Barn, familier og husholdninger

Statistikk

Adopsjoner
Statistikken viser antall adopterte barn i løpet av et år.
Befolkning
Statistikken viser tal for befolkninga for Noreg og alle norske fylke og kommunar.
Ekteskap og skilsmisser
Statistikken viser tal for skilsmisser, separasjonar, vigslar og partnarskap.
Familier og husholdninger
Statistikken viser familier og husholdningers størrelse og sammensetning.
Fødte
Statistikken viser antall fødte i løpet av et år.
Samboere
Statistikken viser samlivsstatus basert på faktisk adresse for kvinner og menn i alderen 16-79 år.
Folke- og boligtellingen, husholdninger, 2011
Tall fra folke- og boligtellingen 2011.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, innvandrernes husholdninger, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen 2001.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Kontante overføringer til barnefamilier, 2015
Statistikken presenterer en oversikt over kontante overføringer til barnefamilier.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 16 av 16
  1. Hva sier statistikken om skilsmisse i Norge?

    Det var 8 204 skilsmisser i Norge i 2022. Om de nyeste skilsmisseratene står seg, vil 37,1 prosent av alle ekteskap inngått nå ende i skilsmisse.

  2. Størst nedgang i stebarnsadopsjoner

    I 2022 ble det gjennomført 232 adopsjoner i Norge. Dette er 56 færre enn året før. Den langsiktige trenden viser størst nedgang i utenlandsadopsjoner, men det er blant stebarnsadopsjoner vi finner den største nedgangen det siste året, med 42 færre adopsjoner.

  3. Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde?

    Kvinner gjør en større andel av husarbeidet enn menn. Det er vanligst å dele omsorgsoppgaver likt, men i tilfeller hvor det ikke er likedelt er det kvinnen som gjør mest. Sammenhengen mellom fornøydhet og likedeling av oppgaver er sterkest for de som gjør mest av husarbeidet og barneomsorgen, nemlig kvinner.

  4. Effekter av barn på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

    Denne artikkelen handler om økonomiske konsekvenser av å få barn, og hvordan dette påvirker mødres og partnernes inntekt. Det er tidligere gjort forskning på dette, hvor forskere har brukt forskjellige metoder for å finne ut hvordan det påvirker økonomien til foreldrene.

  5. Fleire giftarmål og færre skilsmisser

    Talet på bryllaup steig i 2022 til same høgder som før koronapandemien. Samstundes heldt separasjonane og skilsmissene seg på eit nivå vi ikkje har sett sidan midten av 80-talet.

  6. Stadig flere dropper å gifte seg

    Flertallet av de som lever i samliv er fremdeles gift, men blant de unge har andelen samboere økt drastisk de siste 20 årene.

  7. Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted

    Stadig flere foreldre velger delt bosted for barna etter samlivsbrudd, i 2020 så mange som 43 prosent. Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå og de samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre uten delt bosted.

  8. Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn

    Denne rapporten tar for seg nyere utviklingstrekk og generelle kjennetegn ved praktisering av delt bosted i 2020. Rapporten tar utgangspunkt i spørreundersøkelsen Samvær og bosted 2020, og det fokuseres på foreldre som tidligere har vært samboere eller gift.

  9. Kjønnsforskjeller i effekten av barn på inntekt: Kan de reduseres av politikk?

    At barn henger sammen med store fall i inntekten til mødre, men ikke fedre, er et tilbakevendende mønster i en rekke land som på engelsk betegnes som «child penalty».

  10. 1 av 5 bor alene

    Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million.

  11. Færre separasjonar enn på 40 år

    Talet på separasjonar og skilsmisser har ikkje vore lågare sidan 1980-talet. I fjor inngjekk om lag 18 000 par enten separasjon eller skilsmisse, medan litt over 16 100 par gifta seg. Det er 100 færre vigslar enn i fjor.

  12. Barn og foreldres samvær og bosted 2020. Dokumentasjonsrapport

    I dette notatet beskriver Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av undersøkelsen om Barn og foreldres samvær og bosted 2020.

  13. Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020

    Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.

  14. Marriage before children? First family formation among the children of immigrants in Norway

    I dag får over halvparten av alle nordmenn sine førstefødte mens de er samboere, mens 15% av første fødsler er til enslige mødre. Samtidig har andelen som gifter seg sunket jevnt og trutt og gjennomsnittsalderen ved første ekteskap har økt, og i dag er kvinner og menn godt inne i 30-årene før de eventuelt gifter seg.

  15. Nå bor over 1 million nordmenn alene

    1 005 600 personer bor alene i Norge i 2021. Det tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen, og er en økning på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

  16. Trenden med færre utenlandsadopterte fortsetter

    I 2020 ble det gjennomført 243 adopsjoner i Norge. Dette er 90 færre enn året før. Det er blant utenlandsadopsjoner vi finner den største nedgangen. Det ble gjennomført 46 slike adopsjoner i 2020, noe som er mer enn en halvering siden 2019.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet barn, familier og husholdninger.