Statistikk innhold
Statistikk om
Porteføljeinvesteringer i utlandet
Statistikken gir oversikt over Norges porteføljeinvesteringer i utlandet, det vil si investeringer der eierandelen er under 20 prosent. Statistikken viser landfordelingen av norske sektorers beholdninger av aksjer, obligasjoner, sertifikater og verdipapirfondsandeler i utlandet.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Porteføljeinvesteringer i utlandet, etter objekt og utvalgte land. Beholdninger per 30.06 og 31.12. Milliarder kronerLast ned tabell som ...Porteføljeinvesteringer i utlandet, etter objekt og utvalgte land. Beholdninger per 30.06 og 31.12. Milliarder kroner
1. halvår 2024 1. halvår 2024 2. halvår 2024 2. halvår 2024 Aksjer og andeler Obligasjoner og sertifikater Aksjer og andeler Obligasjoner og sertifikater USA 7 038 2 430 7 321 2 613 Japan 906 317 1 062 500 Storbritannia 772 346 908 380 Tyskland 431 480 540 529 Frankrike 469 364 629 351 Sverige 426 328 500 409 Sveits 530 67 655 74 Canada 269 388 316 373 Nederland 370 218 396 220 Caymanøyene 284 4 295 4 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Norges porteføljeinvesteringer i utlandet, etter sektor og objekt. Beholdninger per 30.06 og 31.12. Milliarder kronerLast ned tabell som ...Norges porteføljeinvesteringer i utlandet, etter sektor og objekt. Beholdninger per 30.06 og 31.12. Milliarder kroner
1. halvår 2023 2. halvår 2023 1. halvår 2024 2. halvår 2024 Porteføljeinvesteringer i alt 18 471 19 298 21 520 23 882 Sektor Norges Bank 0 0 0 0 Banker og kredittforetak 473 597 533 669 Andre finansielle foretak 2 264 2 363 2 616 2 832 Offentlig forvaltning 15 128 15 717 17 773 19 803 Ikke-finansielle foretak, husholdninger og ideelle organisasjoner 605 622 598 578 Objekt Aksjer og andeler 12 799 13 138 15 135 16 751 Obligasjoner og sertifikater 5 672 6 160 6 385 7 131 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 20. juni 2025.
Porteføljeinvesteringer
Porteføljeinvesteringer er investeringer i verdipapirer hvor eierandelen er under 20 prosent. Med porteføljeinvestering menes eie av verdipapirer der formålet er avkastning og ikke varig innflytelse eller kontroll over utstederen av verdipapiret. Disse investeringene har som regel kortere tidshorisont, og er mer likvide enn langsiktige investeringer.
Verdipapirer
Et verdipapir er et dokument som representerer en økonomisk verdi eller et pengekrav. Statistikken omfatter verdipapirene aksjer, verdipapirfondsandeler, sertifikater og obligasjoner. Statistikken dekker ikke derivater.
Beholdning
En beholdning viser verdien av verdipapirer på et bestemt tidspunkt. Porteføljeinvesteringer i utlandet viser beholdningen av verdipapirer i utlandet ved utgangen av hhv. 30 juni og 31. desember, målt i markedsverdi.
Markedsverdi
Verdien/prisen et finansobjekt handles til i et marked, og som det er oppnådd enighet om mellom partene.
Klassifiseringen av verdipapirer og sektorinndeling er regulert i manualene System of National Accounts 2008 (SNA2008) (un.org - PDF) og European System of Accounts 2010 (ESA2010) (europa.eu - PDF).
Avgrensningen av porteføljeinvesteringer følger retningslinjene i Det internasjonale pengefondets (IMFs) Balance of Payments Manual, sjette utgave (BPM6) (imf.org - PDF) og IMFs Coordinated portfolio investment survey (CPIS) Guide, tredje utgave (elibrary.imf.org - PDF). I Norge klassifiseres porteføljeinvesteringer som investeringer i verdipapirer hvor eierandelen er under 20 prosent, i samsvar med § 1-4 i Regnskapsloven (lovdata.no). Den norske klassifiseringen avviker dermed fra den internasjonale standarden, hvor eierandeler under 10 prosent regnes som porteføljeinvesteringer.
Landkodene følger den internasjonale standarden ISO-3166 (ssb.no).
Statistikken er sektorinndelt og følger grupperingen gitt i IMFs CPIS Guide, samt standard for institusjonell sektorgruppering (ssb.no)
Foretak og privatpersoner (institusjonelle enheter) klassifiseres og grupperes i sektorer på bakgrunn av samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. For å kunne tilhøre en av sektorene forutsetter det at den institusjonelle enheten har beslutningsautonomi og i prinsippet kan generere et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være en juridisk enhet eller en fysisk person.
Navn: Porteføljeinvesteringer i utlandet
Emne: Utenriksøkonomi
Seksjon for finansregnskap
Nasjonalt nivå
Halvårig. Publiseres i juni og januar.
Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer statistikken til Det internasjonale pengefondet (IMF).
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
Statistikken utarbeides på bakgrunn av IMFs porteføljeundersøkelse Portfolio Investment Positions by Counterpart Economy (imf.org), som Norge har forpliktet seg til å delta i. Undersøkelsen følger IMF’s SDDS- standard (Special Standard Dissemination Standard) (imf.org - PDF). Undersøkelsen har som formål å forbedre tilgjengeligheten og kvaliteten på internasjonal statistikk om porteføljeinvesteringer.
Norge har deltatt i porteføljeundersøkelsen siden 1997, og gjennomført årlige rapporteringer siden 2001. I forbindelse med publisering av 2024-tall er porteføljeinvesteringsstatistikken lagt om til å gjennomføres halvårlig i stedet for årlig. Det er innført endringer i sektorinndelingen. Tallserier i statistikkbanken er revidert tilbake til 2004. Halvårige tall fins fra og med 2004 for beholdninger av verdipapirer fordelt på land. Fra og med 2018 finnes halvårige tall som gir informasjon om beholdninger av aksjer, obligasjoner, sertifikater og verdipapirfondsandeler fordelt på sektor og land. I statistikkbanken finnes avsluttede tidsserier med årlige tall fra 2004 til og med 2023, med gammel sektorinndeling.
Hovedbrukeren er IMF som publiserer porteføljeinvesteringer fra alle deltakerland på sine nettsider (data.imf.org). IMF benytter undersøkelsene til internasjonale sammenligninger og vurderinger av den internasjonale økonomiske situasjonen. Statistikken brukes også av forskere nasjonalt og internasjonalt, media, departementer og statlige organer til blant annet å bedre forstå kapitalflyten mellom land.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken Porteføljeinvesteringer i utlandet er konsistent med tallene for 2. kvartal og 4. kvartal til funksjonen “Porteføljeinvesteringer” under fordringer i Tabell 2: Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger i statistikken Utenriksregnskap (ssb.no) I statistikken Porteføljeinvesteringer i utlandet gis det detaljer om sektor- og landfordeling av norske beholdninger av verdipapirer i utlandet som ikke dekkes i Utenriksregnskapet (ssb.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utenriksøkonomi, delområde Utenriksregnskap.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Ingen EU-rettsakt.
Statistikken omfatter norske foretak og husholdninger som eier verdipapirer utstedt av utlendinger. De norske sektorene som dekkes i denne statistikken er Norges bank, Offentlig forvaltning, Banker og kredittforetak, Forsikring og pensjonskasser, Verdipapirfond, og Andre finansielle foretak, samt Ikke-finansielle foretak, husholdninger og ideelle organisasjoner. Se punktet «Datakilder og utvalg» for flere detaljer.
Statistikken viser beholdningen ved utgangen av juni og desember for:
- Aksjer og andeler, inkludert verdipapirfondsandeler
- Obligasjoner og sertifikater
Derivater er ikke inkludert i statistikken. Verdipapirer som inngår i Norges Banks internasjonale reserver regnes ikke som porteføljeinvesteringer.
Kildene som benyttes i utarbeidelsen av denne statistikken er rapporterte opplysninger fra person- og næringslivsundersøkelser, samt registerdata. For enkelte kilder benyttes fulltelling, mens for andre kilder benyttes utvalgstellinger som dekker de største og viktigste foretakene som har plasseringer i utlandet.
De viktigste kildene er:
- Årlig regnskapsstatistikk for Norges Bank, inkl. Statens pensjonsfond Utland.
- Regnskapsstatistikk for konsesjonsbelagte finansielle foretak: banker, kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper, forsikringsselskaper og pensjonskasser. For disse kildene er det fulltellinger, med unntak av pensjonskasser som er en utvalgstelling.
- Data fra rapportering om utenriksøkonomi (UT-undersøkelsen) som omfatter statlige og privateide ikke-finansielle foretak, samt andre finansielle foretak enn de som er nevnt ovenfor. UT-undersøkelsen er en utvalgstellinger med dekning av de største og viktigste foretakene.
- Registerdata fra norske depoter og fra Verdipapirsentralen (VPS).
- Årlige regnskapstall fra verdipapirfond.
Datainnsamling
Det gjennomføres ikke noen egen datainnsamling til utarbeidelsen av denne statistikken. Kildene som benyttes står beskrevet nærmere i punktet “Datakilder og utvalg”.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Rapporterende enhet blir kontaktet dersom det er mistanke om feil i innsendte data. Ved behov for editering av datagrunnlaget sender rapportøren en ny besvarelse med korrigerte data.
Beregninger
Beregninger som gjøres for denne statistikken er for det meste summeringer.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Tallene i porteføljestatistikken er i utgangspunktet sammenlignbare over tid, men endringer i datagrunnlaget, slik som nye eller endrede kilder, nye metoder og endrede internasjonale retningslinjer kan påvirke tallene. Datagrunnlaget går tilbake til 2004.
Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil, utvalgsfeil og frafallsfeil for statistikken. Disse feilene kan skyldes:
- feil ved overføring eller feil i rapporterte data fra foretakenes primærregnskap til Statistisk sentralbyrå.
- mangelfulle data fra rapportørene, eller rapportør som ikke leverer tall tidsnok.
- skjevheter i utvalget som kan påvirke blant annet landfordelingen.
- landfordeling kan i enkelte tilfeller være basert på landet der papiret er utstedt i stedet for landet der utstederen er hjemmehørende.
- ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper, samt ulike bokføringstidspunkt for foretakene kan gi opphav til feilkilder.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Nyeste publiserte tall viser foreløpige tall. Foregående publiserte tall oppdateres og blir publisert som endelige tall sammen med nyeste årgang. Informasjon om større revisjoner ligger i fotnote knyttet til aktuelle statistikkbanktabeller.