• Driftsbalanseoverskuddet er nær uforandret mot andre kvartal i fjor
  • Handelsbalansen svekkes med 20 prosent
  • Norges nettofordringer overfor utlandet økte med 1 190 milliarder kroner i løpet av andre kvartal, det utgjør en økning på 6,5 prosent.
  • Det var i stor grad markedsprisgevinster på verdipapirer i utlandet som bidro til økningen.

Driftsregnskapet

Norges overskudd på driftsbalansen holder seg på et sterkt nivå, markant over nivåene observert før Russlands angrep på Ukraina, dratt opp både av en sterk handelsbalanse og et historisk høyt nivå på rente- og stønadsbalanse. Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 76 milliarder kroner i 2. kvartal. Utbyttebetalingene fra utlandet til Norge er høye i årets andre kvartal.

Svekket handelsbalanse i andre kvartal 2025

Handelsbalansen ga et overskudd på 142 milliarder kroner i 2. kvartal, ned fra 178 milliarder i samme periode året før. Lavere inntekter fra eksport av petroleum bidrar til lavere overskudd på handelsbalansen. Eksport av fisk, kraft og elektriske komponenter trekker i motsatt retning. Handelsbalanseoverskuddet tilsvarer 11 prosent av BNP Fastlands-Norge.

Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 589 milliarder kroner i 2. kvartal av 2025. Dette er en nedgang på 41 milliarder, eller 6 prosent, sammenlignet med samme periode året før. Eksport av tjenester var 1 prosent lavere, men vareeksporten gikk ned med 8 prosent.

Importen var på 447 milliarder kroner i andre kvartal. Både vareimporten og tjenesteimporten var 1 prosent lavere enn i andre kvartal i fjor.

For mer informasjon om eksport og import av ulike varer og tjenester, samt informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Figur 1. Driftsbalansen overfor utlandet. Milliarder kroner

Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen. Handelsbalansen omfatter eksport av varer og tjenester fratrukket import. Rente og stønadsbalansen består av lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Renter og aksjeutbytte fra utlandet til Statens pensjonsfond utland utgjør det største bidraget til overskudd på rente- og stønadsbalansen.

Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen

Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 76 milliarder kroner i andre kvartal 2025, 35 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal 2024. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2. kvartal av 2025.

Aksjeutbytter er den viktigste driveren for økningen i overskuddet på rente- og stønadsbalansen. Samlet mottok Norge aksjeutbytter for 146 milliarder kroner.

Finansregnskapet

Nettofordringene økte med 1 190 milliarder kroner, fra 18 418 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal, opp til 19 608 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal. Det er en økning på 6,5 prosent.

Som den blå linjen i figuren viser, etter en dipp i nettofordringene i årets første kvartal, tok det seg opp i løpet av andre kvartal, og nettofordringene havnet igjen på samme nivå som ved utgangen av 2024.

Figur 2. Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet. Milliarder kroner

Store kursgevinster i verdipapirmarkedene

Etter markedstap på aksjer i årets første kvartal, tok det seg betydelig opp i andre kvartal med gevinster i de globale aksjemarkedene. Det ga god oppgang i verdien av Norges investeringer i utlandet, og da særskilt porteføljeinvesteringer i utlandet.  Verdien av porteføljeinvesteringene i utlandet økte med drøye 1 200 milliarder kroner i løpet av andre kvartal, en økning som i svært stor grad var drevet av markedsprisgevinster på aksjer.

Nettofinanstransaksjoner

Porteføljeinvesteringer i utlandet var også største bidragsyter til de positive nettofinanstransaksjonene overfor utlandet. Med statens pensjonsfond utland i spissen, investerte norske aktører i utenlandske verdipapirer for over 240 milliarder kroner, størsteparten i utenlandske sertifikater og obligasjoner, deretter aksjer.

Driftsregnskapet

I denne publiseringsrunden er 1. kvartal 2025 revidert som del av en løpende revisjons- og publiseringssyklus der et stadig mer oppdatert informasjonsgrunnlag tas tilfølge i beregningene 

Finansregnskapet

Tall f.o.m 1. kvartal 2024 er revidert.

Nasjonalregnskapssystemet revideres i 2024 og 2025

Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med en omfattende revidering av tidsseriene i nasjonalregnskapet. Deler av revisjonene er nå publisert, resterende planlegges publisert i november og desember 2025. Statistikk om utenriksregnskap er en integrert del av nasjonalregnskapet og det gjennomføres en tilsvarende revisjon her. Revisjonen innarbeider ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egne artikler artikkel.