Person og mynter, illustrasjon

Hva er realligningen? Den er svært sentral i samfunnsøkonomilæren fordi ligningen utrykker sammenhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien. I realligningen må tilgangen være lik bruken, og realligningen er derfor en identitet der vi setter et likhetstegn mellom tilgangen av varer og tjenester og forbruket

Realligningen i en lukket økonomi

Hvordan ser dette ut hvis vi ser for oss at vi er innbyggere i det eneste landet i verden, eller i en økonomi som er lukket overfor utlandet? Dette er en verden hvor landene ikke handler med hverandre.

Hvis verden hadde vært slik, ville den økonomiske situasjonen for Norge vært at vi bare kunne brukt de verdiene som vi skapte enten til forbruk –  eller til å investere i varige, fysiske verdier (fast realkapital).  

På økonomers fagspråk bruker vi ofte ordet konsum for forbruk. Eksempler på konsum (forbruk) er kjøp av matvarer og frisørtjenester. Eksempel på en Mer presist er en bruttoinvestering lik anskaffelser av ny fast realkapital, pluss kjøp av eksisterende (gammel) fast realkapital og minus salg av eksisterende (gammel) fast realkapital. Bruttoinvestering tar ikke høyde for verdinedgang for (depresiering av) den faste realkapitalen. For mer informasjon, se Begreper i nasjonalregnskapet, lenken finner du i kildene nederst på nettsiden.er kjøp av bolig.

I vår lukkede økonomi ser realligningen slik ut:

(a) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering

Realligningen i en åpen økonomi

Men den virkelige verden er ikke lukket. Norge handler med andre land: Vi selger og kjøper varer og tjenester. Eller sagt på en annen måte: Norge eksporter og importerer. Vi sier gjerne at Norge er en åpen økonomi. I den åpne økonomien er realligningen slik:

(b)  Verdiskapingen i landet + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport eller

(c) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport -Import

I (c) har vi flyttet import over til den andre siden av likhetstegnet, og da bytter import fortegn.

Siden vi gjerne deler opp økonomien i privat og offentlig sektor, kan vi si at:

(d) Verdiskapingen i landet (Y) + Import (Q) = Privates konsum (C) + Offentlig sektors konsum (G)+ Brutto investering (I) + Eksport (X)

I ligningen i d) har vi satt symboler som ofte brukes for realligningen i parentes. Vi kan altså få tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land, og gjennom vare- og tjenesteimporten. Vi kan bruke de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. I figur 1 ser du tallene for de ulike størrelsene i realligningen slik de er i nasjonalregnskapet for Norge for 2024. Merk at i nasjonalregnskapet blir verdiskapingen for Norge målt gjennom størrelsen "Bruttonasjonalprodukt" (BNP). Du kan lære mer om BNP i del 3.

 

Figur 1. Realligningen i en åpen økonomi

Figuren er en illustrasjon av realligningen i en åpen økonomi. Den sier at vi får tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Og at vi bruker de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport.

Figuren viser at samlet tilgang= samlet bruk

Samlet tilgang, de enkelte komponentene med tallverdier for 2024 i løpende priser:

Verdiskapingen i landet/Bruttonasjonalproduktet (BNP) (symbol Y) = 5 197 milliarder kroner +

Import (symbol Q): 1 760 milliarder kroner

Samlet bruk, de enkelte komponentene med tallverdier for 2024:

Privat konsum (symbol: C) = 2 051 milliarder kroner

Offentlig konsum (symbol: G) = 1 184 milliarder kroner

Bruttoinvestering (symbol: I) = 1 254 milliarder kroner

Eksport (symbol X) = 2 468 milliarder kroner

 

Kilde: Statistikkbanktabell 09189 Makroøkonomiske hovedstørrelser

Gjør oppgave A og lær hvordan vi definerer begrepene i realligningen i nasjonalregnskapet.

Gjør også oppgave B og lær mer om tallene fra nasjonalregnskapet i realligningen.

Statistisk sentralbyrå. (2025). Begreper i nasjonalregnskapet. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/metoder-og-dokumentasjon/begreper-i-nasjonalregnskapet

Statistisk sentralbyrå. (2025). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap