Antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. økte med 0,5 prosent eller 14 800 i 3. kvartal 2025, sammenliknet med samme kvartal året før. Det viser tall fra antall arbeidsforhold og lønn.
Gjennomsnittlig Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/ kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres i denne artikkelen som gjennomsnitt per heltidsekvivalent. var 57 000 kroner i 3. kvartal 2025, 2 590 kroner høyere enn i samme periode i 2024. Det utgjør en vekst på 4,8 prosent, som er lavere enn veksten i 2. kvartal på 5,3 prosent.
– Veksten i avtalt månedslønn avtok i nesten alle næringer fra 2. til 3. kvartal. Nedgangen henger sammen med et svakere lønnsoppgjør i 2025 enn i 2024, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Tidspunktet for når lønnsøkningen utbetales varierer mellom næringer. I tillegg vil utbetalingstidspunktet innad i en næring kunne variere fra år til år. Derfor må man være forsiktig når man sammenlikner lønnsveksten både mellom grupper og over tid. I 4. kvartal har de fleste fått utbetalt lønnsøkningene, og det gjør det enklere å tolke lønnsutviklingen fra året før. Tallene for 4. kvartal publiseres 5. februar 2026.
Både færre nyansettelser og avsluttede jobber
Jobbveksten har vært forholdsvis lav de siste tre årene og er i 3. kvartal 2025 den svakeste siden koronapandemien, da antall jobber gikk ned. Tall over Arbeidskraftsstrømmer viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som eksisterer et gitt kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er det motsatte, altså jobber (arbeidsforhold) som ikke eksisterer et gitt kvartal, men som eksisterte samme kvartal året før]. viser de underliggende bevegelsene bak endringen i antall jobber, som er differansen mellom antall nyansettelser og avsluttede ansettelser.
– Det har vært nedgang i både nyansettelser og avsluttede ansettelser de siste to årene. Den lavere jobbveksten vi ser i 3. kvartal 2025 skyldes at antall nyansettelser har gått ned mer enn antall avsluttede ansettelser, sier Tonje Køber.
Nyansettelser utgjorde 1 av 4 jobber i alle næringer i 3. kvartal, og andelen nyansettelser er nå lavere enn før 2020.
Størst andel nyansettelser i utleienæringen
Hyppigheten i jobbskifter varierer betydelig i ulike næringer. I overnatting og servering var det 152 000 jobber i 3. kvartal 2025, hvor over 68 000 var nyansettelser sammenliknet med samme periode året før. Det utgjør 45 prosent av jobbtallet. Samtidig ble litt under 64 000 jobber avsluttet, slik at det totalt ble i underkant av 5 000 flere jobber.
Statistikken viser størst andel nyansettelser i utleie av arbeidskraft, hvor over halvparten av jobbene i 3. kvartal 2025 ikke eksisterte i samme periode året før. Andelen nyansettelser i næringen har gått ned sammenliknet med før 2020, da den var over 60 prosent. Utviklingen i utleienæringen er nærmere forklart i en egen artikkel.
Flere jobber i forsvar, færre i skolen
I statsforvaltningen var det nesten 6 900 flere jobber i 3. kvartal 2025 enn samme tid året før, en økning på 1,9 prosent. En viktig årsak til veksten er flere jobber i forsvar, hvor det er en økning på 7,1 prosent eller 2 600 jobber.
Den samlede veksten i offentlig forvaltning er lavere fordi antall jobber i kommunal og fylkeskommunal forvaltning har gått ned med 4 900. Det skyldes hovedsakelig færre jobber i grunnskoleundervisning, hvor antallet er 2 800 lavere enn samme tid året før.
