Statistikk innhold
Statistikk om
Kommunal forvaltning av landbruksarealer
Statistikken gir en oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Kommunal forvaltning av landbruksarealer. DekarLast ned tabell som ...Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2024 Prosent endring fra 2023 - 2024 2019 - 2024 Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt 5 288 -21,7 -38,4 Dyrka jord 2 651 -4,9 -30,3 Dyrkbar jord 2 636 -33,6 -44,9 Godkjent nydyrka areal 12 509 25,8 -55,5 Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. DekarLast ned tabell som ...Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
I alt Dyrka jord Dyrkbar jord 2019 8 591 3 803 4 788 2020 11 602 4 605 6 997 2021 5 654 2 956 2 698 2022 7 790 3 528 4 262 2023 6 756 2 787 3 969 2024 5 288 2 651 2 636 2024 Østfold 156 152 4 Oslo og Akershus 812 136 676 Innlandet 700 289 411 Buskerud 467 61 406 Vestfold 137 86 51 Telemark 46 36 10 Agder 234 148 86 Rogaland 429 364 65 Vestland 249 233 17 Møre og Romsdal 406 196 210 Trøndelag - Trööndelage 1 020 597 423 Nordland - Nordlánnda 123 66 22 Troms - Romsa - Tromssa 473 275 22 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 37 15 22 Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nydyrking. FylkeLast ned tabell som ...Nydyrking. Fylke
Antall Dekar Søknader om nydyrking Omsøkt nydyrka areal Godkjent nydyrka areal 2019 1 143 30 029 28 128 2020 1 114 23 120 21 641 2021 906 20 855 18 084 2022 841 17 420 15 900 2023 698 10 744 9 947 2024 795 13 759 12 509 2024 Østfold 22 318 283 Oslo og Akershus 25 589 529 Innlandet 210 4 442 4 241 Buskerud 19 496 334 Vestfold 11 199 147 Telemark 17 248 239 Agder 55 668 576 Rogaland 180 2 249 2 122 Vestland 67 783 695 Møre og Romsdal 34 438 358 Trøndelag - Trööndelage 116 2 334 2 205 Nordland - Nordlánnda 26 597 520 Troms - Romsa - Tromssa 8 222 197 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 5 176 63 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 31. mai 2023.
Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.
Fulldyrka jordbruksareal
Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Overflatedyrka jordbruksareal
Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
Innmarksbeite
Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.
Dyrkbar jord
Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i §25 i plan- og bygningsloven:
1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.
2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier
3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring mv. av trafikkområder.
4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.
5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.
6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.
7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.
8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.
De 431 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008
Kommunal forvaltning av landbruksarealer
426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Kommune, fylke.
Ikke relevant.
Datafiler blir lagret i SSB.
KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA Landbruk.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.
Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.
Ikke relevant.
KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)
- Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
- Barnehager (kommune)
- Videregående opplæring (fylkeskommune)
- Grunnskoleopplæring (kommune)
- Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
- Kommunehelse (kommune)
- Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
- Pleie- og omsorg (kommune)
- Kultur (fylkeskommune)
- Sosialtjeneste (kommune)
- Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
- Introduksjonsstønad (kommune)
- Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
- Barnevern (kommune)
- Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
- Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
- Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
- Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
- Kultur (kommune og fylkeskommune)
- Kirke (kommune)
- Bolig (kommune)
- Brann og ulykkesvern (kommune)
- Landbruk (kommune)
- Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
- Eiendomsdrift (kommune)
Statistikken baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.
Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.
Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.
Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.
Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.
Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.
Ikke relevant.
Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.
Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.
Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.
SLF har vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA (landbruksdirektoratet.no).
Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.
Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.
Det manglet skjema fra 17 kommuner for området Landbruk ved publisering 15. juni 2005: Bokn kommune i Rogaland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden i Hordaland, Vågsøy i Sogn og Fjordane, Giske, Midsund og Tustna i Møre og Romsdal, Grong i Nord-Trøndelag, Hamarøy, Tysfjord, Røst og Moskenes i Nordland, Torsken i Troms og Hammerfest og Kvalsund i Finnmark.
I 2006 manglet skjema for Austrheim kommune i Hordaland, Frøya i Sør-Trøndelag og Rødøy i Nordland.
I 2007 manglet skjema fra Kvam i Hordaland, Bremanger og Vågsøy i Sogn og Fjordane, Haram i Møre og Romsdal, Herøy, Lurøy og Flakstad i Nordland og Torsken i Troms.
Ikke relevant.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 21. juni 2022Mindre omdisponering av dyrka jordI 2021 ble det vedtatt omdisponert i alt 5 600 dekar jord til andre formål enn landbruk. Arealet fordelte seg på 3 000 dekar dyrka jord og 2 700 dekar dyrkbar jord. Sammenlignet med 2020 ble det omdisponert 1 700 dekar mindre dyrka jord, mens det var en reduksjon på 4 700 dekar for dyrkbar jord.
Statistiske analyser 149Landbruket i Norge 2015Nesten 80 prosent av det norske fastlandet er landbruksareal. I denne utgivelsen får du svar på det meste om jordbruk, skogbruk og jakt i Norge de siste 50 årene.
