Plantevern
Oppdatert: 27. september 2016
Neste oppdatering: 24. april 2023
Om statistikken
Statistikken viser bruken av kjemiske midler og biologiske nytteorganismer i grønnsak- og blomsterproduksjonen i veksthus og den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket.
Jordbruksvirksomhet
Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.
Plantevernmiddel
Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.
Jordbruksareal i drift
Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.
Skifte
Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.
Felt
Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.
Flekk-/punktsprøyting
Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.
Eng og beite
Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.
Korn- og oljevekster
Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.
Biologiske nytteorganismer
Ulike nytteorganismer som benyttes til å verne mot eller hemme skadegjørere slik som sopp og skadedyr. Eksempler på nytteorganismer er snylteveps mot bladlus, minerfluer og mellus. Trips bekjempes med rovteger og rovmidd, mens gallmygg brukes mot bladlus.
Behandlet areal
Areal som er behandlet minst én gang med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.
Akkumulert areal
Det samlede arealet av alle gjentakelser av behandlinger med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.
Avgiftsklasser for plantevernmidler
Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.
Jordbruksareal i drift - friland:
0-99 dekar
100-199 dekar
200-299 dekar
300- dekar
Areal av potet:
1-4 dekar
5-19 dekar
20-49 dekar
50- dekar
Areal av kepaløk:
1-19 dekar
20- dekar
Areal av gulrot, jordbær og eple:
1-4 dekar
5-19 dekar
20- dekar
Areal av eng og beite, bygg, havre og vårhvete:
1-49 dekar
50-99 dekar
100-199 dekar
200- dekar
Areal av høsthvete:
1-19 dekar
20-49 dekar
50-99 dekar
100- dekar
Areal av oljevekster:
1-49 dekar
50- dekar
Planteverntiltak
426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Landstall.
Undersøkelsene blir gjennomført minst en gang i løpet av en 5-års periode.
Undersøkelsen på friland ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005, 2008, 2011, 2014 og 2017.
Undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus ble gjennomført første gang i 2008 og hadde da preg av metodeutprøving. Undersøkelsen er senere gjennomført for årene 2012, 2015 og 2020.
Eurostat
Undersøkelsen er utført med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen på friland ble første gang gjennomført for 2001, mens den første på veksthus ble gjennomført for 2008.
Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.
Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.
REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.
Undersøkelsen for veksthus omfatter snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.
Undersøkelsen på friland omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per oktober. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.
I hovedsak er dataene hentet inn gjennom utvalgsundersøkelser, bortsett fra undersøkelsen om planteverntiltak i 2020 for veksthus, som ble gjennomført som fulltelling. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat agurk, kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.
Undersøkelsen for veksthus, som var en fulltelling med svarplikt, omfattet 346 veksthusbedrifter. Etter frafall og korreksjoner av populasjonen, satt en igjen med 328 bedrifter.
Bruttoutvalget for frilandsundersøkelsen bestod av 4 089 jordbruksbedrifter i 2017. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 77.
Trekking av utvalget for frilandsundersøkelsen ble gjort i tre trinn:
- I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
- I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
- I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.
Data til veksthusundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge virksomhets- og foretaksregisteret stod som innehaver av foretaket. Spørreskjema ble gjort tilgjengelig i Altinn-portalen i mars og hadde siste svarfrist i slutten av mai. Data ble kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram.
Data til frilandsundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i januar 2018. Det ble sendt to påminnelser.
Skjema ble kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.
Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den samme inndelingen.
I en utvalgsundersøkelse vil alle tall ha en viss utvalgsusikkerhet (se kapittel 4 i endelig rapport om utvalgsusikkerhet). Ved vurdering av utvalgsusikkerheten har en brukt variasjonskoeffisienten (VAR) og antall observasjoner. Følgende retningslinjer er brukt ved presentasjon av tall:
VAR ved publisering av tall |
VAR ved publisering av tall i parentes |
Min. ant. observasjoner |
|
Hele landet |
- 5 % |
5 - 10 % |
100 |
Delsummer/grupperinger |
- 10 % |
10 - 20 % |
20 |
Detaljer innenfor en delsum/gruppe |
- 20 % |
20 - 30 % |
10 |
Tall med større VAR og/eller som bygger på færre observasjoner enn angitt ovenfor kan ikke offentliggjøres og er gitt som kolon (:). For enkelte tall som ligger like over sine respektive VAR-grenser har en avveket fra retningslinjene dersom det er relativt mange observasjoner.
Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke sammenliknes direkte med resultatene fra undersøkelsene for 2012, 2015 og 2020.
Undersøkelser om bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket i 2017 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som i 2001, 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014.
Målefeil hos oppgavegiver kan forekomme, men omfanget er ikke undersøkt. Feil i forbindelse med bearbeiding antas også å forekomme.
Alle jordbruksvirksomheter er pålagt å føre sprøytejournal med detaljerte opplysninger om blant annet sprøytedato, vekst som blir sprøytet, areal som blir sprøytet, skadegjørere, preparat som blir brukt og dosering. Denne dokumentasjonen kunne oppgavegiver benytte ved utfylling av spørreskjemaet.