312421
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
312421
statistikk
2017-12-13T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
ifhus, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, inntektsstatistikk, inntekter, formuesstatistikk, formuer, husholdningssinntekt, husholdningsstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), inntektsregnskap, yrkesinntekter, kapitalinntekter, overføringer (for eksempel pensjon, sosialhjelp, kontantstøtte), fattigdom, barnefattigdom, lavinntekt, gjeldInntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere
true

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

-2,2 %

endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger fra året før (faste priser)

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsent2
20162015 - 20162011 - 2016
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger497 600-2,23,9
Aleneboende under 45 år285 700-1,64,2
Aleneboende 45-64 år321 100-1,24,9
Aleneboende 65 år og eldre258 600-0,36,9
Par uten barn, eldste person under 45 år586 800-1,9-1,7
Par uten barn, eldste person 45-64 år742 100-0,98,9
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre556 4001,18,2
Par med barn, yngste barn 0-6 år743 600-1,72,6
Par med barn, yngste barn 7-17 år864 500-1,25,5
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre963 300-1,97,4
Enslig mor/far med barn 0-17 år401 800-2,40,6
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre532 400-1,64,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt

Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt123
2016
Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
3Studentar er utelatne.
4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
Yrkesinntekter (kr)539 200277 900368 800326 50022 100641 200813 800840 400134 500835 5001 120 9001 122 100219 100425 200528 800701 500
Lønnsinntekter (kr)506 100270 100351 400305 10018 200625 300782 400783 700115 400791 4001 048 3001 046 300210 700406 100497 700651 100
Netto næringsinntekter (kr)33 0007 80017 40021 4003 90015 80031 40056 70019 10044 10072 60075 8008 40019 10031 10050 400
 
Kapitalinntekter (kr)42 7005 30012 10026 30021 30011 10024 80084 10062 60040 10082 20090 00011 50020 50028 40046 300
Renteinntekter (kr)4 8001 6001 7003 1005 1004 1004 3007 20010 7003 9004 5008 0001 2001 9004 6005 300
Aksjeutbytte (kr)25 0002 3006 40015 1008 3003 50010 90054 20031 80023 70055 30056 7007 20012 80015 30022 000
Realisasjonsvinster (kr)11 3001 1003 5007 9007 5002 6007 20021 20019 30010 00016 80021 7002 6005 6007 50015 800
Realisasjonstap (kr)4 1006001 5003 1002 7001 2002 6007 8007 6003 3006 0007 4008002 4003 2004 900
Andre kapitalinntekter (kr)5 8009002 1003 3003 2002 1005 0009 3008 3005 80011 60010 9001 4002 6004 2008 100
 
Overføringar (kr)210 60045 60068 800142 800304 80052 40072 900236 600580 100177 600123 600234 400201 400140 400203 000303 200
Skattepliktige overføringar (kr)193 90034 40059 400136 100302 30035 50063 900232 700577 300137 80090 000223 400123 30084 800188 500271 100
Ytelser frå folketrygda (kr)4129 10020 60037 40097 200235 20016 70032 000144 300438 50021 00046 800147 90073 10052 900135 900185 200
Alderspensjonar (kr)80 1000011 000231 7000041 300411 5003002 40057 50010070050 20098 400
Uføretrygd (kr)32 6009 20022 70069 1002 9004 30014 40081 80024 2006 20022 50062 0006 90021 50055 90055 200
Arbeidsavklaringspengar (kr)14 40011 30014 60014 70020012 40017 50020 6002 50013 20021 20028 00016 80021 10025 80026 000
Tenestepensjonar (kr)27 70020060014 00062 60020070034 400116 9001 3006 60027 1001 0004 90021 00030 100
Avtalefesta pensjon (kr)4 100004 4001 3000016 90013 40003005 80001001 9003 800
Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)52 800003 0008000011 30010 00001003 700001 3002 600
Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)1 300001 300500005 6003 40001002 100007001 200
Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)6 3004 3008 3005 3001006 40011 2007 30080011 6008 30010 1006 6005 2007 50011 700
Sjukepengar (kr)616 2004 90010 10014 20040010 00017 20028 8003 80028 30026 00030 70015 70019 20020 00024 600
Andre skattepliktige overføringar (kr)710 4004 4003 0001 0002 7002 2002 9001 1003 90075 5002 0001 80026 9002 5002 20015 700
 
Skattefrie overføringar (kr)16 70011 2009 5006 7002 50016 9009 0003 9002 80039 80033 60011 00078 10055 60014 60032 100
Barnetrygd (kr)6 3001001 4004000100400100021 40021 0001 00024 80024 1001 6009 800
Bostøtte (kr)1 3002 2002 0001 6008009009002001001 4007003009 9004 0001 2001 700
Studiestipend (kr)2 1002 9003000012 3004 100002 9003 9004 2004 1003 8003 2007 400
Sosialhjelp (kr)2 4004 5004 3002 9002002 0002 1006001003 2001 8001 40014 1006 1003 7004 300
Grunn- og hjelpestønad (kr)1 4005006009001 1006006001 0001 4001 6003 2001 8001 5003 1001 7002 500
Kontantstøtte (kr)6001002000000005 200003 800001 300
Andre skattefrie overføringer (kr)82 5009005009004001 1009001 8001 3004 1003 0002 20019 80014 5003 1005 100
 
Samla inntekt (kr)792 400328 700449 700495 500348 200704 700911 5001 161 100777 2001 053 2001 326 6001 446 500431 900586 100760 2001 050 900
 
Utlikna skatt og negative overføringar (kr)203 80074 400116 400134 80062 800162 500240 500337 400162 200273 200378 000398 10072 800129 500184 400247 200
Utlikna skatt (kr)199 10072 800112 600130 80062 600158 700234 200330 200161 200265 900369 100389 40070 200125 000179 500241 100
Negative overføringar (kr)94 6001 6003 8004 0002003 8006 3007 3001 0007 3008 9008 7002 6004 5005 0006 100
 
Inntekt etter skatt (kr)588 600254 300333 400360 800285 400542 300671 000823 700615 000780 000948 6001 048 400359 100456 600575 800803 800
 
Talet på hushald2 341 292159 620196 106296 125263 40548 76561 771213 425230 548231 825256 213115 98727 63785 34160 74793 777

Tabell 2 
Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203
1Negative beløp er satt lik 0.
2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
19930,2290,0042,63,20,2260,0042,63,2
19940,2410,0022,83,50,2350,0022,73,3
19950,2360,0032,73,40,2310,0032,63,2
19960,2450,0042,73,50,2400,0042,63,4
19970,2490,0042,73,50,2430,0042,63,4
19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
20040,283..2,74,10,276..2,63,8
20050,327..2,84,80,319..2,74,5
20060,243..2,83,50,235..2,63,3
20070,252..2,83,70,244..2,73,5
20080,248..2,83,60,240..2,73,4
20090,241..2,83,50,231..2,63,3
20100,245..2,83,60,236..2,63,3
20110,247..2,83,60,237..2,73,4
20120,249..2,93,70,239..2,73,4
20130,250..2,93,70,241..2,73,4
20140,256..2,93,80,247..2,83,5
20150,271..3,04,00,263..2,83,8
20160,261..3,03,90,252..2,83,6

Tabell 3 
Formuesrekneskap for hushald

Formuesrekneskap for hushald
20162015 - 2016
Gjennomsnitt for dei med beløp (kroner)Hushald med beløp (prosent)Millionar kronerProsentvis endring (millionar kroner)
Berekna realkapital3 416 30082,06 560 7228,3
Berekna marknadsverdi primærbustad3 409 10069,05 508 3559,2
Berekna marknadsverdi sekundærbustad2 608 60010,3629 8028,0
Skattepliktig bruttofinanskapital1 112 10099,02 578 3388,4
Bankinnskot477 00099,01 105 5325,1
Aksjar og andre verdipapir2 121 30021,31 059 24912,8
Partar i aksje-, obligasjons- og pengemarknadsfond230 80031,7171 2948,2
Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom443 4003,940 9865,9
Berekna bruttoformue3 938 80099,19 139 0608,3
Gjeld1 591 60084,83 160 7985,9
Studiegjeld226 70024,7131 3005,6
Berekna nettoformue2 566 90099,55 978 2629,7
Positiv nettoformue3 264 20081,56 226 1509,4
Negativ nettoformue-588 00018,0-247 8881,9
Formuesskatt40 50014,213 4998,3

Tabell 4 
Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald

Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
2016
Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
1Studenthushald er utelatne
I alt100,02 553 400..
Desil 1-3,9-990 600..
Desil 2-0,3-68 000-215 900
Desil 30,376 7003 700
Desil 41,9479 400219 000
Desil 54,21 060 300762 700
Desil 66,61 683 8001 363 000
Desil 79,42 391 1002 017 900
Desil 812,93 283 3002 792 900
Desil 918,34 682 8003 843 500
Desil 1050,712 935 0005 795 500
Høgaste 5 prosent37,319 055 6008 211 000
Høgaste 1 prosent19,850 521 80018 045 200
Høgaste 0,1 prosent9,2235 183 30075 374 200

Tabell 5 
Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.

Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
20152016
Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
YRKESINNTEKTER3 096 4571 245 076,03 107 5721 271 867,2
Lønnsinntekter2 995 9831 170 509,02 996 8951 194 290,5
Netto næringsinntekter329 70174 567,9326 20777 576,7
 
KAPITALINNTEKTER4 058 896133 409,14 088 921101 032,1
Renteinntekter4 049 27117 983,94 077 69211 570,5
Aksjeutbytte529 43483 204,9506 27858 967,5
Realisasjonsvinster254 65629 570,9242 04726 621,7
Realisasjonstap146 9379 727,4162 5349 795,7
Andre kapitalinntekter1 427 87912 376,71 449 53113 668,0
 
OVERFØRINGAR3 060 835486 220,63 077 615506 084,1
SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 206 617443 763,62 221 717463 013,9
Ytelser frå folketrygda11 338 684295 780,21 359 718309 601,3
Alderspensjonar825 337182 670,7848 901193 391,8
Uføretrygd327 24674 204,7330 19277 684,3
Arbeidsavklaringspengar197 44533 934,8192 92333 900,2
Tenestepensjonar mv804 87963 595,8824 30666 126,9
Avtalefesta pensjon85 0699 152,490 9179 570,0
Avtalefesta pensjon offentlig sektor236 9696 694,433 6926 600,0
Avtalefesta pensjon privat sektor48 1152 458,057 2442 970,0
Dagpengar ved arbeidsløyse178 35513 393,4165 08414 988,4
Sjukepengar3744 84338 896,7736 77238 153,8
Andre skattepliktige overføringar4230 88722 945,2247 81224 573,4
 
SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 537 46242 457,01 535 55643 070,1
Barnetrygd708 30314 842,8708 03514 788,9
Bostøtte139 1782 889,9137 4303 132,0
Studiestipend399 4598 013,1389 6548 051,7
Sosialhjelp124 5855 787,6127 6276 091,4
Grunn-og hjelpestønad171 0003 415,4168 2253 477,9
Kontantstøtte49 2891 576,247 2951 508,3
Andre skattefrie overføringar5267 9875 932,1272 1406 020,0
 
SAMLA INNTEKT4 309 1361 864 706,04 345 1201 878 983,4
 
Utlikna skatt og negative overføringar3 726 483476 994,23 765 335479 925,0
Utlikna skatt3 696 243466 286,93 734 884468 977,0
Negative overføringar61 194 00710 707,31 207 11910 948,0
 
INNTEKT ETTER SKATT4 309 3991 387 712,04 345 3471 399 058,4
 
TALET PÅ PERSONAR5 213 985..5 258 317..

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntektsnivå, -sammensetning, -utvikling og -fordeling. Den omfatter alle kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie, samt formue og gjeld. Statistikken viser generell inntekts- og formuesutvikling og fordelingen blant ulike husholdningstyper og grupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Samlet inntekt

Yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der utlignet skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon, sykepenger og andre skattepliktige overføringer.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte og andre skattefrie overføringer.

Utlignet skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt og negative overføringer i løpet av kalenderåret.

Beregnet realkapital
Omfatter beregnet markedsverdi for primær- og sekundærboliger og næringseiendom. For annen fast eiendom, inklusive boligeiendom på gårdsbruk, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre er ligningsverdi oppgitt.

Skattepliktig bruttofinanskapital
Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Beregnet bruttoformue
Omfatter beregnet realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Gjeld
Gjeld til norske og utenlandske fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag.

 
Beregnet nettoformue
Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Inntekt per forbruksenhet:
For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen. En nærmere omtale er gitt i kapittel 2 i denne publikasjonen: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekaar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2013

EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Medianinntekten . Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Lavinntektsgrense . Definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer.

Lavinntektsgruppe  Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet
Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Enslige forsørgere
Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Barn under 18 år
Barn i alderen 0-17 år.

Alderspensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uførepensjonister
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som uførepensjonist ifølge NAV.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Aleneboende minstepensjonister
Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger og som mottar særtillegg ifølge NAV.

Langtidssyke
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er langtidssyk. Som langtidssyke regnes personer som mottar rehabiliteringspenger, er yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Langtidsledige
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er førstegenerasjonsinnvandrer eller født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer med landbakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.

Flyktning
Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn.

Sosialhjelpsmottakere
Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende under 35 år
Personer under 35 år som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger. Husholdninger bestående av kun 1 student er utelatt. Student er definert som en person som ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men som mottar studielån.

Husholdning 

Som husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstakar er den i husholdningnen som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerene i husholdningen. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Alder er satt lik fylte år ved utgangen av året.

Sivilstand er sivil status ved utgangen av året.

 

Inntektsbegrep: Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den ”praktiske” definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: 

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). 
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).

Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.

Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal sosialhjelp eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:  https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Sosioøkonomisk status En person er yrkestilknyttet dersom inntekt fra næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikke yrkestilknyttede

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i utvalgte publikasjoner fra OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntekts- og formuesutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntektsstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts-og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken  inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen for alle personer med et ligningsforhold til Norge, samt utlignede skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntektsstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken " familier og husholdninger" . Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
  • Ligningsregisteret (skatter)
  • Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (lån og stipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det foreligger statistikk både på utvalgs- og registernivå for 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. punkt 3.2.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er sjukepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår sykepenger i yrkesinntekt.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet " Omfang". Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde :

Varians
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet
Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB