Direkteinvesteringer

Direkteinvesteringer

En direkteinvestering er en investering i selskaper over landegrenser der et selskap i et land etablerer en varig økonomisk forbindelse og effektiv innflytelse i selskaper i et annet land. Definisjonen følger internasjonale retningslinjer.

Vi kaller ofte selskapet som gjennomfører direkteinvesteringer for investor.

Siden SSBs datafangst bygger på regnskapsinformasjon, bruker vi minst 20 prosent eierandel som grense for når en investering regnes som en direkteinvestering. Internasjonale statistikkanbefalinger anbefaler en grense på 10 prosent.

En direkteinvestering omfatter:

• investors andel av innskutt og opptjent egenkapital og gjelds- og fordringsforhold i selskapet de har investert i
• andre gjelds- og fordringsforhold mellom selskaper i samme konsern, for eksempel lån mellom norske og utenlandske søsterselskaper

Søsterselskaper

Søsterselskaper er selskaper som ikke har direkteinvesteringer i hverandre. Men de er kontrollert av det samme selskapet i eierkjeden.

Investeringer mellom søsterselskaper kan omfatte investeringer i aksjer/andeler, lån og avkastning (utbytte og renter).

Retningsprinsippet: Inngående og utgående direkteinvestering

Direkteinvesteringsstatistikken er beregnet etter retningsprinsippet og det utvidete retningsprinsippet.

Retningsprinsippet

Retningsprinsippet innebærer at man følger retningen på investeringen fra selskapet som er investoren til selskapet det investeres i, altså eierforholdet mellom selskapene.

Investeringer mellom investor og selskapet investor investerer i, nettoføres. Dette betyr at:

• en inngående direkteinvestering omfatter utenlandsk investors investering i norsk selskap, fratrukket norsk selskaps investering i det utenlandske selskapet. Vi kan si at dette er utenlandske direkteinvesteringer i Norge.
• en utgående direkteinvestering omfatter norsk investors investering i utenlandsk selskap, fratrukket utenlandsk selskaps investering i det norske selskapet. Vi kan si at dette er Norges direkteinvesteringer i utlandet.

Det utvidete retningsprinsippet

Direkteinvesteringer etter det utvidete retningsprinsippet handler om behandlingen av investeringer mellom søsterselskaper.

Prinsippet er kun delvis innført i direkteinvesteringsstatistikken, ved at vi bare dekker investeringer mellom søsterforetak i form av lån.

Fordeling av avkastning på direkte investert kapital

I direkteinvesteringsstatistikken fordeler vi avkastning på direkte investert kapital på:

• aksjeutbytte
• renter
• reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste er den delen av overskuddet som ikke utbetales til investorene i form av utbytte, men som eieren holder tilbake i selskapet. I statistikken regner vi dette som avkastning på direkte investert kapital.

SSB regner også reinvestert fortjeneste som en transaksjon i egenkapital fra eier til selskapet, i tråd med de internasjonale anbefalingene for direkteinvesteringsstatistikk.

I utenriksregnskapet er reinvestert fortjeneste inntekt. I finansregnskapet er reinvestert fortjeneste opptjent egenkapital.

Netto renteinntekter

Netto renteinntekter er renteinntekter minus rentekostnader.

Andre endringer

Andre endringer består av valutakursomvurderinger og andre markeds- og prisrelaterte omvurderinger.

En omvurdering er en ny vurdering av verdien av fordringer og gjeld når priser og valutakurser har endret seg. Det er altså en ny vurdering av verdi som kommer uten at selskapene har gjennomført transaksjoner.

Valutakursomvurderingene er beregnet, mens andre typer omvurderinger er hentet inn fra datainnsamling.

Ultimate eierland

Ultimate eierland er landet der det "siste" selskapet eller personen i eierkjeden ligger eller har registrert bostedsadresse. Altså selskapet som ikke er kontrollert av et annet selskap eller siste person i eierkjeden.

Fordrings- og gjeldsprinsippet

Fordrings- og gjeldsprinsippet betyr at retningen på investeringen ikke har betydning for hvilken side av balansen den finansielle beholdningen eller transaksjonen skal føres på. Føringene omfatter alle finansielle fordringer og gjeld til utlendinger og følger et normalt balanseoppsett.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Tallene bygger på næringsstandarden SN94 fram til og med 2006-årgangen. SN94 er basert på EUs næringsstandard NACE Rev 1.

Overgangen til ny næringsstandard (SN2007) har liten betydning for næringsinndelingen som publiseres for direkteinvesteringsstatistikken. Dette skyldes at statistikken er aggregert til et forholdsvis høyt nivå.

Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er gruppert etter den virksomheten som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Du finner nærmere opplysninger om næringsstandarden i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182) og på Statistisk sentralbyrås nettsider under Standard for næringsgruppering.

Navn: Direkteinvesteringer
Emne: Utenriksøkonomi

Seksjon for finansregnskap

Nasjonalt nivå

Årlig

SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• EUs statistikkontor (Eurostat)
• Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
• Det internasjonale pengefondet (IMF)
• De forente nasjoner (FN), herunder FNs organ for handel, investering og utvikling (UNCTAD)

SSB lagrer innsamlede og reviderte data i tråd med vår standard for arkivering av filer (DataDok). Vi lagrer mikrodata for de samme periodene som vi publiserer på våre internettsider. Disse dataene er tilgjengelige til forskningsformål etter SSB sine regler for utlevering av mikrodata.

Hovedformålet med statistikken er å publisere aktuelle og pålitelige tall for Norges direkteinvesteringer i utlandet og utlendingers direkteinvesteringer i Norge, til nytte for nasjonale og internasjonale brukere.

Statistikken brukes til politiske og analytiske formål, blant annet knyttet til spørsmål om eierskap og kontroll i næringslivet.

SSB har laget direkteinvesteringsstatistikken siden 2006, ut fra data fra et utvalg av norske foretak. Før 2006 ble tallene utarbeidet i Norges Bank, basert på data samlet inn av Skattedirektoratet.

I statistikkbanken finnes:

• beholdningstall tilbake til 1998
• avkastningstall tilbake til 2004
• transaksjonstall fra 1993 til 2010 og fra og med 2019

Hovedbrukere av statistikken er Eurostat, OECD, IMF og FN, herunder UNCTAD.

Statistikken har også andre internasjonale og nasjonale brukere, blant annet ambassader, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, studenter og næringslivsorganisasjoner.

SSB publiserer statistikken samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter at vi har varslet publiseringen senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før dette.

Tidligere var statistikken over direkteinvesteringer i stor grad harmonisert med direkteinvesteringene i utenriksregnskapet ved at vi beregnet direkteinvesteringene i begge statistikkene etter retningsprinsippet.

Etter implementeringen av reviderte internasjonale manualer IMFs Balance of Payments Manual (BPM6) og OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4 (BMD4) skiller direkteinvesteringene i utenriksregnskapet og direkteinvesteringsstatistikken lag. Forskjellene er at:

• direkteinvesteringer i utenriksregnskapet følger det såkalte fordrings- og gjeldsprinsippet, som betyr at investeringene bruttoføres
  
• direkteinvesteringsstatistikken følger retningsprinsippet, som betyr at investeringene nettoføres

Internasjonale retningslinjer har også utvidet retningsprinsippet med flere obligatoriske spesifiseringer som gir en enda tydeligere nettoføring av investeringene. I tillegg til at alle investeringer mellom investor og investeringsobjekt skal nettoføres, skal investeringer mellom søsterselskaper klassifiseres som inngående eller utgående avhengig av hvor ultimate eier hører hjemme. Dette utvidede retningsprinsippet er gjeldende fra og med 2013.

Direkteinvesteringsstatistikken har også ytterligere spesifiseringer sammenlignet med direkteinvesteringene i utenriksregnskapet, herunder:

• investeringer i aksjer og andeler
• investeringer i annen kapital (hovedsakelig lån)
• renter
• utbytte
• reinvestert fortjeneste
• geografisk beliggenhet
• næringsinndeling

Statistikkloven § 10 ligger til grunn for SSBs innhenting av data fra rapportørene.

EU-regulering:

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å lage direkteinvesteringsstatistikk i tråd med Europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer trådte i kraft 11.6.2005. Den er siden endret ved forordning nr. 707/2009 og nr. 555/2012.

OECD og IMF retningslinjer:

Statistikken utarbeides i samsvar med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECDs) fjerde utgave av manual for statistikk over direkteinvesteringer (OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4, BMD4). OECD har samordnet sin manual med Det internasjonale pengefondets (IMFs) manual for utenriksregnskap og internasjonale investeringsposisjoner (IMF Balance of Payments Manual, BPM6).

Utvalg:

Statistikken omfatter i prinsippet alle norske sektorer. Den største sektoren er ikke-finansielle foretak.

Direkteinvesteringsstatistikken er ikke basert på en totaltelling, men på et utvalg av ikke-finansielle selskaper fordelt på to utvalgsundersøkelser.

For finansielle foretak som er konsesjonsbelagte har SSB totaldekning, mens andre finansielle foretak er et utvalg av de største foretakene. SSB henter inn tall for offentlig sektors direkteinvesteringer og feriehus gjennom administrative kilder.

Statistikken:

Direkteinvesteringsstatistikken har følgende inndeling:

Direkteinvesteringsstatistikken er delt inn i beholdninger, avkastning og transaksjoner. Beholdninger og avkastning er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital, renter, utbytte og reinvestert fortjeneste). Transaksjonene er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital og reinvestert fortjeneste. Tallene er fordelt etter næring og land.

Nytt fra og med 2013 er at investeringer mellom søsterselskaper er fordelt etter hvor den ultimate eieren hører hjemme (utvidet retningsprinsipp). Nytt fra og med 2018 er at inngående direkteinvesteringer i Norge også fordeles etter ultimate eierland i en egen tabell. Nytt fra og med 2019 er at avsluttede tidsserier for geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra 1993 til 2010 og geografisk- og næringsfordelte transaksjoner fra og med 2019 finnes i statistikkbanken.

Datakilder:

Det er to hovedkilder til tallene i direkteinvesteringsstatistikken:

• Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». I undersøkelsen henter SSB inn data om utbetalt utbytte, årsresultat og egenkapital i norske datter- og tilknyttede selskaper i utlandet.
  
• Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» (UT-rapporteringen). I undersøkelsen henter SSB inn data om konsernlån, aksjer og andeler, egenkapital og andre balanseposter samt resultatpostene renter og utbytte.

SSB beregner tall for feriehus på bakgrunn av flere kilder.

Populasjon:

SSB bruker informasjon fra årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, offentlige registre, internett, presse med videre for å kartlegge populasjonen av selskaper med fordringer eller gjeld overfor utlandet. Den totale populasjonen av selskaper med fordringer eller gjeld overfor utlandet er ukjent.

Utvalg:

Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» består av et utvalg som dekker de største og viktigste selskapene som har direkteinvesteringer i utlandet, i tillegg til et utvalg av mindre selskaper. Det vil si at norske selskaper som eier 20 prosent eller mer av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap, er aktuelle kandidater til utvalget.

https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/di

Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» dekker alle de store og mellomstore selskapene som har direkteinvesteringer i utenlandske selskaper, eller hvor utenlandske selskaper har direkteinvesteringer i det norske selskapet.

https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/utund-aar

Anslag på investeringer i feriehus baserer seg på valuta-, lignings- og prisinformasjon.

Datainnsamling:

• Vi henter inn data for ikke-finansielle selskaper og enkelte finansielle selskaper gjennom de to utvalgsundersøkelsene «Investeringer i utlandet» og «Rapportering av utenriksøkonomi»
  
• Vi henter inn data for finansielle foretak som er underlagt konsesjon (banker, finansieringsforetak, forsikring og pensjonskasser) via Offentlig regnskapsrapportering for bank og finansieringsforetak (ORBOF), Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (FORT) og Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (PORT)
  
• Vi henter inn data for foretakenes årsresultat gjennom utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» og næringsoppgavene til Skatteetaten.
  
• Vi henter inn data for offentlige foretak og feriehus gjennom blant annet administrative kilder.
  

Editering:

SSB kontrollerer innsamlede data på selskapsnivå, på ulike aggregeringsnivå og i form av tverrsnitts- og tidsserieanalyser. Til vanlig publisering editerer vi de to siste årgangene. Vi sammenligner dataene i stor grad med informasjon fra årsregnskaper og næringsoppgaver.

Beregninger:

• Vi beregner samlet egenkapital for utenlandske eide, kontrollerte selskaper på bakgrunn av data samlet inn i «Rapportering av utenriksøkonomi» og for utenlandske selskaper eid fra Norge på bakgrunn av data innsamlet i undersøkelsen «Investeringer i utlandet».
  
• Vi lager en prosentvis beregning av egenkapitalen dersom investor kun eier deler av egenkapitalen. Dette gjelder både for inngående og utgående investeringer. Hvis investor eier 100 prosent av egenkapitalen summerer vi bare egenkapitalpostene.
  
• Vi beregner reinvestert fortjeneste på bakgrunn av årsresultatene hentet inn fra næringsoppgavene og innrapporterte årsresultater i utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». Deretter trekker vi fra utbetalt utbytte som hentes inn via utvalgsundersøkelsene nevnt ovenfor.
  
• Vi beregner transaksjonene som beholdningsendring fra et år til neste minus beregnede og innrapporterte omvurderinger. Begge utvalgsundersøkelsene inneholder valutainformasjon som gjør det mulig for oss å beregne valutakursomvurderinger. Vi henter også inn andre typer omvurderinger via utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi».

Ikke relevant.

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Det har kommet nye internasjonale retningslinjer for statistikk om direkteinvesteringer (i BPM6 og BMD4) gjeldende fra og med referanseåret 2013. Disse er IMFs Balance of Payments Manual (BPM6) og OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4 (BMD4).

En endring som vi så gjorde markant utslag i statistikken, er den nye føringen av lånene mellom søsterforetak som ble innført med det utvidede retningsprinsippet. Lånene skal etter det utvidede retningsprinsippet nettoføres som inngående eller utgående direkteinvesteringer avhengig av hvor den ultimate eieren hører hjemme. Det medfører at lån som tidligere ble ført som inngående investeringer, nå i stor grad blir ført som negative utgående investeringer og omvendt.

Direkteinvesteringer i utlandet:

SSB publiserer beholdninger for direkteinvesteringer i utlandet tilbake til 1998. Fra og med 1998 til og med 2006 er kilden Skattedirektoratets innsamling «Kontrollerte transaksjoner og mellomværender» (Internprisingsoppgaven). Fra og med 2006 har SSB gjennomført årlige utvalgsundersøkelser.

Direkteinvesteringer i Norge:

Beholdningsstatistikken for direkteinvesteringer i Norge har hatt ulike kilder og fulgt ulike prinsipper gjennom årene. Tallene som nå er publisert på SSBs nettsider, følger gjeldende prinsipper og definisjoner tilbake til 1998, med unntak av nytt prinsipp for føring av investeringer mellom søsterforetak fra og med 2013 som nevnt over.

Frem til og med 2004 er transaksjonstall for direkteinvesteringer basert på tall utarbeidet av Norges Bank. Datagrunnlaget var bankenes rapportering av utenlandstransaksjoner for bankkunder (Bravorapporteringen) og direkte rapportering av kontoforhold med utlandet og andre mellomværende med utlandet fra selskaper.

I 2005 tok SSB over ansvaret for direkteinvesteringsstatistikken. Vi henter inn tall for norske direkteinvesteringer i utlandet fra ulike kilder, men hovedkilden er utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi». Vi beregner transaksjonene som beholdningsendringer korrigert for beregnede og innrapporterte omvurderinger.

Brudd i statistikken:

I forbindelse med omlegging til ny næringsklassifisering fra og med 2007-årgangen kan enkelte selskaper være klassifisert under andre hovednæringer enn de var tidligere. Men dette gjelder så få selskaper at det ikke gir nevneverdig utslag på næringsinndelingen i direkteinvesteringsstatistikken.

Fra og med referanseåret 2013 klassifiserer vi investeringer mellom søsterselskaper som inngående eller utgående direkteinvesteringer avhengig av hvor den ultimate eieren hører hjemme. Dette har vi ikke tilbakeført til tidligere årganger, og det slår tydelig ut i lånene både for de inngående og de utgående direkteinvesteringene.

Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget for utvalgene, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. De vanligste feilkildene er:

• at oppgavegiverne bruker feil skala, og for eksempel rapporterer tall i kroner i stedet for i tusen kroner
• at oppgavegiverne gjør feil vurderinger av hva SSB ber om av tall
• at SSBs skjema og rapporteringsløsninger ikke er gode nok
• at SSB behandler dataene feil i forbindelse med innregistrering

I utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» kopierer vi rapporten fra forrige år om rapporten uteblir, dersom selskapet rapporterte året før. Om SSB ikke får forespurte data i utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet», bruker vi tall fra årsregnskap eller undersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi». Begge utvalgsundersøkelsene er hjemlet i statistikkloven, og vi bruker tvangsmulkt til å drive inn manglende oppgaver.

Den totale populasjonen av alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet er ukjent, men vi er trygge på at de viktigste aktørene er med. Strukturendringer (fusjoner, fisjoner, sektorendring til/fra utlandet) er utfordrende å følge med på, og kan gi feil i utvalget og dermed feil i statistikken.

Ikke relevant.