Hva er faste og løpende priser?

Inflasjon er et annet ord for vekst i priser over tid og referer som oftest til endring i konsumprisindeksen (KPI).  Særlig er vi interessert i inflasjon fordi inflasjon påvirker hvor mye vi får for pengene våre, også kalt kjøpekraften vår.

Prisene i en markedsøkonomi som den norske stiger vanligvis over tid. KPI viser at fra 1970 til april 2025 steg de faktiske prisene på varer og tjenester med omtrent 970 prosent.

Nasjonalregnskapets andre mål for prisstigning

Nasjonalregnskapet gir et oversiktsbilde av økonomien for hele Norge. Her finner vi tall for alt vi produserer, forbruker, investerer, importerer og eksporterer. Nasjonalregnskapet omfatter altså mange flere varer og tjenester enn det som måles i KPI, som kun har med husholdningenes forbruk.

Vi trenger derfor andre mål for prisstigning enn KPI i nasjonalregnskapet. Dette gjør vi fordi de varene og tjenestene vi har i nasjonalregnskapet, også er andre varer og tjenester enn de som KPI måler prisstigningen for, som er konsum-/forbruksvarer. For eksempel er varene og tjenestene som inngår i bruttoinvesteringene i realligningen, andre enn de som husholdningene konsumerer. Vi bruker også prisindekser som byggekostnadsindekser, produsentprisindeksen for varer (PPI) og produsentprisindeksen for tjenester (SPPI).  

Hva er tall i løpende og faste priser?

I tillegg til tall i nasjonalregnskapet for varer og tjenester i faktiske eller løpende priser har vi behov for tall som viser utviklingen over tid for størrelsene i realligningen når vi fjerner prisstigningen. Til dette trenger vi tall i det vi kaller faste priser. Men hva er løpende og faste priser? For å svare på dette tar vi utgangspunkt i definisjoner i nasjonalregnskapet.

Verditall i løpende priser: Verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres. Sagt enklere: Løpende priser er de faktiske prisene som vi må betale for varer og tjenester i hver tidsperiode. 

Som definisjonen sier, så har vi bruk for disse tallene for å vite verdien av det vi produserer, forbruker, investerer, eksporterer og importerer for eksempel i et bestemt år. Vi bruker eksempelvis BNP-tall i løpende priser per innbygger for å sammenligne den materielle levestandarden mellom ulike land. Det kan dere lese mer om i del 3.

Verditall i faste priser: Verditall der vi har fjernet effektene av prisstigningen. For alle årene i en tidsserie refererer tallene i faste priser seg til prisen i et bestemt år.

Verditall i faste priser er omregnet til et bestemt årstall, slik at effekten av prisstigning er tatt bort. Årstallet vi bruker, kaller vi for et basisår, og prisene blir inflasjonsjustert i forhold til dette basisåret. Med faste priser kan vi dermed sammenlikne det reelle volumet av varer og tjenester i ulike perioder.

Fastpristallene bruker vi blant annet til å analysere den økonomiske veksten over tid, målt ved BNP.  Vi sier at endring fra et år til det neste i BNP i faste priser måler hvor mye merverdien av den produserte mengden (volumet) øker. Eller: Tallene for verdiskapingen (BNP) i faste priser inneholder ikke inflasjon og uttrykker derfor en reell økning i volum av varer og tjenester.  

Figur 2 viser veksten for BNP gjennom 2022, 2023 og 2024 målt i både faste og løpende priser. Her er 2022 det året verdier for BNP i faste priser refererer til.

Lær mer om inflasjon, faste og løpende priser ved å løse oppgavene C og D .