388870
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
388870
statistikk
2020-12-02T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekter, UR, nettofinansinvesteringFordringer og gjeld overfor utlandet , Nasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Utenriksøkonomi, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Utenriksregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

9 906

driftsbalansen overfor utlandet (millioner kroner)

Utenriksregnskap. Millioner kroner
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
Driftsregnskapet overfor utlandet:
Driftsbalansen8 81911 92251 3982 8839 906
Vare- og tjenestebalansen-13 22624 67020 447-20 408-22 036
Rente- og stønadsbalansen22 045-12 74830 95123 29131 942
Kapitaloverføringer, patenter, lisenser etc, netto4522428975810
Netto finansinvesteringer, driftstransaksjoner8 77411 69851 1092 1259 896
 
Finansregnskapet overfor utlandet:
Beholdning ved inngangen til kvartalet7 942 6638 533 8678 718 7238 763 9809 237 764
Netto finansinvesteringer, finanstransaksjoner39 914-140 73571 88916 45648 851
Andre endringer551 290325 591-26 632457 328266 975
Beholdning ved utgangen av kvartalet8 533 8678 718 7238 763 9809 237 7649 553 590
 
Statistisk avvik (mellom nettofinansinvesteringer i drifts- og finansregnskapet)31 140-152 43320 78014 33138 955

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, transaksjoner. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner1
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Transaksjoner i finansielle derivater inngår i annen kapital under andre finansinvesteringer i utenriksregnskapets finansregnskap. Det er betydelig usikkerhet i transaksjonstallene for 1.kv 2020 når fordrings- og gjeldssiden for dette objektet sees hver for seg. Dette skyldes usikkerhet knyttet til beregningsmetodene for derivater.
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital22 21116 4859 791-2 39015 756
Annen kapital-68128 784-21 750-26 275-6 351
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital65 88235 180-10 96489 80124 107
Aksjer og annen egenkapital58 98332 541-3 64778 946-706
Verdipapirfondsandeler6 8992 639-7 31710 85524 813
Obligasjoner og sertifikater13 834107 866115 821-111 207-49 668
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital--18600
Kontanter og bankinnskudd-95 279-67 11858 513-56 28366 667
Lån11 32954 650-82 66060 623-71 980
Varekreditter-2 6075 876-17 289-7 8786 370
Annen kapital-30 344-44 381117 495-64 38834 248
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)1 371-179-482-255
Reserveposisjon i IMF-2 8051 363-13 6839 424474
Andre internasjonale reserver-2 656-27 37767 6748 858-22 111
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital7 01575 049-10 294-22 115-741
Reinvestert fortjeneste2 6932 6936 6806 6806 680
Annen kapital40 98529 314-12 037-8 3408 379
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital89726 5075 252-7 3625 008
Aksjer og annen egenkapital-1 83923 8426 341-15 0124 138
Verdipapirfondsandeler2 7362 665-1 0897 650870
Obligasjoner og sertifikater34 83117 989-8 39318 431120 050
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd-58 162-25 99476 006-7 912-124 739
Lån-66 498164 080-27 354-25 068-69 347
Varekreditter-4196 213-9 9392422 873
Annen kapital-16 659-48 198141 649-64 3828 960
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET39 914-140 73571 88916 45648 851

Tabell 2 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 528 1391 526 2181 562 6311 540 4801 533 415
Annen kapital671 596679 824715 715672 642666 474
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital7 758 9138 207 5077 535 5758 301 5468 676 095
Aksjer og annen egenkapital7 448 7527 885 1807 236 1527 972 6638 309 976
Verdipapirfondsandeler310 161322 327299 423328 883366 119
Obligasjoner og sertifikater3 837 0143 851 7564 489 8744 229 7884 164 022
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital2 1362 1362 3222 3222 322
Kontanter og bankinnskudd843 589770 172948 434844 198918 406
Lån633 748685 903669 761695 031618 608
Varekreditter81 67484 06775 47264 37470 190
Annen kapital321 898256 115558 725414 966428 130
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)20 79420 28323 35321 59121 461
Reserveposisjon i IMF8 9088 87510 39912 54112 368
Andre internasjonale reserver591 658558 761713 047684 969661 960
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 079 3581 122 6861 075 1831 066 9611 072 024
Annen kapital689 874691 512726 605699 308705 219
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital957 7941 008 599804 976877 019927 883
Aksjer og annen egenkapital824 963869 431678 951731 777771 635
Verdipapirfondsandeler132 831139 168126 025145 242156 248
Obligasjoner og sertifikater2 554 9952 549 9982 862 4982 756 8862 882 971
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd1 547 7821 506 9701 734 3151 667 6101 533 299
Lån579 449736 468757 612706 081631 249
Varekreditter44 26447 68641 80840 69644 028
Annen kapital279 317229 008499 093394 261387 267
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)19 38119 06322 45720 77120 620
 
NETTOFORDRINGER8 533 8678 718 7238 763 9809 237 7649 553 590

Tabell 3 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Millioner kroner
Drifts- og kapitalregnskap
3. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
Eksport i alt303 366344 054313 402238 869254 639
¬ Eksport av varer (FOB)197 148246 493219 878158 908174 184
¬¬ Råolje og naturgass, eksport91 291131 239108 03561 29876 283
¬¬ Skip, eksport2 5451 9573 6461 7641 713
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport9399667287
¬¬ Andre varer, eksport103 219113 198108 13195 77496 101
¬ Eksport av tjenester106 21897 56193 52479 96180 455
¬¬ Bruttofrakter, eksport28 03327 53025 99223 98623 972
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport4 7955 6075 3285 5745 319
¬¬ Rørtransport, eksport3 1283 2213 3433 2493 282
¬¬ Reisetrafikk, eksport21 6397 5137 6341 2283 854
¬¬ Samferdsel, eksport10 87111 05110 4537 9267 692
¬¬¬ Landtransport, eksport1 1351 3261 3181 2691 277
¬¬¬ Supply, eksport3 6123 6122 8602 5772 447
¬¬¬ Luftfart, eksport3 5103 5783 5041 6501 620
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport2 0521 9432 2021 8761 791
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport562592569554557
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport23 67725 61425 98423 83022 802
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport10 00410 14512 15611 10010 287
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport6 1356 6195 9465 8095 016
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport8781 1421 2058321 033
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport6 6607 7086 6776 0896 466
¬¬ Tjenester ellers, eksport14 07517 02614 79014 16813 533
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport3 6214 5693 8373 7922 899
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 3601 5671 6471 3901 596
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport8651 691722907831
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport601599509506452
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 8182 0722 0712 0302 430
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport4 6775 4434 9514 5324 299
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport1 1331 0851 0531 0111 026
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB105 09396 29592 23578 82579 141
Import i alt316 592319 385292 955259 277276 674
¬ Import av varer (CIF)197 845202 821196 267189 270200 107
¬¬ Skip, import4 0634 0635 4703 7822 922
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import2 9322 4612 9753 0913 521
¬¬ Andre varer, import190 850196 297187 822182 397193 664
MEMO: Import av varer FOB191 546196 374189 278182 041193 249
¬ Import av tjenester118 747116 56496 68870 00776 567
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import13 50514 58911 35712 35713 576
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 5798 2506 6557 2917 267
¬¬ Reisetrafikk, import45 14533 03324 7829746 025
¬¬ Samferdsel, import7 2226 9946 4564 0413 436
¬¬¬ Landtransport, import1918191919
¬¬¬ Sjøfart, import287287200286286
¬¬¬ Luftfart, import2 8732 5472 057151402
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 8883 9634 0043 4402 568
¬¬¬ Post og budtjenster, import155179176145161
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import21 95525 99923 65522 66821 199
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import4 4244 6785 4694 9744 604
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 7234 9884 3554 1143 615
¬¬¬ Forskning og utvikling, import8411 089787930836
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 96715 24413 04412 65012 144
¬¬ Tjenester ellers, import23 34127 69923 78222 67625 064
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import4 5825 0893 9344 1854 713
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import9551 0371 1321 0611 115
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import543649508461510
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import3 1274 1283 4563 5703 844
¬¬¬ Teletjenester, import1 3311 4431 6211 3471 373
¬¬¬ Informasjonstjenester, import8 99611 2989 3699 71110 352
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 8074 0553 7622 3413 157
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB123 921121 745102 38876 10082 111
Vare- og tjenestebalansen-13 22624 67020 447-20 408-22 036
¬ Varebalansen-69743 67223 611-30 362-25 923
¬ Tjenestebalansen-12 529-19 002-3 1649 9543 887
Inntekter fra utlandet96 68194 577118 411104 79093 441
¬ Lønnsinntekter1 3651 3631 4091 3441 377
¬ Renteinntekter38 25937 32644 27833 75930 785
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer3 9304 3284 0973 3333 104
¬¬Renteinntekter på andre investeringer34 32932 99840 18130 42627 681
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt51 07249 23256 36757 91250 879
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer5 62915 7968 0778 6107 285
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer45 44333 43648 29049 30243 594
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-3 973-3 973-77-77-77
¬ Løpende overføringer, inntekt9 95810 62916 43411 85210 477
Utgifter til utlandet74 636107 32587 46081 49961 499
¬ Lønnsutgifter11 00410 8328 9338 8178 985
¬ Renteutgifter29 35922 68529 10524 14816 016
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer4 1416 0484 8003 2053 532
¬¬Renteutgifter på andre investeringer25 21816 63724 30520 94312 484
¬ Aksjeutbytte mv., utgift8 20735 85617 72112 8224 206
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer6 09630 83313 9827 8683 217
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer2 1115 0233 7394 954989
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift3 3543 4297 3677 6397 206
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift7 86317 8617 87311 7558 354
¬ Andre løpende overføringer, utgift14 84916 66216 46116 31816 732
Rente- og stønadsbalansen22 045-12 74830 95123 29131 942
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto34 79911 14638 85139 51246 551
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-12 754-23 894-7 900-16 221-14 609
Driftsbalansen overfor utlandet8 81911 92251 3982 8839 906
Kapitaloverføringer til utlandet, netto1610529875810
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto29119-900
Netto finansinvestering8 77411 69851 1092 1259 896

Tabell 4 
Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner

Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Landfordelt. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201820192018201920182019
Oppdatert 2. desember 2020, kl. 09:05
Verden275 167137 714-71 392-80 327282 64290 629
EU396 317273 896-31 512-33 171260 841131 837
Andre europeiske land-15 031-15 269-3 329-3 481-22 385-18 491
Afrika11 0532 631-580-55735 96914 006
Nord-Amerika-18 945-29 93514 05814 416-9 083-48 882
Sentral- og Sør-Amerika-9 262-11 816244-119-4 088-25 446
Asia, Oceania og Polare regioner-67 075-52 4232 3781 700-61 500-42 968

Tabell 5 
Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner

Finansregnskap overfor utlandet, beholdninger. Etter funksjon og utvalgte land. Millioner kroner
I altDirekteinvesteringerPorteføljeinvesteringerAndre finansinvesteringerInternasjonale reserver
2. kvartal 20203. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
Fordringer
Alle land17 502 79017 792 9042 213 1222 199 88912 531 33412 840 1172 039 2332 057 109719 101695 789
USA5 305 8325 427 896346 701332 0844 494 3444 602 378145 750171 591319 037321 843
Storbritannia1 414 0741 375 796164 028155 976754 711751 363438 099413 77557 23654 682
Japan998 347970 81612 35812 418917 212897 0158 7796 65359 99854 730
Tyskland1 064 0851 196 26654 19453 001692 498761 174251 533312 88465 86069 207
Sverige929 1031 011 532184 208180 357466 865518 142276 707311 6411 3231 392
Sveits455 278466 0269 98410 917416 829420 57123 51629 3314 9495 207
Kina156 923160 1559 2569 026142 175145 6905 3645 34712892
Gjeld
Alle land8 265 0268 239 3141 766 2691 777 2433 633 9053 810 8542 864 8522 651 217..
Luxemburg1 005 9981 015 79531 48730 716940 835954 09533 67630 984..
Storbritannia891 747846 59656 81453 563479 387480 353355 546312 680..
USA1 001 767998 60894 598102 841452 738549 707454 431346 060..
Sverige690 915716 44785 14886 289127 505130 784478 262499 374..
Kina18 89716 87911 66310 46976937 1586 317..

Tabell 6 
Utenlandsgjeld. Millioner kroner

Utenlandsgjeld. Millioner kroner1
4. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 20203. kvartal 2020
1Utenlandsgjeld viser bruttogjelden de institusjonelle hovedsektorene har mot utlandet. Aksjer, andeler og annen egenkapital er ikke inkludert i statistikken.
 
Offentlig forvaltning747 394872 263760 392749 369
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater23 87618 25715 05714 345
Lån226 272161 04188 92985 052
Varekreditter1200
Annen kapital18 004116 68673 83283 524
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater338 008375 143384 419381 596
Lån141 233201 134198 155184 852
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Norges bank32 05070 643136 33144 563
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1311 57444 38724
Obligasjoner og sertifikater----
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital12 87325 23634 16123 873
Lang sikt
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)19 06322 45720 77120 620
Kontanter og bankinnskudd----
Obligasjoner og sertifikater----
Lån10111 37637 01246
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Banker og kredittforetak3 345 2763 880 5563 579 7713 609 953
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd1 392 4351 556 8671 486 7131 385 959
Obligasjoner og sertifikater96 07991 55768 113158 810
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital161 290287 170248 954237 098
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd114 522165 874136 510147 316
Obligasjoner og sertifikater1 580 9501 779 0881 639 4811 680 770
Lån----
Varekreditter----
Annen kapital----
 
Andre sektorer1 002 7751 130 7231 145 2441 130 303
Kort sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater12 4563 9804 8448 370
Lån30 97120 65125 29724 529
Varekreditter47 68541 80640 69644 028
Annen kapital74 845105 39572 25377 108
Lang sikt
Kontanter og bankinnskudd0000
Obligasjoner og sertifikater498 629594 473644 972639 080
Lån337 891363 410356 688336 770
Varekreditter0000
Annen kapital2981 008494418
 
Direkteinvesteringer691 512726 605699 308705 219
 
SUM TOTAL5 819 0076 680 7906 321 0466 239 407

Om statistikken

Utenriksregnskapet beskriver utviklingen i Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Statistikken består av et drifts-, kapital- og finansregnskap. Driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, avkastning på arbeid og kapital, og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet viser Norges beholdninger, transaksjoner og andre endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet.

Fra og med 2020 ble begrepet Utenriksregnskap utvidet til å omfatte også beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Tidligere ble begrepet brukt på statistikk som viser transaksjoner, mens beholdningstallene ble presentert som en egen statistikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Utenriksregnskapet viser Norges økonomiske forbindelser med utlandet inndelt i beholdninger på et gitt tidspunkt og endringer i løpet av et kvartal.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale pengefondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som er fastlagt der, er i overensstemmelse med internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, IMF, FN, OECD, Eurostat og Verdensbanken. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge forpliktet til å følge i henhold til EØS-avtale. Rapportering av utenriksregnskap med gitte spesifikasjoner til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i Rådsregulering nr. 184/2005 med flere.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort fortalt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene som objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger.

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er i de fleste tilfeller sammenfallende med et foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdninger og enheter innenfor offentlig sektor viktige institusjonelle enheter.

-          Verdier vil være knyttet til enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter og funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal registreres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Beholdning:

En beholdning framkommer som verdien av et finansobjekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Finansobjekter kan for eksempel være aksjer, andre verdipapirer eller ulike typer lån. Beholdninger skal i prinsippet registreres til markedsverdi. Se beskrivelse av verdivurdering nedenfor.

 

Transaksjon:

En transaksjon, i økonomisk sammenheng, er en overførsel fra en part til en annen part, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg når en vare byttes mot penger. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer  og justere for verdiendringer på objektene (valuta- og andre prisomvurderinger) og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men dette er ikke alltid mulig. Se mer om dette under «Verdivurdering». Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

Andre endringer:

Andre endringer er fortjeneste eller tap på et objekt kun fordi man er i besittelse av et objekt over tid. Det er ingen aktiv handling slik som i forbindelse med transaksjoner. Andre endringer kan deles inn i prisendringer og andre volumendringer.  Prisendringer er valutakursendringer og markedsprisendringer. Volumendringer er av- og nedskrivinger, gevinster og tap samt sektorskifter.

 

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter er med i driftsregnskapet, eksklusiv gevinst og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Gevinst- og tapsposter er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finner sted i løpet av en periode og betraktes som andre endringer, se over.

 

Fordringer og gjeld:

En fordring er finansielle verdier som en enhet har krav på fra en annen enhet, gjennom for eksempel eie av aksjer eller ytelse av lån. Tilsvarende er gjeld finansielle verdier som en enhet skylder en annen enhet. I utenriksregnskapet er fordringshaver norsk og skyldner utenlandsk eller motsatt. Langsiktige fordringer/gjeld defineres av at forfall/nedbetalingsfrist er lenger enn ett år, mens kortsiktige fordringer/gjeld forfaller/skal nedbetales innen ett år.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økte bankinnskudd, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit- og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring i kapitalregnskapet, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

 

Oppbygging

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene og beholdningene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

Tabellen nedenfor illustrerer oppstillingen av transaksjoner og beholdninger i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvesteringer, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordringer og gjeld, fordelt på funksjoner (se forklaring nedenfor):

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

Finansregnskapet stilles videre opp som vist i følgende tabell, fordelt på funksjoner (direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver):

7)       Beholdninger ved inngangen til perioden

8)      Investeringer i finansielle eiendeler (fordringer)

9)      Opptak av gjeld

10)    Gevinster, tap og andre endringer, netto

11)    Beholdninger ved utgangen av perioden

 

Følgende definisjoner gjelder:

Sammenhengen mellom drifts- og kapitalregnskapet,  og transaksjoner i finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 Fordringer – gjeld = 5

5 – 3 = 6

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Sammenhengen mellom beholdninger og beholdningsendringer i finansregnskapet:

7 + 8 – 9 + 10 = 11

 

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

      Kapitalregnskapet omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

      Finansregnskapet omfatter beholdningene ved inngangen og utgangen av en periode, og endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet. I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonene og beholdningene.

 

Nettofinansinvesteringer   

 Nettofinansinvesteringer beregnes i  drifts- og kapitalregnskapet og i finansregnskapet, begge størrelsene presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendige og ulike datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.  

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) justert for andre endringer gir en oversikt over endringer i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Standard klassifikasjoner

Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Institusjonelle enheter klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. Økonomien er delt inn i følgende hovedsektorer ikke-finansielle, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig sektor . Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se Sektorgruppering                     

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

 

Funksjoner i finansregnskapet

Direkteinvesteringer

Investeringer over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i et investeringsobjekt. I praksis dreier det seg om en direkteinvestering når eierandel er på minst 20 prosent.

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan blir presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne statistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

 

 Porteføljeinvesteringer

En finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 20 prosent.

 

Andre finansinvesteringer

Andre finansinvesteringer er en residualkategori som omfatter alle investeringer som ikke er med i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og internasjonale reserver. I hovedsak er det bankinnskudd, varekreditter, lån og annen fordring/gjeld.

 

Internasjonale reserver

Sentralbankens beholdning av utenlandske verdipapirer og andre typer fordringer som følger av plikter ved deltakelse i Det internasjonale valutafondet IMF). Internasjonale reserver eksisterer per konvensjon bare som fordringer. Utenlandske sentralbankers eventuelle plasseringer av reserver i Norge (for eksempel i norske verdipapirer) skal ikke registreres som "reservegjeld", men som porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden.

 

Finansobjekter

Finansobjektene følger av en gruppering av finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for kontanter og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg er likviditetsgrad bestemmende for rekkefølgen av objektene.

 

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

 

Aksjer, andeler og annen egenkapital:

Objektet omfatter blant annet aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i verdipapirfond. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. I aksjer og andeler inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Obligasjoner og sertifikater:

Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid/nedbetalingstid på mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte obligasjoner med løpetid/nedbetalingstid på over ett år.

 

Kontanter og bankinnskudd:

Objektet omfatter sedler og skillemynt og bankinnskudd 

 

Lån:

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i kortsiktige og langsiktige lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken (ORBOF). Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

 

Forsikringstekniske reserver: 

I objektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

 

Varekreditter:

En utsettelse av betalingen for varer sett i forhold til kontrakts- eller leveransedatoen.

 

Annen kapital:

Her inngår hovedsakelig kundefordringer, leverandørgjeld og finansielle derivater. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter nevnt ovenfor.

 

Trekkrettigheter (SDR) og Internasjonale reserver:

Objektet omfatter spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR – special drawing rights). Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å bruke SDR i sine transaksjoner med IMF eller ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR, og dette vises på fordringssiden under funksjonen «internasjonale reserver» i finansregnskapet. IMF har plassert sin beholdning av norske kroner som innskudd i Norges Bank. Dette kan kalles kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Sett fra Norges Bank side kan innskuddet derfor betraktes som en gjeld i SDR, og tallet vises på gjeldssiden under funksjonen «andre finansinvesteringer» i finansregnskapet.

 

Reserveposisjon IMF:

IMF krever at medlemslandene skyter inn kapital i IMF. Størrelsen på innskutt kapital reflekterer medlemslandets relative størrelse i verdensøkonomien. Dette kapitalinnskuddet kalles også kvoten. Kvoten avgjør hvor stor andel av stemmene et land har i IMFs styre, hvor mye SDR medlemslandet får tildelt og har betydning for hvor mye landet eventuelt kan få låne av IMF. 75 prosent av innskutt kapital betales til IMF i landets egen valuta, mens resten betales i SDR eller i en mye brukt utenlandsk valuta. Norges Banks innskutte kapital i IMF (IMF kvote) fratrukket kroneinnskuddet IMF har plassert hos Norges Bank tilsier reserveposisjonen iht. definisjon fra IMF.

 

Verdivurdering

 

Markedsverdi:

Den faktiske verdi/pris et finansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.

 

Landfordelt utenriksregnskap

Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale pengefondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

 Utenriksregnskapet inngår også i IMFs program for dataspredning (SDDS) som Norge har forpliktet seg til å følge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om utviklingen i Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser Norges drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal, og beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til internasjonale sammenligninger og for å ha kontroll med den økonomiske situasjonen til de enkelte landene. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr. 6 (BPM6). Innføringen av denne manualen ga en del endringer i definisjoner, finansobjekter og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet. Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for transaksjoner i finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig fordringer og gjeld overfor utlandet foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1. kvartal 2012. Grunnet ulike metoder, prinsipper og definisjoner er det brudd i tidsseriene mellom 2012 og eldre data. Målet på lengre sikt er å få lengre sammenlignbare tidsserier i statistikkbanken.

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet. Statistikkene er et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.

En egen tabell for utenlandsgjeld finnes under «tabeller». Denne statistikken baserer seg på retningslinjene i Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6. utgave (BPM6) og External Debt Statistics: Guide for Compilers and Users. Utenlandsgjeld er lik gjeld i finansregnskapet, eksklusive aksjer, andeler, annen egenkapital og verdipapirfondsandeler. Utenlandsgjelden har tre aggregeringsnivåer. Første nivå er institusjonell sektor, andre nivå er løpetid og tredje nivå er type gjeldsinstrument.

 

SSB lager i tillegg en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet samt fordringer og gjeld overfor utlandet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Direkteinvesteringsstatistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler».

Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk med beholdningstall, og sammenlignbare tall fins under funksjonen Porteføljeinvesteringer i finansregnskapet.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

De viktigste EU-reguleringene er: 

  • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014 av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

I prinsippet skal alle økonomiske forhold som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort fullt ut, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

Utenriksregnskapet bygger på andre statistikker innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

 

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

 

-  Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og/eller? lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

 

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og/eller? årsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

 

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- eller årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke har innrapport omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring. Deler av statistikkgrunnlaget (ikke-finansielle foretak) er basert på et mindre utvalg i kvartalene enn  for hele året. Beholdningene på kvartal er derfor vektet opp til årstall nivå. For å kunne forklare endringen mellom beholdningene er  oppvektingen plassert under «andre volumendringer».

 

 

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

 

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

 

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

 

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske verdipapirdepoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  For å beregne tall for husholdninger og ideelle organisasjoner) brukes informasjon fra administrative kilder.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg». Data kontrolleres i flere ledd, dvs. når data kommer fra rapportør, når data sammenstilles og ved endelig publisering. Det blir foretatt både manuelle og automatiske kontroller.

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 70 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det var kommet nye utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). I finansregnskapet ble det gjort tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, og da spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste beregnes på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

 

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

 

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes ved å benytte innrapporterte beholdninger, omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger er endringer i pris- og valutakurs. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

I denne ligningen er altså transaksjonen den ukjente faktoren som beregnes. Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi I enkelte tilfeller mottar vi ikke informasjon om hverken transaksjoner eller omvurderinger, settes beholdningsendringen lik transaksjon.

 

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi valutasort innrapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer som er eid av utlendinger (gjeldssiden), brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) og sammenstiller de med markedskurser og reelle transaksjoner etter salgs-/kjøpsverdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

 

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Oppvekting av ikke-finansielle foretak

Hovedkilden for sektoren ikke-finansielle foretak er den kvartalsvise UT-rapporteringen. Denne dekker de største foretakene i populasjonen og har en utvalgsstørrelse på 500-600 foretak. Årsundersøkelsen har et utvalg på i underkant av 3000 foretak. Kvartalstallene vektes opp til å tilsvare antall foretak som årsutvalget har. Denne massen utgjør rundt ti prosent ikke-finansielle foretaks totale fordringer og gjeld overfor utlandet.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1970. Se de historiske tabellene 22 Nasjonalregnskap – her er det tall for drifts- og kapitalregnskapet og 24.20 og 24.21 for balansetall for fordringer og gjeld overfor utlandet. http://www.ssb.no/a/histstat/reg.html#nasjonal

I statistikkbanken ligger det tall for finanstransaksjoner tilbake til 1. kvartal 2005. Disse tallene er basert på manualen “Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6)”. Det er brudd med tidligere tall grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  Den foregående manualen BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994.

I statistikkbanken  ligger det sammenlignbare tall for beholdninger tilbake til 1. kvartal 2012. Før 2012 har vi kun årstall. Data for beholdninger fra og med 1998 og frem til 2012 er basert på andre prinsipper, dvs. med nettoføring av direkteinvesteringer i henhold til IMFs Balance of Payments Manual (BPM5). Data er derfor ikke sammenlignbare med fordrings- og gjeldstallene overfor utlandet fra og med 2012.

 I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. I forbindelse med sammenstillingen av utenriksregnskapet finnes det rutiner for hvordan avstemming og konsistenskontroll av data skal gjøres. Utenriksregnskapet skal tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere årsaker, blant annet feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap

Ulikt bokføringstidspunkt for beholdninger registrert i finansregnskapet og tilhørende inntekter/kostnader i driftsregnskapet kan gi statistisk avvik mellom beregnede transaksjoner i finansregnskapet og tilsvarende beregnede transaksjoner i driftsregnskapet 

Mangelfylte oppgaver, ikke innrapporterte oppgaver og/eller feilrapportering fra rapportørene. I tilfeller der det er manglende innrapportering, så brukes statistiske metoder for å korrigere for dette.

For å sikre høy grad av dekning til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å samle inn data fra de største foretakene/enhetene. Utvalgstrekking forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det aller vesentlige av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det fins imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, men bruk av mange kilder og jevnlig oppfølging av potensiell populasjon tilsier at de største enhetene skal være dekket. Utenriksregnskapet viser en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Dvs. netto finansinvesteringer som fremkommer i driftsregnskapet skal være lik netto finansinvesteringer som fremkommer i finansregnskapet. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal, eller for et enkelt år, er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året, i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder). Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års- og kvartalstall ut over dette.

Landfordelte årlige driftsregnskapstall publiserer foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB