Foreløpige tall for mai viser at det er 4 658 fra Ukraina som er i arbeid og mottar lønn i Norge. Disse er registrert bosatt, som betyr at de har fått opphold og har planer om å bli i Norge i mer enn 6 måneder.

Antallet som jobbet i mai er 800 flere enn i samme måned i 2021, en økning på nesten 21 prosent.

I tillegg var det i underkant av 500 ukrainere som pendlet til Norge for å jobbe midlertidig i mai. Det er litt færre enn i mai 2019 (året før pandemien).

Totalt med både bosatte og ikke-bosatte ukrainere var det litt over 5 150 lønnstakere fra Ukraina som jobbet i Norge i mai 2022. 90 prosent var altså bosatt.

Omtrent 2 av 3 ukrainere som jobber i Norge er kvinner, og de fleste er unge. Mer enn 3 av 5 lønnstakere er under 40 år, mens kun snaut 7 prosent er over 55 år.

Les også: Så mange ukrainere bor det i Norge

Tabellen under er til en hver tid oppdatert med de nyeste månedstallene for antall ukrainere som jobber i Norge.

Figur 1. Ukrainere som jobber i Norge. Foreløpige tall. Fra og med januar 2016

Flest jobber i helse- og sosialtjenester

Om lag 1 av 5 ukrainere jobber i helse- og sosialnæringen. Helse- og sosialtjenester omfatter sykehus, lege- og tannlegetjenester, pleie- og omsorgstjenester (som hjemmehjelp og eldresenter) og blant annet barnehager.

Etter helse- og sosialtjenester følger primærnæringene, som omfatter blant annet jordbruk (ca. 12 prosent), og varehandel (ca. 9-10 prosent) som de største næringene.

Ukrainere som er bosatt i Norge jobber i hovedsak i helse- og sosialtjenester og varehandel, mens de fleste som pendler jobber i primærnæringene (over 70 prosent).

Liten økning etter at krigen brøt ut

Det har vært en jevn vekst i antall bosatte ukrainere som arbeider i Norge fra 2016 til 2022. I mai 2022 var det vel 77 prosent flere ukrainere som arbeidet i Norge enn i mai 2016. Det er en betydelig sterkere vekst enn for eksempel polakker, som i samme periode har hatt en økning på 28 prosent.

Veksten i antall ukrainere som arbeider i Norge har vært litt høyere når vi ser på de første månedene i 2022 sammenlignet med samme måned året før, enn for tidligere perioder. Nivå- og endringstallene er imidlertid ikke høye nok til at vi kan si med sikkerhet at det utelukkende skyldes krigen.

Foreløpig er det ikke tilgjengelig informasjon om hvor mange av dem som er i arbeid er flyktninger fra Ukraina som har kommet på kollektiv beskyttelse etter krigen brøt ut. Men vi kan anta at de som har bosatt seg etter krigen brøt ut er flyktninger.

Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter:

  • Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.
  • Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge.
  • Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området.
  • Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse

Dette er en svært heterogen gruppe som altså omfatter personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det betyr at selv om en person er korttidsinnvandrer, kan man arbeide i Norge i flere år.