Potet- og grovfôravlingar

Oppdatert: 23. februar 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Endring i potetavling
Endring i potetavling
2019 - 2020
8,7
%

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Avling per dekar av poteter og eng til slått, etter fylke. Kilo
Avling per dekar av poteter og eng til slått, etter fylke. Kilo
PotetEng til slått rekna som høy
20112 291587
20122 405635
20132 517558
20142 897648
20152 578708
20162 927666
20172 690621
20182 810466
20192 843727
20203 151689
2020
Oslo og Viken3 612692
Innlandet3 331730
Vestfold og Telemark3 170717
Agder2 616717
Rogaland3 135901
Vestland2 537671
Møre og Romsdal3 687653
Trøndelag - Trööndelage2 391702
Nordland2 308587
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 884347
Standardtegn i tabeller
Avling av potet og grovfôrvekstar, etter fylke. 1 000 tonn
Avling av potet og grovfôrvekstar, etter fylke. 1 000 tonn
PotetGrønfôr- og silovekstarEng til slått rekna som høy
2011295,5151,42 523,4
2012304,7170,82 712,8
2013318183,12 418,3
2014357,7186,52 824,6
2015305,2182,33 035,7
2016350,8175,82 808
2017315,5179,82 603,2
2018326,4116,52 047
2019332,2173,33 247,2
2020361,2159,13 067,7
2020
Oslo og Viken4622,6274,2
Innlandet189,954,9646,5
Vestfold og Telemark48,713,9127,3
Agder8,71,2136,1
Rogaland17,79,1418,1
Vestland2,52301,3
Møre og Romsdal6,61,7229,5
Trøndelag - Trööndelage32,839,6598
Nordland3,65241,8
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku4,89,394,9
Standardtegn i tabeller
Avling av potet- og grovfôrvekstar
Avling av potet- og grovfôrvekstar
Avling i tonnKg per dekar
20172018201920202017201820192020
Eng til slått rekna som høy2 603 2002 047 0003 247 0003 067 700621466727689
Grønfôr- og silovekstar179 800116 500173 300159 1001 8771 0541 5971 691
Ettårig raigras103 20059 50096 30085 4002 5291 2691 9341 934
Grønfôrblandingar og kornvekster67 80052 50071 00063 6001 4379121 3521 465
Fôrraps, fôrmargkål mv6 7002 4003 8007 9002 6851 1992 0082 791
Potet315 500326 400332 200361 2002 6902 8102 8433 151
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir ei oversikt over avlinga av potet og grovfôrvekstar.

Jordbruksbedrift

Verksemd med jordbruksdrift, medrekna hagebruk og husdyrhald. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar. Jordbruksbedrifta er uavhengig av kommunegrenser. Ei jordbruksbedrift skal ha eit driftssenter på ein landbrukseigedom.

Jordbruksareal i drift

Jordbruksareal som blir hausta minst ein gong i løpet av eit år, medrekna planta areal av fleirårige vekstar som enno ikkje gir avling. Areal av open åker kor det ikkje blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt hausta neste år (eittårig brakk) reknast òg med.

Engareal er areal av fulldyrka og overflatedyrka eng til slått og beite.

Andre fôrvekstar (tidlegare kalla grønfôr- og silovekstar) er summen av areal nytta til raigras, fôrraps, fôrmergkål, grønfôrnepe, korn til grønfôr, korn til krossing, grønfôrblandingar og rotvekstar til fôr.

Ikke relevant

Potet- og grovfôravlingar

Foreløpig ikke fastsatt

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke.

Årleg.

Førebelse tal blir publisert i februar året etter avlingsåret, saman med endelege tal for føregåande avlingsår.

Eurostat, FAO.

Mikrodata blir lagra i SSB.

Føremålet med statistikken er å presentere årleg statistikk over avling av poteter og grovfôrvekstar. Frå og med 1990 har data om kornavling blitt henta frå Leveranseregisteret for korn og oljefrø , medan data om potet- og grovfôravling framleis er tufta på ei skjemabasert undersøking i regi av SSB.

Statistikken blir nytta av bransjeorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet og ulike forskingsinstitusjonar slik som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Ikke relevant

Statistikkloven § 10-1.

Ikke relevant

Jordbruksavlingar omfattar kornavlingar og avling av potet og grovfôrvekstar. Statistikken over kornavlingar byggjer på opplysningar frå Leveranseregisteret for korn- og oljevekstar i Statens landbruksforvaltning, og er omtala på Statistisk sentralbyrås internettsider under Korn- og oljevekster - areal og avlinger. Statistikk over potet- og grovfôravlingar blir utarbeidd på grunnlag av opplysningar om avling av desse vekstane henta inn ved ei skjemabasert utvalsundersøking. Utgangspunkt for populasjonen er jordbruksbedrifter som søkte om produksjonstilskott i jordbruket 1. oktober det året statistikken refererer til. Det er jordbruksbedrifter med minst ein av følgjande produksjonar som er med i populasjonen:

  • Eng til slått og beite
  • Andre fôrvekstar
  • Potet



Avling frå beita eng inngår ikkje i statistikken, medan beita avling av andre grovfôrvekstar inngår.

Frå registeret over søknadar om produksjonstilskott i jordbruket blir det nytta opplysningar om jordbruksbedrifta, slik som namn og adresse til søkjar og arealfordeling av dei ulike vekstane. Opplysningar om hausta areal, avlingsnivå og haustemetodar kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema.

Det blir kvart år trekt eit utval blant dei som søkjer om produksjonstilskott i jordbruket og som skal gi oppgåve til undersøkinga. Det er søkjarar med areal av eng og andre fôrvekstar eller potet som er med i trekkjegrunnlaget.

Utvalet omfattar om lag 3 000 jordbruksbedrifter med ein eller fleire av dei oppgitte vekstane. Utvalet er stratifisert utifrå fylke og kategori, der kategori er bestemt utifrå kombinasjonen av kva som blir dyrka av potet, eng eller andre fôrvekstar.

Skjema blir lagt ut i Altinn for dei jordbruksbedriftene som blir trekte ut til å vere med i undersøkinga. Brev om undersøkinga blir sendt ut i november/desember, og det skal givast oppgåve over avlinga sist vekstsesong. Det er den som søkjer om produksjonstilskott på jordbruksbedrifta som skal gi oppgåve. Frå og med 2015 er det kun elektronisk rapportering til undersøkinga.

Det blir gjort ei rekkje kontrollar og rettingar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta ved editering i Statistisk sentralbyrå.

Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved editering, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.

Innsamla data blir nytta til å rekne ut det totale arealet som er hausta, og avlinga som er produsert på desse areala. Total avling skal gis per fylke for alle variable med unnatak av rotvekstar til fôr.



Total avling for heile landet og for fylka blir rekna ut på grunnlag av berekna gjennomsnittsavlingar frå utvalsundersøkinga og areal av dei ymse vekstane frå totalpopulasjonen for jordbruksbedrifter.

Ikke relevant

Tal blir ikkje offentleggjort dersom dei kan medføre fare for at einskilde jordbruksbedrifter kan blir identifisert.

Statistikken er stort sett samanliknbar tilbake til 1970. Unnataket er avling av eng til slått, som før 1995 blei omrekna på energibasis til høy, men som sidan 1995 er omrekna via tørrstoff til høy.

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Til dømes kan det i praksis vere vanskeleg å gi gode tal for avling av engvekstar til fôr. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta av dei som går gjennom skjema ved revisjon i Statistisk sentralbyrå. Kontrollopplegget avslører også logiske feil i skjema.

Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved revisjon, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mykje som mogleg.

Fråfall i undersøkinga kjem av manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar. Alminneleg svarprosent ligg på 90 prosent.

Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper med få observasjonar er særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avviker mykje frå gjennomsnittet.

I utvalet skal bruk med alle arealkombinasjonar av poteter, grønfôr- og silovekstar eller eng inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte grupper med få einingar, er det trekt ein høgare prosent i nokre grupper.

Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også innverknad på det ferdige resultatet.

Ikke relevant




Kontakt