Familier og husholdninger

Navn: Familier og husholdninger
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Kommune, bydel i de 4 største byene

Årlig

Ingen internasjonal rapportering.

Filer på individnivå med data som blir bearbeidet og langtidslagret.

Spesialtabeller i tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå.

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Fra 1975 er det på grunnlag av data fra Det sentrale folkeregister (tidligere Det sentrale personregister) blitt laget familiestatistikk, i starten tilsvarende den fra folketellingene i 1960 og 1970. De største endringene i statistikken er som følger:

Samboerpar med felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken per 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1989 er aldersgrensen for barn 18 år mot tidligere 20 år. For 1. januar 1989 er det også beregnet tall der aldersgrensen for barn er 20 år.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap telles opp sammen med ektepar (henholdsvis uten og med barn).

Etter en kvalitetsvurdering i 1999 publiseres familiestatistikken f.o.m. 1. januar 1999 mindre detaljert enn tidligere. Det hang sammen med at utbredelsen av samboerskap etter hvert hadde blitt ganske omfattende. Antall familietyper ble redusert fra fem til tre: ektepar uten barn, ektepar med barn, samboerpar med felles barn og annen familietype. Familietypene enpersonfamilie og mor/far med barn ble droppet da mange av de som ble talt opp i disse familietypene egentlig inngikk i samboerpar uten felles barn. Datagrunnlaget ga den gang ikke grunnlag for å fange opp denne familietypen. Registrerte partnerskap uten/med barn er med i tallene på ektepar uten/med barn. Per 1. januar 2001 ble det innført en endret avgrensning av samboerpar med felles barn, noe som førte til noe lavere tall for samboerparene Familiestatistikken ble publisert annethvert år inntil 1. januar 1999. Siden da frigis statistikken årlig.

Fra og med 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i produksjonen av den løpende familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Videre ble det mulig å lage registerbasert statistikk over bohusholdninger etter formell adresse, det vil si statistikk der alle personer som er registrert bosatt i samme bolig regnes å tilhøre samme husholdning. Endringene er nærmere beskrevet under Produksjon.

Fra og med 1. januar 2014 ble det gjennomført endringer i rutinene for ugifte studenter som er registrert bosatt hjemme hos foreldrene, men som oppholder seg i nærheten av studiestedet den overveiende delen av året. Informasjon om bl.a. mottatt stipend fra Statens Lånekasse for utdanning og adresser fra andre kilder enn DSF (NRK, Posten og Lånekassen) ble sammen med statistiske metoder brukt til å plassere studentene i husholdninger i tilknytning til studiestedene. Videre ble informasjon fra NAV brukt til å plassere personer som faktisk oppholdt seg på institusjon men som fremdeles var registrert bosatt på sin privatadresse brukt til å plassere disse personene i kategorien «Bosatt i andre husholdninger» (dvs. ikke i privathusholdning). I tillegg ble informasjon om registrert bosted og registrert arbeidssted brukt til å identifisere en gruppe av hjemmeboende barn med usannsynlig lange arbeidsreiser. De av disse som hadde meldt flytting til DSF i løpet av de 9 første månedene etter pr-datoen for statistikken ble plassert i husholdninger på den nye adressen selv om de ikke var registrert der pr. 1 januar. På grunn av dårligere kvalitet på data som knytter studenter til deres bosted på studiestedet er andelen uoppgitt bydel i Oslo, Bergen og Trondheim høy. Fra 2018 til 2019 økte andelen uoppgitt i disse byene mer enn foregående år. Dette må det tas hensyn til når man tolker tallene på bydel i disse byene.

Fra og med 1 januar 2014 ble også husholdningene avstemt med den registerbaserte boligstatistikken. På adresser der flere husholdninger kobler til samme bolig eller flere husholdninger ikke kobler til noen bolig i Matrikkelen blir noen husholdningstyper slått sammen til større husholdningsenheter. Dette berører i hovedsak husholdninger med aleneboende innvandrere og aleneboende unge voksne (18-35 år) som blir slått sammen til "Flerfamilie-husholdninger med bare enpersonfamilier". Endringene er nærmere beskrevet under Produksjon.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Familie- og husholdningsfilen, som er grunnlaget for familie- og husholdningsstatistikken, brukes i statistikkproduksjonen på flere fagområder i Statistisk sentralbyrå. Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger bruker en husholdningspopulasjon som ikke i samme grad er kalibrert mot boligene i Matrikkelen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er fram til 1.1.2013 laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 1. januar (formelt bosted). Fra og med 1.1.2014 er det innført noen unntak:

Studenter som er registrert bosatt hjemme hos foreldrene, men som i studietiden oppholder ved studiestedet er plassert i husholdninger i studiekommunen ved hjelp av alternative adressekilder og statistiske metoder. I tillegg er personer som er registrert på sin hjemmeadresse selv om de i følge NAV er innlagt på institusjon over en lang periode ikke lenger regnet som bosatt i en privathusholdning, men klassifiseres som bosatt i Andre husholdninger. Videre er noen unge som 1. januar var registrert bosatt hjemme hos foreldrene og hadde svært lange arbeidsreiser og som før publiseringspunktet for statistikken hadde meldt flytting til DSF blitt plasser i husholdninger på den adressen de hadde meldt flytting til. Alt i alt fører dette til at tallet på bosatte i familie- og husholdningsstatistikken vil avvike litt fra annen registerbasert personstatistikk som utelukkende baserer seg på folkeregistrert adresse per 1. januar.

I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt faktiske bosted. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Unntakene som ble innført i den registerbaserte familie- og husholdningsstatistikken f.o.m. 1.1.2014 med hensyn på bruk av en mer faktisk adresse for utvalgte grupper har redusert disse forskjellene. Registerstatistikken har den fordelen at den kan brytes ned på svært lavt geografisk nivå.

Begrepene familie og husholdning må ikke forveksles med hverandre. Mens en familie kan bestå av én, maksimum to generasjoner (foreldre og barn), kan en husholdning bestå av flere familier og dessuten flere enn to generasjoner. Tallet på familier vil derfor alltid ligge noe høyere enn tallet på husholdninger.

Den registerbaserte familie- og husholdningsstatistikken vil være sammenlignbar med familie- og husholdningsstatistikk fra de skjemabaserte Folke- og boligtellingene. Det kan imidlertid forekomme noen mindre brudd i tidsserien pga endringer i datagrunnlag og metode for å sette sammen personer til familier og husholdninger. Det er laget tabeller fra de fire siste tellingene (1980, 1990, 2001 og 2011) som grupperer familier og husholdninger etter den nye standarden for gruppering av familier og husholdninger fra 2006.

I forbindelse med samordningen av bolig- og husholdningsstatistikken til Folke- og boligtellingen per 19.11.2011 ble om lag 13 000 personer som tidligere var blitt regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, plassert i gruppen ”uoppgitt husholdningsstatus”. Det samme ble gjort i husholdningsstatistikken per 1.1.2012 og 1.1.2013. Dette er en praksis vi senere har gått bort i fra.

Fra folke- og boligtellingene er det publisert statistikk over både familier og husholdninger. Tallene fra og med 1980 bygger på folkeregisterets bostedsadresse.

Tall for andel samboere i ulike aldersgrupper, også medregnet samboere uten felles barn, publiseres på grunnlag av Statistisk sentralbyrås Reiseundersøkelse som er en utvalgsbasert intervjuundersøkelse. I denne statistikken er det ikke et krav om at de samboende må være registrert bosatt på den samme adressen. Andelen samboere i de ulike aldersgruppene er vanligvis noe høyere i denne statistikken enn i den registerbaserte statistikken.

Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger (IFH) bygger på en litt avvikende husholdningspopulasjon. For inntektsårene 2004-2012 bygde inntektsstatistikken på en bearbeidet versjon av den gamle registerbaserte familie- og husholdningsfilen som grupperte alle husholdningene etter formell adresse. I denne perioden fjernet IFH de borteboende studentene fra foreldrenes husholdning og plasserte dem i studiekommunen. Husholdningstallene fra IFH i denne perioden vil derfor avvike noe fra de som i perioden 1. januar 2005 til 1. januar 2013 ble publisert i den rent formelle familie- og husholdnings­statistikken. Fra og med 1. januar 2014 bruker IFH og familie- og husholdningsstatistikken den samme metoden for å flytte ut hjemmeboende ugifte studenter fra foreldrehjemmet og plassere dem i husholdninger på studiestedet. Men IFH-populasjonen er ikke i samme grad som familie- og husholdningsstatistikken kalibrert mot boligene i Matrikkelen. Det fører til at IFH har litt flere og gjennomsnittlig litt mindre husholdninger enn familie- og husholdningsstatistikken.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen

Familie- og husholdningsstatistikken omfatter i hovedsak alle personer som er registrert bosatt i Norge per 1. januar. Fra og med 1. januar 2014 er studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet ikke lenger inkludert i populasjonen av bosatte i familie- og husholdnings­statistikken. I tillegg er noen personer som formelt er registrert bosatt i Norge, men som oppholder seg utenfor fastlandsnorge, tatt ut av populasjonen. Det gjelder i de tilfellene der andre personer er registrert som bosatt i disse personenes boliger mens de oppholder seg utenfor Norges grenser. Tiltaket gjelder for personer som er registrert med kode for Svalbard, Militær eller Utenrikstjeneste i Det Sentrale Folkeregisteret. Totalt er om lag 13 000 personer fjernet fra populasjonen (pr. 1.1.2015).

Statistikken bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend og er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 1.1.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de regionale folkeregisterkontorene, som er knyttet til registerbasen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken er kopier til Statistisk sentralbyrå av alle disse oppdateringene. Endringsmeldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase i Statistisk sentralbyrå utviklet for statistikkformål. Denne befolkningsbasen danner grunnlaget for all statistikk over befolkningens sammensetning og befolkningsendringer.

Gruppering av personer til familier foretas i DSF ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende ajour ved meldinger om fødsler, vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med mer. Som familier regnes her ektepar med og uten barn, mor/far med barn og enpersonfamilier. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i familien.

For også å kunne gi tall for samboerpar og flerfamiliehusholdninger, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Fra Matrikkelen hentes opplysninger om hvilke bygninger som er tildelt bolignummer samt bygningstype. Fra Enhetsregisteret hentes opplysninger om næringskoden til eventuelle bedrifter som er registrert på adresser der det også er registrert bosatte. Disse opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholding eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

Opplysninger om grunnkretser hentes fra Matrikkelen.

Statistikken er en fulltelling av alle som er registrert bosatt i Norge, med unntak for noen grupper nevnt under "Omfang". I perioden 01.01.2005 - 01.01.2011 ble det beregnet vekter for korrigering av statistikken på grunn av lave andeler boligadresser med bolignummer i DSF, spesielt i Oslo. Se mer om dette under Datainnsamling, editering og beregninger.

Meldinger (elektroniske kopier) overføres fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Meldinger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og Matrikkelen overføres også daglig elektronisk til SSB.

I forbindelse med utvidelsen av statistikken til også å omfatte samboere uten felles barn og husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen. Ved oppstarten i 2005 kombinerte opplegget informasjon om familier og husholdninger fra skjemadelen av Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) med opplysninger om adresser, familieforhold med mer i DSF per 1. januar 2005. Senere årganger kombinerer informasjon om familier og husholdninger i fjorårets registerfil med endringer i adresser, familieforhold med mer fra DSF det påfølgende året.

I svært grove trekk er kontroll- og editeringsopplegget slik:

Utgangspunktet for den første årgangen (2005) var husholdningene slik de så ut i FoB2001. Disse husholdningene ble så oppdatert fram til referansetidspunktet for statistikken 1.1. 2005 med informasjon om demografiske hendelser fra DSF (fødsler, dødsfall, giftermål, flyttinger, adresser, mm.).

De oppdaterte FoB2001-husholdningene editeres deretter dersom de er registrert på en entydig adresse i DSF. Med en entydig adresse menes en adresse som inneholder et bolignummer eller en adresse som i følge Matrikkelen er til en bygning med kun 1 bolig (f.eks. en enebolig uten hybel). Per 1. januar 2005 var 93 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en entydig adresse. Editeringen består i å avgjøre om flere slike oppdaterte FoB2001-husholdninger på én adresse (som i utgangspunktet er entydig) skal slås sammen til én husholdning eller om de skal utgjøre flere ulike husholdninger. For å avgjøre dette er det laget en rutine som nytter informasjon fra DSF om slektskap mellom personer i ulike oppdaterte FoB2001-husholdninger, alders- og kjønnssammensetningen til disse personene, flyttedatoer med mer. Oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse blir slått sammen til en registerhusholdning dersom det er slektskap mellom personene eller dersom personene flyttet til adressen på eksakt samme dato. Videre blir to oppdaterte FoB2001-husholdninger på samme entydige adresse med en voksen av motsatt kjønn slått sammen dersom de voksne er over 18 år, ikke i slekt og aldersforskjellen er mindre enn 16 år. De bosatte blir i sistnevnte tilfelle også slått sammen til en familie der de voksne utgjør et samboerpar.

Oppdaterte FoB2001-husholdninger (ved senere årganger: oppdaterte registerhusholdninger) som er registrert på en adresse som ikke er entydig blir ikke editert, men blir brukt som husholdninger slik de er. En adresse er ikke-entydig hvis den mangler bolignummer. Per 1. januar 2005 var om lag 7 prosent av landets innbyggere registrert bosatt på en ikke-entydig adresse, dvs. de manglet bolignummer i adressen i DSF. Per 1.1.2005 var det i alt 163 000 husholdninger på ikke-entydige adresser. Per 1.1.2012 hadde dette antallet sunket til 35 000. Det ble fra dette tidspunkt bestemt at alle oppdaterte registerhusholdninger skulle behandles likt slik at også de oppdaterte registerhusholdningene på ikke-entydige adresser fra og med 1.1.2012 går igjennom editeringsopplegget.

De editerte oppdaterte registerhusholdninger utgjør nå datagrunnlaget for statistikken, og det skulle i prinsippet bare være å summere opp de ulike enhetene for å lage familie- og husholdningsstatistikk. Men på grunn av mangler i registreringen av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, blir andelen oppdaterte FoB2001-husholdninger som ikke blir editert for stor og kvaliteten på statistikken for dårlig i Oslo. Det var derfor nødvendig å benytte en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus. I Oslo var det per 1. januar 2005 om lag 22 prosent av innbyggerne som manglet bolignummer i adressen i DSF. I tillegg er det slik at andelen boliger som skal ha bolignummer er mye høyere i Oslo enn i resten av landet. Andelen bosatte på flerboligadresser var i Oslo 70 prosent (per 1. januar 2005), mens den som et gjennomsnitt for landet (inklusive Oslo) lå på 28 prosent.

Ved produksjon av de påfølgende årgangene etter 2005-årgangen tok en hvert år utgangspunkt i de registerhusholdningene som ble etablert året før og oppdaterte disse med eventuelle relevante hendelser registrert i DSF i løpet av det siste året.

En detaljert dokumentasjon av kontroll- og editeringsopplegget for statistikken finner du her: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Statistikken er basert på en fulltelling av alle personer, familier og husholdninger i Norge. Slik sett skulle beregningene i prinsippet bestå av en opptelling av antallet med en bestemt egenskap eller summen av verdiene til en gruppe av enheter. Men på grunn av de nevnte mangler i registrering av personer på bolignummer, spesielt i Oslo, er det i tillegg nyttet en statistisk metode for å korrigere resultatet av en slik summering av de bosatte i flerbolighus ved hjelp av vekter. Det er bare tallene for bosatte i flerbolighus som korrigeres. Det ble beregnet vekter for bosatte (personer i privathusholdninger), par, familier og husholdninger for 6 ulike husholdningstyper, 7 aldersgrupper og kjønn (84 strata per kommune/bydel).

En mer detaljert beskrivelse av beregningsopplegget finnes i kapittel 6 i denne publikasjonen: Dokumentasjon av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk .

Bolignummerdekningen i adressefeltene i DSF har bedret seg betraktelig i perioden etter 2005. For hvert år som har gått har effekten av vektjusteringen av statistikken blitt mindre. Fra og med 1.1.2012 har vi vurdert det slik at det ikke lenger er nødvendig å beregne vekter og bruke disse til justeringen av statistikken.

Fra og med 1.1.2014 er det gjennomført tiltak for bedre å avgjøre hvem som tilhører institusjonsbefolkningen, samt å gi en bedre plassering av studenter som fremdeles er registrert bosatt hjemme hos foreldrene selv om de i studietiden i hovedsak oppholder seg på studiestedet. For bedre å avgjøre hvem som tilhører institusjonsbefolkningen har vi tatt i bruk data fra NAV. For en bedre plassering av studenter som formelt er registrert hjemme hos foreldrene er det innhentet alternative adresser fra Posten, NRK og Lånekassen. Vi har funnet alternative adresser til om lag halvparten av de borteboende studentene. Den resterende halvparten er plassert i husholdninger i studiekommunen ved hjelp av en metode som kalles "Nærmeste Nabo-metoden". Vi deler studentene inn i 3 grupper avhengig av nøyaktigheten på den alternative adressen. Husholdnings­etableringen i de 3 gruppene foregår med litt ulike varianter av Nærmeste Nabo-metoden. Vi bruker husholdningsfordelingen til de studentene som har meldt flytting ut av foreldrehjemmet til å imputere husholdning for studenter som ikke har meldt flytting. Men både enheten som Nærmeste Nabo-Metoden opereres på og sammenligningsvariablene for giveridentifisering varierer mellom de 3 studentgruppene.

Ingen

I familie- og husholdningsstatistikken publiseres familie- og husholdningstyper for hver kommune uten undertrykking. Dette kan medføre lave tall for enkelte familie- og husholdningstype i små kommuner. Statistikken vil likevel ikke være identifiserende ut over det man allerede må ha kjennskap til for å kunne klare å gjenkjenne husholdninger i statistikken. Pga. registerkvalitet og nødvendige beregninger vil små tall i tabellene ikke være eksakte verdier, men ha relativt stor grad av usikkerhet.

Fra 1. januar 1989 ble aldersgrensen for barn satt ned fra 20 til 18 år. For å se konsekvensene av nedsatt aldersgrense, er det for 1. januar 1989 også publisert tall der aldersgrensen for barn var 20 år.

Samboerpar med (minst ett) felles barn ble første gang tatt inn i familiestatistikken for 1. januar 1993. Tilbakegående tall til 1987, 1989 og 1991 ble produsert samtidig.

Fra 1. januar 1995 er registrerte partnerskap tatt med i statistikken. Registrerte partnerskap regnes med under gruppen ektepar (henholdsvis uten og med barn).

I tilknytning til overgangen fra DSP til DSF i 1995 ble datamaterialet kontrollert hos folkeregistrene slik at det fra 1. januar 1997 ble bedre konsistens mellom familietilknytning og blant annet bosted og sivilstand.

Med virkning fra 1. januar 2001 er avgrensningen av familietypen samboerpar med felles barn og felles adresse i familiestatistikken endret noe: Separerte ektepar med felles barn og felles adresse ble tidligere registrert som samboerpar med felles barn, som følge av den statistiske definisjonen av samboerpar (det vil si felles barn og felles adresse). Disse separerte ekteparene er fra og med 1. januar 2001 utelatt fra denne kategorien og i stedet inkludert i gruppen Annen familietype.

Per 1. januar 2005 ble det gjennomført relativt store omlegginger i familiestatistikken. Innføringen av et bolignummer i adressen til bosatte i flerbolighus gjorde det mulig å lage statistikk også over samboere uten felles barn. Som en konsekvens av dette kunne vi øke antallet familietyper i publiseringen fra tre til alle de familietyper standarden omfatter (i alt 24 på det mest detaljerte nivået). Etter omleggingen publiseres det ikke lenger separate tall for familietypen samboerpar med felles barn. I den publiserte statistikken skilles det fra dette tidspunkt mellom familietypene samboerpar med barn (uavhengig om dette er felles barn) og samboerpar uten barn. Videre ble det mulig å lage registerbasert statistikk for formelle bohusholdninger. Det vil si statistikk der alle personer som er registrert bosatt i en bolig er enhet. Tidligere ble det bare laget slik statistikk i forbindelse med de 10-årige og skjemabaserte Folke- og boligtellingene.

Fra og med omleggingen av statistikken per 1. januar 2005 regnes separerte som er registrert bosatt i samme bolig vanligvis som par. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre har vi valgt å klassifisere dem som ektepar i familie- og husholdningsstatistikken. Skilte par som er registrert bosatt i samme bolig og som vi har kommet fram til skal utgjøre et par klassifiseres som samboerpar.

Ved sammenligning av familietall basert på tidligere metode (publisert til og med 2005) og den nye med metoden som nyttes fra og med 2005, finner vi at det er visse avvik for familietyper som inngår i begge publiseringer, for eksempel ektepar med og uten barn. Avvikene skyldes blant annet at det nå stilles som krav at ektefeller må bo i samme bolig (bohusholdning) for å høre til samme familie. Videre omfatter den publiserte familiestatistikken fra og med 1.1.2005 bare bosatte i privathusholdninger.

I forbindelse med Folke- og boligtellingen i 2011 ble den registerbaserte husholdningsstatistikken samordnet med den registerbaserte boligstatistikken. I den forbindelse ble det gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som tidligere inngikk i privathusholdninger i FoB2011 ikke lenger regnes blant bosatt i privathusholdninger. Dette gjelder for det meste enslige innvandrere med usikker oppholdsadresse i Norge, men også personer som har fortrolig/strengt fortrolig adresse i DSF. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Mer informasjon om denne samordningen finnes her: Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Praksisen med å holde en del enslige innvandrere med usikker oppholdsadresse i Norge ble videreført i husholdingsstatistikken for 1.1.2012 og 1.1.2013. Fra og med 1.1.2014 er det gjort andre grep for å håndtere denne gruppen av personer (se neste avsnitt)

I forbindelse med produksjon av familie- og husholdningsstatistikken pr. 1.1.2014 og 1.1.2015 ble det gjennomført 2 store omlegginger i produksjonsrutinene:

1. Ved produksjon av statistikk pr. 1.1.2014 ble ugifte studenter som var registrert bosatt hjemme hos foreldrene flyttet ut og plassert i husholdninger i nærheten av studiestedet ved hjelp av adresseinformasjon fra alternative adressekilder og statistiske metoder. Dette førte til brudd i statistikken med tanke på sammenligning over tid.
2. Ved produksjon av statistikk pr. 1.1.2015 ble det gjennomført en samordning mot boligstatistikken som førte til nok et brudd i tidsserien.

For å unngå to brudd i statistikkens tidsserie ble det beregnet tall også pr. 1.1.2014 som hadde begge de to omleggingene innbakt. De opprinnelig publiserte tallene pr. 1.1.2014 som bare hadde utflyttingen av de hjemmeboende studentene innbakt ble byttet ut i forbindelse med publisering av tall pr 1.1.2015. Resultatet er at vi nå bare har ett brudd i statistikken mellom 1.1.2013 og 1.1.2014. De neste avsnittene beskriver den effekten de to omleggingene hadde på statistikken pr. 1.1.2014.

Effekten av begge de to omleggingene samlet

Tabell 1. Privathusholdninger før og etter begge de to omleggingene. 1.1.2014

Alt i alt ga begge de to omleggingene en nedgang i antall privathusholdninger på 0,7 prosent pr. 1.1.2014 i forhold til hva den gamle rutinen basert på formelle adresser ville gitt. Aleneboende sank med 6,7 prosent, par uten barn økte med 9,5 prosent, enslig mor/far sank med 7,9 prosent, enfamiliehusholdninger med voksne barn sank med 18,1 prosent, mens flerfamiliehusholdningene økte med 51,3 prosent. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse øker med 0,01 personer pr. husholdning, fra 2,20 til 2,21 personer pr. husholdning.

Isolert sett var effekten av utflytting av hjemmeboende ugifte studenter slik:

Tabell 2. Privathusholdninger før og etter utflytting av studenter. 1.1.2014

Pr. 1.1.2014 ble om lag 91 000 ugifte hjemmeboende studenter, som med den forrige rutinen ville blitt innlemmet i foreldrenes husholdning, plassert i husholdninger på studiestedet. I overkant av 10 000 av disse studentene studerte i utlandet og de ble derfor tatt ut av populasjonen av bosatte i privathusholdninger i Norge. Totalt sett førte dette til en økning på 46 000 husholdninger i statistikken, som tilsvarte 2 prosent av alle husholdninger. 54 prosent av de utflyttede havnet i husholdningstypen Aleneboende, 26 prosent i samboerpar i enfamiliehusholdninger og 20 prosent havnet i ulike typer av flerfamiliehusholdninger. 41 prosent av foreldre­hushold­ningene til de utflyttede gikk over fra å være en hushold­nings­type med barn til å bli en husholdningstype uten barn.

Isolert sett ga utflyttingen av studenter en økning i antall privathusholdninger på 2,0 prosent i forhold til hva den gamle rutinen basert på formelle adresser ville gitt. Aleneboende økte med 3,7 prosent, par uten barn økte med 7,7 prosent, enslig mor/far sank med 4,9 prosent, enfamiliehusholdninger med voksne barn sank med 17,7 prosent, mens flerfamiliehusholdningene økte med 17,4 prosent. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse sank fra 2,20 til 2,15 personer pr. husholdning.

Effekten av samordningen mot boligstatistikken

Utgangspunktet for denne samordningen var en familie- og husholdningsfil der hjemmeboende studenter allerede var flyttet ut. Effekten ble da slik:

Tabell 3. Privathusholdninger før og etter samordning mot boligstatistikken. 1.1.2014

Alt i alt ga dette en nedgang i antall privathusholdninger på 2,7 prosent i forhold til hva utflyttingen av hjemmeboende studenter hadde gitt. Totalt sett ga begge de to omleggingene da en nedgang på 0,7 prosent i antall husholdninger i alt. Samordningen med boligstatistikken førte isolert sett til at Aleneboende sank igjen med 10,0 prosent (netto ble nedgangen da 6,7 prosent), par uten barn økte ytterligere med 1,6 prosent, enslig mor/far sank videre med 3,1 prosent, enfamiliehusholdninger med voksne barn sank med 0,4 prosent, mens flerfamiliehusholdningene fortsatte økningen med 28,8 prosent. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse økte igjen, nå fra 2,15 personer pr. husholdning til 2,21 personer pr. husholdning.

Hoveddatakilde for statistikken er Det sentrale folkeregister (DSF). En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, editeringsfeil, feil i databehandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og SSB anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Feil skyldes også at folk ikke melder flytting i henhold til regelverket i DSF og at det i regelverket, for enkelte grupper, er gitt unntaksregler fra hovedprinsippet om at en person skal være registrert bosatt der han eller hun tar den overveidende delen av døgnhvilen sin. Den absolutt største gruppen det er gitt unntaksregler for er ugifte studenter. Denne gruppen plasseres i husholdninger ved studiestedet basert på adresser fra andre kilder enn DSF (Posten, NRK og Lånekassen) og ved hjelp av statistiske metoder. Metodene er beheftet med skjevheter og de alternative adressene har nok også dårligere kvalitet enn adressene i DSF.

Det største kvalitetsproblemet i DSF er mangelen på eller feil bolignummer for en del personer bosatt i flerbolighus. Dette kan skyldes at bolignummer ikke er opprettet i Matrikkelen eller at personene ikke har fått påført bolignummer/fått påført feil bolignummer i de oppdateringsrutiner som er benyttet i DSF. Disse personene har ikke det vi kaller en entydig adresse, noe som skaper problemer i familie- og husholdningsdannelsen. Per 1. januar manglet om lag 7 prosent av befolkningen en entydig adresse, mens det tilsvarende tall for Oslo var 22 prosent. Per 1. januar 2012 hadde disse andelene sunket til 4 prosent for hele landet og 3 prosent for Oslo.

For å heve kvaliteten i statistikken er det gjennomført en relativt betydelig editering av de opprinnelige data. For å forbedre de regionale tallene, særlig for Oslo, ble det fram til og med 1.1.2011 også gjennomført en justering av tallene på tabellnivå ved hjelp av vekter. Denne justeringen er droppet f.o.m. 1.1.2012 i og med at det har vært en betraktelig forbedring i bolignummerdekningen i DSF, spesielt i Oslo. I

Det er ikke gjort direkte beregninger av usikkerhet i tallene, men usikkerheten anslås til å være noe større enn for eksempel i FoB2001, der opplysninger fra boligskjemaene ble brukt i tillegg.

Tallene revideres normalt ikke. I forbindelse med publisering av tall per 1.1.2014 og 1.1.2015 ble det gjennomført to relativt omfattende endringer i editeringsrutinene. For å unngå to brudd i tidsserien ble de tallene som opprinnelig ble publisert per 1.1.2014 og som bare inneholdt noen av de nye rutinene, byttet ut med tall som inneholdt begge de to omleggingene. Det betyr at vi nå bare har ett brudd i tidsserien, mellom 1.1.2013 og 1.1.2014.