BNP som mål for utviklingen i norsk økonomi og for materiell levestandard

Vi sier gjerne at BNP er et mål på hvordan det går med økonomien fordi BNP måler hvor stor verdiskapingen er og hvordan den utvikler seg.

BNP er lik verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.

Vi har to mål for BNP i Norge, ett med og ett uten olje- og gassvirksomheten og utenriks sjøfart.  Det skyldes at den økonomiske aktiviteten i Norge er stor i de to næringene som ikke er på fastlandet – altså i olje- og gassvirksomheten og utenriks sjøfart. 

BNP måler vi både i løpende og faste priser, og BNP er et vanlig mål i analyser av økonomisk vekst og levestandard.

Men kan det gode liv måles ved BNP? Det er det ulike meninger om.

Disse temaene lærer du om i de neste avsnittene.

Hva har olje og gass å si for BNP?

I Norge har vi to BNP-mål: 

• ett for samlet verdiskaping 
• ett for Fastlands-Norge, det vil si uten olje- og gassvirksomheten

At vi har to BNP-mål skyldes at verdien av olje- og gassvirksomheten betyr mye for norsk økonomi og for tolkningen av BNP-tallene. BNP for Fastlands-Norge er et mål for verdiskapingen fra alle næringer i Norge utenom olje- og gassutvinning og rørtransport (oljevirksomhet) samt utenriks sjøfart. Målt i faste priser (2015) utgjorde olje- og gassutvinning og rørtransport (oljevirksomhet) samt utenriks sjøfart mellom 15,2 og 16,5 prosent av samlet BNP for årene i figur 3.

Du kan lese mer om hva BNP er i artikkelen Hva er egentlig BNP

BNP forteller om utviklingen i økonomien

Når vi ser hvordan norsk økonomi utvikler seg og dermed på økonomisk vekst, bruker vi tall for BNP i faste priser. Med faste priser kan vi sammenlikne det reelle volumet av verdiskapingen i ulike perioder. Et bilde av utviklingen i norsk økonomi målt ved årlig volumendring i BNP i faste priser har vi i figuren under. I figuren ser dere blant annet at BNP-veksten var sterk gjennom mange år tidlig i perioden, med en topp i 1984. Tallene etter tusenårsskiftet viser en kraftig vekst i BNP i 2004, da oljeprisene doblet seg. Dere ser også at BNP gikk betydelig ned i 2009 under finanskrisen og i 2020. Da påvirket koronaviruset økonomien. I 2021 steg BNP mye igjen, men veksten har siden vært lavere.

Figur 4. Bruttonasjonalprodukt (BNP). Årlig volumendring. 1971-2024

Når SSB skriver om hvordan det går med norsk økonomi, bruker vi begrepene i realligningen.

Les gjerne noen utvalgte avsnitt om dette:

Levestandarden er høy i Norge sammenlignet med andre land i Europa

Vi kan bruke BNP-tallene i løpende priser for landene til å sammenligne landenes materielle levestandard i et gitt år, slik vi snakket om i del 2. Den nominelle verdiskapingen i et land har betydning for hva vi kan kjøpe av varer og tjenester, altså kjøpekraften vår i et bestemt år.

Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen brukes også for å omregne landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til sammenlignbare tall. Norge kommer høyt i sammenligninger av kjøpekraft mellom land i Europa. I 2024 var Norge nr. 3 på målingen, mens Luxembourg og Irland var nr. 1 og 2 (Eurostat, 2025).

I denne type måling har vi tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene. Tallet for BNP per innbygger er spesielt høyt for Luxembourg. Årsaken til dette er at mange av Luxembourgs arbeidstakere er bosatt i nabolandene. Disse bidrar dermed til BNP, men inngår ikke i beregningen av «per innbygger». Det samme gjelder for Irlands BNP, der profitten fra multinasjonale selskaper gir et høyt BNP (Sæterdal, 2023). Mye av denne profitten tas ut igjen fra Irland, og bidrar da ikke til å øke irenes velferdsnivå. Vi sier derfor at BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. 

Også konsumet per innbygger er høyt i Norge

BNP er et mål for verdiskapingen i et land, og slik sett hovedsakelig et mål for økonomisk aktivitet. Et alternativt mål for innbyggeres velferd er personlig konsum per innbyggerPersonlig konsum per innbygger er et uttrykk for mengden av varer og tjenester som et individ forbruker for å tilfredsstille sine materielle behov. Personlig konsum måler derfor materiell velstand, og målet dekker forbruket av varer og tjenester konsumert, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for varene og tjenestene.Lukk.

Tall fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at Norge i 2024 lå på 2. plass når det gjelder personlig konsum per innbygger i Europa. Det personlige konsumet i Luxembourg og Norge var 41 og 24 prosent over gjennomsnittet i EUs 27 medlemsland. Etter Norge følger Nederland, Tyskland og Island, med et konsum som henholdsvis var 20, 18 og 16 prosent over EU-gjennomsnittet.

Resultatene viser tydelig at det er høyere materiell velstand i Nord-Europa sammenlignet med Øst-Europa, spesielt landene på Balkan, noe vi også kan se i figur 6. Det er særlig konsumet av kulturtjenester og boliginnredning som er relativt høyt i landene i Nord-Europa. Dette er også land som har relativt høyt BNP per innbygger (Eurostat, 2024, Rauan, 2024).