Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning

Oppdatert: 26. mai 2021

Neste oppdatering: 19. august 2021

Endring i førstegangsanslagene for samlede investeringer

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken gir nivå- og endringstall for investeringer i olje og gass, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Den omfatter både utførte investeringer og fremtidige investeringer som antas utført på bakgrunn av vedtatte planer, foreløpige antakelser eller lignende.

Lokal enhet (virksomhet): Et foretak, eller en del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med juridisk enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Investering: Alle anskaffelser av nye varige driftsmidler med en brukstid på 1 år eller mer. Gjelder også maskiner mv. som fremstilles til eget bruk samt større ombyggingsarbeider. Investeringen skal rapporteres i det året/kvartalet anskaffelsen er mottatt, selv om denne ikke er betalt eller aktivert i regnskapet, og fordeles på kategoriene maskiner, biler og andre transportmidler samt bygg og anlegg. Merverdiavgift regnes netto, det vil si at avgift virksomhetene får refundert ikke tas med, mens avgift virksomhetene ikke får refundert tas med. Varige driftsmidler anskaffet ved finansiell leasing skal tas med.

Antatte investeringer: Samlebetegnelse for anskaffelser som virksomhetene planlegger å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.

Utførte investeringer: Nyanskaffelser i løpet av ett kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.

Maskiner: Omfatter maskiner, mekanisk og elektrisk utstyr, industrielle ovner, apparater, deler, redskaper, verktøy, datautstyr (maskin- og programvare), transformatorer, turbiner, generatorer m.m. Inkluderer også maskiner, utstyr, verktøy o.l. som fremstilles til eget bruk.

Biler og andre transportmidler: Omfatter biler, bedriftsjernbaner, taubaner, transportkraner og andre transportmidler.

Bygg og anlegg: Omfatter bygninger, sosiale velferdsanlegg (ikke boliger), kaier, siloer, gruver, dagbrudd, anleggsveier, fundamenter, tuneller, damanlegg, kraftledninger, rør m.m. eksklusive tomteverdi og/eller fallrettigheter. Inkluderer også større ombyggingsarbeider.

Begreper brukt spesielt innenfor olje og gass:

Leting og konseptstudier: Dekker leteaktivitet på en produksjonslisens, fra den er tildelt rettighetshaverne og til den blir tilbakelevert til myndighetene.

Felt- og rørutbygging: Dekker aktiviteten fra Plan for utbygging og drift (PUD) blir levert til godkjenning hos myndighetene til produksjonsstart. Driftsforberedelser utført i utbyggingsfasen er også inkludert her.

Felt- og rør i drft: Dekker aktiviteten fra produksjonsstart til nedstengning. Nedstengningsaktivitet før et felt blir stengt ned skal ikke med her.

Nedstengning og fjerning: Omfatter aktivitet knyttet til permanent nedstengning av felt og brønner, herunder også slik aktivitet som foretas før et felt blir nedstengt.

Landvirksomhet: Dekker aktiviteten på kontorer og landanlegg(terminaler).

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

I tilllegg benytter man EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.

Kode

Norsk beskrivelse

Engelsk beskrivelse

E1

Innsatsvarer

Intermediate goods

E2

Investeringsvarer

Capital goods

E3

Varige konsumvarer

Consumer durables

E4

Ikke-varige konsumvarer

Consumer non-durables

E5

Konsumvarer (E3+E4)

Consumer goods

E6

Energivarer

Energy goods

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

Varetype

Hovednæringer

Innsatsvarer

Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri

Investeringsvarer

Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon

Varige konsumvarer

Møbelindustri

Ikke-varige konsumvarer

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Konsumvarer, i alt

Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Energivarer

Bryting av kull, utvinning av olje og gass, rørtransport, raffinering, kraftforsyning

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene ,se Kommisjonsforordning 656/2007, samt KLASS i følgende lenke: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6/varianter/1121

Navn: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning

Emne: Energi og industri

19. august 2021

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun nasjonalt nivå

Publiseres kvartalsvis om lag 8 uker etter utløpet av kvartalet for de utførte investeringene. Førstegangsanslaget for inneværende år publiseres i 1. kvartal og er i sin helhet basert på anslag. Årsanslag for inneværende år oppdateres kvartalsvis i 2., 3. og 4. kvartal basert på faktisk utførte investeringer foregående kvartal samt oppdaterte anslag for inneværende kvartal og resten av året. Utførte investeringer for hele året publiseres i 1. kvartal året etter. Anslag for neste år publiseres første gang i 2. kvartal året før, og oppdateres i 3. og 4. kvartal året før.

Ikke relevant

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken er å lage nivå- og endringstall for antatte og utførte investeringer i olje og gass, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, da dette gir informasjon om utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter kapitalvarer. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Fra og med 3. kvartalspubliseringen i 2015 er statistikk for investeringer innen olje og gass slått sammen med statistikk for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning. Sammenslåingen skal gi en mer samlet framstilling av tall for kvartalsvise investeringer.

De to sammenslåtte statistikkene er konseptuelt like fra et analyse- og publiseringsperspektiv. Hvert kvartal publiseres det for begge statistikkene utførte investeringer for det forrige kvartalet og det samles inn oppdaterte investeringsanslag for det inneværende året og det neste året. De to statistikkene er imidlertid mer ulike i skjemaoppbygning og i datafangsten. Undersøkelsen for investeringer innen olje og gass en fulltelling, dvs. utvalget er lik populasjonen, mens undersøkelsen for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning er basert på et utvalg av populasjonen.

Før denne sammenslåingen har undersøkelsen for investeringer innen olje og gass blitt publisert kvartalsvis siden 1984, mens undersøkelsen for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning har blitt publisert kvartalsvis siden 1973.

Store revisjoner innen olje og gass:

I 2014 ble kategorien nedstengning og fjerning inkludert i investeringsstatistikken. Disse kostnadene ble til og med statistikkåret 2012 hentet inn på årsbasis som en del av løpende driftskostnader i utvinningsnæringen. I tråd med endringer i internasjonale føringsforordninger betrakter det norske nasjonalregnskapet fra og med hovedrevisjonen 2014 denne typen kostnader som en investering. Av hensyn til konsistens med nasjonalregnskapet ble disse kostnadene flyttet over til statistikk for investeringer innen olje og gass. Disse kostnadene ble også overført investeringer bakover i tid, til og med statistikkåret 2002.

Nedstengning og fjerning inkluderer også permanent nedstengning (plugging) av brønner. I årsstatistikken, for før statistikkåret 2013, ble disse kostnadene kun samlet inn fra felt som var nedstengt. Fra og med 2013 samles disse kostnadene inn også for alle felt i drift. Det foregår permanent plugging av brønner mens felt fortsatt er i produksjon. Denne type kostnader samles etter overgangen inn fra en større populasjon enn før overgangen. Derfor er ikke disse kostnadene helt sammenlignbare med tall for nedstengning og fjerning før statistikkåret 2013. Det er likevel grunn til å tro at de kostnadene til nedstengning av brønner som ikke er blitt rapportert som nedstengning og fjerning delvis eller helt er blitt ført som investeringer under produksjonsboring under felt i drift.

I 2015 ble det foretatt en skjemarevisjon innen statistikk for investeringer innen olje og gass. De fleste typer skjema ble forenklet ved at flere kostnadsunderarter ble fjernet.

Store revisjoner innen industri, bergverk og kraftforsyning:

Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 2. kvartal 2000. Næringskoden ble kvalitetssikret på virksomhetsnivå, og dekningsgraden ble hevet. Fra og med 1. kvartal 2004 gikk man over til å publisere estimerte investeringstall for hele populasjonen. Tidligere ble det kun laget investeringstall for enhetene i utvalget.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering. Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990 for toppaggregatene og til 1995 for underaggregatene. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse blir ikke oppdatert.

Brukere inkluderer privatpersoner, massemedia, bank- og finansnæringen, næringslivet, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige institusjoner som Finansdepartementet, Norges Bank, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet (OD) m.fl. og til forskningsformål.

I SSB brukes tallene i ulike statistiske undersøkelser som Kvartalsvis nasjonalregnskap og i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet og til forskningsformål.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Endringstall for antatte og utførte investeringer benyttes til å fremskrive årlige nasjonalregnskapstall for nyinvesteringer i bergverksdrift, olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap .

Investeringstall er også tilgjengelige i de årlige strukturundersøkelsene for olje- og gass , industri og bergverksdrift , elektrisitet samt fjernvarme . Disse inngår i datagrunnlaget til Nasjonalregnskapet .

Olje og gass:

To- trinns hjemmel. Opplysningene samles inn av SSB på vegne av OD. ODs hjemmel for innsamling av opplysningene er lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-4. SSB vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Statistikkloven av 21.juni 2019 nr. 32-§10 og 20

Ikke relevant

Populasjonen defineres av Virksomhets- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive virksomheter innenfor bergverksdrift (05, 07, 08, 09.9), industri (10-33) og kraftforsyning (35), utvinning av olje og gass (06) og rørtransport (49.5), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Siden virksomheter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, er det virksomhet som brukes som innsamlings- og analyseenhet.

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Undersøkelsen benytter virksomhetsopplysninger fra Virksomhets- og foretaksregisteret, skjemadata fra virksomhetene i utvalget og strukturdata fra Industri- og bergverksstatistikk samt Elektrisitetsstatistikk. Virksomhets- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle virksomheter og juridiske enheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 1850 virksomheter og utgjør om lag 9 prosent av populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 80 prosent av de totale investeringene.

Bruttoutvalget omfatter alle virksomheter med mer enn 100 sysselsatte, og disse inngår da i undersøkelsens fulltellingsdel. I tillegg inkluderes alle større investeringsprosjekter innenfor bergverksdrift, industri og kraftforsyning (fulltelling). Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes et utvalg av øvrige virksomheter, med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på virksomheten målt i antall sysselsatte.

I utgangspunktet skal bruttoutvalget ikke inkludere virksomheter med mindre enn 10 sysselsatte, men det gjøres noen unntak fra denne regelen. Dette gjelder enheter under oppbygging som ikke har registrerte sysselsettingstall, enheter i kraftforsyningsnæringen som ikke har dekkende sysselsettingstall og enheter i næringer hvor det er få virksomheter i populasjonen.

Stratum (Ansatte)

Utvalg

Fordeling strata 2 - 5

Trekking

1 - (> 100)

438

Cut-off

2 - (50-99)

400

27,8

PPS

3 - (20-49)

614

42,6

PPS

4 - (10-19)

316

21,9

PPS

5 - (< 10)

111

7,7

Cut-off

1879

For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 2004/51 .

Olje og gass:

Innenfor næringene utvinning av råolje (06.100), utvinning av naturgass (06.200 og rørtransport (49.50) blir skjema sendt ut til operatører av utvinningslisenser. For disse næringene er undersøkelsen en totaltelling, dvs. at utvalget består av hele populasjonen.

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Datainnsamlingen foregår ved bruk av elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen på Internett. Elektronisk spørreskjema frigis på Altinn i midten av kvartalets første måned for 1,2 og 4 kvartal. For 3.kvartal frigis elektronisk spørreskjema i slutten av juni.

Innsendingsfrister for oppgavegiverne er i starten av februar, mai, august og november. Utvalgsenhetene informeres om dette per brev. Oppgavegivere som unnlater å svare innen fristen mottar "Vedtak om tvangsmulkt" om lag 5 dager etter at denne er utløpt. For å unngå at vedtaket settes ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 7-9 dager.

Innrapporterte data blir maskinelt registrert ved hjelp av filoverføring i fra Altinn-portalen. Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter editeres tallmaterialet med utgangspunkt i avvik fra tidligere rapporteringer. Ved store avvik rekontaktes oppgavegiver. Makroeditering utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata.

I ettertid sammenlignes resultatene mot strukturstatistikk for Industri og bergverk , elektrisitet samt fjernvarme for å sjekke kvaliteten på undersøkelsen. For utfyllende informasjon om editeringsrutiner, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 .

Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved bruk av rateestimering. Årlige investeringstall fra Industri- og bergverksstatistikk samt Elektrisitetsstatistikk utgjør grunnlaget ved beregning av raten.

I forkant av beregningen deles populasjon og utvalg inn i delmengder ved at virksomhetene grupperes etter næring (tilnærmet lik tosifret NACE). Deretter stratifiseres de ulike næringsgruppene med utgangspunkt i gjennomsnittlig investeringsnivå for den enkelte virksomhet. Denne informasjonen hentes fra de tre siste årgangene av strukturundersøkelsene (Industri- og bergverksstatistikk eller Elektrisitetsstatistikk). Til slutt estimeres populasjonstall for næring * stratum.

De største investeringsprosjektene holdes utenfor beregningen, men summeres med populasjonsestimatene for å lage totale populasjonstall for den enkelte næring. Investeringstall for bergverksdrift, industri og kraftforsyning fremkommer ved å summere næringenes totale populasjonstall. Se kapittel 4 i " Notater 2004/51 " for utfyllende informasjon om beregning av populasjonsestimater.

Olje og gass:

Det hentes inn tall for utførte og antatte investeringer i olje- og gassvirksomheten for ulike varer og tjenester som inngår i investeringene. Investeringene omfatter næringssektorene utvinning av råolje (06.100), utvinning av naturgass (06.200) og rørtransport (49.50) og grupperes i investeringskategoriene leting og konseptstudier, feltutbygging, felt i drift, landvirksomhet, nedstengning og fjerning, og rørtransport.

Dataene samles inn via et sikkert elektronisk filoverføringssystem (MoveIT).

Oppgavegivere er operatører på norsk kontinentalsokkel .

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter editeres tallmaterialet med utgangspunkt i avvik fra tidligere rapporteringer. Ved store avvik rekontaktes oppgavegiver. Makroeditering utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata.

Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å tolke utviklingen i tidsserien. Derfor tar man i bruk sesongjustering. Imidlertid vil det være noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. Sesong og trend beregnes for tidsseriene "utførte kvartalsvise investeringer" og "antatte kvartalsvise investeringer" for totalaggregatene til utvinning og rørtransport, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Til dette arbeidet benyttes programpakken X12-ARIMA med standard parametere (se "Om sesongjustering").

For mer informasjon, vennligst se Om Sesongjustering.

Innsamlede data er underlagt taushetsplikt ( Statistikkloven av 21.juni 2019 nr. 32-§8) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk skal skje i samsvar med Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 3 gjeldende krav fra Datatilsynet.

Offentliggjøring skjer i samsvar med §7 i Statistikkloven av 21.juni 2019 nr. 32, samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to selskaper står for 95 prosent eller mer av verdien. For investeringsstatistikken gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå (bearbeidingsnivå).

SN2007 erstattet SN2002 som nasjonal standard for næringsgruppering fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil kun være tilgjengelige for perioden 1989 til 2008. Endringer ved bytte av næringsstandard beskrives i artikkelen " Næringsstandard og næringskoder ".

Med målefeil menes feil som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Innføring av elektronisk rapportering har bidratt til å redusere omfanget av målefeil da logiske kontroller er integrert i spørreskjemaene. I tillegg er det lagt ned betydelige ressurser i bedre skjemadesign.

Med bearbeidingsfeil menes feil som oppstår under databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er at korrekte tall vurderes som uriktige av revisor og blir feilaktig rettet. Elektronisk rapportering av skjemadata (via Altinn-portalen) reduserer faren for bearbeidingsfeil.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. For Industri, bergverk og kraftforsyning er enhetsfrafall et på under 3 prosent ved endelig produksjonsfil. For Olje og gass er enhetsfrafallet på under 0,5 prosent. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert nivå, kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. For industri, bergverk og kraftforsyning imputeres enhetsfrafall ved at anslag gitt i forrige rapporteringsperiode betraktes som faktiske investeringer. For mer om imputeringsmetoden for industri, bergverk og kraftforsyning, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 . Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres ikke, men behandles som null (ingen investeringer). Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke å stemme.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at statistikken er laget på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av virksomheter i utvalget kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Foreløpig er det ikke gjennomført beregning av utvalgsfeil for undersøkelsen. Utvalgsfeil er ikke relevant innen Olje og gass siden undersøkelsen for disse næringene i sin helhet er en fulltelling.

Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som brukes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Virksomhets- og foretaksregisteret være feilklassifisert. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste betydningen av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til virksomhetene i utvalget revideres i 2. kvartal.

Modellfeil oppstår først og fremst i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. I undersøkelsen blir tidsseriene for utvinning og rørtransport, industri, bergverksdrift og kraftforsyning sesongjustert. At modellfeil kan oppstå skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Disse viser et tydelig og stabilt sesongmønster i kvartalsvise investeringstall for utvinning og rørtransport, industri og kraftforsyning. Dette er ikke tilfelle for bergverksdrift.

Ikke relevant

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene fra periode til periode. Sesongjustering ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy gjør det lettere å tolke utviklingen i slike tidsserier.

Se Generelt om sesongjustering (pdf) for mer informasjon om sesongjustering og begreper knyttet til dette.

Hvorfor sesongjusteres investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning?

Formålet med statistikken er å lage nivå- og endringstall for antatte og utførte investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning da dette gir informasjon om utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter kapitalvarer. Resultatene benyttes ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap samt ved utarbeiding av Konjunkturtendensene.

Historiske data viser at relativt investeringsnivå i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning varierer med et tilnærmet fast mønster gjennom året (se figur).

Dette vanskeliggjør en direkte sammenlikning av resultater for påfølgende kvartaler, men tidsserier med slike egenskaper er forholdsvis enkle å justere for sesongvariasjoner (se figur).

Sesongfaktorene viser at relativt investeringsnivå er lavest i første kvartal og høyest i fjerde. Observasjonene for andre og tredje kvartal ligger mellom disse to ytterpunktene og er nesten like store. Den stabile variasjonen gjennom året indikerer at det er liten grad av tilfeldig støy i den ujusterte tidsserien. Dette illustreres ved at avviket mellom sesong og glattet sesong (trend) ikke er særlig stort.

Det er ikke fortatt empiriske undersøkelser av årsaker til variasjon i relativt investeringsnivå gjennom året for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Erfaringsbasert kunnskap tilsier at følgende faktorer synes å ha en innvirkning på sesongmønsteret:

Årstidsvariasjoner

Værforhold og temperaturer gjør det vanskelig å gjennomføre visse typer arbeid på bestemte tider av året.

Investeringsatferd hos oppgavegiverne

Prosjekter (særlig for industri og kraftforsyning) har ofte oppstart i første kvartal og skal avsluttes innen utløpet av kalenderåret. Investeringsnivået vil vanligvis være lavest i oppstartsfasen og høyest i avslutningsfasen. Bakgrunnen for dette er at grunnarbeidene normalt sett er mindre kostbare enn innkjøp og installasjon av maskiner og utstyr.

Regnskapsprinsipper hos oppgavegiverne

På tross av at det strider mot rettledningen velger enkelte oppgavegivere å rapportere inn samlede investeringer ved slutten av regnskapsåret. Manglende systemer for løpende kostnadsberegninger er sannsynligvis en medvirkende årsak til dette.

Serier som sesongjusteres

Følgende tidsserier sesongjusteres.

Antatte og uførte investeringer per kvartal for totalaggregatene:

- Utvinning, rørtransport, industri, bergverk og kraftforsyning

- Utvinning og rørtransport

- industri, bergverk og kraftforsyning

- industri, bergverk

- industri

- bergverk

- kraftforsyning

Kommentar: Det lages ikke sesongjustere tall for enkeltnæringer i industrien.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Med prekorrigering menes korrigering av ujusterte data for kalendereffekter og ekstremverdier i forkant av sesongjusteringen.

Det gjennomføres automatisk prekorrigering av rådata ved bruk av standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se manual for X-12-ARIMA).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer at det utføres korreksjoner for virkedager og bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at ujusterte data justeres for variasjon i antallet arbeidsdager og sammensetningen av disse. Med bevegelige helligdager menes påske, pinse og Kristi himmelfartsdag.

Det gjennomføres kalenderjustering for alle tidsserier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt ved en robust statistisk tilnærming som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (regresjonsmodell der støyleddet modelleres av en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Justering ved hjelp av RegARIMA-modellering. Effekten av virkedager estimeres ved å bruke en korreksjon for månedslengde som også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Automatisk justering for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA betyr dette at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Benytter default kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA innebærer dette en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i tidsserien.

Ingen innledende behandling av ekstreme verdier.

Valg av modell

Ved prekorrigering av tidsserier må man velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentar: Det foretas en log-transformering av rådata.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar: Multiplikativ modell benyttes i dekomponeringen.

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

For enkelte tidsserier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien .

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

For noen tidsserier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg skal det for enkelte tidsserier være et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for totalaggregatet og underaggregater er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalaggregatet dersom tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og deretter aggregert opp til totalnivå.

Komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Ved sesongjustering av tidsserier er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien .

Hele tidsserien benyttes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjon på ved offentliggjøring av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med frigivningskalender samt veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar: Datagrunnlaget revideres normalt sett ikke bakover i tid, men ved større korreksjoner kan dette likevel forekomme.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 - 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Kommentar: Sesongjusterte tall oppdateres 4 år bakover i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes på nytt.

Evaluering av sesongjusterte tall

De kvalitative indikatorene som produseres av sesongjusteringsverktøyet evalueres kontinuerlig/periodevis.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Denne er tilgjengelig her: Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle tidsseriene er tilstrekkelig lange for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen av de publiserte tidsseriene oppfattes som problematiske.

Tilgjengelighet

Både ujusterte og sesongjusterte tidsserier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til ujusterte data formidles minst en av de følgende tidsseriene: kalenderjustert, sesongjustert, glattet sesongjustert.

Kontakt