Investeringstall for fjernvarme

Investeringstall for fjernvarme for 2022 vil bli publisert i oktober 2023.

Fjernvarme og fjernkjøling

Oppdatert: 12. mai 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Fjernvarme levert til forbruker
Fjernvarme levert til forbruker
2022
6 300
GWh
Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
Levert fjernvarme, fjernvarmepris, investeringer.
2022Andel i prosentProsentvis endring fra året før
Fjernvarme levert til forbruker (GWh)6 300100,0-5,6
¬ Husholdninger1 65226,2-3,7
¬ Industri m.m98215,6-6,9
¬ Bygg og anlegg1482,313,0
¬ Tjenesteyting3 42754,4-5,7
Annet1 901,4-34,8
Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)119,329,4
Investeringer i alt (1 000 kr)......
1Jordbruk, avløp og renovasjon, eget forbruk i fjervarmeverk mv.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Fjernvarmebalanse. GWh
    Fjernvarmebalanse. GWh1
    2013201420152016201720182019202020212022
    Bruttoproduksjon av varmt vann og damp5 8165 5706 0006 4096 6896 9497 1496 6377 8997 543
    ¬ Levert til produksjon av elektrisitet464473484436471404480474448472
    Nettoproduksjon av fjernvarme5 3515 0975 5165 9736 2186 5456 6696 1637 4507 071
    ¬ Tap i fordelingsnett593569623671676738735735778771
    Levert til forbruker2 3 4 7594 5274 8935 3025 5435 8085 9345 4286 6726 300
    ¬ Husholdninger1 0831 0001 0371 2121 3651 4081 5481 4671 7161 652
    ¬ Industri m.m5816168478708548017657961 055982
    ¬ Bygg og anlegg........65117130114131148
    ¬ Tjenesteyting3 0952 9123 0083 2213 1813 3973 3932 9513 6333 427
    Annet4 ........78859710113890
    Memo: Avkjølt mot luft7051 004828907981870832945844966
    1Svalbard er fra 2022 inkludert i statistikken tilbake 1996, men har ikke vært med tidligere. Dette påvirker flere av tallene bakover i tid.
    2Innholder også fjernvarme levert til bedrifter i eget foretak.
    3Det en endring i forbruksgruppene fra 2017, og tallene er derfor ikke helt sammenlignbare fra 2016 til 2017.
    4Jordbruk, olje og gassutvinning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og eget forbruk til damp/fjernvarmeproduksjon
    Standardtegn i tabeller
  • Tekniske og økonomiske hovedtall
    Tekniske og økonomiske hovedtall
    2013201420152016201720182019202020212022
    Antall fjernvarmebedrifter9294100108.............
    Salgsinntekter (1 000 kr)2 721 8482 564 3522 718 6733 351 2823 677 9964 500 4204 703 5373 149 0596 153 8507 516 128
    Gjennomsnittspris fjernvarme (ekskl. moms) (øre/kWh)59,258,558,063,566,777,579,358,092,2119,3
    ¬ Husholdninger (ekskl. moms) (øre/kWh)59,859,657,366,569,681,681,155,9100,8109,7
    ¬ Industri m.m (ekskl. moms) (øre/kWh)31,433,737,843,538,442,645,938,344,956,7
    ¬ Tjenesteyting (ekskl. moms) (øre/kWh)61,561,160,467,873,583,985,664,1101,7141,3
    Lengde på distribusjonsnett (km)1 634,11 766,41 842,01 897,81 905,01 909,41 957,12 008,02 024,22 173,8
    Investeringer i alt (1 000 kr)1 366 1961 466 6171 481 5741 539 0501 253 3751 206 0601 368 9731 386 5681 474 926...
    Investeringer i produksjonsanlegg (1 000 kr)721 946944 938996 846849 999660 883574 433594 803634 996678 380...
    Investeringer i distribusjonsanlegg (1 000 kr)590 813401 640382 627655 019495 245553 180701 939701 269710 842...
    Andre investeringer (1 000 kr)53 437120 039102 10134 03297 24678 44872 23250 30485 704...
    Investeringstall for fjernvarme for 2021 ble publisert 3. oktober.
    Standardtegn i tabeller
  • Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
    Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
    2013201420152016201720182019202020212022
    I alt6 904,06 679,47 277,87 640,37 737,18 226,78 259,17 767,49 205,88 809,8
    Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer164,2106,899,6112,470,165,849,724,288,5108,9
    Bark, flis og tre1 1 573,41 522,01 879,62 104,12 133,32 354,52 509,42 211,13 074,93 039,6
    Biooljer79,038,035,256,540,190,069,534,3215,5277,6
    Avfall3 559,33 554,43 835,93 724,63 831,43 972,93 966,33 904,43 987,23 944,7
    Elektrisitet884,3823,6842,4965,0976,0952,5868,3953,21 032,9715,3
    Spillvarme206,4200,7181,1184,0178,8198,0212,0209,9277,0266,1
    Fossil gass2 227,1190,1177,2251,3255,7312,8298,3158,5277,0177,8
    Biogass3 24,549,128,738,227,140,048,844,241,247,3
    Kull185,8194,8198,0204,2224,5240,2236,9227,6211,6232,5
    Memo: Ikke utnyttet avfall841,11 199,61 031,01 101,81 136,21 070,4984,81 115,1924,81 076,2
    1Bioolje var inkludert i tallene for bark, flis og tre frem til og med 2012.
    2Naturgass, LPG og masovngass.
    3Biogass omfatter også deponigass. Biogass er inkludert i "fossil gass" for årene før 2010.
    Tallet for bruk av avfall og «Memo-ikke utnyttet avfall» ble korrigert for 2021 den 30.05.2022.
    Standardtegn i tabeller
  • Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh
    Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh1
    2013201420152016201720182019202020212022
    Netto produksjon i alt5 351,55 096,55 515,95 972,76 218,46 545,16 669,06 163,17 450,37 070,8
    Avfallsforbrenning2 265,12 494,32 675,52 755,32 923,42 942,62 998,52 927,43 102,83 036,6
    Oljekjeler105,077,472,766,455,355,841,020,774,585,0
    Kullanlegg64,665,461,563,167,969,774,475,690,176,0
    Flisfyringsanlegg2 1 072,1873,31 086,81 236,51 312,81 481,81 613,31 319,51 894,01 965,0
    Biooljeanlegg67,234,231,750,836,181,065,330,6201,0262,2
    Elektrokjeler765,9669,1673,1784,4788,6752,0646,4731,7781,3509,2
    Varmepumpeanlegg521,1467,0542,8574,2602,3643,3694,5663,5735,6669,8
    Fossil gass3 238,2171,3161,0234,1231,4285,3279,2143,4256,0158,7
    Biogass46,143,629,723,921,935,644,540,538,042,3
    Spillvarme206,4200,7181,1184,0178,8198,0212,0209,9277,0266,1
    1Svalbard er nå inkludert i statistikken, tilbake til 1996
    2Biooljeanlegg var inkludert i tallene for flisfyringsanlegg til og med 2012
    3Naturgass, LPG og masovngass.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling, samt tekniske og økonomiske hovedtall som blant annet salgsinntekter.

Fjernvarme: Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne, og benyttes bl.a. til oppvarming og varmt tappevann. Varmen kan produseres ved avfallsforbrenning, spillvarme, flis, kull, gass, olje, elektrisitet og varmepumper.

Fjernvarmeanlegg: Et varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW.

Kraftvarmeanlegg: Anlegg som produserer både fjernvarme og elektrisitet.

Fjernkjøling: Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne. Fjernkjøling produseres ved bruk av for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, spillkjøling, frikjøling eller absorpsjonskjøling.

Fjernkjøleanlegg: Et kjøleanlegg som via et rørsystem leverer kjøling til eksterne kunder fra en kjølesentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW.

Bruttoproduksjon av fjernvarme. Dette omfatter produksjon av fjernvarme, damp og elektrisitetsproduksjon i fjernvarme- og kraftvarmeverk. Tidligere ble varme fra avfallsforbrenningsanlegg mv. som be avkjølt mot luft også inkludert i dette begrepet, men dette er nå tatt ut av bruttobegrepet for alle årene tilbake til 1983. (se "Sammenlignbarhet over tid og sted")

Inndeling etter forbruksgrupper: Forbruksgruppene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på Standard for næringsgruppering (SN2007).

Husholdninger - Omfatter også boretslag

Industri m.m

  • 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske
  • 05-09 Bergverksdrift og utvinning
  • 10-33 Industri

Tjenesteyting

  • 35 Elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
  • 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
  • 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet
  • 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
  • 49-53 Transport og lagring
  • 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
  • 58-63 Informasjon og kommunikasjon
  • 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
  • 68 Omsetning og drift av fast eiendom
  • 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
  • 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
  • 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
  • 85 Undervisning
  • 86-88 Helse- og sosialtjenester
  • 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
  • 94-96 Annen tjenesteyting
  • 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
  • 99 Internasjonale organisasjoner og organer

Standard for næringsgruppering (SN07) er brukt ved inndelig av kundegruppene som fjernvarmeverkene selger fjernvarme til. Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter.

Navn: Fjernvarme og fjernkjøling
Emne: Energi og industri

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt

Årlig

Statistikken inngår i deler av de årlige skjemaene til IEA (International Energy Agency), som det også gis en kopi av til Eurostat og FN.

Grunnmaterialet lagres i Excel-filer, en fil per år. I tillegg langtidslagres dataene i DataDok.

Undersøkelsen ble startet opp i 1983. Før den tid var fjernvarme svært lite utbredt. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge fjernvarmevirksomheten i Norge. Datagrunnlaget er informasjon som innhentes fra virksomheter i Norge som produserer fjernvarme med det formål at det skal distribueres/selges videre til sluttbrukere utenom foretaket/virksomheten. Det utarbeides og publiseres statistikk for bl.a. total produksjon, forbruk i ulike sektorer, brenselsforbruk i produksjonsprosessen, samt tekniske og økonomiske hovedtall som investeringer, inntekter osv.

Statistikken benyttes i bl.a. Olje- og energidepartementet, samt av personer som jobber med energirelaterte emner. Det benyttes også ved internasjonal rapportering av energistatistikk til Eurostat og IEA/OECD. Statistikken brukes internt i SSB til å utarbeide tall for årlig nasjonalregnskap. Tallene inngår i annen energistatistikk, som i energiregnskapet og i energibalansen for Norge.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Nasjonalregnskapet benytter verditall fra fjernvarmestatistikken i sine beregninger, mens energitallene brukes i utslippsberegninger. Videre brukes fjernvarmestatistikken i energibalansen og energiregnskapet for Norge.

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av gitte konsesjoner, lov om produksjon, omforming, overføring omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.06.1990 nr 50 §§ 5-5 annet ledd, 7-1tredje ledd første punktum og forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) av 7.12.1990 nr 959 § 7-2 annet ledd.

Statistisk sentralbyrå vil samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Statistikkloven LOV-2019-06-21-32

Området er dekket av forordningene for strukturstatistikk (EU-regulering nr. 58/97) og energistatistikk (1099/2008).

Populasjonen i fjernvarmestatistikken omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

Det innhentes opplysninger på skjema via Altinn vedleggsløsning om blant annet produksjon og forbruk av fjernvarme, samt tekniske og økonomiske hovedtall fra alle fjernvarmeverk.

Statistikken er en totaltelling.

Fjernvarmedataene samles inn på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Skjema er tidligere blitt sendt inn via Altinn vedleggsløsning hvert år. Fra og med datainnhenting fra 2017, så rapporteres fjernvarmedata direkte i Altinn-skjema, og data hentes inn på foretaksnivå i stedet for på virksomhetsnivå.

Skjemaene editeres hovedsakelig manuelt. De innkomne dataene sammenlignes mot tidligere oppgitte data for å sjekke om noen data kan være uteglemt, og at det ikke er store avvik fra det som er oppgitt før. Det er også lagt inn automatiske kontroller i Excel der dataene som er rapportert på de ulike postene i skjemaet sjekkes mot hverandre for å se om de er konsistente. Ved uoverensstemmelser mellom postene eller mangelfullt utfylte skjemaer kontaktes oppgavegiveren. Noen av tallene sammenlignes mot virksomhetenes årsrapporter.

De innkomne dataene brukes direkte uten noen justeringer (utover editering). Tallene presenteres samlet med totaltall for alle verkene, og med veid gjennomsnitt for priser.

Ikke relevant

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Det finnes sammenlignbare tall fra og med 1983. Den tilgjengelige informasjonen er noe mindre detaljert for årene før 1986. Fra og med 2003 ble leveranse av fjernvarme til tjenesteytende næringer mer detaljert, med fire undergrupper.

Det er en økning i avfallsmengden brukt i fjernvarmeverk fra 2009 til 2010 som delvis kan tilskrives at faktoren for energiinnhold i avfallet er endret. Frem til 2009 er faktoren 10,5 Terajoule per 1000 tonn avfall benyttet, mens denne er endret til 11,5 fra og med 2010. Dette påvirker ikke avfallsmengden i tonn, men det påvirker avfallsmengden målt i energienheter som Terajoule og GWh. Endringen er basert på resultater fra en rapport utgitt av Norsk Vassdrags- og energidirektorat: "Fornybarandel i avfall til norske forbrenningsanlegg", 2011 av Jarle Marthinsen, Mepex Consult AS.

I publiseringen våren 2017 ble begrepet "bruttoproduksjon av fjernvarme" endret for alle årene bakover i tid. Tidligere ble varme som avkjøles mot luft inkludert, mens dette nå er tatt ut av bruttobegrepet. "Avkjølt mot luft" er i hovedsak varme fra avfallsforbrenning som av forskjellige grunner avkjøles uten å utnyttes som fjernvarme. Årsaken til at det nå er tatt ut av bruttobegrepet er at det ikke utnyttes til energiformål. En annen endring foretatt i 2017 er at det korresponderende avfallet som forbrennes uten at varmen utnyttes, er trukket ut fra brenselsforbruk i fjernvarmeproduksjonen, i statistikken tilbake til 1983. Siden dette er varme som potensielt kunne vært utnyttet har vi valgt å vise dette som tilleggsinformasjon i form av "memo"-poster i tabellene. Beregningen av avfallsforbruket som skal trekkes ut er basert på mengden «avkjølt» og forholdet mellom avfallsforbruk og total varmeproduksjon i avfallsforbrenningsanlegg for de enkelte fjernvarmeverkene.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til revisjonsfilen eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Enkelte fjernvarmeverk har ikke fullstendig informasjon om alle dataene det spørres etter i skjemaet, som f.eks. energiforbruk, produksjon, tap i fordelingsnett og fordeling av leveranser til ulike typer sluttbrukere. I slike tilfeller gjøres det beregninger eller brukes noe skjønn, fortrinnsvis av oppgavegiver.

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.

Kontakt

John Sondre Sikkeland

john.sikkeland@ssb.no

40 81 14 86