Foreløpige tall for september 2025 viser at det totalt er 26 050 Personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge folkeregisteret. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. fra Ukraina som er i arbeid og mottar lønn i Norge, hvor over 80 prosent av dem har innvandret etter invasjonen i februar 2022. Alle er registrert bosatt, som betyr at de har fått opphold og har planer om å bli i Norge i mer enn 6 måneder.
Figur 1 viser hvor mange ukrainere fra 20 til 66 år som er bosatte i Norge, hvor mange som er i jobb og andelen som er i jobb. Tallene er avgrenset til de som innvandret til Norge etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.
Andelen i jobb i september 2024 var 30 prosent, mens den i september 2025 var 42 prosent. Den sterke økningen skyldes at antallet i jobb har økt kraftig i perioden, samtidig som færre ukrainere har innvandret til Norge.
Den lave andelen i jobb henger sammen med at det har kommet mange fra Ukraina på kort tid samt at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger den første tiden i Norge. Jobbtallene omfatter ikke selvstendig næringsdrivende.
Omtrent 60 prosent ukrainere som jobber i Norge og som kom etter invasjonen er kvinner, og de fleste er unge. Om lag 2 av 3 lønnstakere er under 40 år, mens rundt 4 prosent er over 55 år.
Størst andel ukrainere i jobb i Troms og Finnmark
Ukrainerne som kom etter invasjonen er bosatt spredt i alle Norges fylker. Fylket med flest ukrainere i jobb er Vestland, som også er fylket med størst antall bosatte. Omtrent halvparten av de bosatte ukrainerne i Troms og Finnmark er i jobb, som er de høyeste andelene blant fylkene.
Her er en interaktiv visualisering som viser hvor stor andel som er i jobb i fylkene og utvalgte kommuner. Artikkelen fortsetter under visualiseringen.
Dashbordet viser andel i jobb blant ukrainske innvandrere (20–66 år, innvandret etter invasjonen) per valgt måned. I fylkesvisningen får du et kart med fargekodede fylker (lys–mørk grønn = lav–høy andel), en horisontal stolpegraf som sammenligner fylkene, en tidsserie med sysselsettingsandelen over tid, samt en figur som viser antall bosatte og sysselsatte. I kommunevisningen får du tilsvarende kart og en rangert stolpegraf for kommuner (kun kommuner med minst 10 ukrainske lønnstakere er med), samt tidsserie for valgt kommune. Bruksanvisning: Velg visning med knappene «fylkestall»/«kommunetall». Endre måned med glidebryteren øverst. I kommunevisningen kan du avgrense til landsdel i nedtrekket. Klikk på et område i kartet eller en stolpe i listen for å se utviklingen over tid for det valgte området (i eksemplet er en kommune klikket og fremhevet). Hold musepeker over elementer for nøyaktige tall i verktøytips. Bruk «angre»-knappen i Tableau for å nullstille valg. Fargeforklaringen under kartet viser skalaen for andel i prosent. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Alle tallene i denne visualiseringen finnes i denne Excel-filen.
Flest jobber i overnatting og servering
Om lag 1 av 6 ukrainerne som kom etter invasjonen i februar 2022 jobbet i overnatting- og serveringsvirksomhet i september 2025. Overnatting- og serveringsvirksomhet omfatter blant annet hotellvirksomhet, restaurantvirksomhet, catering og drift av barer.
Deretter følger andre jevnstore næringer, som varehandel, helse- og sosialtjenester, industri og forretningsmessig tjenesteyting, hvor om lag 11–14 prosent jobber.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter i hovedsak utleie av arbeidskraft.
Totalt 26 350 ukrainere i jobb
I september 2025 var det totalt om lag 26 350 ukrainere i jobb i Norge. Det omfatter alle ukrainere i jobb, uansett alder og uansett når de innvandret til Norge. Tallet omfatter også Ikke-bosatte (utenlandske pendlere) er definert som personer registrert i folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge..
Antallet i jobb i september er om lag 7 700 flere enn i samme måned i 2024, som tilsvarer en økning på 41 prosent.
Om lag 26 050 av ukrainere i jobb er bosatte, mens rundt 300 er ikke-bosatte (utenlandske pendlere). Det gir en bosattandel på 99 prosent.
Les også: Høyeste antall flyktninger noensinne
Les også: Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst
Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter: Dette er en svært heterogen gruppe som altså omfatter personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det betyr at selv om en person er korttidsinnvandrer, kan man arbeide i Norge i flere år.
