Statistikk innhold
Statistikk om
Kommunal forvaltning av landbruksarealer
Statistikken gir en oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Kommunal forvaltning av landbruksarealer. DekarLast ned tabell som ...Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2025 Prosent endring fra 2024 - 2025 2020 - 2025 Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt 4 068 -22,1 -64,9 Dyrka jord 1 763 -29,5 -61,7 Dyrkbar jord 2 305 -15,3 -67,1 Godkjent nydyrka areal 12 575 -1,6 -41,9 Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. DekarLast ned tabell som ...Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
I alt Dyrka jord Dyrkbar jord 2020 11 602 4 605 6 997 2021 5 654 2 956 2 698 2022 7 790 3 528 4 262 2023 6 756 2 787 3 969 2024 5 220 2 499 2 722 2025 4 068 1 763 2 305 2025 Østfold 103 44 59 Oslo og Akershus 256 101 155 Innlandet 308 107 200 Buskerud 656 127 530 Vestfold 98 39 59 Telemark 15 9 6 Agder 65 47 17 Rogaland 371 356 15 Vestland 259 58 200 Møre og Romsdal 225 202 23 Trøndelag - Trööndelage 475 251 224 Nordland - Nordlánnda 482 295 4 Troms - Romsa - Tromssa 749 125 4 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 7 3 4 Fylkestall for Agder og Rogaland for 2025 er korrigert 21. mars 2026 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Nydyrking. FylkeLast ned tabell som ...Nydyrking. Fylke
Antall Dekar Søknader om nydyrking Omsøkt nydyrka areal Godkjent nydyrka areal 2020 1 114 23 120 21 641 2021 906 20 855 18 084 2022 841 17 420 15 900 2023 698 10 744 9 947 2024 806 14 021 12 776 2025 843 14 255 12 575 2025 Østfold 14 225 154 Oslo og Akershus 15 115 84 Innlandet 260 5 737 5 338 Buskerud 25 173 167 Vestfold 8 6 6 Telemark 14 257 257 Agder 63 761 684 Rogaland 148 2 088 1 865 Vestland 36 470 356 Møre og Romsdal 76 643 527 Trøndelag - Trööndelage 139 2 577 2 235 Nordland - Nordlánnda 30 610 502 Troms - Romsa - Tromssa 10 290 261 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 5 303 139 Fylkestall for Agder og Rogaland for 2025 er korrigert 21. mars 2026. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 25. november 2025.
Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.
Fulldyrka jordbruksareal
Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Overflatedyrka jordbruksareal
Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
Innmarksbeite
Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.
Dyrkbar jord
Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i § 12-5 i plan- og bygningsloven:
1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.
2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier
3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring mv. av trafikkområder.
4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.
5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.
6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.
7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.
8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.
Kommunene er gruppert i grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008
Kommunal forvaltning av landbruksarealer
426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Kommune, fylke.
Ikke relevant.
Datafiler blir lagret i SSB.
KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. KOSTRA Landbruk ble etablert i 2005.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.
Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.
Ikke relevant.
KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)
- Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
- Barnehager (kommune)
- Videregående opplæring (fylkeskommune)
- Grunnskoleopplæring (kommune)
- Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
- Kommunehelse (kommune)
- Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
- Pleie- og omsorg (kommune)
- Kultur (fylkeskommune)
- Sosialtjeneste (kommune)
- Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
- Introduksjonsstønad (kommune)
- Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
- Barnevern (kommune)
- Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
- Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
- Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
- Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
- Kultur (kommune og fylkeskommune)
- Kirke (kommune)
- Bolig (kommune)
- Brann og ulykkesvern (kommune)
- Landbruk (kommune)
- Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
- Eiendomsdrift (kommune)
KOSTRA Landbruk baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.
Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.
KOSTRA skjema 32 - Forvaltning av landbruksarealer - dekker følgende emneområder:
- Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven
- Saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven
- Nydyrking
- Deling av landbrukseiendom
- Driveplikt og jordleie
- Konsesjon for erverv av fast eiendom
- Landbrukseiendom i dødsbo
Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.
Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.
Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Oppretting skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontrollopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.
Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.
Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.
Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.
SLF har vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA (landbruksdirektoratet.no).
Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.
Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 21. juni 2022Mindre omdisponering av dyrka jordI 2021 ble det vedtatt omdisponert i alt 5 600 dekar jord til andre formål enn landbruk. Arealet fordelte seg på 3 000 dekar dyrka jord og 2 700 dekar dyrkbar jord. Sammenlignet med 2020 ble det omdisponert 1 700 dekar mindre dyrka jord, mens det var en reduksjon på 4 700 dekar for dyrkbar jord.
Statistiske analyser 149Landbruket i Norge 2015Nesten 80 prosent av det norske fastlandet er landbruksareal. I denne utgivelsen får du svar på det meste om jordbruk, skogbruk og jakt i Norge de siste 50 årene.
