Tidsbruksundersøkelsen

Oppdatert: 18. januar 2012

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt



Om statistikken

Tidsundersøkelsen kartlegger hvor mye tid folk bruker til å utføre ulike aktiviteter; blant annet inntektsgivende arbeid, husarbeid, frivillig arbeid og fritidsaktiviteter. Den sier også noe om vår døgnrytme og vårt samværsmønster.

Reiser

Reiser ble kodet etter reisens formål. Som formål ble vanligvis regnet den aktivitet som fant sted ved reisens slutt (f.eks. arbeidsreise). Hvis reisen endte hjemme, ble aktiviteten som ble utført umiddelbart før reisen, regnet som formålet. Foregikk reisen i forbindelse med flere aktiviteter, ble den viktigste av disse regnet som reisens formål.

Besøk

Perioder hvor man mottar eller går på besøk, er kodet som besøksaktiviteter. Langvarige besøk og besøk med overnatting regnes imidlertid ikke som egne aktiviteter. Kortere besøk ble kodet som egne aktiviteter unntatt i de tidsintervaller der intervjupersonen utførte husholdsarbeid eller konkrete fritidsaktiviteter som å se på fjernsyn, lese aviser osv. Samtaler og kaffedrikking regnes som naturlige deler av besøket og ble kodet som besøk.

Venting

Ventetid regnes som en del av den aktiviteten intervjupersonen venter på. Venting på bussen regnes f.eks. som en del av bussreisen.

Overtidsarbeid i hovedyrke

Intervjupersonene ble bedt om å skille mellom arbeid i vanlig arbeidstid og overtidsarbeid. Arbeid som tas med hjem, regnes oftest som overtidsarbeid både for ansatte og selvstendige, med unntak av lærere. For lærere ble arbeid bare kodet som overtidsarbeid dersom de hadde arbeidet 8 timer eller mer på dagbokdagen.

Tid tilbrakt på arbeidsplassen før og etter arbeidstid, pauser ellers

Private ærend utført i arbeidstiden regnes ikke som pauser, men er kodet etter gjøremålets art (kjøp av dagligvarer, besøk på offentlig kontor osv.)

Pass, stell og hjelp til barn

Bestemte aktiviteter knyttet til pass, stell og hjelp til barn under 16 år i egen husholdning er regnet med. Pass og tilsyn som utføres samtidig med andre gjøremål, f.eks. pass av sovende barn, blir ikke registrert som viktigste aktivitet. I enkelte tilfelle har intervjupersonen oppgitt barnetilsyn som en biaktivitet.

Annen omsorg for barn

Annen omsorg for barn omfatter aktiviteter som man deltar i for barnas skyld og ikke for sin egen, som f.eks. legebesøk med barn, møter med barnas lærere og det å se på barne-TV sammen med barn.

Pleie av og hjelp til voksne

Pleie av og hjelp til husholdningsmedlemmer som er 16 år eller eldre er regnet med her. Som pleie eller hjelp regnes både hjelp til gamle eller syke og personlige tjenester til friske voksne. Eksempler på det siste er følging, henting, vekking o.l.

Hjelp til andre husholdninger

Hjelp til andre husholdninger omfatter dugnader samt alle typer ulønnet arbeid for andre husholdninger som husarbeid, ærend, barnepass, stell av syke o.l.

Måltider

Dette omfatter vanlige måltider som frokost, formiddagsmat, middag og aftens, men ikke måltider i forbindelse med restaurantbesøk, arbeid eller selskap.

Registrering av samvær

For hvert tidsintervall ble det registrert hvilke personer som var til stede og som intervjupersonen hadde en viss grad av kontakt med. Samvær forutsetter ikke deltagelse i samme aktivitet. For perioder med søvn regnet man alltid at intervjupersonen var alene selv om det var andre i nærheten.

Samvær med barn

Bare samvær med barn som er bosatt i intervjupersonens husholdning blir registrert. Samvær med egne barn utenfor husholdningen blir registrert som samvær med andre personer.

Lokalisering

Under koding av dagboka markerte koderne oppholdssted for hvert tidsintervall. Intervjupersonene selv noterte transportmåte når de hadde vært på reise. Oppholdssted ble markert for alle aktiviteter unntatt reiser. Man skilte mellom følgende seks oppholdssteder: Hjemme i egen bolig, på egen tomt, på arbeidsplass, privat besøk, på hytte/landssted og andre steder (forretninger, restauranter, gater, strender, skog og mark osv.). For alle reiser som var å regne som transport fra ett sted til et annet, markerte man transportmiddel.

Mål for tidsbruk

I rapportene fra tidsbruksundersøkelsene brukes det tre mål for tidsbruk: Det første er tidsbruk blant alle. Det viser gjennomsnittlig tid brukt på en aktivitet i hele befolkningen eller innenfor en hel gruppe av befolkningen, f.eks. kvinner. Her er det tatt med både de som har brukt tid til en aktivitet en gjennomsnittsdag og de som ikke har gjort det, dvs. at de har 0 minutter til denne aktiviteten. Det neste målet er andelen som har utført aktiviteten. Det viser hvor stor prosentandel som har utført en aktivitet en gjennomsnittsdag. Det siste målet er tidsbruk blant dem som har utført aktiviteten. Dette viser hvor mye tid de som har utført aktiviteten en gjennomsnittsdag har brukt på dette.

Dataene til tidsbruksundersøkelsene samles inn for alle dager i uka gjennom et helt år. De som deltar fyller ut dagbok for to dager etter hverandre. Respondentene er tilfeldig spredt over året. Tallene som presenteres er gjennomsnitt for alle dager i uka, både hverdager og helligdager. Ferier er også med..

Sosial status (16-79 år)

Grupperingen av yrker bygger på Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er hentet fra utdanningsregisteret og kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Ungdomsskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Type bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de ifølge deres opplysninger bor i spredtbygde eller tettbygde strøk. Til

tettbygde strøk regnes hussamlinger med minst 200 hjemmehørende personer der husene normalt ikke ligger mer enn 50 meter fra hverandre. Personer bosatt i tettbygde strøk er gruppert etter antall innbyggere i tettstedet eller byen de bor i.

Familiefase

Dette kjennemerket grupperer personer, i det vesentlige etter alder, ekteskapelig status og om personen har barn. I grupperingen skilles det mellom par og enslige. Gruppen av gifte omfatter både gifte og samboende. Gruppen enslige omfatter både ugifte og før gifte. Betegnelsen enslig refererer altså til personens ekteskapelige status eller samboerskap, og ikke til om vedkommende bor alene eller sammen med andre i husholdningen. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) under 20 år.

Alder

I denne publikasjonen er folkeregisteret brukt til å innhente alder på personene som har deltatt i undersøkelsen. Personene er gruppert etter alder per 15. februar 2000.

Tidsbruksundersøkelsen

Foreløpig ikke fastsatt

350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativ, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk

Ca. hvert tiende år

I forbindelse med at en rekke land i Europa gjennomførte tidsbruksundersøkelser i perioden rundt 2000, ble det i regi av Eurostat laget en database der over 20 land la inn sine tidsbruksdata. Denne databasen var tilgjengelig for forskere. Det er planen at det også i forbindelse med 2010-undersøkelsene skal lages en tilsvarende database.

Ikke relevant

Formålet har vært å samle inn data for befolkningen for å måle hvor mye tid som brukes på ulike aktiviteter, hvem vi er sammen med og hvor vi bruker tiden. Første undersøkelse ble gjennomført i 1971, dernest i 1980, 1990, 2000 og nå i 2010. Det ble gjort en del endringer i kategoriseringen i 1980, slik at sammenligninger mellom 1971 og senere år bare kan gjøres på det grovt nivå.

De viktigste brukerne eksternt har vært departementene, i første rekke Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Også brukt en del av eksterne forskere.

Undersøkelsen har særlig blitt brukt til å vise utviklingen i likestilling mellom menn og kvinner. Den har en lang rekke andre anvendelsesområder.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Ikke relevant

Frivillig

Ingen

I 2000- og 2010-undersøkelene var populasjonen et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år. I undersøkelsene i 1971 og 1980 var aldersgruppen 16-74 år og i 1990 16-79 år. Hver person som er med i undersøkelsen fyller ut en dagbok for to dager, slik at enheten er dagbokdag.

Tidsbruksundersøkelsen er en egen uavhengig surveyundersøkelse. Det kobles til data fra utdanningsregisteret og innvandrerregisteret.

Undersøkelsene er basert på intervjuer og føring av hefter av et representativt utvalg av befolkningen. I 2010 var bruttoutvalget ca. 8500. Etter frafall var det ca. 40 00 personer som deltok i undersøkelsen. Siden hver person fyller ut hefte for to dager, blir persondagutvalget på ca. 8 000.

Besøksintervju med CAPI, og føringshefter som respondenten fyller ut selv.

I heftene fyller respondentene inn hvilke hoved- og biaktiviteter de utfører med ti minutters intervall over to døgn. Dernest fyller de inn hvem de er sammen med for hvert intervall. I dagbøkene blir det også fanget opp hvor respondentene er for hvert intervall, og hva slags transportmiddel som brukes for de intervallene der respondenten er på reise.

Intervjuet fanger i hovedsak opp bakgrunnsinformasjon til hjelp for på analysere dagbøkene.

i 2010 var intervju ca. 20 minutter, pluss utfylling av hefte, ca. 45 minutter. Til sammen ca. 1 time. Til Sammen ca. 4 000 timer, eller 500 dagsverk.

Ikke relevant
Ikke relevant

Se pkt. 2.1





Kontakt