetstap eller betinget bot.
  • Straffeutmåling for antall dager subsidiær fengselsstraff og antall timer samfunnsstraff. Fastsatt tidsramme i forvaringsdommer er inkludert som verdi for antall dager utmålt ubetinget fengsel.
  • Type rettsinstans skiller mellom «tilståelsesdom» og «hovedforhandling» for tingrettsdommer.
  • Gjeninnfører variabel for «tidligere strafferegistrering» (reaksjon som kan komme med på en straffeattest) med spesifisering for om tidligere reaksjon gjelder en dom på mer enn bot.
  • Tre nye varianter av statistikkvariabel for «straffede personer»: I alt, unntatt forenklet forelegg, og dom på mer enn bot.
  • Ny variabel «bosettingsstatus» angir fordelingen av straffede personer som er bosatt eller ikke bosatt.
  • Ny standard for verdensinndeling er forskuttert som inndeling av statsborgerskap.

Utviklingen av nytt datagrunnlag og nye statistikkbanktabeller er gjort med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet.