Realligningen er en identitet som utrykker sammenhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien. Identiteten sier at tilgangen må være lik bruken (UiO, 2022, s. 6).
Hvordan ser dette ut hvis vi ser for oss at vi er innbyggere i det eneste landet i verden, eller i en økonomi som er lukket overfor utlandet? Da vil den økonomiske situasjonen for landet samlet sett være slik at vi kan bruke de verdiene som blir skapt enten til forbruk eller til å investere i varige, fysiske verdier.
På økonomers fagspråk bruker vi ofte ordet konsum for forbruk. Eksempler på konsum (forbruket) er kjøp av matvarer og frisørtjenester. Eksempel på investering er kjøp av bolig.
I vår lukkede økonomi ser realligningen slik ut:
(a) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering
Men den virkelige verden er ikke lukket. Norge handler med andre land: Vi selger og kjøper varer og tjenester. Eller sagt på en annen måte: Vi eksporter og importerer. Vi sier gjerne at Norge er en åpen økonomi. I den åpne økonomien er realligningen slik:
(b) Verdiskapingen i landet + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport eller
(c) Verdiskapingen i landet = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport -Import
I (c) har vi flyttet import over til den andre siden av likhetstegnet, og da bytter import fortegn.
Siden vi gjerne deler opp økonomien i privat og offentlig sektor kan vi si at:
(d) Verdiskapingen i landet (Y) + Import (Q) = Privates konsum (C) + Offentlig sektors konsum (G)+ Brutto investering (I) + Eksport (X)
I ligningen i d) har vi satt symboler som ofte brukes for realligningen i parentes. Vi kan altså få tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Vi kan bruke de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. I figur 1 ser du tallene for de ulike størrelsene i realligningen slik de er i nasjonalregnskapet for Norge for 2022. Merk at i nasjonalregnskapet blir verdiskapingen for Norge målt gjennom størrelsen "Bruttonasjonalprodukt" (BNP). Du kan lære mer om BNP i del 3.
Figur 1. Realligningen i en åpen økonomi
Figuren er en illustrasjon av realligningen i en åpen økonomi. Den sier at vi får tilgang på varer og tjenester både gjennom det vi skaper i vårt eget land og gjennom vare- og tjenesteimporten. Og at vi bruker de varene og tjenestene vi har tilgang på til konsum og investering i offentlig og privat sektor og til eksport. Figuren viser at samlet tilgang= samlet bruk Samlet tilgang, de enkelte komponentene med tallverdier for 2022 i løpende priser: Verdiskapingen i landet/Bruttonasjonalproduktet (BNP) (symbol Y) = 5 571 milliarder kroner + Import (symbol Q): 1 521 milliarder kroner Samlet bruk, de enkelte komponentene med tallverdier for 2022: Privat konsum (symbol: C) = 1 806 milliarder kroner Offentlig konsum (symbol: G) = 1 037 milliarder kroner Bruttoinvestering (symbol: I) = 1 148 milliarder kroner Eksport (symbol X) = 3 101 milliarder kroner Kilde: Statistikkbanktabell 09189 Makroøkonomiske hovedstørrelser
Gjør oppgave A og lær hvordan begrepene i realligningen defineres i nasjonalregnskapet. Gjør oppgave B og lær mer om tallene fra nasjonalregnskapet i realligningen.
Statistisk sentralbyrå. (2023). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Universitetet i Oslo. (2022, 13. januar (lastet ned)). Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. Hentet fra uio.no: https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1310/h16/pres-nasjonalregnskap.pdf
