Foreløpige tall for mars 2023 viser at det er 6 928  fra Ukraina som er i arbeid og mottar lønn i Norge. Disse er registrert bosatt, som betyr at de har fått opphold og har planer om å bli i Norge i mer enn 6 måneder.

Antallet som jobbet i mars er 2 662 flere enn i samme måned i 2022, en økning på vel 62 prosent.

I tillegg var det i overkant av 200  ukrainere som pendlet til Norge for å jobbe midlertidig i mars. Det er 214 færre enn i mars 2022.

Totalt med både bosatte og ikke-bosatte ukrainere var det over 7 100 lønnstakere fra Ukraina som jobbet i Norge i mars 2023. Om lag 97 prosent var altså bosatt.

Omtrent 2 av 3 ukrainere som jobber i Norge er kvinner, og de fleste er unge. Om lag 3 av 5 lønnstakere er under 40 år, mens snaut 7 prosent er over 55 år.

Les også: Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst

Les også: Høyeste folkevekst siden 2012 - innvandring fra Ukraina var hovedårsaken

Tabellen under er til en hver tid oppdatert med de nyeste månedstallene for antall ukrainere som jobber i Norge.

Figur 1. Ukrainere som jobber i Norge. Foreløpige tall. Fra og med januar 2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Flest jobber i helse- og sosialtjenester

Snaut 1 av 5 ukrainerne jobber i helse- og sosialnæringen. Helse- og sosialtjenester omfatter sykehus, lege- og tannlegetjenester, pleie- og omsorgstjenester (som hjemmehjelp og eldresenter) og blant annet barnehager.

Etter helse- og sosialtjenester følger en rekke jevnstore næringer, blant annet primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske), varehandel, overnatting- og servering samt undervisning, hvor om lag 8-10 prosent jobber. 

Ukrainere som er bosatt i Norge jobber i hovedsak i helse- og sosialtjenester, mens de fleste som pendler jobber i primærnæringene.

Økning etter at krigen brøt ut

Det har vært en jevn vekst i antall bosatte ukrainere som arbeider i Norge fra 2016 til 2023. I mars 2023 var det mer enn dobbelt så mange ukrainere som arbeidet i Norge enn i mars 2016. Det er en betydelig sterkere vekst enn for eksempel polakker, som i samme periode har hatt en økning på 42 prosent.

Veksten i antall ukrainere som arbeider i Norge har vært betydelig høyere når vi ser på perioden etter at krigen brøt ut i februar 2022 sammenlignet med tidligere perioder. Nivå- og endringstallene er såpass mye høyere enn tidligere at vi kan anta at dette skyldes krigen.

Foreløpig er det ikke tilgjengelig informasjon om hvor mange av dem som er i arbeid er flyktninger fra Ukraina som har kommet på kollektiv beskyttelse etter krigen brøt ut. Men vi kan anta at de som har bosatt seg etter krigen brøt ut er flyktninger.

Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter:

  • Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.
  • Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge.
  • Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området.
  • Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse

Dette er en svært heterogen gruppe som altså omfatter personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det betyr at selv om en person er korttidsinnvandrer, kan man arbeide i Norge i flere år.