378980
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/aksjer/aar-forelopige
378980
statistikk
2019-06-24T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Bank og finansmarked
no
aksjer, Aksjer og kapitalutdelinger, aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, aksjekapital, aksjeutbytte, overkurs, aksjer, aksjeeiere, aksjonærer, skjermingsfradragEierskap og roller, Verdipapirmarkeder, Bank og finansmarked, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Aksjer og kapitalutdelinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

537

milliarder kroner i utdelt utbytte

Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
20182017 - 2018
Mill. kr.AndelProsent
I alt537 07910024
Ikke-finansielle foretak290 2975441
Finansielle foretak31 93960
Offentlig forvaltning48 468924
Ideelle organisasjoner2 958136
Husholdninger58 854112
Utlandet96 993180
Ufordelt sektor7 5711931

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring

Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
201720181
Antall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. krAntall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. kr
1Foreløpige tall.
I alt301 357933 875434 240313 106952 562537 079
Jordbruk, skogbruk og fiske4 5229 33410 7284 7969 42110 071
Bergverksdrift og utvinning1 276111 49474 9461 269107 301109 394
Industri13 299104 31061 00613 318113 41975 678
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 48492 80828 4751 53293 29528 902
Vann, avløp, renovasjon7952 9745598052 832464
Bygge- og anleggsvirksomhet42 91937 20521 91044 47737 31130 831
Varehandel, reparasjon av motorvogner44 84958 13242 84344 76253 25738 950
Transport og lagring9 95989 27812 73910 04194 42823 657
Overnattings- og serveringsvirksomhet9 9369 6691 87610 1379 7551 891
Informasjon og kommunikasjon14 59837 44451 25615 23637 44079 618
Finansierings- og forsikringsvirksomhet20 430172 88343 52719 891180 03948 762
Omsetning og drift av fast eiendom62 109134 47150 79763 579133 62752 644
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting36 38641 78718 31837 81144 94521 413
Forretningsmessig tjenesteyting12 92620 1448 93613 27720 2626 513
Undervisning3 8027433653 994741317
Helse- og sosialtjenester9 0033 0012 5549 3022 9823 716
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter4 6804 1748984 9713 280840
Annen tjenesteyting4 6961 9111 0324 8791 938921
Uoppgitt3 6882 1121 4759 0296 2882 497

Tabell 2 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
20172018
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
Sum alle eiersektorer933 875434 240952 562537 079
Ikke-finansielle foretak490 083205 401508 544290 297
Finansielle foretak127 87231 793131 56831 939
Offentlig forvaltning61 00939 18761 51348 468
Ideelle organisasjoner15 0432 17914 5492 958
Husholdninger72 78257 66672 32858 854
Utlandet166 74497 280155 02496 993
Ufordelt sektor3417349 0357 571

Tabell 3 
Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder

Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
201720181
Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2
1Foreløpige tall.
2Omfatter ikke tilbakebetalt kapital ved sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon eller partiell likvidasjon av aksjeselskaper.
Begge kjønn
I alt664 37972 53857 4441 3833 787678 88972 53858 6251 1453 796
0-19 år9 0165701712138 79657017338
20-29 år45 8012 4581 223245747 9952 4581 16513061
30-39 år97 6757 3944 89191267101 1627 3944 90493231
40-49 år136 88815 21213 677170461137 01215 21213 320260487
50-59 år143 89820 05918 047443962147 30920 05917 955290754
60-69 år121 19316 74212 9464841 425122 17716 74213 9902351 579
70-79 år78 0697 8505 56513946481 3837 8506 060116321
80 år eller eldre31 8392 2529233113833 0552 2521 05719354
 
Menn
I alt459 34355 58447 1971 1372 932470 21955 58447 5958902 965
0-19 år5 4252891161105 39728912521
20-29 år33 6911 63478551935 6331 63474711437
30-39 år70 2735 1103 7276714472 9415 1103 66370112
40-49 år97 01510 96711 05910531497 29210 96710 437205332
50-59 år99 81515 92015 136414805101 95115 92014 822219587
60-69 år83 80314 05811 0383931 18784 50514 05811 9631651 378
70-79 år51 4306 3264 70612436653 8216 3265 06599236
80 år eller eldre17 8911 281630288618 6791 28177416282
 
Kvinner
I alt205 03616 95410 247246855208 67016 95411 030255831
0-19 år3 59128255133 3992824817
20-29 år12 110824438193812 3628244181624
30-39 år27 4022 2841 1652412328 2212 2841 24123118
40-49 år39 8734 2452 6176514739 7204 2452 88454155
50-59 år44 0834 1392 9112915745 3584 1393 13371167
60-69 år37 3902 6851 9099123837 6722 6852 02770201
70-79 år26 6391 524860159827 5621 5249951686
80 år eller eldre13 94897129335214 376971283372

Tabell 4 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
201720181
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
1Foreløpige tall.
I alt166 74497 280155 02496 993
Sverige25 07119 83221 27916 379
Storbritannia25 8149 02124 7698 068
USA11 4237 80310 8049 214
Danmark6 6345 2115 8704 187
Frankrike7 0196 5038 58114 221
Nederland13 58824 97713 43020 979
Luxembourg13 8058 06010 8097 320
Tyskland12 8861 7057 3311 423
Kypros1 977525880314
Spania..1 639..1 341
Sveits3 3171 4232 9612 918
Belgia3 6841 8562 0671 030

Tabell 5 
Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder

Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
2018
Antall personer som eide aksjer 31.12Pålydende aksjekapital (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som eide aksjer per 31.12Antall personer som mottok utbytteMottatt utbytte (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som mottok utbytte
I alt678 88972 13412,7368 88958 6256,9
 
Fylker
Østfold30 3012 46110,216 2942 6675,5
Akershus86 9638 65113,949 2569 1347,9
Oslo99 07914 71114,553 65313 4157,9
Hedmark21 5501 74910,912 0961 2036,1
Oppland22 9352 00912,113 0611 2966,9
Buskerud35 2303 40412,419 1323 1826,8
Vestfold29 8563 13911,916 0672 5826,4
Telemark22 6521 79113,112 4311 2227,2
Aust-Agder12 8971 27611,06 1011 2405,2
Vest-Agder20 9303 20511,29 5631 5335,1
Rogaland65 0337 91413,739 0114 8368,2
Hordaland71 2786 52113,637 2716 0127,1
Sogn og Fjordane16 6921 51215,29 1298618,3
Møre og Romsdal33 0084 17212,318 6982 2787,0
Trøndelag57 5084 93312,430 2413 8926,5
Nordland28 5332 12611,715 6411 7446,4
Troms - Romsa16 9591 77210,18 2961 2165,0
Finnmark - Finnmárku7 4857879,92 9483123,9
 
Menn
I alt470 21955 32117,5250 71947 5959,3
0-19 år5 3972540,83 2981250,5
20-29 år35 6331 5409,715 4087474,2
30-39 år72 9415 01519,831 0953 6638,5
40-49 år97 29210 25226,045 62510 43712,2
50-59 år101 95115 44728,853 59414 82215,1
60-69 år84 50514 38729,350 52011 96317,5
70-79 år53 8217 02726,637 2215 06518,4
80 år eller eldre18 6791 39921,413 95877416,0
 
Kvinner
I alt208 67016 8147,9118 17011 0304,5
0-19 år3 3992600,62 179480,4
20-29 år12 3627833,65 7054181,6
30-39 år28 2211 8168,112 1731 2413,5
40-49 år39 7203 86411,218 7972 8845,3
50-59 år45 3584 77913,425 2843 1337,5
60-69 år37 6722 73313,123 5622 0278,2
70-79 år27 5621 58912,719 6359959,0
80 år eller eldre14 37699010,410 8352837,8

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over eierskap i norske aksje- og allmennaksjeselskaper, hvor mye selskapene deler ut i utbytte og hvem som mottar utbyttet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Aksjeselskap er eit selskap der ingen av deltakarane har personleg ansvar for selskapets forpliktingar, utover det deltakarane har investert i selskapet. Selskapet vert sett på som ein sjølvstendig (juridisk) eining. Selskapet må ha eit stiftingsdokument, aksjekapital må skytast inn og selskapet skal meldes til Føretaksregisteret. Eit aksjeselskap er eit allmennaksjeselskap dersom det nemner seg slik i vedtektene og registrerast med same nemning i Føretaksregisteret. Alle eller ein stor del av aksjane skal vere fritt omsetjelege og desse skal registrerast i Verdipapirsentralen. Meir utfyllande informasjon om krava til aksjeselskap finst i Lov om aksjeselskap og Lov om allmennaksjeselskap.

Aksje er ein eigardel i eit selskap med avgrensa ansvar.

Eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis) vert ferda ut av sparebankar og har klare likskapstrekk med aksjar. Ulikskapen er hovudsakleg at eigaren av eit grunnfondsbevis kun har ein avgrensa eigarrett til banken, og avgrensa innverknad på banken. Høve til å fordele utbytte er også avgrensa.

Aksjeklasse . Styret kan avgjere å dele selskapets aksjar inn i ulike klassar. Klassane kan ha ulik utbytte- og/eller stemmerett, eller andre skilnader som vert gjort meir utfyllande rede for ved utferding.

Aksjonær eller aksjeeigar er ein fysisk eller juridisk person eller annan samanslutning som eig aksjar i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dersom ein person eller samanslutning eig aksjar i fleire selskap, vil dei teljast for kvart selskap dei eig aksjar i.

Aksjekapital . Ved stiftinga av eit aksjeselskap må stiftarane (aksjonærane) skyte inn kapital. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. For allmennaksjeselskap er minstekravet til aksjekapital 1 million kroner. Aksjekapitalen kan aukast på eit seinare tidspunkt ved å auke pålydande verdi eller ved å teikne nye aksjar. Om ein aksjonær betalar inn meir enn pålydande verdi, har det vorte betala ein overkurs. Aksjeselskapet kan seinare betala tilbake både aksjekapital og overkurs til aksjonærane. Statistikk på aksjekapital famnar om aksjeselskap som var til per 31.12 i teljeåret.

Pålydande verdi er aksjens verdi da den vart utferda. Aksjens pålydande verdi multiplisert med talet på aksjar skal vere lik aksjekapitalen. Pålydande verdi kan endrast ved aksjesplitt eller omvendt splitt.

Utdelt utbytte er utdelt utbytte frå aksjeselskap til aksjonærar i teljeåret. Statistikk på utdelt utbytte famnar om alt utbytte utdelt av aksjeselskap i løpet av teljeåret, uavhengig om aksjeselskapet var til per 31.12 eller var opphøyrt.

Motteke utbytte er utbytte som er motteke av aksjonærane i teljeåret.

Motteke aksjekapital er aksjekapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke overkurs er overkurs som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke annan innskutt eigenkapital er annan innskutt eigenkapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Vinst ved sal av aksjar . Dersom ein aksjonær sel ein eller fleire aksjar og salgsprisen overstiger prisen aksjen vart kjøpt for, oppstår ein skattemessig vinst.

Skjermingsfrådrag . Med innføringa av aksjonærmodellen frå 1. januar 2006 vert det utlikna skatt på utbytte og vinst ved sal av aksjar/partar til personar dersom utbyttet/vinsten overstiger ei berekna risikofri avkastning, kalt skjermingsfrådrag. Skjermingsfrådraget vert som hovudregel utrekna ved å ta aksjens/partens kostpris (skjermingsgrunnlag) multiplisert med ei rente (skjermingsrente). Det er personen som eig aksjen då skjermingsfrådraget vert utrekna (31.12 kvart år) som har krav på frådraget. Dersom heile eller delar av skjermingsfrådraget ikkje vert nytta eit år, kan det framførast til seinare år og nyttegjerast då.

Skattepliktig utbytte er den delen av motteke utbytte som overstig skjermingsfrådraget.

Skattepliktig vinst er den delen av vinsten ved sal av aksjar/partar som overstig skjermingsfrådraget.

Børsnotert / unotert . Børsnoterte aksjar er aksjar som er notert og omsett på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Unoterte aksjar er ikkje notert på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Frå og med statistikken for 2007 er også aksjar notert på Oslo Axess inkludert i gruppa for børsnoterte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperinga som nyttast i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Frå og med statistikken for inntektsåret 2004 nyttast versjon SN2002 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 1.1, og frå og med inntektsåret 2008 nyttast versjon SN2007 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 2. Selskap som driv verksemd i fleire bransjar, er prinsipielt gruppert etter den verksemd som medverkar mest til selskapets samla omarbeidingsverdi.

Institusjonell sektor er ei statistisk gruppering av aktørane i fyrste rekkje etter samfunnsøkonomisk funksjon, men og etter organisasjonsform og eigarskap. Institusjonell sektorgruppering byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 1993. Frå og med inntektsåret 2012 nyttast ny institusjonell sektorgruppering som byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 2008 og EUs "European System of National Accounts" (ESA) frå 2010.

Grupperinga etter land og verdensdel byggjer på ISO standard 3166 og FNs standard for land- og regionsgruppering (M49) . Statistikken landfordelast etter landet kor eigaren av aksjen er registrert. Dersom til dømes eit amerikansk selskap eig eit holdingselskap i Nederland, og holdingselskapet eig aksjar i eit norsk aksjeselskap, vil aksjonæren i det norske aksjeselskapet framstå som nederlandsk i statistikken, sjølv om den ultimate eigaren er amerikansk.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Årleg, førebelse og endelege tal.

Aktualitet: Førebelse tal 26 veker etter teljeåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelege statistikkfila vert dokumentert og lagra.

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet med statistikken er å presentere aksjeverdiar og utdelingar frå norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap til eigarane.

Statistisk sentralbyrå har publisert årleg aksjestatistikk sidan 1984, med unntak av åra 1991-1993 og 2000-2003.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukarar er Finansdepartementet og forskingsmiljø både internt og eksternt, samt Nasjonalrekneskapet og Noregs Bank.

Statistikken kan brukast til å studere konsernstrukturar, eigarforhold i aksjeselskap og fordeling av utbytte frå aksjeselskapa til aksjonærane med meir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen.Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken dekkjer tilnærma same populasjon som rekneskapsstatistikk for ikkje- finansielle aksjeselskap. Rekneskapsstatistikken famnar om resultatrekneskap og balanse, og kan såleis gje fleire opplysningar om selskapa.

Skattestatistikken for etterskotspliktige rommar mellom anna alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Skattestatistikken er tufta på Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar (etterskotsregisteret), og gjev mellom anna samla alminneleg inntekt.

Skattestatistikken for personar rommar alle personar som er likna. Denne statistikken gjev mellom anna data på mottekne aksjeutbytte som ligg til grunn for likninga. Dette vil vere utbytte både frå norske og utanlandske selskap.

Lovhjemmel

Statistikklova § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis).

Tidlegare famna statistikken om alle norske aksjeselskap registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskotsregisteret. For årgangane 1997-1998 famna ikkje statistikken for unoterte selskap om selskap som vart skattlagt etter særskilde reglar for skattlegging av kraftføretak.

Datakilder og utvalg

Frå og med 2004 vert statistikken danna på bakgrunn av opplysningar frå uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister. I statistikken over skattepliktig utbytte og vinst og skjermingsfrådrag, brukast i tillegg uttrekk frå Skattedirektoratet på elektronisk innleverte oppgåver over Aksjar og fondsdelar (RF-1059).

I perioden 1984 til 1999 vart statistikken danna på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjar og årleg statistikk for børsnoterte selskap frå Oslo Børs.

Data om kvart enkelt selskap er tilført opplysingar om næring og institusjonell sektor frå Statistisk sentralbyrås virksomhets- og føretaksregister.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frå og med inntektsåret 2004 hentar Statistisk sentralbyrå årleg inn eit uttrekk frå Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneheld informasjon om talet på aksjar, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskap. Registeret inneheld også informasjon om aksjonærane med aksjepostar og motteke utbytte. I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn årlege uttrekk frå Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå henta frå 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, ein del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar. Aksjeregisteret inneheldt opplysingar om talet på aksjar og pålydande verdi for norske aksjeselskap, samt likningsverdi og avsett aksjeutbytte for ikkje-børsnoterte selskap. Opplysingar for børsnoterte selskap vart innhenta frå Oslo Børs, dels gjennom deira publiserte statistikk (pålydande verdi og marknadsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsett utbytte).

Skatteetaten gjennomfører ei rekkje maskinelle kontrollar for å sikre at nødvendige opplysingar er rapportert inn og at data er rett registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontrollar for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakjelder.

Analyseeininga i statistikken er det enkelte aksjeselskap og den enkelte aksjonær. Statistikken vert rekna ut ved å telje alle einingar med ein bestemd eigenskap, f.eks. talet på aksjeselskap etter hovudnæring, og ved at ein bestemd eigenskap for alle einingar i statistikken summerast opp og eventuelt fordelast på klassifikasjonsvariable, til dømes motteke utbytte etter institusjonell sektor.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller ein eining står for 90 prosent av verdien, eller to står for 95 prosent av verdien, vert talet som hovudregel ikkje offentleggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tala frå og med 2004 representerer eit brot med tidlegare årgangar av aksjestatistikken, då statistikken byggjer på ei anna kjelde. Dette har mellom anna medført at sentrale variablar har skifta innhald. Til dømes omfatta tidlegare årgangar berre avsett utbytte, medan statistikken få og med 2004 og rommar utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mogleg å samanlikne frå 1994 til 1999.

For 1990 og tidlegare årgangar av aksjestatistikken vart det presentert ein berekna marknadsverdi for dei ikkje-børsnoterte selskapa. Berekninga vart gjort ved at marknadsverdi vart sett lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 vart marknadsverdi sett lik pålydande verdi. For perioden før 1990 vart det publisert tal for utbetalt utbytte. Denne verdien vart sett lik avsett utbytte frå året før. Frå 1994 og framover viser tal for utbytte, avsett utbytte som kan kome til utbetaling året etter.

Dei endringar som skattesystemet og rekneskapslovgivinga har gjennomgått i åras løp, vert reflektert i datagrunnlaget og har verknad på kontinuiteten i tidsseriane. Til dømes vil innføringa av fritaksmetoden frå og med 2004 og aksjonærmodellen frå og med 2006 kunne påverke statistikken.

Ved samanlikning av tal for ulike år vil endringar i næringsplassering og strukturelle endringar i ulike næringar kunne påverke tala.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikkje er fult ut samanliknbar med tidlegare år. Dette påverkar særleg avgrensinga mellom finansielle og ikkje-finansielle føretak.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdata kan skuldast at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgåva på ein feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikkje vert retta under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningane i Aksjonærregisteret vere feil. Og i det vidare arbeidet med data kan det finnast feilaktige korreksjonar og feilregistreringar. I hovudsak vert kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har mykje å sei for storleiken på totaltala. Opplysingar om enkeltselskap kan innehalde feil som har mindre å sei for totalen.

Ein del feil ved innsamling og vidare arbeide på data er ikkje til å unngå. Det kan vere kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-handsaming etc. Det er utført eit omfattande arbeid for å avgrense desse feila, og vi reknar feil av denne typen for å vere få og utan vektig betyding.

Statistikken byggjer på eit administrativt register og er ei totalteljing. Likevel kan det vere aksjeselskap som av ulike årsaker ikkje finst i registeret. Dei siste åra har fråfallet vore på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan vere fleire årsaker til dette fråfallet. Blant anna ser vi at det er eit høgare fråfall blant selskap som er nyoppretta og selskap som er oppløyst i løpet av inntektsåret. Vi ser også eit større fråfall blant selskap som har aksjonærar som ikkje er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk vere selskap med ein eller to eigarar, der eigarane anten er eit utanlandsk selskap eller ein offentleg etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og dei påkopla data frå administrative register har innverknad på kvaliteten på det ferdige resultat. Både dei administrative og statistiske registra vert kontinuerleg oppdatert, og vil dermed endre seg undervegs i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterar verdiar både for aksjeselskap og aksjonærar. Samanlikningar av aksjekapital og utdelt utbytte på dei to nivåa kan syne noko avvik.

Revisjon

Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte (til dømes ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal). I Aksjar og kapialutdelingar blir det kvart år publisert førebelse tal for siste inntektsår og endelige tal for føregåande inntektsår. Se også SSBs prinsipp for revisjon.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB