Årets Levekårsundersøkelse har undersøkt nordmenns Respondenten ble spurt om å svare på en skala fra 0–10 om hvor stor tillit de har til ulike myndigheter, nyhetsmediene og personer. Tillit er inndelt i tre kategorier: Lav (0–4), middels (5–6) og høy (7–10) tillit. til myndigheter, media og mennesker man ikke kjenner.
Aller høyest er tilliten til politiet og rettsvesenet. På en skala fra 0–10 er gjennomsnittlig tillit til disse institusjonene 7,8. Etter dette følger tilliten til det politiske systemet med en gjennomsnittlig skår på 6,4, etterfulgt av de største nyhetsmediene (6,2), kommunestyret der folk bor (6,1), og til slutt mennesker man ikke kjenner (6,0).
Målt ved en annen undersøkelse ligger Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, på tillitstoppen i Europa (European Social Survey).
Liten nedgang i tillit til medier
Levekårsundersøkelsen kartla nordmenns tillit for første gang i 2022. En av de største endringene fra 2022 til 2025 er nedgangen i tillit til media, hvor gjennomsnittlig tillitsskår har gått ned fra 6,5 i 2022 til 6,2 i 2025.
Endringen i tillit til mediene fra 2022 til 2025 kan oppsummeres slik; Litt færre har Respondenten ble spurt om å svare på en skala fra 0–10 om hvor stor tillit de har til ulike myndigheter, nyhetsmediene og personer. Høy tillit er 7–10. til mediene og litt flere har Respondenten ble spurt om å svare på en skala fra 0–10 om hvor stor tillit de har til ulike myndigheter, nyhetsmediene og personer. Lav tillit er 0–4. . 55,8 prosent av nordmenn hadde høy tillit til mediene i 2022, i 2025 har 49,6 prosent høy tillit. I andre enden av skalaen ser vi at flere har lav tillit til mediene i 2025, sammenlignet med i 2022 – fra 12,9 prosent i 2022 til 17 prosent i 2025.
– Nedgangen i tillit til mediene siden 2022 må tolkes varsomt. Andre undersøkelser har vist at tilliten til mediene fremdeles ligger på et høyere nivå nå enn før 2021, forklarer seniorrådgiver i SSB, Håvard Bergesen Dalen.
Reuters publiserer en årlig rapport (reutersinstitute.com) om verdens nyhetskonsum hvor de måler tilliten nordmenn har til medier. Denne målingen viser at tillit til mediene var på et stabilt nivå i flere år frem til 2021, hvor den økte og la seg på et stabilt høyere nivå, som det fremdeles ligger på. Begge årene vi har kartlagt nordmenns tillit i Levekårsundersøkelsen har vært etter 2021.
Mellommenneskelig tillit varierer mellom grupper
Mellommenneskelig tillit varierer mye mellom ulike grupper i befolkningen. Andelen med Respondenten ble spurt om å svare på en skala fra 0–10 om hvor stor tillit de har til ulike myndigheter, nyhetsmediene og personer. Høy tillit er 7–10. til mennesker man ikke kjenner er lavest blant arbeidsuføre, personer med grunnskole som høyeste fullført utdanning, og blant yngre personer i alderen 16–24 år. På motsatt side av skalaen finner vi yrkesaktive, innvandrere og personer med Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning., hvor størst andel har høy tillit til mennesker man ikke kjenner.
Under kan du utforske tillitsnivå, sortert etter ulike kjennetegn. I nedtrekksmenyen øverst kan man velge mellom tillit til myndigheter, media og mennesker man ikke kjenner. Blar du deg forbi grafikken kan du lese mer om sammenhengen mellom utdannelse og tillit.
Alle tallene i denne visualiseringen finnes i Statistikkbanken.
Denne interaktive figuren viser tillit i 2025 til valgt instans (standard: Mennesker du ikke kjenner). Hver rad er en befolkningsgruppe (kjønn, alder, utdanning, økonomisk status, innvandrerbakgrunn, fylke). Bruksanvisning: Velg variabel i nedtrekksmenyen for å bytte institusjon/person/aktør du vil se tillit til. Hold musepekeren eller fokuser med tastatur på en stolpe for å få opp nøyaktige prosenter for den gruppen. Skrolling: Har du liten skjerm, skroll i tabellen for å se flere grupper. Farger og tekst: Fargene oransje/grønn støttes av tekstetiketter («Lav tillit»/«Høy tillit»). Merknad: Verdier er avrundet. Gjennomsnittsskår og prosentandeler kan derfor avvike litt ved summering. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene til denne visualiseringen finnes i disse Statistikkbank-tabellene. Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Til venstre vises gjennomsnittsskår (0–10). Til høyre vises en stablet stolpe med andel med lav (0–4) tillit (oransje) og andel med høy (7–10) tillit (grønn). Resterende andel er verken lav eller høy (5–6). Tallene er i prosent.
Den andre fanen lar deg sammenligne flere indikatorer for tillit i 2025 i én figur. Hver rad er en indikator (f.eks. politiet, rettsvesenet, politisk system). Hver sirkel på raden er en befolkningsgruppe (kjønn, alder, utdanning, fylke m.m.). X-aksen viser gjennomsnittsskår (0–10) for gruppen på den aktuelle indikatoren. Tall i svarte merkelapper viser gjennomsnittet for hele befolkningen.
Informasjon og dokumentasjon om tallene finnes i statistikken Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen.
Sterk sammenheng mellom utdannelse og tillit
Personer med lang utdanning har et generelt høyere tillitsnivå til ulike institusjoner sammenlignet med personer lavere utdanningsnivå. Vi kan for eksempel se på tillit til rettsvesenet, hvor 89 prosent av personer med utdanning på masternivå har høy tillit til rettsvesenet, sammenlignet med 64 prosent blant personer med grunnskoleutdanning.
I tillegg er andelen med høy tillit lavere i 2025 sammenlignet med i 2022 for personer med lav utdannelse. Særlig gjelder dette andelen med høy tillit til ens lokale kommunestyre, hvor det har vært en nedgang på 8 prosentpoeng, fra 49 prosent i 2022 til 41 prosent i 2025.
Når det gjelder tillit til mediene er nedgangen størst for personer med høyere utdanning. Selv om tilliten til media er størst blant personer med høyere utdanning, er nedgangen i andel med høy tillit fra 2022 størst i denne gruppen. Blant personer med utdanning på bachelornivå hadde 64 prosent høy tillit til mediene i 2022, mot 55 prosent i 2025.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5 062 personer svarte på undersøkelsen i 2025. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra 20. januar til 27. juni 2025. Selv om utvalget er trukket som et representativt utvalg av befolkningen, er det ikke alle grupper som svarer på undersøkelsen i samme grad. For å korrigere for skjevheter i hvem som deltar, vektes tallene slik at de skal reflektere gruppenes størrelse i befolkningen. Det vil si at svar fra grupper med lav deltakelse tillegges større vekt.
