Mynter og person, illustrasjon

Norges vare- og tjenestebalanse er et mål for om vi går i over- eller underskudd i vare- og tjenestehandelen med utlandet, og balansen er differansen mellom eksport- og importstørrelsene i realligningen.  

Norges vare- og tjenestebalanse overfor utlandet ser slik ut for årene 1975 til 2022. Her er tallene ikke i faste, men i løpende priser (faktiske priser for hvert år).

Figur 5. Vare- og tjenestebalansen. 1976-2022

Av figuren ser vi at:

  • Norge har hatt et overskudd på vare- og tjenestebalansen for de fleste årene.
  • For årene 1986–1988 var det et underskudd på vare- og tjenestebalansen, og det var det også i 2020.
  • Fra 2021 til 2022 økte overskuddet rekordmessig.

Det har særlig vært eksporten av råolje og naturgass som har sørget for overskuddet på vare- og tjenestebalansen. 2021 er et av årene der særlig høy vekst i prisene på råolje og naturgass bidro til høye eksportinntekter og et stort overskudd på vare- og tjenestebalansen. Dette fortsatte til 2022, da vi så et rekordhøyt overskudd på vare- og tjenestebalansen.

Men hvilke varer og tjenester handler Norge med overfor utlandet? Handler vi mest med varer, eller med tjenester? Hvilke land handler vi mest med?

Det skal du nå finne ut gjennom å gjøre oppgave E.

Statistisk sentralbyrå. (2023). Fakta om norsk økonomi. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi

Statistisk sentralbyrå. (2023). Fakta om norsk næringsliv. Hentet fra ssb.no: næringsliv: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv

Statistisk sentralbyrå. (2023). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap