Jordbruk

Statistikk

Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr
Statistikken har tal på jordbruksbedrifter, storleiken på bedriftene og driftsform.
Gårdbrukernes inntekter og gjeld
Statistikken viser ulike typer inntekter, gjeld, gjeldsrenter mv. for personer som driver jordbruk
Hagebruksavlingar
Statistikken gjev eit oversyn over avling for frukt, bær og grønsaker.
Husdyrhald
Statistikken viser jordbruksbedrifter med husdyr og tal på husdyr.
Kjøtproduksjon
Slaktestatistikken viser total kjøtproduksjon fordelt på dei ulike dyreslaga.
Kommunal forvaltning av landbruksarealer
Statistikken viser oversikt over omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.
Korn og oljevekster, areal og avlinger
Statistikken gir en oversikt over kornproduksjonen. Tall for siste årgang er foreløpige.
Landbruksundersøkinga
Statistikken gjev informasjon om arbeidsinnsats, investeringar og vedlikehald i jordbruksbedriftene
Plantevern
Statistikken belyser bruken av plantevernmidler i jordbruket.
Potet- og grovfôravlingar
Statistikken gir ein oversikt over avlinga av potet og grovfôrvekstar.
Mattilsynet - StatRes
StatRes er et system for innsamling av data og publisering av statistikk om statsforvaltningen.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Veksthus og planteskoler
Formålet med statistikken er å bedre kvaliteten på totalpopulasjonen av jordbruksbedrifter
Statistikken oppdateres ikke lenger

Statistikk fra andre enn SSB

Statistikken viser produsentpriser i landbruket
Gå til Landbruksdirektoratet
Beskriver totalkalkylen for jordbruket og driftsregnskap i jord- og skogbruk
Gå til NIBIO

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 28 av 28
  1. Stabil nedgang i arbeidsinnsats i jordbruket

    I 2023 vart det utført 43 512 årsverk i jord- og hagebruk. Talet svarer til ein nedgang på om lag tre prosent samanlikna med 2020. I same periode har gjennomsnittleg timetal per jordbruksbedrift halde seg stabilt.

  2. Betydelig økning av gårdbrukernes inntekter i 2022

    Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 275 100 kroner i 2022, en økning på 38 prosent fra året før. Renteutgiftene utgjorde 89 700 kroner, en økning på 28 prosent, og gjennomsnittsgjelden per bruker var 2,9 millioner kroner, en økning på 1,8 prosent fra året før.

  3. Låge potetavlingar i sør og aust i 2023

    Potetavlingane var drygt 50 000 tonn lågare i 2023 enn i 2022. Grasavlingane var også merkbart lågare enn året før.

  4. Gjødsel i jordbruket

    I 2022 var til saman 149 000 tonn nitrogen og 20 400 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 5,8 prosent for nitrogen og 5,3 prosent for fosfor.

  5. Planteverntiltak i jordbruket i 2022

    Som et ledd i oppfølgningen av en handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, tok Statens landbrukstilsyn (senere Mattilsynet) i 2000 initiativet til å undersøke bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket.

  6. Energibruk i jordbruket

    Jordbruket er ikkje ei kraftkrevjande næring, men likevel er det naudsynt med energi til husdyrproduksjon, til maskinar, tørking av korn og liknande.

  7. Nedgang i utslepp frå jordbruket i 2022

    I 2022 kom 9,4 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren, noko som svarar til 4,6 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa var omtrent 7 prosent lågare enn i 1990 og 2 prosent lågare enn i 2021.

  8. Plastavfall og farleg avfall frå jordbruket

    8 prosent, eller 23 000 tonn, av alt plastavfall kom frå jordbruk, skogbruk og fiske i 2022. Totalt frå alle næringar blei det innlevert 1,88 millionar tonn farleg avfall i 2022, og jordbruket stod for 235 tonn.

  9. Bruk av plantevernmidler i jordbruket

    Bruken av plantevernmiddel kan variere frå år til år. Særleg gjeld det middel mot sopp og skadedyr på friland der bruken heng saman med vêrforholda.

  10. Tilskot som bidreg til å ta vare på kulturlandskapet

    Jordbrukslandskapet og beitemarker inngår som ein viktig del av kulturlandskapet i Noreg. Det fins fleire tilskotsordningar i jordbruket for å ta vare på kulturlandskapet, blant anna regionale miljøprogram (RMP) som blir presentert her.

  11. Jordleige stadig meir utbreidd

    I løpet av dei siste 50 åra har del leigejord av jordbruksareal i drift auka betrakteleg. I 2022 var delen leigejord 48 prosent av alt areal i drift. I 1969 var 15 prosent av jordbruksarealet leigejord.

  12. Auke i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

    Frå 2021 til 2022 auka vedtatt omdisponering av dyrkbar jord med 1 600 dekar til 4 300 dekar. For dyrka jord var det ein auke på 600 dekar til 3 500 dekar.

  13. Beitebruk og seterdrift

    Frå 2021 til 2022 har talet på sauer på utmarksbeite gått ned med 20 000 til 1,91 millionar. Seterdrift har tidlegare hatt ein sentral rolle i landbruket, men i 2022 blei det registrert berre 742 setrer i drift, og om lag 2,5 prosent av jordbruksbedriftene dreiv med seterdrift.

  14. Stabilt jordbruksareal

    Jordbruksareal i drift held seg relativt stabilt og ligg på om lag 10 millionar dekar. Kvart år blir det færre jordbruksbruksbedrifter, og i løpet av dei siste 50 åra har 3 av 4 gardsbruk lagt ned drifta. Mange av jordbruksbedriftene som legg ned drifta, sel eller leiger bort jordbruksarealet til jordbruksbedrifter som framleis er aktive. Samstundes skjer det ein tilgang i jordbruksarealet ved at areal blir nydyrka, og ein avgang ved at jordbruksareal blir tatt ut av drift og gror igjen eller blir omdisponert til andre føremål enn landbruk.

  15. En tredjedel av jordbruksarealet sprøytes

    Det ble brukt plantevernmidler på en tredjedel av alt jordbruksareal i drift i 2022. Det var stor forskjell på åker og eng. Mindre enn 6 prosent av eng- og beitearealet ble behandlet, mot 91 prosent av åpen åker.

  16. Under 5 prosent av jordbruksarealet er økologisk

    Det økologiske arealet utgjorde 4,2 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2022. Det er om lag det same som året før.

  17. Gårdbrukernes inntekter og gjeld økte fra 2020 til 2021

    Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 198 700 kroner i 2021, en økning på 10,5 prosent fra året før. Renteutgiftene utgjorde 70 200 kroner, og gjennomsnittsgjelden per bruker var 2 844 900 kr, en økning på 5,4 prosent fra året før.

  18. Potet- og grovfôravlingar 2022

    Engavlinga var knappe 2 prosent mindre i 2022 enn i 2021. I alt var avlinga på 3,4 millionar tonn tørrstoff i 2022.

  19. Investeringar i jord- og hagebruk 2021

    I 2021 blei det investert 5,3 milliardar kroner i driftsbygningar og 3,2 milliardar kroner i maskiner og reiskap i jord- og hagebruk. Tilsvarande tal for 2016 var 4 milliardar i driftsbygningar og 2,8 milliarder i maskiner og reiskap.

  20. Utviklingen i bønders inntekter mellom 2004 og 2020

    Formålet med denne rapporten er å beskrive bøndenes inntektsdannelse og å dokumentere hvordan inntektene til bønder og jordbrukshusholdninger har utviklet seg sammenlignet med inntektsutviklingen for andre grupper.

  21. Færre søker om tilskott for å drive med husdyr

    25 700 husdyrprodusentar søkte om produksjonstilskott i mars i år. Det er vel 300 færre enn året før.

  22. Rekordår for norsk frukt i 2021

    Etter eit svært dårleg år for frukt året før var avlingane i 2021 tilbake over normalt nivå. Særleg eple gav gode avlingar og når arealet òg har auka dei siste åra gav det den høgaste produksjonen av norske eple nokon sinne ifølgje dei rapporterte tala i statistikken Hagebruksavlingar.

  23. Planteverntiltak i veksthus i 2020

    Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2021 en elektronisk undersøkelse over rapporteringsplattformen Altinn for å kartlegge bruken av ulike planteverntiltak i veksthus i 2020.

  24. Nær halvparten av alt jordbruksareal i drift er leid areal

    47 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2020 var leid areal. De største jordbruksbedriftene leier mest areal.

  25. 64 prosent av mjølkekyrne i lausdriftsfjøs

    I 2020 var 64 prosent av dyreplassane for mjølkeku i lausdriftsfjøs og 35 prosent i båsfjøs. Gjennomsnittleg tal dyreplassar var respektive 42 og 19 i dei to fjøstypane. 55 prosent av dyreplassane var i fjøs med mjølkerobot.

  26. Auke i kornarealet

    Endelege tal frå statistikken Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr viser at arealet av korn og oljevekstar auka med 42 100 dekar eller 1,5 prosent frå 2019 til 2020, til 2,83 millionar i 2020.

  27. Jordbrukets kulturlandskap

    Jordbrukslandskapet og beitemarker inngår som ein viktig del av kulturlandskapet i Noreg. Det finns fleire tilskotsordningar i jordbruket for å ta vare på kulturlandskapet.

  28. Små endringar i mengd gjødsel brukt i jordbruket

    I 2020 var til saman 155 600 tonn nitrogen og 20 700 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 0,7 prosent for nitrogen og uendra mengd for fosfor. Kalium i mineralgjødsel minka òg med 0,7 prosent.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet jordbruk.