403228
/energi-og-industri/statistikker/kis/kvartal
403228
statistikk
2020-08-20T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
kis, Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, antatte investeringer, utførte investeringer, investeringsnivå, investeringsanslagEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
true

Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-2,0 %

nedgang i samlede investeringer fra 2019 til 2020

Investeringer. Registrert i 3. kvartal. Prosent og millioner kroner1
Antatte investeringer registrert i 3. kvartal samme år
2020 / 201920192020
1Verditallene er i løpende priser
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft-2,0256 801251 746
Utvinning og rørtransport1,6181 729184 562
Industri-23,233 24125 539
Bergverksdrift-0,91 8701 853
Kraftforsyning-0,439 96139 792
Antatte investeringer registrert i 3. kvartal året før
2021 / 202020202021
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft-13,2229 796199 505
Utvinning og rørtransport-14,6174 049148 614
Industri-19,521 35717 183
Bergverksdrift187,71 2363 556
Kraftforsyning-9,133 15530 151

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antatte investeringer for neste år, etter næring og varetype. Millioner kroner.

Antatte investeringer for neste år, etter næring og varetype. Millioner kroner.1
Antatte investeringerEndringstall i mill. kr og prosent
202020212021 / 20202021 / 2021
3. kvartal året før2. kvartal året før3. kvartal året førDiff.2Pst.2Diff.3Pst.3
1Aggregeringsnivåene refererer seg til standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
2Endring fra foregående år for antatte investeringer neste år, rapportert i 3. kvartal året før.
3Endring for antatte investeringer i neste år, rapportert i 2. kvartal året før og 3. kvartal året før.
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft229 796193 608199 505-30 291-135 8973
 
Utvinning og rørtransport174 049145 580148 614-25 435-153 0342
Utvinning av råolje og naturgass173 438144 650147 662-25 776-153 0122
Rørtransport61193095334256232
 
Industri og bergverksdrift22 59219 28320 739-1 853-81 4568
Bergverksdrift1 2363 5933 5562 320188-37-1
Industri21 35715 69017 183-4 174-201 49310
Nærings-, drikkevare- og tob.ind6 1293 8484 249-1 880-3140110
Næringsmiddelindustri5 8953 6704 093-1 802-3142312
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.13111414817133430
Trelast- og trevareindustri5464776691232319240
Papir- og papirvareindustri24333636111849257
Trykking, grafisk industri55589944804171
Oljeraff., kjemisk, farmas. industri4 9774 0294 180-797-161514
Kjemiske råvarer2 8602 3062 285-575-20-21-1
Gummi, plast, mineralsk industri mv.1 7651 1521 114-651-37-38-3
Metallindustri3 5373 1603 105-432-12-55-2
Ikke-jernholdige metaller3 2962 6362 566-730-22-70-3
Metallvareindustri780435651-129-1721650
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri566507569316212
Maskinindustri1 0296871 05728337054
Bygging av skip og oljeplattformer274215197-77-28-18-8
Annen verkstedsindustri316223135-181-57-88-39
Maskinreparasjon og -installasjon677261426-251-3716563
Møbelindustri og annen industri332188222-110-333418
 
Kraftforsyning33 15528 74530 151-3 004-91 4065
Produksjon av elektrisitet14 67410 66112 204-2 470-171 54314
Overf. og distribusjon av elektrisitet17 38116 58816 349-1 032-6-239-1
Fjernvarme og annen kraftforsyning1 1001 4961 599499451037
 
Etter varetype:
Innsatsvarer12 08412 05512 19911511441
Investeringsvarer2 7321 6712 248-484-1857735
Konsumvarer7 0534 5855 105-1 948-2852011
Varige konsumvarer323211246-77-243517
Ikke-varige konsumvarer6 7304 3744 860-1 870-2848611
Energivarer207 928175 297179 953-27 975-134 6563

Tabell 2 
Antatte investeringer inneværende år, etter næring og varetype. Millioner kroner

Antatte investeringer inneværende år, etter næring og varetype. Millioner kroner1
Antatte investeringerEndringstall i mill. kr og prosent
201920202020 / 20192020 / 2020
3. kvartal samme år2. kvartal samme år3. kvartal samme årDiff.2Pst.2Diff.3Pst.3
1Aggregeringsnivåene refererer seg til standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
2Endring fra foregående år for antatte investeringer, rapportert i 3. kvartal samme år.
3Endring for antatte investeringer i inneværende år, rapportert i 2. kvartal samme år og 3. kvartal samme år.
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft256 801246 691251 746-5 055-25 0552
 
Utvinning og rørtransport181 729180 287184 5622 83324 2752
Utvinning av råolje og naturgass180 922179 699183 8002 87824 1012
Rørtransport807588762-45-617430
 
Industri og bergverksdrift35 11127 52727 392-7 719-22-1350
Bergverksdrift1 8701 6401 853-17-121313
Industri33 24125 88825 539-7 702-23-349-1
Nærings-, drikkevare- og tob.ind8 2908 3658 51022031452
Næringsmiddelindustri7 7677 8948 09132441972
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.212159175-37-171610
Trelast- og trevareindustri1 260922946-314-25243
Papir- og papirvareindustri1 394761716-678-49-45-6
Trykking, grafisk industri181138146-35-1986
Oljeraff., kjemisk, farmas. industri7 8615 6175 404-2 457-31-213-4
Kjemiske råvarer3 8163 2103 115-701-18-95-3
Gummi, plast, mineralsk industri mv.2 1092 0441 925-184-9-119-6
Metallindustri4 4923 6343 450-1 042-23-184-5
Ikke-jernholdige metaller3 8113 0502 883-928-24-167-5
Metallvareindustri1 012728717-295-29-11-2
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri814624650-164-20264
Maskinindustri1 0901 2151 042-48-4-173-14
Bygging av skip og oljeplattformer586356320-266-45-36-10
Annen verkstedsindustri402184208-194-482413
Maskinreparasjon og -installasjon2 9288561 037-1 891-6518121
Møbelindustri og annen industri612286294-318-5283
 
Kraftforsyning39 96138 87739 792-16909152
Produksjon av elektrisitet18 22618 87519 5111 28576363
Overf. og distribusjon av elektrisitet20 24018 48618 585-1 655-8991
Fjernvarme og annen kraftforsyning1 4941 5151 6952011318012
 
Etter varetype:
Innsatsvarer17 59513 93913 775-3 820-22-164-1
Investeringsvarer5 9623 1713 174-2 788-4730
Konsumvarer8 7468 9499 0082623591
Varige konsumvarer330280275-55-17-5-2
Ikke-varige konsumvarer8 4158 6688 7333184651
Energivarer224 498220 632225 7881 29015 1562

Tabell 3 
Kvartalsvise utførte investeringer etter kostnadsart. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner

Kvartalsvise utførte investeringer etter kostnadsart. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner
2. kvartal 20193. kvartal 20194. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020
Utvinning og rørtransport44 32545 61649 41944 12945 021
Utvinning av råolje og naturgass44 06745 46049 28244 05144 994
Leting og konseptstudier6 7396 8837 3715 7264 570
Undersøkelsesboring4 0994 5034 0843 3132 462
Generelle undersøkelser1 1668961 298850741
Feltevaluering/feltutvikling482460810525447
Administrasjon og andre kostnader914914932835829
Konseptstudier7811124820491
Feltutbygging18 20720 74421 83119 00819 439
Varer, feltutbygging8 7309 9159 5688 1339 316
Tjenester, feltutbygging7 6757 5936 9026 8586 035
Produksjonsboring, feltutbygging1 8013 2365 3614 0164 087
Felt i drift17 07016 73718 39617 78818 335
Varer, felt i drift1 2776071 3888451 014
Tjenester, felt i drift4 6183 5064 2592 7603 124
Produksjonsboring, felt i drift11 17612 62412 74814 18314 197
Landvirksomhet486370684422513
Nedstengning og fjerning1 5657279991 1072 136
Rørtransport2591551377827

Tabell 4 
Årlige utførte investeringer etter kostnadsart. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner

Årlige utførte investeringer etter kostnadsart. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner
20162017201820192020
Utvinning og rørtransport164 492148 809151 831177 5510
Utvinning av råolje og naturgass i alt163 275146 645149 643176 8360
Leting og konseptstudier23 02321 79925 45027 7660
Feltutbygging55 21452 78761 96377 6670
Varer33 93629 09229 87335 6510
Tjenester12 92115 53924 48930 0900
Produksjonsboring8 3588 1567 60111 9260
Felt i drift67 60361 92155 94865 4200
Varer3 8813 5612 8584 1240
Tjenester15 06314 07611 05514 7960
Produksjonsboring48 65944 28442 03546 5000
Landvirksomhet8 3284 9201 9702 0530
Nedstengning og fjerning9 1075 2174 3123 9300
Rørtransport1 2172 1642 1887150

Tabell 5 
Investeringer etter kostnadsart og registreringstidspunkt. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner

Investeringer etter kostnadsart og registreringstidspunkt. Utvinning av råolje og naturgass, og rørtransport. Millioner kroner
20202021
Antatte investeringer februar året førAntatte investeringer mai året førAntatte investeringer august året førAntatte investeringer november året førAntatte investeringer februar samme årAntatte investeringer mai samme årAntatte investeringer august samme årAntatte investeringer november samme årPåløpte investeringerAntatte investeringer februar året førAntatte investeringer mai året førAntatte investeringer august året førAntatte investeringer november året førAntatte investeringer februar samme år
Utvinning og rørtransport158 463172 380174 049182 639185 455180 287184 56200151 971145 580148 61400
Utvinning av råolje og naturgass i alt158 069171 986173 438182 028184 840179 699183 80000151 015144 650147 66200
Leting og konseptstudier29 55737 19832 28630 10026 17921 47623 2180031 79822 66720 23900
Feltutbygging53 79159 93463 67673 91178 26179 57379 9360045 03145 83850 02600
Varer28 12525 53227 25131 19935 21932 79930 9720017 64517 96518 56300
Tjenester10 42213 66514 71920 78022 57826 44629 818008 9039 94812 24600
Produksjonsboring15 24420 73721 70621 93220 46420 32819 1470018 48417 92419 21700
Felt i drift64 55363 68566 29767 08568 31269 36971 2760062 44365 10066 11600
Varer12 4359 2854 0966 0568 5005 1025 781009 9335 1677 27000
Tjenester9 36911 32614 27014 01112 03214 10713 9450011 88416 27613 61600
Produksjonsboring42 74943 07347 93147 01847 78050 16051 5500040 62643 65745 23100
Landvirksomhet1 7482 0921 9892 1822 2742 1202 184001 9761 9632 23600
Nedstengning og fjerning8 4209 0789 1908 7499 8147 1607 187009 7679 0839 04500
Rørtransport3943936116116155887620095593095300

Tabell 6 
Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte serier. 2005=100

Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte serier. 2005=100
4. kvartal 20191. kvartal 20202. kvartal 2020Endring i prosent
4. kvartal 2019 / 3. kvartal 20191. kvartal 2020 / 4. kvartal 20192. kvartal 2020 / 1. kvartal 2020
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft223,5221,7208,72,6-0,8-5,9
Utvinning og rørtransport208,8213,3195,24,62,2-8,5
Industri og bergverksdrift177,6164,9143,2-4,5-7,2-13,2
Bergverksdrift344,7252,3240,238,7-26,8-4,8
Industri170,9160,1138,3-7,8-6,3-13,6
Kraftforsyning475,8433,6512,00,3-8,918,1

Tabell 7 
Investeringer. Utvinning, rørtransport, bergverk, industri og kraft. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer

Investeringer. Utvinning, rørtransport, bergverk, industri og kraft. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer
Antatte investeringer registrert året førAntatte investeringer registrert samme årUtførte investeringer
MaiAug.Nov.Feb.MaiAug.Nov.
199970 35678 80084 19783 27593 31794 57989 50490 266
200063 28559 99466 54570 09172 69173 09674 07374 000
200149 57153 62961 26673 75277 63681 69981 29881 311
200251 17161 06774 68581 93285 05485 33884 03280 800
200372 37775 93984 24794 80894 18792 70890 92789 374
200478 67187 71387 19489 65097 891101 72899 26898 933
200576 84399 706114 010117 303121 383119 176117 022118 339
200690 224102 912121 637124 519134 864132 769133 551128 781
200796 497116 861135 293146 311153 731162 314155 112152 223
2008116 624156 622169 953178 519182 483180 798179 667177 730
2009153 043169 478185 041177 930188 749187 810183 790177 455
2010172 418183 756178 668176 049179 705181 242173 806166 173
2011185 411190 180193 175185 749188 663197 689196 777190 174
2012183 094214 269228 617233 334234 233232 823226 689219 391
2013237 873249 267252 011246 769260 876263 899262 848260 241
2014263 659271 299280 514283 956285 356280 884271 700268 439
2015231 091234 705242 309245 639245 729249 127248 864244 907
2016238 839235 208227 596222 246220 445218 941219 921214 503
2017202 320199 319196 832204 998211 776211 971205 216202 187
2018196 240194 321203 690225 953221 597224 048221 546217 401
2019210 677225 723240 978244 754258 862256 801256 770249 661
2020227 931229 796243 807255 113246 691251 746..
2021193 608199 505......
 
Pst.
19997887939210310599100
2000868190959899100100
20016166759195100100100
2002637692101105106104100
2003818594106105104102100
20048089889199103100100
20056584969910310199100
200670809497105103104100
200763778996101107102100
2008668896100103102101100
20098696104100106106104100
2010104111108106108109105100
2011971001029899104103100
20128398104106107106103100
201391969795100101101100
201498101104106106105101100
2015949699100100102102100
2016111110106104103102103100
20171009997101105105101100
2018908994104102103102100
201984909798104103103100
2020........
2021........

Tabell 8 
Investeringer. Utvinning og rørtransport. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer

Investeringer. Utvinning og rørtransport. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer
Antatte registreringer registrert året førAntatte investeringer registrert samme årUtførte investeringer
Feb.MaiAug.Nov.Feb.MaiAug.Nov.
199952 01459 59364 48762 13871 35572 88168 43269 097
200046 15443 57248 47549 46550 96451 05352 62453 589
200133 63637 55641 38350 73853 27756 67257 44057 144
200229 33238 91550 39656 68558 19359 49058 41354 940
200352 63156 06661 73371 98570 22767 79066 75565 218
200462 75859 27567 91764 31065 09172 37975 15573 12772 665
200547 41560 03180 81591 55990 54294 03490 72489 20190 543
200651 43366 35579 49494 02395 106103 547100 905101 19397 014
200765 92272 25992 497104 146108 592114 735121 129116 238113 852
200875 91985 565122 535130 287134 197136 766133 400131 983129 354
200997 170121 953136 785148 952141 599149 245148 061145 817140 519
201092 163140 275150 104143 697140 887145 448145 644139 384131 839
2011112 338150 734153 680155 881146 684150 104157 766159 388153 241
2012109 593147 526176 259190 197191 274191 544190 681186 843179 322
2013128 158201 501211 596214 740205 893219 668221 795221 289218 659
2014164 325224 203231 918240 175240 758241 387237 056228 241224 402
2015188 423192 967195 426199 054199 061200 262203 736204 297201 191
2016175 770192 477188 878179 204171 759169 896168 739170 280164 492
2017158 501154 905152 194146 643149 404154 381155 627150 842148 809
2018121 502143 970141 748144 333160 010156 454156 313155 457151 831
2019145 403155 509165 100175 251172 711183 738181 729182 929177 542
2020158 463172 380174 049182 639185 427180 287184 562..
2021151 971145 580148 614......
 
Pst.
19997586939010310599100
200086819092959598100
2001596672899399101100
2002537192103106108106100
2003818695110108104102100
20048682938990100103101100
200552668910110010410099100
20065368829798107104104100
20075863819195101106102100
2008596695101104106103102100
2009698797106101106105104100
201070106114109107110110106100
201173981001029698103104100
2012618298106107107106104100
20135992979894100101101100
201473100103107107108106102100
20159496979999100101102100
2016107117115109104103103104100
201710710410299100104105101100
201880959395105103103102100
20198288939997103102103100
2020.........
2021.........

Tabell 9 
Investeringer. Industri. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer

Investeringer. Industri. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer
Antatte investeringer registrert året førAntatte investeringer registrert samme årUtførte investeringer
MaiAug.Nov.Feb.MaiAug.Nov.
199912 20912 57414 06914 84115 51715 56315 23815 432
200011 84212 11513 62814 51515 80615 81815 58614 990
200111 76711 65814 41416 37217 31218 12517 65617 933
200215 82816 03216 88418 56019 98619 34819 17219 324
200314 20814 27315 95014 92815 57216 21116 07815 859
200412 85512 95015 39915 68515 80516 78816 75816 723
200510 63611 88314 35616 74017 50618 41618 10118 725
200613 74314 29017 43717 30219 79120 25020 76520 845
200714 74414 95719 13923 66824 50926 27726 17425 707
200820 01422 76327 36530 27930 85432 17232 37732 861
200919 88521 70123 73422 50324 48523 89922 63021 871
201017 20117 74018 40419 34118 53318 94318 25617 959
201115 34515 99917 92118 88318 82219 75818 95518 849
201215 27116 47617 49618 71719 59719 78719 16019 463
201314 57315 72815 94017 46419 00819 64819 16619 442
201415 00215 19617 08818 86120 07020 34520 12920 891
201512 78914 36517 86220 10519 78020 37120 04019 748
201618 19819 35521 05221 75522 52422 30021 92323 179
201716 60015 72017 99221 10322 03321 72621 15121 403
201817 41517 44120 83923 60823 74224 64523 68624 312
201920 03821 67526 60930 77931 88533 24132 05931 157
202019 93621 35724 47926 82625 88825 539..
202115 69017 183......
 
Pst.
19997981919610110199100
200079819197105106104100
2001666580919710198100
20028283879610310099100
200390901019498102101100
20047777929495100100100
200557637789939897100
2006666984839597100100
20075758749295102102100
200861698392949899100
20099199109103112109103100
20109699102108103105102100
2011818595100100105101100
20127885909610110298100
2013758182909810199100
201472738290969796100
2015657390102100103101100
201679849194979695100
20177873849910310299100
2018727286979810197100
201964708599102107103100
2020........
2021........

Tabell 10 
Investeringer. Kraftforsyning. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer

Investeringer. Kraftforsyning. Millioner kroner og i prosent av utførte investeringer
Antatte investeringer registrert året førAntatte investeringer registrert samme årUtførte investeringer
MaiAug.Nov.Feb.MaiAug.Nov.
19995 8936 4215 4026 0006 0905 7495 4275 246
20005 0354 0934 0915 4885 3335 5635 1834 668
20013 8944 1584 9235 8176 3146 1365 3915 392
20025 7025 7627 1136 3036 4866 1336 1316 215
20035 1025 2276 1407 5047 9468 2277 6627 881
20046 0996 4777 1458 4419 0749 0658 7728 931
20055 9636 6877 8549 4769 1569 2598 9598 325
20069 8658 8649 91311 79011 15411 17910 80910 248
20079 2739 08511 65313 53613 89414 27912 02211 918
200810 82310 99711 91213 14113 79914 15314 27614 442
20099 8589 79811 98912 92712 95813 26813 01712 606
201014 04215 39316 31014 45914 65315 05814 46714 612
201118 96320 13618 39718 88118 73519 01517 29716 873
201219 61520 73619 97422 27221 69620 89819 35619 178
201321 11821 35120 29122 21820 68120 90220 67420 422
201423 17823 16522 16222 85722 49522 18121 91621 677
201524 69824 22724 58825 32224 78324 13723 59723 114
201627 53326 32826 63028 10027 34527 21327 12326 222
201730 40230 93831 61633 97734 78034 03432 68831 396
201834 35534 56737 73841 16840 03241 73741 11239 981
201934 40938 06938 41239 84941 68439 96139 93938 963
202033 41533 15535 19840 71938 87739 792..
202128 74530 151......
 
Pst.
1999112122103114116110103100
20001088888118114119111100
2001727791108117114100100
200292931141011049999100
20036566789510110497100
20046873809510210298100
2005728094114110111108100
2006968697115109109105100
2007787698114117120101100
200875768291969899100
2009787895103103105103100
2010961051129910010399100
2011112119109112111113103100
2012102108104116113109101100
201310310599109101102101100
2014107107102105104102101100
2015107105106110107104102100
2016105100102107104104103100
20179799101108111108104100
2018868694103100104103100
2019889899102107103103100
2020........
2021........

Om statistikken

Statistikken gir nivå- og endringstall for investeringer i olje og gass, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Den omfatter både utførte investeringer og fremtidige investeringer som antas utført på bakgrunn av vedtatte planer, foreløpige antakelser eller lignende.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lokal enhet (virksomhet): Et foretak, eller en del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med juridisk enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Investering: Alle anskaffelser av nye varige driftsmidler med en brukstid på 1 år eller mer. Gjelder også maskiner mv. som fremstilles til eget bruk samt større ombyggingsarbeider. Investeringen skal rapporteres i det året/kvartalet anskaffelsen er mottatt, selv om denne ikke er betalt eller aktivert i regnskapet, og fordeles på kategoriene maskiner, biler og andre transportmidler samt bygg og anlegg. Merverdiavgift regnes netto, det vil si at avgift virksomhetene får refundert ikke tas med, mens avgift virksomhetene ikke får refundert tas med. Varige driftsmidler anskaffet ved finansiell leasing skal tas med.

Antatte investeringer: Samlebetegnelse for anskaffelser som virksomhetene planlegger å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.

Utførte investeringer: Nyanskaffelser i løpet av ett kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.

Maskiner: Omfatter maskiner, mekanisk og elektrisk utstyr, industrielle ovner, apparater, deler, redskaper, verktøy, datautstyr (maskin- og programvare), transformatorer, turbiner, generatorer m.m. Inkluderer også maskiner, utstyr, verktøy o.l. som fremstilles til eget bruk.

Biler og andre transportmidler: Omfatter biler, bedriftsjernbaner, taubaner, transportkraner og andre transportmidler.

Bygg og anlegg: Omfatter bygninger, sosiale velferdsanlegg (ikke boliger), kaier, siloer, gruver, dagbrudd, anleggsveier, fundamenter, tuneller, damanlegg, kraftledninger, rør m.m. eksklusive tomteverdi og/eller fallrettigheter. Inkluderer også større ombyggingsarbeider.

Begreper brukt spesielt innenfor olje og gass:

Leting og konseptstudier: Dekker leteaktivitet på en produksjonslisens, fra den er tildelt rettighetshaverne og til den blir tilbakelevert til myndighetene.

Felt- og rørutbygging: Dekker aktiviteten fra Plan for utbygging og drift (PUD) blir levert til godkjenning hos myndighetene til produksjonsstart. Driftsforberedelser utført i utbyggingsfasen er også inkludert her.

Felt- og rør i drft: Dekker aktiviteten fra produksjonsstart til nedstengning. Nedstengningsaktivitet før et felt blir stengt ned skal ikke med her.

Nedstengning og fjerning: Omfatter aktivitet knyttet til permanent nedstengning av felt og brønner, herunder også slik aktivitet som foretas før et felt blir nedstengt.

Landvirksomhet: Dekker aktiviteten på kontorer og landanlegg(terminaler).

Standard klassifikasjoner

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

I tilllegg benytter man EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.

Kode

Norsk beskrivelse

Engelsk beskrivelse

E1

Innsatsvarer

Intermediate goods

E2

Investeringsvarer

Capital goods

E3

Varige konsumvarer

Consumer durables

E4

Ikke-varige konsumvarer

Consumer non-durables

E5

Konsumvarer (E3+E4)

Consumer goods

E6

Energivarer

Energy goods

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

Varetype

Hovednæringer

Innsatsvarer

Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri

Investeringsvarer

Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon

Varige konsumvarer

Møbelindustri

Ikke-varige konsumvarer

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Konsumvarer, i alt

Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Energivarer

Bryting av kull, utvinning av olje og gass, rørtransport, raffinering, kraftforsyning

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene ,se Kommisjonsforordning 656/2007, samt KLASS i følgende lenke: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6/varianter/1121

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Publiseres kvartalsvis om lag 8 uker etter utløpet av kvartalet for de utførte investeringene. Førstegangsanslaget for inneværende år publiseres i 1. kvartal og er i sin helhet basert på anslag. Årsanslag for inneværende år oppdateres kvartalsvis i 2., 3. og 4. kvartal basert på faktisk utførte investeringer foregående kvartal samt oppdaterte anslag for inneværende kvartal og resten av året. Utførte investeringer for hele året publiseres i 1. kvartal året etter. Anslag for neste år publiseres første gang i 2. kvartal året før, og oppdateres i 3. og 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å lage nivå- og endringstall for antatte og utførte investeringer i olje og gass, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, da dette gir informasjon om utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter kapitalvarer. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Fra og med 3. kvartalspubliseringen i 2015 er statistikk for investeringer innen olje og gass slått sammen med statistikk for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning. Sammenslåingen skal gi en mer samlet framstilling av tall for kvartalsvise investeringer.

De to sammenslåtte statistikkene er konseptuelt like fra et analyse- og publiseringsperspektiv. Hvert kvartal publiseres det for begge statistikkene utførte investeringer for det forrige kvartalet og det samles inn oppdaterte investeringsanslag for det inneværende året og det neste året. De to statistikkene er imidlertid mer ulike i skjemaoppbygning og i datafangsten. Undersøkelsen for investeringer innen olje og gass en fulltelling, dvs. utvalget er lik populasjonen, mens undersøkelsen for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning er basert på et utvalg av populasjonen.

Før denne sammenslåingen har undersøkelsen for investeringer innen olje og gass blitt publisert kvartalsvis siden 1984, mens undersøkelsen for investeringer innen industri, bergverk og kraftforsyning har blitt publisert kvartalsvis siden 1973.

Store revisjoner innen olje og gass: 

I 2014 ble kategorien nedstengning og fjerning inkludert i investeringsstatistikken. Disse kostnadene ble til og med statistikkåret 2012 hentet inn på årsbasis som en del av løpende driftskostnader i utvinningsnæringen. I tråd med endringer i internasjonale føringsforordninger betrakter det norske nasjonalregnskapet fra og med hovedrevisjonen 2014 denne typen kostnader som en investering. Av hensyn til konsistens med nasjonalregnskapet ble disse kostnadene flyttet over til statistikk for investeringer innen olje og gass. Disse kostnadene ble også overført investeringer bakover i tid, til og med statistikkåret 2002.

 

Nedstengning og fjerning inkluderer også permanent nedstengning (plugging) av brønner. I årsstatistikken, for før statistikkåret 2013, ble disse kostnadene kun samlet inn fra felt som var nedstengt. Fra og med 2013 samles disse kostnadene inn også for alle felt i drift. Det foregår permanent plugging av brønner mens felt fortsatt er i produksjon. Denne type kostnader samles etter overgangen inn fra en større populasjon enn før overgangen. Derfor er ikke disse kostnadene helt sammenlignbare med tall for nedstengning og fjerning før statistikkåret 2013. Det er likevel grunn til å tro at de kostnadene til nedstengning av brønner som ikke er blitt rapportert som nedstengning og fjerning delvis eller helt er blitt ført som investeringer under produksjonsboring under felt i drift.

I 2015 ble det foretatt en skjemarevisjon innen statistikk for investeringer innen olje og gass. De fleste typer skjema ble forenklet ved at flere kostnadsunderarter ble fjernet.

Store revisjoner innen industri, bergverk og kraftforsyning:

Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 2. kvartal 2000. Næringskoden ble kvalitetssikret på virksomhetsnivå, og dekningsgraden ble hevet. Fra og med 1. kvartal 2004 gikk man over til å publisere estimerte investeringstall for hele populasjonen. Tidligere ble det kun laget investeringstall for enhetene i utvalget.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering. Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990 for toppaggregatene og til 1995 for underaggregatene. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse blir ikke oppdatert.

 

 

Brukere og bruksområder

Brukere inkluderer privatpersoner, massemedia, bank- og finansnæringen, næringslivet, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige institusjoner som Finansdepartementet, Norges Bank, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet (OD) m.fl. og til forskningsformål.

I SSB brukes tallene i ulike statistiske undersøkelser som Kvartalsvis nasjonalregnskap og i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet og til forskningsformål.

 

 

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Endringstall for antatte og utførte investeringer benyttes til å fremskrive årlige nasjonalregnskapstall for nyinvesteringer i bergverksdrift, olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap .

Investeringstall er også tilgjengelige i de årlige strukturundersøkelsene for olje- og gassindustri og bergverksdrift , elektrisitet samt  fjernvarme . Disse inngår i datagrunnlaget til Nasjonalregnskapet .

Lovhjemmel

Olje og gass:

To- trinns hjemmel. Opplysningene samles inn av SSB på vegne av OD. OD`s hjemmel for innsamling av opplysningene er lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-4. SSB vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 §2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen defineres av Virksomhets- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive virksomheter innenfor bergverksdrift (05, 07, 08, 09.9), industri (10-33) og kraftforsyning (35), utvinning av olje og gass (06) og rørtransport (49.5), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Siden virksomheter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, er det virksomhet som brukes som innsamlings- og analyseenhet.

Datakilder og utvalg

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Undersøkelsen benytter virksomhetsopplysninger fra Virksomhets- og foretaksregisteret, skjemadata fra virksomhetene i utvalget og strukturdata fra Industri- og bergverksstatistikk samt Elektrisitetsstatistikk. Virksomhets- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle virksomheter og juridiske enheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 1850 virksomheter og utgjør om lag 9 prosent av populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 80 prosent av de totale investeringene.

Bruttoutvalget omfatter alle virksomheter med mer enn 100 sysselsatte, og disse inngår da i undersøkelsens fulltellingsdel. I tillegg inkluderes alle større investeringsprosjekter innenfor bergverksdrift, industri og kraftforsyning (fulltelling). Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes et utvalg av øvrige virksomheter, med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på virksomheten målt i antall sysselsatte.

I utgangspunktet skal bruttoutvalget ikke inkludere virksomheter med mindre enn 10 sysselsatte, men det gjøres noen unntak fra denne regelen. Dette gjelder enheter under oppbygging som ikke har registrerte sysselsettingstall, enheter i kraftforsyningsnæringen som ikke har dekkende sysselsettingstall og enheter i næringer hvor det er få virksomheter i populasjonen.

Stratum (Ansatte)

Utvalg

Fordeling strata 2 - 5

Trekking

1 - (> 100)

438

 

Cut-off

2 - (50-99)

400

27,8

PPS

3 - (20-49)

614

42,6

PPS

4 - (10-19)

316

21,9

PPS

5 - (< 10)

111

7,7

Cut-off

 

 1879

 

For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 2004/51 .

Olje og gass:

Innenfor næringene utvinning av råolje (06.100), utvinning av naturgass (06.200 og rørtransport (49.50) blir skjema sendt ut til operatører av utvinningslisenser. For disse næringene er undersøkelsen en totaltelling, dvs. at utvalget består av hele populasjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Industri, bergverk og kraftforsyning:

Datainnsamlingen foregår ved bruk av elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen på Internett. Elektronisk spørreskjema frigis på Altinn i midten av kvartalets første måned for 1,2 og 4 kvartal. For 3.kvartal frigis elektronisk spørreskjema i slutten av juni.

Innsendingsfrister for oppgavegiverne er i starten av februar, mai, august og november. Utvalgsenhetene informeres om dette per brev. Oppgavegivere som unnlater å svare innen fristen mottar "Vedtak om tvangsmulkt" om lag 5 dager etter at denne er utløpt. For å unngå at vedtaket settes ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 7-9 dager.

Innrapporterte data blir maskinelt registrert ved hjelp av filoverføring i fra Altinn-portalen. Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter editeres tallmaterialet med utgangspunkt i avvik fra tidligere rapporteringer. Ved store avvik rekontaktes oppgavegiver. Makroeditering utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata.

I ettertid sammenlignes resultatene mot strukturstatistikk for  Industri og bergverk , elektrisitet  samt fjernvarme  for å sjekke kvaliteten på undersøkelsen. For utfyllende informasjon om editeringsrutiner, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 .

Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved bruk av rateestimering. Årlige investeringstall fra Industri- og bergverksstatistikk samt Elektrisitetsstatistikk utgjør grunnlaget ved beregning av raten.

I forkant av beregningen deles populasjon og utvalg inn i delmengder ved at virksomhetene grupperes etter næring (tilnærmet lik tosifret NACE). Deretter stratifiseres de ulike næringsgruppene med utgangspunkt i gjennomsnittlig investeringsnivå for den enkelte virksomhet. Denne informasjonen hentes fra de tre siste årgangene av strukturundersøkelsene (Industri- og bergverksstatistikk eller Elektrisitetsstatistikk). Til slutt estimeres populasjonstall for næring * stratum.

De største investeringsprosjektene holdes utenfor beregningen, men summeres med populasjonsestimatene for å lage totale populasjonstall for den enkelte næring. Investeringstall for bergverksdrift, industri og kraftforsyning fremkommer ved å summere næringenes totale populasjonstall. Se kapittel 4 i " Notater 2004/51 " for utfyllende informasjon om beregning av populasjonsestimater.

Olje og gass:

Det hentes inn tall for utførte og antatte investeringer i olje- og gassvirksomheten for ulike varer og tjenester som inngår i investeringene. Investeringene omfatter næringssektorene utvinning av råolje (06.100), utvinning av naturgass (06.200) og rørtransport (49.50) og grupperes i investeringskategoriene leting og konseptstudier, feltutbygging, felt i drift, landvirksomhet, nedstengning og fjerning, og rørtransport.

Dataene samles inn via et sikkert elektronisk filoverføringssystem (MoveIT).

Oppgavegivere er operatører på norsk kontinentalsokkel .

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter editeres tallmaterialet med utgangspunkt i avvik fra tidligere rapporteringer. Ved store avvik rekontaktes oppgavegiver. Makroeditering utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata.

Sesongjustering

Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å tolke utviklingen i tidsserien. Derfor tar man i bruk sesongjustering. Imidlertid vil det være noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. Sesong og trend beregnes for tidsseriene "utførte kvartalsvise investeringer" og "antatte kvartalsvise investeringer" for totalaggregatene til utvinning og rørtransport, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Til dette arbeidet benyttes programpakken X12-ARIMA med standard parametere (se "Om sesongjustering").

For mer informasjon,vennligst se Om Sesongjustering.

Konfidensialitet

Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk skal skje i samsvar med gjeldende krav fra Datatilsynet.

Offentliggjøring skjer i samsvar med §2-6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to selskaper står for 95 prosent eller mer av verdien. For investeringsstatistikken gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå (bearbeidingsnivå). 

Sammenlignbarhet over tid og sted

SN2007 erstattet SN2002 som nasjonal standard for næringsgruppering fra og med 1. kvartal 2009. Dermed er det viktig å ta utgangspunkt i en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil kun være tilgjengelige for perioden 1989 til 2008. Endringer ved bytte av næringsstandard beskrives i artikkelen " Næringsstandard og næringskoder ".

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil menes feil som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. Innføring av elektronisk rapportering har bidratt til å redusere omfanget av målefeil da logiske kontroller er integrert i spørreskjemaene. I tillegg er det lagt ned betydelige ressurser i bedre skjemadesign.

Med bearbeidingsfeil menes feil som oppstår under databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er at korrekte tall vurderes som uriktige av revisor og blir feilaktig rettet. Elektronisk rapportering av skjemadata (via Altinn-portalen) reduserer faren for bearbeidingsfeil.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. For Industri, bergverk og kraftforsyning er enhetsfrafall et på under 3 prosent ved endelig produksjonsfil. For Olje og gass er enhetsfrafallet på under 0,5 prosent. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert nivå, kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. For industri, bergverk og kraftforsyning imputeres enhetsfrafall ved at anslag gitt i forrige rapporteringsperiode betraktes som faktiske investeringer. For mer om imputeringsmetoden for industri, bergverk og kraftforsyning, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 . Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres ikke, men behandles som null (ingen investeringer). Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke å stemme.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at statistikken er laget på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av virksomheter i utvalget kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Foreløpig er det ikke gjennomført beregning av utvalgsfeil for undersøkelsen. Utvalgsfeil er ikke relevant innen Olje og gass siden undersøkelsen for disse næringene i sin helhet er en fulltelling.

Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som brukes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Virksomhets- og foretaksregisteret være feilklassifisert. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste betydningen av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til virksomhetene i utvalget revideres i 2. kvartal.

Modellfeil oppstår først og fremst i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. I undersøkelsen blir tidsseriene for utvinning og rørtransport, industri, bergverksdrift og kraftforsyning sesongjustert. At modellfeil kan oppstå skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Disse viser et tydelig og stabilt sesongmønster i kvartalsvise investeringstall for utvinning og rørtransport, industri og kraftforsyning. Dette er ikke tilfelle for bergverksdrift.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene fra periode til periode. Sesongjustering ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy gjør det lettere å tolke utviklingen i slike tidsserier.

 Se Generelt om sesongjustering (pdf) for mer informasjon om sesongjustering og begreper knyttet til dette.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Hvorfor sesongjusteres investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning?

Formålet med statistikken er å lage nivå- og endringstall for antatte og utførte investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning da dette gir informasjon om utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter kapitalvarer. Resultatene benyttes ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap samt ved utarbeiding av Konjunkturtendensene.

Historiske data viser at relativt investeringsnivå i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning varierer med et tilnærmet fast mønster gjennom året (se figur).

kis-omsesong-2015-08-25-01

Dette vanskeliggjør en direkte sammenlikning av resultater for påfølgende kvartaler, men tidsserier med slike egenskaper er forholdsvis enkle å justere for sesongvariasjoner (se figur). 

kis-omsesong-2015-08-25-02

Sesongfaktorene viser at relativt investeringsnivå er lavest i første kvartal og høyest i fjerde. Observasjonene for andre og tredje kvartal ligger mellom disse to ytterpunktene og er nesten like store. Den stabile variasjonen gjennom året indikerer at det er liten grad av tilfeldig støy i den ujusterte tidsserien. Dette illustreres ved at avviket mellom sesong og glattet sesong (trend) ikke er særlig stort.

Det er ikke fortatt empiriske undersøkelser av årsaker til variasjon i relativt investeringsnivå gjennom året for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Erfaringsbasert kunnskap tilsier at følgende faktorer synes å ha en innvirkning på sesongmønsteret:

Årstidsvariasjoner

Værforhold og temperaturer gjør det vanskelig å gjennomføre visse typer arbeid på bestemte tider av året.

Investeringsatferd hos oppgavegiverne

Prosjekter (særlig for industri og kraftforsyning) har ofte oppstart i første kvartal og skal avsluttes innen utløpet av kalenderåret. Investeringsnivået vil vanligvis være lavest i oppstartsfasen og høyest i avslutningsfasen. Bakgrunnen for dette er at grunnarbeidene normalt sett er mindre kostbare enn innkjøp og installasjon av maskiner og utstyr.

Regnskapsprinsipper hos oppgavegiverne

På tross av at det strider mot rettledningen velger enkelte oppgavegivere å rapportere inn samlede investeringer ved slutten av regnskapsåret. Manglende systemer for løpende kostnadsberegninger er sannsynligvis en medvirkende årsak til dette.

Serier som sesongjusteres

Følgende tidsserier sesongjusteres.

Antatte og uførte investeringer per kvartal for totalaggregatene:

- Utvinning, rørtransport, industri, bergverk og kraftforsyning

- Utvinning og rørtransport

- industri, bergverk og kraftforsyning

- industri, bergverk

- industri

- bergverk

- kraftforsyning

Kommentar: Det lages ikke sesongjustere tall for enkeltnæringer i industrien.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Med prekorrigering menes korrigering av ujusterte data for kalendereffekter og ekstremverdier i forkant av sesongjusteringen.

Det gjennomføres automatisk prekorrigering av rådata ved bruk av standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se manual for X-12-ARIMA).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer at det utføres korreksjoner for virkedager og bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at ujusterte data justeres for variasjon i antallet arbeidsdager og sammensetningen av disse. Med bevegelige helligdager menes påske, pinse og Kristi himmelfartsdag.

Det gjennomføres kalenderjustering for alle tidsserier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt ved en robust statistisk tilnærming som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (regresjonsmodell der støyleddet modelleres av en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Justering ved hjelp av RegARIMA-modellering. Effekten av virkedager estimeres ved å bruke en korreksjon for månedslengde som også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Automatisk justering for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA betyr dette at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Benytter default kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA innebærer dette en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i tidsserien.

Ingen innledende behandling av ekstreme verdier.

Valg av modell

Ved prekorrigering av tidsserier må man velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentar: Det foretas en log-transformering av rådata.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar: Multiplikativ modell benyttes i dekomponeringen.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

For enkelte tidsserier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien .

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

For noen tidsserier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg skal det for enkelte tidsserier være et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for totalaggregatet og underaggregater er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalaggregatet dersom tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og deretter aggregert opp til totalnivå.

Komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Ved sesongjustering av tidsserier er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien .

Hele tidsserien benyttes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjon på ved offentliggjøring av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med frigivningskalender samt veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentar: Datagrunnlaget revideres normalt sett ikke bakover i tid, men ved større korreksjoner kan dette likevel forekomme.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 - 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Kommentar: Sesongjusterte tall oppdateres 4 år bakover i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes på nytt.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

De kvalitative indikatorene som produseres av sesongjusteringsverktøyet evalueres kontinuerlig/periodevis.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Denne er tilgjengelig her: Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle tidsseriene er tilstrekkelig lange for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen av de publiserte tidsseriene oppfattes som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både ujusterte og sesongjusterte tidsserier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til ujusterte data formidles minst en av de følgende tidsseriene: kalenderjustert, sesongjustert, glattet sesongjustert.

Relevant dokumentasjon

Analyser, artikler og publikasjoner

Kraftig investeringsfall i industrien i 2020

Kraftig investeringsfall i industrien i 2020

Publisert 20. august 2020

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning tyder på en nedgang i 2020. Lavere industriinvestering er hovedårsaken til den samlede nedgangen. Oppdaterte investeringsanslag for 2021 indikerer videre nedgang for de samlede investeringene.

Les artikkelen
Marginal vekst i oljeinvesteringene for 2020

Marginal vekst i oljeinvesteringene for 2020

Publisert 20. august 2020

Investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass for 2020 blir nå oppgitt til 184,6 milliarder kroner. Anslaget er 2,4 prosent høyere enn i forrige måling. Sammenlignet med 2019 er det nå ventet en vekst på marginale 1,6 prosent.

Les artikkelen
Ettermiddagsbyger eller væromslag for norsk sokkel?

Ettermiddagsbyger eller væromslag for norsk sokkel?

Publisert 19. november 2019

Siden starten på 60-tallet har oljenæringene i Norge vært preget av eventyrlig vekst. I dag øker konkurransen fra skiferolje og fornybar energi, og funnene på norsk sokkel blir stadig mer marginale. Samtidig har petroleumsnæringene kuttet kostnader, og investeringene øker.

Les artikkelen
Norsk industri 2018 og andre norske sekundærnæringer

Norsk industri 2018 og andre norske sekundærnæringer

Publisert 20. september 2019

Pilene peker oppover for norsk industri ifølge flere viktige nøkkeltall for 2018.

Les publikasjonen

På vei mot gamle høyder?

Publisert 9. oktober 2017

Hvordan har den kraftintensive industrien utviklet seg siden 2005? Hvilke ringvirkninger blir det?

Les artikkelen
Bilde av grafer

Konjunkturoppgangen er skjør

Publisert 7. juni 2018

I litt over ett år har norsk økonomi vært inne i en moderat konjunkturoppgang. Selv om oppgangen forventes å fortsette som følge av økte oljeinvesteringer og internasjonal oppgang, er det lite som skal til før perioden med lavkonjunktur forlenges.

Les artikkelen
Kraftinvesteringer i støtet

Kraftinvesteringer i støtet

Publisert 8. desember 2016

Kraftforsyningsnæringen har siden midten av 2000-tallet vært preget av svært kraftig investeringsvekst. De nyeste investeringsanslagene antyder at veksten fortsetter i 2016, og i 2017 kan kraftinvesteringene overstige 31 milliarder kroner.

Les artikkelen

Oljeinvesteringenes dominerende effekt på industriproduksjonen

Publisert 21. mars 2017

Oljeinvesteringers vekst og nedgang har gitt store utslag i norsk industriproduksjon. Mens resten av industrien har hatt en relativt stabil utvikling, har petroleumsrettet leverandørindustri vært styrende for endringer i den samlede industriproduksjonen 

Les artikkelen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB