Gårdbrukernes inntekter og gjeld

Oppdatert: 16. mars 2023

Endret: 17. mars 2023 13:20:00

Neste oppdatering: 13. mars 2024

Gjennomsnittlig netto næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukerne
Gjennomsnittlig netto næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukerne
2021
198 700
kroner
Gårdbrukernes inntekt og gjeld
Gårdbrukernes inntekt og gjeld
2021Endring i prosent
2020-20212016-2021
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall)6 802-81,4-82,5
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner)727 10015,332,0
Lønnsinntekt323 7004,920,2
Netto næringsinntekt fra jordbruk198 70010,523,8
Andre næringsinntekter96 20013,627,1
Pensjoner69 8005,626,9
Kapitalinntekter o.l.1 108 90060,4103,2
Gjennomsnittlig gjeld for brukere (kroner)2 844 9005,432,9
Gjennomsnittlig rentefradrag for brukere (kroner)70 200-8,011,1
1Kapitalinntekter (renteinntekter, utbytte mv.) varierer svært mye fra år til år og er dominert av et lite antall personer med svært store kapitalinntekter.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukere, etter fylke
    Næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukere, etter fylke
    Netto næringsinntekt fra jordbrukNetto næringsinntekt fra jordbrukBrukere etter netto næringsinntekt fra jordbruk
    Millioner kronerKronerAntallProsent
    I altPer brukerBrukere i altUten positiv inntekt1 - 49 999 kroner50 000 - 99 999 kroner100 000 - 249 999 kroner250 000 - 399 999 kroner400 000 kroner og over
    20196 132166 40036 846321113151118
    20206 564179 80036 508331112151119
    20217 139198 70035 935331012141021
    2021
    Oslo og Viken1 027173 9005 906331014151118
    Innlandet1 397212 7006 56732911151222
    Vestfold og Telemark390162 1002 40541111311817
    Agder217128 0001 69843131011815
    Rogaland1 082289 9003 73325911141130
    Vestland669121 1005 52540131212914
    Møre og Romsdal366166 6002 19739111110821
    Trøndelag - Trööndelage1 278246 9005 17728911141226
    Nordland - Nordlánnda482283 6001 701261010141031
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku229223 3001 02631108141324
    Standardtegn i tabeller
  • Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter fylke. Kroner
    Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter fylke. Kroner
    Nettoinntekt i altLønnNetto næringsinntekt fra jordbrukAndre næringsinntekterPensjonerKapitalinntekter o.l
    2019594 700298 800166 40084 00063 80063 300
    2020630 700308 500179 80084 70066 10067 900
    2021727 100323 700198 70096 20069 800108 900
    2021
    Oslo og Viken872 000369 300173 900153 80076 600169 500
    Innlandet713 300290 900212 700115 10061 400107 000
    Vestfold og Telemark781 900373 400162 100109 10084 900114 800
    Agder659 300345 200128 00079 40078 80084 500
    Rogaland826 600315 600289 90081 70062 100167 300
    Vestland663 400352 900121 10063 50081 30086 900
    Møre og Romsdal628 500323 900166 60077 10071 70051 100
    Trøndelag - Trööndelage682 600308 200246 90077 60053 00087 100
    Nordland - Nordlánnda619 700230 200283 60058 60075 10055 700
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku552 200223 400223 30066 00070 50025 800
    Standardtegn i tabeller
  • Gårdbrukere etter netto næringsinntekt fra jordbruk i prosent av nettoinntekt, etter fylke
    Gårdbrukere etter netto næringsinntekt fra jordbruk i prosent av nettoinntekt, etter fylke
    Brukere i altAndel brukere etter netto næringsinntekt fra jordbruk i prosent av nettoinntekt
    0 prosent1-9 prosent10-49 prosent50-89 prosent90 prosent eller mer
    201936 8463115271512
    202036 5083214271512
    202135 9353314271412
    2021
    Oslo og Viken5 906321633127
    Innlandet6 5673112281712
    Vestfold og Telemark2 405411626117
    Agder1 698431522128
    Rogaland3 7332513281718
    Vestland5 525401625119
    Møre og Romsdal2 1973913211314
    Trøndelag - Trööndelage5 1772712281717
    Nordland - Nordlánnda1 7012612241722
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 0263110241520
    Standardtegn i tabeller
  • Renteutgifter og gjeld for gårdbrukere, etter fylke
    Renteutgifter og gjeld for gårdbrukere, etter fylke
    Renteutgifter i alt. Millioner kronerRenteutgifter per bruker. KronerGjeld i alt. Millioner kronerGjeld per bruker. Kroner
    20193 00781 60095 0712 580 200
    20202 78776 30098 4972 698 000
    20212 52370 200102 2002 844 900
    2021
    Oslo og Viken42071 10018 7003 164 800
    Innlandet48573 80019 9003 025 400
    Vestfold og Telemark15062 4006 6002 732 700
    Agder9656 6004 1002 424 300
    Rogaland33690 00014 2003 803 200
    Vestland23442 3009 9001 794 000
    Møre og Romsdal13661 9005 2002 349 900
    Trøndelag - Trööndelage46790 20017 2003 315 300
    Nordland - Nordlánnda14283 5004 5002 632 400
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku5856 8002 1002 019 100
    Standardtegn i tabeller
  • Gårdbrukere etter størrelse på gjeld, etter fylke
    Gårdbrukere etter størrelse på gjeld, etter fylke
    Brukere i altBrukere etter størrelse på gjeld
    0-0,09 millioner kroner0,1-0,9 millioner kroner1-1,9 millioner kroner2-3,9 millioner kroner4 millioner kroner og mer
    201936 8467 0078 6926 0217 4197 707
    202036 5087 0288 3175 6867 3348 143
    202135 9356 8027 9915 3937 2468 503
    2021
    Oslo og Viken5 9061 0481 2918381 1491 580
    Innlandet6 5671 0301 5861 0161 3091 626
    Vestfold og Telemark2 405492491360524538
    Agder1 698402303245397351
    Rogaland3 7336036954137251 297
    Vestland5 5251 5041 3769041 045696
    Møre og Romsdal2 197476514328479400
    Trøndelag - Trööndelage5 1777451 0188091 1001 505
    Nordland - Nordlánnda1 701311434277314365
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 026191283203204145
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser ulike typer inntekter, gjeld, gjeldsrenter mv. for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Beløpene er hentet fra skattestatistikk for personer.

Jordbruksbedrift

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Gårdbruker/bruker

Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift, og som er registrert i Enhetsregisteret som innehaver av et enkelpersonforetak.

Driftsform

Klassifisering av jordbruksbedriftene etter driftsform er en inndeling som er felles for alle EU- og EØS-landene. Driftsformen til en jordbruksbedrift blir fastsatt ut fra andelen som de ulike plante- og husdyrproduksjonene på bedriften utgjør av den totale produksjonen til bedriften. Driftsforminndelingen til og med 2009 brukte standard dekningsbidrag (SDB) som felles størrelsesmål for de ulike plante- og husdyr­produksjonene. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO) som felles størrelsesmål. Samtidig ble det gjort noen mindre metodeendringer. Driftsforminndelingene fra og med 2010 er dermed ikke fullt ut sammenlignbare med tidligere inndelinger. Standard omsetning (SO) for en plante- eller husdyrproduksjon er verdien av produksjonen basert på produsentpris. SO er eksklusive direkte tilskudd, merverdiavgift og skatter/avgifter. SO-faktorer blir beregnet på regionalt nivå per dekar og per dyr for aktuelle plante- og husdyrproduksjoner. Videre blir SO-faktorene beregnet som en gjennomsnittlig verdi per år over en referanseperiode på 5 år. Total standard omsetning for en jordbruksbedrift er summen av SO-faktor per dekar/husdyr multiplisert med antall dekar/hus­dyr for alle plante- og husdyrproduksjoner på bedriften.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Gjennomsnittlig inntekt for gårdbrukerne

Gjennomsnittlig bruttoinntekt med fradrag av gjeldsrenter og årets underskudd i næringa.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Brutto næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Brutto næringsinntekt fra jordbruk

Positiv inntekt fra jordbruk hentet fra næringsoppgaven til jordbruksbedrifter med personlig bruker. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk og inntekter fra ansvarlige selskap og selskap med delt ansvar som driver jordbruk. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringa, framførbart underskudd i næring fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer i jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter.

Netto næringsinntekt fra jordbruk

Brutto næringsinntekt fra jordbruk med fradrag av årets underskudd i næringa.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. Kapitalinntekter kan ha svært store variasjoner fra år til år.

I tabellene brukes følgende grupperinger: fylke, jordbruksareal i drift, driftsform og brukers kjønn.

Fylke

Se ny fylkesinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/104

Navn: Gårdbrukernes inntekter og gjeld

Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

13. mars 2024

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke

Årlig, ca 55 uker etter referanseåret.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å vise inntekter og gjeld for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde.

Statistikk med opplysninger fra enkeltposter på selvangivelsen har vært utarbeidet årlig fra og med inntektsåret 1999. Statistikk basert på opplysninger fra ligningsregisteret for personlige skattytere og andre registre fra Skattedirektoratet har vært utarbeidet siden inntektsåret 1968.

Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og inntektsutvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruks- og matdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi, Budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag mfl.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistisk sentralbyrå utarbeider også årlig Inntektsstatistikk for alle personlig næringsdrivende . I denne statistikken er de næringsdrivende inndelt etter om hovedinntekta kommer fra næringsvirksomhet eller fra lønn og pensjon.

Norsk institutt for bioøkonomi utgir årlig Driftsgranskninger i jord- og skogbruk. Driftsgranskningene viser økonomiske resultater for ca. 900 gårdsbruk (jordbruksbedrifter) der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. Se https://www.nibio.no for ytterligere informasjon.

Ikke relevant

Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker eller en upersonlig bruker. Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Andelen upersonlige brukere økte fra 1 prosent i 1999 til 6 prosent i 2008. Andelen har gått noe ned, og i 2021 utgjør de upersonlige litt over 5 prosent av populasjonen. Statistikken over gårdbrukernes inntekt og formue omfatter bare jordbruksbedrifter med personlig bruker.

Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. Fra og med 2017 er referansedato 1. oktober. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Før 2005 inngikk bare samboer som hadde felles barn med bruker. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppga at de var samboere ved Folke- og boligtellinga 2001 og som fortsatt har samme adresse.

For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker kan ektefeller og registrerte partnere som driver virksomhet sammen, skattemessig dele næringsinntekta. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift må organisere drifta enten som et ansvarlig selskap eller den ene må ta ut lønn som ansatt.

Ved publisering presenteres resultater hovedsakelig enten for bare bruker eller samlet for bruker og ektefelle/registrert partner/samboer.

Statistikken Gårdbrukernes inntekt og gjeld henter i hovedsak data fra Skattestatistikk for personer. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk kobler aktuelle data til totalpopulasjonen av personlige gårdbrukere.

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge. For mer informasjon, se https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/skatt-for-personer/statistikk/skatt-for-personer

Statistikken er basert på kopling av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. Etter kopling blir det kontrollert for ekstremverdier, dvs. verdier for enkeltpersoner, som er så store at de i betydelig grad påvirker resultatene for hele populasjonen av jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Personlige brukere som oppfyller én eller flere av følgende betingelser blir utelatt i statistikken: hadde mer enn 250 millioner kroner i gjeld eller hadde mer enn 350 millioner kroner i nettoformue. Årlig omfatter dette mellom 8 - 15 personlige brukere.

For å unngå dobbeltregning korrigeres det for tilfeller der bruker og ektefelle/partner/samboer har hver sin jordbruksbedrift. I disse tilfellene blir opplysningene fra skattestatistikken knyttet til den jordbruksbedriften som har størst produksjon. Dette omfatter årlig i underkant av 100 par.

Gjennomsnittstall blir utregnet fra totalverdien av variabelen dividert med alle enheter. For eksempel er gjennomsnittlig lønnsinntekt for bruker lik totalverdien av lønnsinntekt dividert med antall brukere i alt, slik at også brukere uten lønnsinntekt inngår.

Ikke relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom de kan medføre fare for at den enkelte jordbruksbedrift/bruker kan bli identifisert. Ansatte i SSB har taushetsplikt. SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Endringer i skattereglene påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. Fra 1991 til 1992 skjedde det en vesentlig omlegging av skattereglene. Statistikken er stort sett sammenlignbar for perioden 1992 - 2002. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningene for næringsdrivende. Det var av særlig betydning at jordbruksfradraget ble fratrukket næringsinntekta fra jordbruket før den ble ført i selvangivelsen. Næringsinntekta og bruttoinntekta for 2003 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Fra og med 2004 er jordbruksfradraget igjen ført som et fradrag i selvangivelsen.

Endringer i skatteregler gjeldende fra 1. januar 2006 medførte skatteskjerpelse for noen typer inntekter. Dette førte til at skattyterne realiserte inntekter i 2005 for å unngå økt skatt i 2006 eller senere.

Endringer i forskriften for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med søknadsomgangen 31. juli 2002 førte til en økning i antall jordbruksbedrifter drevet av andre enn personlig bruker/enkeltpersonforetak (ENK). Dette gjelder særlig samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA). Videre har forskriftsendringen hatt betydning for antall brukere som søker produksjonstilskudd for egen virksomhet i tillegg til å delta i samdrift. Tidligere måtte deltakere i mjølkesamdrift søke arealtilskudd hver for seg for areal som inngikk i samdrifta. Nå kan deltakerne velge om de vil produsere fôr i egen virksomhet og selge det til samdrifta, eller la samdrifta stå for fôrproduksjonen.

I 2002 ble det dessuten innført et vilkår om at virksomhet som søker produksjonstilskudd skal være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Minstegrensen for merverdiavgiftspliktig omsetning har senere blitt økt. For fortsatt å inkludere små jordbruksbedrifter,ble det innført et nytt vilkår om at virksomhet som har omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester over et gitt minimumsbeløp i løpet av de siste 12 måneder kan søke tilskudd. Minimumsbeløpet for 2013 var 20 000 kroner. Fra og med 2014 er omsetninskravet avviklet mens bunnfradraget økte med 3 000 kroner til 6 000 kroner.

En endret beregning av jordbruksbedriftenes driftsform ble tatt i bruk ved publisering av Bøndenes inntekt og formue 2007. Endringen medførte en nedgang i antall jordbruksbedrifter med driftsformene "Øvrige grovfôretende dyr" og "Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon", mens antall jordbruksbedrifter med driftsformen "Øvrige jordbruksvekster" økte. For andre driftsformer var endringene ubetydelige.

Det er foretatt nye endringer i driftsforminndelingen gjeldende fra og med 2010. Til og med 2009 ble standard dekningsbidrag (SDB) brukt som felles måleenhet for de forskjellige plante-og husdyrproduksjonene på jordbruksbedriften. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO), og det er gjord noen andre metodeendringer. Disse to driftsforminndelingene er ikke fullt ut sammenlignbare.

I datagrunnlaget for 2012 som SSB mottok fra Skattedirektoratet, var tallene for personinntekt og sykepenger i næring fra jord- og skogbruk slått sammen med personinntekt og sykepenger fra andre næringer. Personinntekter og sykepenger fra fiske var fremdeles spesifisert. Også to tidligere inntektsposter for næringsinntekt fra ansvarlig selskap for hhv. jordbruk, skogbruk og fiske og for andre næringer var slått sammen. I Skattedirektoratets skjema RF1177 Landbruk 2012 inngår imidlertid sykepenger i jordbruket som egen post i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget. For 90 prosent av personlige brukere kunne sykepenger som var del av jordbruksinntekt hentes fra dette skjemaet. For de øvrige personlige brukerne ble summen av sykepenger i næring benyttet. En del av de personlige brukerne er også deltakere i ansvarlige selskap med jordbruksdrift. For disse ble næringsinntekter fra ansvarlige selskap tatt med som del av jordbruksinntekten.

Viktigste feilkilden er knyttet til utfyllingen av selvangivelsen. Personer kan føre opp feil inntekt, fradrag, formue eller gjeld eller plassere beløpene i feil rubrikk. Mange av feilene blir oppdaget og rettet opp av ligningskontorene, men feil som ikke påvirker skatte- og avgiftsbeløpene kan bli ignorert. Videre kan det oppstå feil når selvangivelsene blir registrert elektronisk, selv om det blir gjennomført kontroller i forbindelse med registreringen.

Et ubetydelig antall jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker mangler opplysninger fra selvangivelsen. Det er ikke foretatt imputering av opplysninger for disse.

Uttrekkene fra Skattedirektoratets databaser skjer før alle klager fra skattyterne er ferdigbehandlet.

Det publiseres kun endelige tall.

Kontakt