Kommunal forvaltning av landbruksarealer

Oppdatert: 15. juni 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Endring i areal godkjent for nydyrking
Endring i areal godkjent for nydyrking
2021 - 2022
-12,1
%
Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2022Prosent endring fra
2021 - 20222017 - 2022
Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt7 76237,3-11,0
Dyrka jord3 50918,7-9,9
Dyrkbar jord4 25457,7-11,9
Godkjent nydyrka areal15 900-12,1-30,0
Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
    Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
    I altDyrka jordDyrkbar jord
    20178 7203 8944 826
    201812 6033 5919 012
    20198 5913 8034 788
    202011 6024 6056 997
    20215 6542 9562 698
    20227 7623 5094 254
    2022
    Oslo og Viken1 034664370
    Innlandet1 7304731 258
    Vestfold og Telemark890166724
    Agder331230101
    Rogaland816698118
    Vestland680423258
    Møre og Romsdal419195224
    Trøndelag - Trööndelage1 209453756
    Nordland - Nordlánnda294105190
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku359102256
    Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023.
    Standardtegn i tabeller
  • Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar
    Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar
    I altDyrka jordDyrkbar jordDyrka jord etter jordlovenDyrkbar jord etter jordlovenDyrka jord etter plan- og bygningslovenDyrkbar jord etter plan- og bygningsloven
    20179 0694 1804 8891 2011 7732 9793 116
    201812 9363 9089 0281 0834762 8258 552
    20198 7083 8434 8656624533 1814 412
    202011 8114 7407 0716673554 0736 716
    20215 8213 0922 7297473102 3462 419
    20227 8983 5844 3145963272 9883 986
    2022
    Oslo og Viken1 0546843708813596357
    Innlandet1 7524951 25883374121 220
    Vestfold og Telemark8901667245812108712
    Agder332232101471118490
    Rogaland8907121782362689116
    Vestland6804232587811344247
    Møre og Romsdal4191952244576150148
    Trøndelag - Trööndelage1 2094537566728386727
    Nordland - Nordlánnda312122190672455166
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku359102256395464203
    Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord for 2020 og 2021 er korrigert 17. mars 2023.
    Standardtegn i tabeller
  • Nydyrking. Fylke
    Nydyrking. Fylke
    AntallDekar
    Søknader om nydyrkingOmsøkt nydyrka arealGodkjent nydyrka areal
    201796023 88322 702
    201896426 44324 855
    20191 14330 02928 128
    20201 11423 12021 641
    202190620 85518 084
    202284117 41915 900
    2022
    Oslo og Viken881 6231 586
    Innlandet2726 6266 180
    Vestfold og Telemark26439388
    Agder44430403
    Rogaland1451 9221 729
    Vestland69881808
    Møre og Romsdal18421412
    Trøndelag - Trööndelage1092 8072 509
    Nordland - Nordlánnda401 3851 173
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku30885712
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov.

Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.

Fulldyrka jordbruksareal

Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jordbruksareal

Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite

Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.

Dyrkbar jord

Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i §25 i plan- og bygningsloven:

1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.

2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier

3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring mv. av trafikkområder.

4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.

5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.

6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.

8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.

De 431 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008

Kommunal forvaltning av landbruksarealer

Foreløpig ikke fastsatt

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune, fylke.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Datafiler blir lagret i SSB.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA Landbruk.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Ikke relevant
Ikke relevant

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

Ikke relevant.

KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)

  • Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
  • Barnehager (kommune)
  • Videregående opplæring (fylkeskommune)
  • Grunnskoleopplæring (kommune)
  • Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
  • Kommunehelse (kommune)
  • Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
  • Pleie- og omsorg (kommune)
  • Kultur (fylkeskommune)
  • Sosialtjeneste (kommune)
  • Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
  • Introduksjonsstønad (kommune)
  • Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
  • Barnevern (kommune)
  • Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
  • Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
  • Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
  • Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
  • Kultur (kommune og fylkeskommune)
  • Kirke (kommune)
  • Bolig (kommune)
  • Brann og ulykkesvern (kommune)
  • Landbruk (kommune)
  • Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
  • Eiendomsdrift (kommune)

Statistikken baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.

Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.

Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.

Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.

Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.

Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.

SLF har vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA (landbruksdirektoratet.no).

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.

Det manglet skjema fra 17 kommuner for området Landbruk ved publisering 15. juni 2005: Bokn kommune i Rogaland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden i Hordaland, Vågsøy i Sogn og Fjordane, Giske, Midsund og Tustna i Møre og Romsdal, Grong i Nord-Trøndelag, Hamarøy, Tysfjord, Røst og Moskenes i Nordland, Torsken i Troms og Hammerfest og Kvalsund i Finnmark.

I 2006 manglet skjema for Austrheim kommune i Hordaland, Frøya i Sør-Trøndelag og Rødøy i Nordland.

I 2007 manglet skjema fra Kvam i Hordaland, Bremanger og Vågsøy i Sogn og Fjordane, Haram i Møre og Romsdal, Herøy, Lurøy og Flakstad i Nordland og Torsken i Troms.

Ikke relevant.

Ikke relevant

Kontakt