Landbruksundersøkinga

Oppdatert: 31. januar 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett

Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar i jord- og hagebruk
Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar i jord- og hagebruk
2021
14
%
Investering i driftsbygningar og maskiner og reiskap for jord- og hagebruk
Investering i driftsbygningar og maskiner og reiskap for jord- og hagebruk
20212017
Jordbruksbedrifter i alt38 10039 600
Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar (prosent)1417
Investering per jordbruksbedrift som har investert (kr)989 000582 000
Jordbruksbedrifter med investering i maskiner og reiskap (prosent)3132
Investering per jordbruksbedrift som har investert (kr)276 000217 000
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk.
    Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk.
    Investering i alt (1000 kroner)Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner)
    2008201120142016202120082011201420162021
    Heile landet3 384 0003 794 0003 279 0004 043 0005 271 000496 000555 000606 000582 000989 000
    Austlandet1 287 0001 443 0001 144 0001 468 0002 247 000446 000469 000524 000532 000971 000
    Agder og Rogaland698 000812 000625 000860 0001 064 000543 000720 000690 000699 0001 038 000
    Vestlandet458 000668 000526 000644 000776 000425 000574 000493 000466 000903 000
    Trøndelag673 000498 000699 000778 000806 000641 000574 000828 000739 0001 115 000
    Nord-Norge267 000373 000286 000293 000378 000504 000623 000694 000558 000932 000
    Standardteikn i tabellar
  • Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk
    Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk
    Jordbruksbedrifter med investeringProsent jordbruksbedrifter med investering
    2008201120142016202120082011201420162021
    Heile landet6 8006 8005 4006 9005 3001415131714
    Austlandet2 9003 1002 2002 8002 3001416121615
    Agder og Rogaland1 3001 1009001 2001 0001917152117
    Vestlandet1 1001 2001 1001 4009001113121610
    Trøndelag1 1009008001 1007001513141813
    Nord-Norge5006004005004001316121614
    Standardteikn i tabellar
  • Investering i maskiner og reiskap for jord- og hagebruk
    Investering i maskiner og reiskap for jord- og hagebruk
    Investering i alt (1 000 kroner)Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner)
    2008201120142016202120082011201420162021
    Heile landet2 767 0003 107 0002 508 0002 796 0003 206 000185 000218 000193 000217 000276 000
    Austlandet1 256 0001 489 0001 186 0001 369 0001 574 000195 000249 000204 000240 000303 000
    Agder og Rogaland398 000420 000325 000342 000400 000183 000200 000200 000192 000249 000
    Vestlandet416 000455 000431 000427 000445 000153 000164 000168 000171 400188 000
    Trøndelag455 000456 000400 000416 000579 000201 000215 000211 000218 000341 000
    Nord-Norge242 000288 000167 000242 000207 000184 000230 000153 000233 000277 000
    Standardteikn i tabellar
  • Vedlikehald av driftsbygningar for jord- og hagebruk
    Vedlikehald av driftsbygningar for jord- og hagebruk
    Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med vedlikehaldProsent jordbruksbedrifter med vedlikehaldVedlikehald i alt, 1 000 kronerUtgifter til vedlikehald per jordbruksbedrift med vedlikehald1
    201441 90032 500781 540 00047 000
    201640 30030 600761 783 00058 000
    202138 10027 900722 250 00081 000
    Austlandet15 70011 400721 028 00090 000
    Agder og Rogaland5 8004 30070400 00094 000
    Vestlandet8 1006 00071354 00059 000
    Trøndelag5 5004 10075304 00078 000
    Nord-Norge2 9002 10071163 00074 000
    1Faste 2016-kroner
    Standardteikn i tabellar
  • Forbruk av elektrisk energi i jordbruk. Ekskl.veksthus.
    Forbruk av elektrisk energi i jordbruk. Ekskl.veksthus.
    Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med oppgitt forbrukForbruk i alt (1000 kWh)Verdi i alt (1 000 kr)Forbruk per jordbruksbedrift med oppgitt forbruk (1000 kWh)
    201542 00041 500979 800728 60024
    201739 60036 0001 296 7001 039 10036
    202138 10032 6001 315 2001 398 30040
    2017
    Austlandet15 70013 400549 300617 90041
    Agder og Rogaland5 7005 000245 400286 00049
    Vestlandet8 1007 000193 300199 70028
    Trøndelag5 5004 800222 400197 20046
    Nord-Noreg2 9002 400104 80097 50044
    Standardteikn i tabellar
  • Forbruk av diesel i jordbruket. Ekskl. veksthus.
    Forbruk av diesel i jordbruket. Ekskl. veksthus.
    Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med oppgitt forbrukForbruk i alt (1 000 liter)Verdi i alt (1 000 kr)Forbruk per jordbruksbedrift med oppgitt forbruk (liter)
    201542 00038 500126 1001 056 1003 300
    201739 60037 300134 1001 111 4003 600
    202138 10034 200145 1001 576 4004 200
    2021
    Austlandet15 70014 30069 600734 9004 900
    Agder og Rogaland5 7005 00019 400212 8003 900
    Vestlandet8 1007 50021 000243 5002 800
    Trøndelag5 5005 00024 200256 9004 900
    Nord-Noreg2 9002 50010 900128 3004 400
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om arbeidsinnsatsen på jordbruksbedriftene, fordelt på timeverk i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar. Den gir også informasjon om utgifter til investeringar og vedlikehald i jordbruksbedriftene.

Jordbruksbedrift: Verksemd med jordbruksdrift inkludert husdyrhald og hagebruk. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar, og er uavhengig av kommunegrenser. Til og med 2003 blei omgrepet driftseining nytta.

Brukar(ane): Den/dei som er ansvarleg for jordbruksdrifta. I Virksomhets- og foretaksregisteret vil brukaren vere registrert som innehavar av enkeltmannsføretak, eller som eigar eller deltakar i eit selskap.

Jordbruksareal i drift: Omfattar alt eige og leigd/forpakta jordbruksareal i drift i bedrifta, medrekna eittårig brakk. Som jordbruksareal reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Tilleggsnæring: Ein aktivitet som utnyttar areal, bygningar eller maskinar som høyrer til jordbruksbedrifta.

Bruttoinntekt: Summen av alle inntektene utan mva. før det er trekt frå kostnader.

Standard omsetning: Standard omsetning (SO) for plante- og husdyrprodukt er verdien av produkta basert på produsentpris. SO blir berekna på regionalt nivå per dekar og per dyr som gjennomsnittsverdiar over ein referanseperiode på fem år. SO er eksklusive direkte tilskott, meirverdiavgift og skattar/avgifter på produkta.

Fylke, landsdel, standard omsetning og driftsform.

Namn: Landbruksundersøkinga

Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Foreløpig ikkje fastsett

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke eller landsdel.

Årleg

Data blir levert til Eurostat etter avtale, gjeld årgangane 2003, 2005, 2007, 2013 og 2016.

Editerte mikrodata blir lagra.

Formålet med Landbruksundersøkinga er å skaffe relevante data som ikkje er å finne i administrative datasystem, og å skaffe data for einingar som ikkje blir omfatta av administrative system.

Landbruksundersøkinga skal danne eit bilde av landbruksnæringa i Noreg gjennom ulike spørsmål. Hovudtema varierar frå år til år, men somme tema kjem att med nokre års mellomrom:
2000 Jordarbeiding, skogbruk
2001 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, jordarbeiding, beiting
2002 Jordarbeiding, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, grøfting og nydyrking, arrondering
2003 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, gjødsel
2004 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2005 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, utdanning, traktorar, maskinar og reiskap
2006 Grøfting og nydyrking, arrondering, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2007 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar og vatning
2008 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2009 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2011 Produksjonsmetodar
2012 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2013 Arbeidsinnsats
2014 Leigejord og driftsbygningar
2015 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2016 Arbeidsinnsats
2017 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2018 Arbeidsinnsats

Data frå undersøkinga blir mellom anna nytta av Budsjettnemnda for jordbruket, næringsorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet, Klima og miljødepartementet, ulike forskingsinstitusjonar slik som NIBIO og Seksjon for energi,- miljø og transportstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen. Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Ikkje relevant

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Ikkje relevant

Populasjonen tek utgangspunkt i aktive jordbruksbedrifter frå søknader om produksjonstilskott i jordbruket og landbrukseigedommar i Landbruksregisteret.

Storparten av opplysningane kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema til den årlege landbruksundersøkinga. Opplysningar om storleiken på jordbruksareal og skogareal, personar med tilknyting til eigedomen/jordbruksbedrifta og kva for tilknyting dei har til eigedomen/jordbruksbedrifta blir henta frå Landbruksregisteret.

Det blir kvart år trekt eit utval som skal gi oppgåve til Landbruksundersøkinga. Storleiken på utvalet varierar mellom 8000 og 11 000 av dei jordbruksbedriftene som er registrert som aktive. Utvalet blir stratifisert utifrå ein berekna økonomisk storleik (standard omsetning) og driftsform innan kvart fylke eller landsdel. Til og med 2011 vart storleiken på jordbruksareal nytta i staden for standard omsetning.

I undersøkingane fra til 2015 blei det sendt ut brev til dei jordbruksbedriftene som var trekt ut til å vere med i undersøkinga. Dei kunne velje om dei ville levere skjema på papir eller elekrtonisk gjennom Altinn. Det var brukaren av jordbruksbedrifta som skulle gi oppgåve. Frå og med 2015 skulle alle levere skjema gjennom Altinn.

Det blir gjort ei rekkje kontrollar og editeringar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.

Populasjonen blir gruppert etter fylke eller landsdel, standard omsetning og driftsform. Kvar eining som er med i utvalsundersøkinga får berekna ei vekt under estimeringa av totalar.

Ikkje relevant

Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar, og ved for få observasjonar blir tala undertrykt ved publisering av resultata.

Statistikken er stort sett samanliknbar tilbake til slutten av 1940-åra. For nokre variable vil det jamvel vere eit brot i tidsserien. Til dømes mellom 1998 og 1999, då metoden som blei brukt for å berekne talet på jordbruksbedrifter før 1999 gradvis førte til for høge tal. Dette kom klart til uttrykk ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1999, som resulterte i ei nedjustering. Etter 1999 er utvala til Landbruksundersøkinga baserte på eit årleg oppdatert register, og det skulle gi betre tal. Frå 1999 blei alt som blir drive som ei eining uavhengig av kommunegrenser rekna som ei jordbruksbedrift. Før 1999 var den statistiske eininga for jordbruksbedrift innskrenka til å vere alt innan ein kommune.

For åra etter 2000 er opplysningane i tabellane om talet på jordbruksbedrifter og storleiken på jordbruksareal i drift henta frå SSBs system for berekning av totaltal i jordbruket. Grunnlagsdata for dette systemet er opplysningar frå registeret over søknader om produksjonstilskott i jordbruket. Gjennom kopling mot andre administrative register, slik som Landbruksregisteret, Leveranseregisteret for korn og oljevekstar og leveranseregisteret for slakt, er det henta inn opplysningar om produksjonen også på einingar som ikkje søker om produksjonstilskott. Desse produksjonsopplysningane dannar grunnlag for berekning av areal og talet på husdyr på einingar som ikkje søker om tilskott.

I 2007 vart spørsmålsstillinga kring tilleggsnæringar utvida. I tillegg til spørsmål om type tilleggsnæring vart det spurt om kva bruttoinntekt tilleggsnæringa(ne) gav. Endringa kan ha ført med seg at nokon kan ha unnlata å gi opp tilleggsnæring. Vi reknar likevel med å ha fanga opp alle som driv med eit visst omfang ved å kontrollere mot opplysningar frå næringsoppgåva.

Primærdata er henta frå skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer ved utfylling av skjema. Feil kan òg oppstå under innsamling og handsaming av data. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.

Fråfall i undersøkinga skuldast manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar, eller at ei verksemd er selt eller ikkje lenger blir drive som ei aktiv sjølvstendig jordbruksbedrift.

Varians: Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper som er basert på få observasjonar vil vere særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avvik mykje frå gjennomsnittet. Slike ekstreme verdiar er difor gitt ei vekt lik 1, slik at dei berre representerer seg sjølve i materialet.

I utvalet til Landbruksundersøkinga skal alle typar jordbruksbedrifter inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte fylke med få einingar, er det trekt ein høgare prosent av jordbruksbedriftene i desse områda.

Registerfeil: Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også noko å seie for kvaliteten på det ferdige resultatet. Kvaliteten på registergrunnlaget reknast som god.

Ikkje relevant

Kontakt