Valgdeltakelse

Oppdatert: 6. november 2019

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som stemte i det siste kommunestyrevalget

Om statistikken

Statistikken viser valgdeltakelse i stortingsvalgene og kommune- og fylkestingsvalgene etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanning i hele landet, fylker og utvalgte kommuner. Tidsserier tilbake til 1829.

Valgdeltakelse, det vil si stemt i valget innebærer at den stemmeberettigede har vært i

valglokalet og levert stemmeseddel. Den stemmeberettigede blir da krysset av

manntallet. Vi vet ikke om stemmeseddelen blir forkastet. Det vil også være

enkelte tilfeller hvor den stemmeberettigede ikke blir krysset av i manntallet

men allikevel leverer stemmeseddel. Det er derfor ikke 100% overenstemmelse

mellom valgdeltakelse og antall fordelte stemmer etter partier og lister,

uoverensstemmelsen er imidlertid svært liten.

Navn: Valgdeltakelse

Emne: Valg

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for befolkningsstatistikk

Kommunenivå. For noen større kommuner gis det tall for valgkrets/bydeler.

Hvert

2. år (Valgår)

Ikke relevant

Statistikkfilene langtidslagres.

Formålet er å lage offisiell statistikk over valgdeltakelse fra valgene. Statistikk over

valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909

foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det

fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også

etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Statistikken brukes av Stortinget, de politiske partiene, departementene, kommuner og

fylkeskommuner. Journalister i riksmedier og interesseorganisasjoner er andre

viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt

politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er ett av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Den offisielle valgstatistikken publisert av SSB inngår i et

valgstatistisk system som omhandler stortingsvalgene, kommune og fylkestingsvalget,

sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs sosial- og

personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og

levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner. Statistikk

om valgdeltakelse og fremmøte blir publisert valgnatten på Valgportalen:

https://www.valgresultat.no/ Denne statistikken

viser ikke valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §§ 10 og 20

Ikke relevant

Statistikken omfatter valgdeltakelse etter sosiale kjennetegn som kjønn, alder, utdanning, innvandringskategori, landbakgrunn etc.

Resultater fra de enkelte kommunene er rapportert inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet som er ansvarlig for å gjennomføre valget.

2019. 298 av 356 kommuner leverte elektronisk avkrysset manntall gjennom EVA i 2019. De resterende 58 kommunene ble tilskrevet av SSB og bedt om å levere de avkryssede manntallslistene direkte til SSB. 55 kommuner ble levert tidsnok til fristen for publisering 06/11-2019. I estimatene er det tatt hensyn til frafallet ved å vekte for valgdeltakelsen i de manglende kommunene, samt stemmefrekvensen etter kjønn i fylket. SSB har oppgaver over alle forhåndsstemmer i samtlige kommuner.

2017. Totaltelling gjennom EVA i 255 kommuner samt et representativt utvalg trukket i alle de øvrige 170 kommunene i Norge. Datakilder er valgmanntallene i de ulike kommunene. For å kunne undersøke innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mer inngående er disse gruppene overrepresentert i utvalget. Utvalgene er vektet slik at det har tverrsnittegenskaper for landet som helhet og etter fylke. Dette gjøres ved å etterstratifisere utvalget etter kjente kjennetegn i populasjonen (fulltellingskommune/utvalgskommune og innvandringskategori). De 170 kommunene som ikke leverer gjennom EVA er blant de minst folkerike kommunene i Norge, til sammen bor det 501 500 stemmeberettigede i disse kommunene. For 2017 er estimatene om valgdeltakelse på et utvalg av 5 900 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 255 kommuner med til sammen 3 263 700 stemmeberettigede.

2015. Utvalg av 22 950 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 27 kommuner med til sammen 1 715 200 personer. Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn bor i stor grad i de kommunene det er fulltelling, og dette gir et langt større datamateriale sammenliknet med tidligere årganger. SSB mottar administrative data fra det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA rett etter valget. Dette gjelder kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Bærum, Asker, Skedsmo, Oslo, Tynset, Drammen, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Skien, Mandal, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Karmøy, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn og Hammerfest.

I 2013 var det fulltelling i 15 kommuner, de mest folkerike kommunene var blant disse, som utgjorde 1 008 500 stemmeberettigede (Fredrikstad, Oslo, Tynset, Larvik, Re, Mandal, Sandnes, Bergen, Radøy, Bremanger, Ålesund, Trondheim, Bodø, Vefsn og Hammerfest). I de resterende kommunene var det til sammen 2 635 100 stemmeberettigede, av disse ble det trukket et utvalg på 13 100 stemmeberettigede.

2011 Tilfeldig utvalg av 10 000 stemmeberettigede og tilleggsutvalg blant norske og utenlandske borgere med innvandrerbakgrunn.

Frem til 2009 ble valgdeltakelse etter alle sosiale kjennetegn utelukkende basert på tilfeldig utvalg på rundt 3 000 stemmeberettigede samlet inn fra valgmanntallene fra kommunene. Fra 1983 ble det trukket utvalg blant utenlandske statsborgere. Fra 1997 ble det også trukket tilleggsutvalg blant norske borgere med innvandrerbakgrunn på om lag 10 000 stemmeberettigede.

Ved valgene fra 1909 frem til 1985 fremstilte SSB valgdeltakelsen for kvinner og menn basert på totaltellinger. Ved stortingsvalget i 1969 gjorde SSB en fulltelling blant alle stemmeberettigede. Valgdeltakelsen kan derfor fremstilles for både kvinner og menn etter ettårig alder ved stortingsvalget i 1969. Fra og med stortingsvalget 2013 er imidlertid utvalgene store og SSB kan igjen fremstille valgdeltakelsen etter ettårig alder.

SSB mottar administrative data fra EVA fra Valgdirektoratet rett etter valget. Se datakilder og utvalg.

Tidligere ble personer som ble trukket gruppert etter kommunenummer og papirlister sendt ut til de respektive kommunene. Valgstyret i kommunene får tilsendt lister med opplysninger om de personene som var trukket ut og som ifølge det sentrale personregister var bosatt der pr 30. juni. De blir så bedt om å undersøke i manntallet om disse personene hadde stemt. Listen blir da krysset av for om de har stemt eller ikke og deretter returnert til SSB.

Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.

Opplysningene fra valgmanntallet er kontrollert ved at gjennomsnittet for valgdeltakelsen for hver kommune er kontrollert mot den offisielle valgdeltakelsen i kommunen. Hvis gjennomsnittet ligger mer enn tre standardavvik fra den offisielle valgdeltakelsen, blir kommunen kontaktet og i opplysninger sendt inn på nytt.

Ikke relevant

Prikking ved få observasjoner eller identifikasjon er mulig (under 25, i visse tilfeller under 3)

Statistikk over valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909 foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Det vil kunne oppstå feil ved avkryssingen på listene. Dette er vanskelig å

kontrollere i hvert enkelt tilfelle. Feil ved registreringen av listene kan

også forekomme. Gjennom ulike kontroller har man forsøkt å finne feil og rette dem

opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de

statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av

innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av

betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det

vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har

forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil

som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har

svært liten effekt.

Fra 2019 baseres statistikken på fullstendige lister over de avkryssede manntallslistene i alle landets kommuner. Kun 2 kommuner har ikke levert oppgaver. Statistikken baseres på 99,9 av alle stemmeberettigede i det siste kommunestyre- og fylkestingsvalget. Fra 2013 er estimatene for valgdeltakelse basert på fullstendig lister over manntallet i de mest folkerike kommunene samt utvalgsundersøkelser i et representativt utvalg i de resterende kommunene. For 2013, 2015 og 2017 er utvalget svært stort, men det kan fortsatt være en viss usikkerhet i resultatene (utvalgsvarians), som en i noen tilfeller bør ta hensyn til ved tolking av resultatene. Dette gjelder ikke hvis en utelukkende ser på kommuner hvor det er fulltelling. Men hvis en er spesielt opptatt av undergrupper kan dette være relevant også etter 2013 og 2017. For tidligere årganger er valgdeltakelse basert på utvalgsundersøkelser på 3 000 tilfeldige stemmeberettigede.

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien. Usikkerheten blir mindre når antall observasjoner øker, og usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall.

Ikke relevant

Kontakt