Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Oppdatert: 14. februar 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring
Elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring
2023
251 868
Videregående opplæring
Videregående opplæring
2023Endring i prosent
2022 - 20232019 - 2023
Elever199 42201
Lærlinger/lærekandidater1 52 44608
Elever og lærlinger/lærekandidater251 86803
Hvorav
Innvandrere38 36507
Norskfødte med innvandrerforeldre16 367627
1Elever med fagopplæring i skole er inkludert
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Elever i Vg1 i videregående opplæring 1. oktober, etter igangværende utdanningsprogram og ønsker til utdanningsprogram
    Elever i Vg1 i videregående opplæring 1. oktober, etter igangværende utdanningsprogram og ønsker til utdanningsprogram
    2023
    Elever
    FørsteønskeLavere ønskeIkke søkt i VIGO
    Alle utdanningsprogrammer64 24310 0333 611
    Studieforberedende utdanningsprogram32 8684 105392
    Idrettsfag4 0564018
    Musikk, dans og drama1 9101997
    Studiespesialisering24 5422 943350
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 17216515
    Medier og kommunikasjon (Studieforberedende, Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 18839712
    Yrkesfaglige utdanningsprogram31 3755 9283 219
    Bygg- og anleggsteknikk3 9121 143223
    Elektro og datateknologi4 396487210
    Helse- og oppvekstfag7 8821 1771 992
    Naturbruk2 22026722
    Restaurant- og matfag1 500405210
    Teknologi- og industrifag6 0801 109251
    Håndverk, design og produktutvikling (fra 2020/2021)3068830
    Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (fra 2020/2021)98131345
    Informasjonsteknologi og medieproduksjon (fra 2020/2021)1 52221657
    Salg, service og reiseliv (fra 2020/2021)2 576723179
    Standardtegn i tabeller
  • Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
    Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
    2023
    Alle aldre0-15 år16-18 år19-24 år25-29 år30-34 år35 år eller eldre
    I alt265 974168184 17951 8079 2286 79413 798
    Videregående skoler199 517167170 73215 6473 4553 2116 305
    Lærebedrifter, lærlinger1 50 490012 31727 8474 5002 4693 357
    Lærebedrifter, lærekandidater1 95605361 198975174
    Annen videregående utdanning2 1 25902258814469436
    Folkehøgskoler6 16905505 4771012021
    Arbeidsmarkedskurs5 659044417689153 531
    Forkurs for ingeniørutdanning9241186091635974
    Menn138 9346394 01631 8475 0522 9005 056
    Videregående skoler95 6846384 3267 2781 2979751 745
    Lærebedrifter, lærlinger1 35 99409 04820 6573 1161 4841 689
    Lærebedrifter, lærekandidater1 3760376861652747
    Annen videregående utdanning452062265327140
    Folkehøgskoler2 40302422 1094453
    Arbeidsmarkedskurs2 332022573583411 374
    Forkurs for ingeniørutdanning6930164591194158
    Kvinner127 04010590 16319 9604 1763 8948 742
    Videregående skoler103 83310486 4068 3692 1582 2364 560
    Lærebedrifter, lærlinger1 14 49603 2697 1901 3849851 668
    Lærebedrifter, lærekandidater5800160337322427
    Annen videregående utdanning8070163629142296
    Folkehøgskoler3 76603083 368571518
    Arbeidsmarkedskurs3 327021844105742 157
    Forkurs for ingeniørutdanning23112150441816
    1Lærebedrifter, lærlinger inkluderer også fagopplæring i skole
    2På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble ikke igangværende elever rapportert for statistikkåret 2018.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
    Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
    2023
    I altStudieforeberedende utdanningsprogramYrkesfaglige utdanningsprogramI altI alt
    EleverEleverEleverLærlingerLærekandidater
    I alt199 517121 62477 89350 4901 956
    Videregående trinn 177 88737 36540 52200
    Videregående trinn 267 16733 82033 34727430
    Videregående trinn 354 46350 4394 02450 2161 926
    Bostedsfylke
    Viken (2020-2023)49 49032 43217 0589 881530
    Oslo22 13717 9824 1552 65277
    Innlandet13 0007 0305 9703 528112
    Vestfold og Telemark (2020-2023)15 9569 4266 5304 127199
    Agder12 1406 6525 4883 773130
    Rogaland19 70910 8368 8735 831209
    Vestland23 32613 4239 9037 020228
    Møre og Romsdal9 7125 3034 4092 83186
    Trøndelag - Trööndelage17 2829 4487 8345 264216
    Nordland - Nordlánnda7 9934 2063 7872 80076
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023)8 3054 5193 7862 73490
    Uoppgitt fylke467367100493
    Standardtegn i tabeller
  • Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
    Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
    2023
    EleverLærlinger/lærekandidater
    I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
    I alt199 4225252 44629
    Studieforberedende utdanningsprogram121 624570.
    Studiespesialisering95 210570.
    Idrettsfag12 596430.
    Musikk, dans og drama5 790690.
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)3 590830.
    Medier og kommunikasjon (Studieforberedende, Kunnskapsløftet fra 2016/2017)4 438580.
    Yrkesfaglige utdanningsprogram77 7984452 44629
    Bygg- og anleggsteknikk9 7811112 2419
    Design og håndverk0.36780
    Elektro og datateknologi10 36089 9787
    Helse- og oppvekstfag22 790858 72479
    Medier og kommunikasjon (Yrkesfag, før 2016)0.0.
    Naturbruk5 615531 73537
    Restaurant- og matfag3 471522 20649
    Service og samferdsel0.93731
    Teknologi- og industrifag13 6151611 29315
    Håndverk, design og produktutvikling (fra 2020/2021)7057315656
    Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (fra 2020/2021)2 4749280491
    Informasjonsteknologi og medieproduksjon (fra 2020/2021)3 211171 49910
    Salg, service og reiseliv (fra 2020/2021)5 776492 50651
    Standardtegn i tabeller
  • Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober
    Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober1
    2023
    Elever, lærlinger og lærekandidater
    Befolkningen i altInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
    Begge kjønn92,585,379,893,6
    Menn91,984,178,592,6
    Kvinner93,186,581,194,6
    1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
    Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
    2022-2023
    I altFullførtAvbrutt
    I altMennKvinnerI altMennKvinner
    I alt6 3575 9932 4413 552364139225
    Under 19 år606547246301592336
    19 år3 9133 7521 3372 41516151110
    20 år eller eldre1 8381 6948588361446579
    Standardtegn i tabeller
  • Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
    Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
    Fag- og svenneprøveProsent bestått
    I altLærlingerPraksiskandidaterElever1 I altLærlingerPraksiskandidaterElever1
    2010-201122 61814 9477 03563692929472
    2011-201223 27914 5438 05268491909476
    2012-201323 50315 3677 39674091909472
    2013-201425 06515 5878 80167793939575
    2014-201525 66915 6239 20684092929474
    2015-201626 65215 6559 9081 08993929481
    2016-201727 05815 83910 0601 15993939584
    2017-201827 92816 61210 1151 20193939482
    2018-201929 33717 77110 5431 02394949481
    2019-202028 21918 5568 6111 05292929480
    2020-202131 46819 37710 7911 30093929482
    2021-202230 32718 61510 3901 32294949482
    2022-202331 04818 19411 7591 09594949579
    1Elever som har avlagt fag- og svenneprøve etter fullført opplæring i skole.
    Standardtegn i tabeller
  • Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat
    Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat1
    2022-2023
    I altFullført2 Andel fullførtI alt mennAndel fullført mennI alt kvinnerAndel fullført kvinner
    I alt3 98 16288 5519048 3859049 77791
    Videregående opplæring81 50574 1139140 7439040 76292
    Videregående opplæring kurs II eller vg3/vitnemål50 45745 0018920 9448729 51391
    Studieforberedende utdanningsprogram47 94842 7008920 4428727 50691
    Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)39 18834 6488816 4278622 76190
    Idrettsfag (Kunnskapsløftet)4 2493 964932 362911 88796
    Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)1 9361 80793657911 27995
    Kunst, design og arkitektur (Kunnskapsløftet fra 2016/2017)921825901838673891
    Medier og kommunikasjon (Studieforberedende, Kunnskapsløftet fra 2016/2017)1 6541 456888138584191
    Yrkesfaglige utdanningsprogram2 3402 14792494881 84693
    Design og håndverk (Kunnskapsløftet)1515100210013100
    Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)32288827855100
    Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)1 3771 2579177691 30093
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)52521002310029100
    Naturbruk (Kunnskapsløftet)864795923659249992
    Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet1691549187516192
    Avlagte fag-/svenneprøver31 04829 1129419 7999411 24994
    Yrkesfaglige utdanningsprogram30 96529 0379419 7659411 20094
    Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)6 7676 338945 659941 10894
    Design og håndverk (Kunnskapsløftet)693623901498854490
    Elektro og datateknologi (Kunnskapsløftet)3 2022 979933 0119319196
    Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)7 8667 266921 647916 21993
    Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)1110011000.
    Naturbruk (Kunnskapsløftet)975930957139526297
    Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)1 3001 213936529364894
    Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)4 6714 413943 072941 59996
    Teknologi- og industrifag (Kunnskapsløftet)5 4905 274964 8619662998
    Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet83759034944988
    Folkehøgskoler6 3575 993942 580953 77794
    Arbeidsmarkedskurs8 9497 214814 408804 54181
    Annen videregående utdanning1 3511 231916549569788
    1Alle elever som var registrert på VKII/vg3 i løpet av perioden 1.10. - 30.09. , alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- og svenneprøve i løpet av perioden 1.10. -30.09. og privatister som har bestått
    2Fullførte utdanninger betyr oppnådd vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev
    3På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble omtrent halvparten av avsluttet dataene rapportert i skoleåret 2017/2018.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir tall for elever, lærlinger, lærekandidater samt deltakere i videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Reformen innebar endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig ble det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstattet grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstattet videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstattet videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattet av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3. Tidligere ble dette kalt studieretning (Reform 94).

Studieforberedende utdanningsprogram: Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk, dans og drama, idrettsfag og fra og med høsten 2016 kunst, design og arkitektur.

Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på vg1 medier og kommunikasjon yrkesfaglig høsten 2015 eller tidligere, følger denne ordningen ut skoleløpet.

Tidligere ble de studieforberedende utdanningsprogrammene kalt allmennfag, og inkluderte følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag (tidligere teknikk og industriell produksjon), naturbruk, helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektro og datateknologi (tidligere elektrofag), design og håndverk, restaurant- og matfag, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, håndverk, design og produktutvikling, informasjonsteknologi og medieproduksjon, og salg service og reiseliv.

Høsten 2020 ble det innført ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram. Design og håndverk og service og samferdsel ble splittet opp, og erstattet av fire nye utdanningsprogrammer. De som begynte høsten 2019 eller tidligere, følger gammel ordning. Høsten 2020 endret elektrofag navn til elektro og datateknologi, og teknikk og industriell produksjon endret navn til teknologi- og industrifag.

Under Reform 94 inkluderte yrkesfag følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon.

Fag- eller svenneprøve: Avlegges når læretiden er fullført, senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Lærekandidater: Har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Kompetanseprøve: Prøve på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven der man prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen.

Alternativ opplæring: Spesielt tilrettelagt opplæring eller tilbud. Tidligere var alternativ opplæring et eget utdanningsprogram uavhengig av opplæringens innhold. Elever på alternativ opplæring er fra og med høsten 2010 i hovedsak rapportert inn under de ordinære utdanningsprogrammene der de har sin tilknytning.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på et av de studieforberedende utdanningsprogrammer får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole. Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Yrkeskompetanse: Yrkeskompetanse oppnås normalt etter to år i skole og to år i bedrift (i noen fag er det avvikende ordninger) i form av fag- eller svennebrev. Lærekandidater går ved slutten av kontraktstiden opp til en kompetanseprøve (prøve på et lavere nivå enn fag- og svenneprøve) som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. Yrkeskompetanse kan også oppnås etter tre år i skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som ikke er lærefag, kompetansen er da dokumentert ved vitnemål. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. I tillegg får praksiskandidater yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev.

Voksne elever i videregående opplæring: Voksne elever i ordinære løp og i opplæringstilbud tilpasset voksne.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Fullført og bestått: Betyr at eleven har oppnådd vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått, med mindre det kan gjøres unntak fra dette kravet med hjemmel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1 i forskrift til opplæringsloven. For folkehøgskoler og annen utdanning på videregående nivå betyr fullført at kurset eller utdanningen er gjennomført.

Bostedsfylke: Baseres på elevens adresse per 1.10 det aktuelle året.

Skolefylke/læreplassfylke: Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10. det aktuelle året.

Alder: Beregnes per 31.12. det aktuelle året.

Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.

Personer med innvandrerbakgrunn: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Annen videregående utdanning: Inkluderer i hovedsak elever ved «Private videregående skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4» (jfr. Det som tidligere ble kalt videregående skoler uten parallell i det offentlige i privatskoleloven, § 6A), og der disse skolene mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg inngår elever ved noen få skoler som i Lånekassen er godkjent for støtte til videregående utdanninger, men som ikke mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Arbeidsmarkedskurs (AMO): Kurs arrangert for voksne ved videregående skoler på vegne av NAV.

Forkurs for ingeniørutdanning: Er ettårig, og gir den nødvendige kompetanse for opptak til ingeniørutdanning. Forkurset er beregnet på dem som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk.

Folkehøgskole: Er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri.

Langkurs, folkehøgskole: Et kurs av en varighet på 16,5 til 33 uker.

Ønske til utdanningsprogram - Førsteønske: Fått oppfylt førsteønske til utdanningsprogram. Basert på ønskenummeret på søkerfila. I bearbeidingen av søkerdataene blir det fjernet dubletter for elev pluss utdanningsprogram. Dersom en elev har satt opp ønske om samme utdanningsprogram på ulike skoler, beholdes dubletten med høyest prioritert ønskenummer.
Lavere ønske: Ikke fått oppfylt førsteønske, men et lavere ønske til utdanningsprogram.
Ikke søkt i VIGO: En mindre andel av elevere har ikke søkt videregående gjennom VIGO. Dette er hovedsakelig elever som er tatt inn gjennom voksenopplæring og elever på private skoler.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

Navn: Videregående opplæring og annen videregående utdanning
Emne: Utdanning

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Årlig

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å dokumentere all utdanningsaktivitet for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå.

Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets statistikk.

Tall som viser ønske etter utdanningsprogram er basert på igangværende elever per 1. oktober koblet mot søkerfil per 15 juli. Utdanningsdirektoratets statistikk Førsteinntak til videregående opplæring gjelder utelukkende søkertall per 1. mars og per 15 juli, og viser hvilket tilbud søkerne har fått etter førsteinntaket. SSB publiserer også noen søkertall i KOSTRA. KOSTRA-indikatorene har en annen populasjon - søkere til elevplass (per 15. juli) som har blitt elev per 1. oktober.

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED2011, tidligere ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Den ble revidert i 2011. Norge er forpliktet til å bruke ISCED2011 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne. F.o.m. statistikkåret 2015 er det også koblet på informasjon om ønske til utdanningsprogram per 15 juli.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI sentraldatabase som administreres av Waade information system på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå mottar kun informasjon om folkehøgskoleutdanninger på langkurs.

Forkurs for ingeniørutdanning rapporteres av database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Statistikken er basert på fulltelling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.

Datagrunnlaget for elever, lærlinger, lærekandidater og søkere i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI. Statistisk sentralbyrå henter nødvendig statistikk fra denne serveren.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot folkeregisteret for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret. I tillegg er det påkoblet informasjon om ønsker til utdanningsprogram basert på søkerfil per 15 juli.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Ikke relevant

Kontakt