Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 13. desember 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Har ytt frivillig innsats siste 12 måneder
Har ytt frivillig innsats siste 12 måneder
2022
51,6
%

Om statistikken

Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse på ulike samfunnsarenaer, som medlemskap og frivillig innsats i organisasjoner. Statistikken dekker også politisk deltakelse tillit. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Frivillig innsats: Vi spør alle respondenter om de yter frivillig innsats for ulike organisasjoner, og teller opp hvor mange organisasjoner den enkelte er aktiv i. I tillegg kartlegges medlemskap og hvor mange timer frivillig innsats som legges ned i frivillige organisasjoner og politiske partier for hver enkelt respondent. Vi spør også om type frivillighet, og skiller mellom styrearbeid/administrasjon, instruksjon og trening, dugnader og innsamlinger, informasjonsarbeid og andre former for frivillige innsatsformer.  

Politisk deltakelse: Politisk deltakelse omfatter selvrapportert stemmegivning ved siste Stortingsvalg og i hvilken grad folk deltar politisk gjennom å skrive leserinnlegg, delta i demonstrasjoner o.l.

Tillit: Her kartlegger vi tillit til institusjoner i samfunnet. Skåren baseres på spørsmål om respondenten har tillit til kommunestyret, politiet, rettsvesenet, det politiske systemet og til nyhetsmediene. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Sentralitet

Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet. Indeksen er delt i seks nivåer:

  1. Mest sentrale kommuner
  2. Nest mest sentrale kommuner
  3. Over middels sentrale kommuner
  4. Middels sentrale kommuner
  5. Nest minst sentrale kommuner
  6. Minst sentrale kommuner

Fylke

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fylkesinndelingen er som følger:

Viken

Oslo

Innlandet

Vestfold og Telemark

Agder

Rogaland

Vestland

Møre og Romsdal

Trøndelag – Trööndelage

Nordland – Nordlánnda

Troms og Finnmark – Romsa ja Finnmárku



Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).

Universitet og høyskole lang (mer enn 4 år).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende som arbeider heltid eller deltid.

Arbeidsledig

Pensjonist

Arbeidsufør

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Annet

Navn: Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen

Emne: Kultur og fritid

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for fylker og sentralitet.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en årlig av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Frivillighet, politisk deltakelse og tillit het tidligere Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, og var tema i 2011, 2014, 2017 og 2020. De andre temabolkene omfatter idrett og friluftsliv, bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. Det blir også gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og om arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

Statistisk sentralbyrå har lang tradisjon for å gjennomføre levekårsundersøkelser, og de første undersøkelsene går tilbake til 1973. Fra 1973 til 1995 ble det gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyste levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning og arbeidsforhold.

Fra 1996 ble det opprettet et system for levekårsrelaterte undersøkelser som bestod av to årlige undersøkelser: en panelundersøkelse og en temaroterende tverrsnittsundersøkelse. Panelundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1997. Fra og med 2003 ble den årlige panelundersøkelsen erstattet med The European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) (Andersen m.fl., 2003). Tverrsnittsundersøkelsene hadde roterende tema, med en syklus på tre år. Arbeidsmiljø og barnetilsyn var tema i 1996, 2000 og 2003, og arbeidsmiljø var tema i 2006 og 2009. Boforhold, organisasjonsdeltakelse, fritid og utsatthet og uro for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007 (Utsatthet og uro for lovbrudd har lengre tidsserie). Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008.

På grunn av behov for samordning med internasjonale krav og effektivisering av datafangsten, ble systemet for levekårsundersøkelser igjen lagt om fra og med 2011. De to separate undersøkelsene ble da slått sammen til en undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Tverrsnittsundersøkelsens roterende tema boforhold, organisasjonsdeltakelse, fritid og utsatthet og uro for lovbrudd ble fra 2011 altså samlet inn som roterende moduler til panelundersøkelsen. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø ble endret fra tverrsnittsundersøkelse til panelundersøkelse i 2006, og har også blitt gjennomført i 2009, 2013, 2016 og 2019. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt ble gjennomført etter samme mal som tidligere i 2012, men ble i 2015 inkludert i den europeiske helseundersøkelsen (EHIS). Levekårsundersøkelsen om helse (EHIS) ble sist gjennomført i 2019.

I 2021 ble alle sosialstatistikkene[1] i EU samordnet under rammeverket «Integrated European Social Statistics» (IESS)[2]. Dette innebar at spørsmålene og krav til innsamlingsmetodikk ble koordinert mellom undersøkelsene. SSB benyttet også muligheten til å gjennomgå EU-SILC og gjorde endringer i vektingen og de nasjonale modulene. Det kan leses mer om denne omleggingen her.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold får en også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f. eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m. er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Ikke relevant
Ikke relevant

Levekårsundersøkelsen sitt tema Frivillighet, politisk deltakelse og tillit bygger delvis på den tidligere nasjonale modulen Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk.  Organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014,2017 og 2020 mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema for første gang i undersøkelsen i 2011. Enkelte tidsserier om organisasjonsaktivitet kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

I forbindelse med ny EU-forordning ble det i 2020 iverksatt en revisjon av Levekårsundersøkelsen. Revisjonen er pågående, og har innebåret en gjennomgang av det nasjonale temaet om frivillighet politisk deltakelse og tillit, som nå er samordnet med EUs rotasjonsplan og revidert for å svare på dagens nasjonale statistikkbehov og forbedre helhet i skjema/brukervennlighet.

En ulempe med omlegging er at man skaper brudd i til dels lange tidsserier, og verdien av kvalitetsforbedringer må veies opp mot dette hensynet. Samtidig er det åpenbart mange fordeler med revisjon, som økt kvalitet, redusert byrde for respondentene, lette arbeidet for intervjuere, mulig økt svarprosent, og tilrettelegging for mixed mode i fremtiden.

Indikatorene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene er:

Skrevet innlegg eller deltatt i diskusjoner om samfunnsspørsmål i sosiale medier eller i forum på internett

Skrevet innlegg i avis eller tidsskrift

Tatt opp en sak med en politiker eller offentlige myndigheter

Deltatt i demonstrasjon

Deltatt aktivt i en organisasjon, aksjonsgruppe eller politisk parti

Stemt ved forrige stortingsvalg

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, inntekt, fylke, familiestørrelse og innvandringsbakgrunn.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får man et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Ikke relevant

Kontakt

Håvard Bergesen Dalen

havard.dalen@ssb.no

40 90 23 50

Madeleine Elisabeth Schlyter Oppøyen

madeleine.oppoyen@ssb.no

41 58 41 65