Boforhold, registerbasert

Oppdatert: 25. januar 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av husholdningene som eier bolig
Andel av husholdningene som eier bolig
2022
76,4
%
Husholdninger og personer etter eierform, bygningstype og trangboddhet, antall og prosent.
Husholdninger og personer etter eierform, bygningstype og trangboddhet, antall og prosent.
2022
PersonerHusholdninger
AntallProsentAntallProsent
Eierstatus
Eier4 374 66881,81 928 93076,4
Selveier3 771 33470,51 587 53162,9
Andels- / aksjeeier603 33411,3341 39913,5
Leier976 19118,2594 75623,6
Bygningstype
Enebolig2 923 71754,61 205 82647,8
Tomannsbolig521 6749,7227 6269,0
Rekkehus, kjedehus, andre småhus645 11412,1309 03512,2
Boligblokk1 091 53220,4657 48826,1
Annen boligbygning168 8333,2123 7354,9
Trangboddhet
Bor romslig, mange rom og kvm4 750 78488,82 319 76891,9
Bor trangt, få rom og kvm520 3279,7160 8736,4
Uoppgitt79 7591,543 0641,7
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Husholdninger etter eierstatus
    Husholdninger etter eierstatus
    2022
    I altSelveierAndels- / aksjeeierLeierAndel leiere
    Hele landet2 523 6861 587 531341 399594 75623,6
    Viken561 845382 38862 414117 04320,8
    Oslo348 080128 106110 008109 96631,6
    Innlandet180 407124 40714 29041 71023,1
    Vestfold og Telemark200 099128 97728 86742 25521,1
    Agder142 347103 5739 41629 35820,6
    Rogaland211 819152 06117 07742 68120,1
    Vestland296 992186 45938 85871 67524,1
    Møre og Romsdal120 89287 6558 33824 89920,6
    Trøndelag - Trööndelage229 238140 67729 07459 48725,9
    Nordland - Nordlánnda114 59277 61612 56924 40721,3
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku117 37575 61210 48831 27526,6
    Standardtegn i tabeller
  • Personer etter trangboddhet
    Personer etter trangboddhet
    2022
    Bor romslig, mange rom og kvmBor trangt, få rom og kvmUoppgittAntall personer
    Hele landet88,89,71,55 350 870
    Viken89,19,11,91 239 737
    Oslo80,019,10,9680 976
    Innlandet92,06,41,6368 045
    Vestfold og Telemark90,57,12,4418 130
    Agder91,67,21,2307 095
    Rogaland91,07,51,5477 882
    Vestland89,49,51,1640 945
    Møre og Romsdal91,66,91,5261 476
    Trøndelag - Trööndelage89,19,31,6478 402
    Nordland - Nordlánnda90,78,11,2236 835
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku89,19,91,0241 347
    Standardtegn i tabeller
  • Husholdninger etter bygningstype
    Husholdninger etter bygningstype
    2022
    Boliger i altEneboligTomannsboligRekkehus, kjedehus, andre småhusBoligblokkAnnen boligbygning
    Hele landet2 523 7041 205 881227 626309 049657 454123 694
    Viken561 841274 02259 45580 501122 69425 169
    Oslo348 07927 51521 30131 244249 67218 347
    Innlandet180 420123 51214 26014 97418 2469 428
    Vestfold og Telemark200 105114 06218 53426 48330 00211 024
    Agder142 34985 06010 89316 92021 5797 897
    Rogaland211 813114 36122 67428 56237 9158 301
    Vestland296 999144 67923 93639 75877 08211 544
    Møre og Romsdal120 89372 68513 52515 90912 6736 101
    Trøndelag - Trööndelage229 241108 06421 52127 91357 68014 063
    Nordland - Nordlánnda114 59371 58510 62813 15413 8795 347
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku117 37170 33610 89913 63116 0326 473
    Standardtegn i tabeller
  • Eierstatus for husholdningstyper
    Eierstatus for husholdningstyper
    2022
    SelveierAndels- / aksjeeierLeierAntall husholdninger
    Husholdninger i alt62,913,523,62 523 686
    Aleneboende44,917,837,21 014 076
    Par uten hjemmeboende barn75,511,812,7618 667
    Par med små barn (yngste barn 0-5 år)75,410,214,4220 873
    Par med store barn (yngste barn 6-17 år)85,07,27,8263 427
    Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)39,211,349,422 863
    Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)58,315,226,584 468
    Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)81,510,18,5181 463
    Flerfamiliehusholdninger med barn79,88,711,529 330
    Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år50,611,138,288 519
    Standardtegn i tabeller
  • Trangboddhet etter husholdningstype
    Trangboddhet etter husholdningstype
    2022
    Bor romslig, mange rom og kvmBor trangt, få rom og kvmUoppgittAntall husholdninger
    Husholdninger i alt91,96,41,72 523 691
    Aleneboende93,34,42,31 014 202
    Par uten hjemmeboende barn97,01,81,2618 598
    Par med små barn (yngste barn 0-5 år)79,819,11,1220 898
    Par med store barn (yngste barn 6-17 år)87,411,51,1263 433
    Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)84,214,01,822 843
    Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)92,26,31,684 413
    Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)95,43,41,2181 483
    Flerfamiliehusholdninger med barn70,028,51,529 321
    Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år86,011,42,788 500
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger i Norge. Dette inkluderer blant annet eierskap, trangboddhet, bygningstype og tilgjengelighet.

Person. Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i en privathusholdning (se egen definisjon) i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden. Studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Det samme gjelder enkelte personer som i følge registrene kan anses å oppholde seg utenlands.

Par: Som et par regnes to personer som er bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten

  • ha felles barn
  • eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere
  • eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn. Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap.

Barn: Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn.

Husholdning: Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Sammensetningen til husholdninger er nærmere beskrevet under Produksjon. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Byggeår: Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

P-areal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger, for rom som brukes til kort eller langt opphold (P-rom). I P-rom inkluderes: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, trimrom, stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, hobbyrom, rom med svømmebasseng, gang, lukkede trapperom/heis og andre oppholdsrom som brukes til boligformål.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall etasjer i bygningen: Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis: Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Bor trangt, rom og kvm: Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen, se Om statistikken for Boliger.

Enebolig inkluderer både eneboliger og våningshus.

Tomannsbolig inkluderer vertikaldelte og horisontaldelte tomannsboliger.

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

Boligblokk inkluderer boligblokker og bygårder på minst 2 etasjer.

Annen bygningstype inkluderer bygningstyper som ikke er inkludert i de andre gruppene. Bygninger for bofellesskap (f.eks. studenthjem og studentboliger) er inkludert i denne gruppen.

EU-skalaen brukes for å sammenligne økonomisk velferd mellom husholdninger av ulik størrelse, slik at en tar hensyn til stordriftsfordeler. Skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en disponibel husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Dette kalles også ekvivalensinntekt.

Lavinntekt, 60 prosent: Alle husholdninger som har en disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er verdien midt i fordelingen dersom man sorterer alle inntekter stigende (eller synkende). Det er altså like mange med høyere som med lavere inntekt.

Inntektskvartiler: Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Laveste kvartil er den fjerdedelen med lavest ekvivalensinntekt. Andre kvartil er fjerdedelen med nest lavest ekvivalensinntekt. Tredje kvartil er fjerdedelen med nest høyest ekvivalensinntekt og høyeste kvartil er fjerdedelen med høyest ekvivalensinntekt.

Bostøttemottakere: Husholdninger som har mottatt Husbankens bostøtte i løpet av inntektsåret.

Sosialhjelpsmottakere: Husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt 1 000 kr eller mer sosialhjelp i løpet av inntektsåret.

Trygdemottakere: Husholdninger der hovedinntektstakeren fikk mer enn halvparten av sin totale inntekt fra folketrygden. Tallene er presentert separat for husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og 67 år og eldre. Den sistnevnte gruppen vil være dominert av mottagere av alderspensjon.

Høy gjeldsbelastning: Husholdninger som har en samlet gjeld som er lik eller mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende indikator finnes i Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger.

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Barn.

Navn: Boforhold, registerbasert
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner. Enkelte tabeller er kun tilgjengelig for kommuner med minst 10 000 innbyggere.

Årlig statistikk. Tellingsdagen er 1. januar gjeldende år. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

Ikke relevant

Filer på individnivå blir langtidslagret.

Statistikkens formål er å gi et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge, samt gjøre det mulig å følge endringer over tid. Statistikken skal også gi mulighet til å belyse forskjeller i boforhold i ulike deler av befolkningen. En sentral årsak til opprettelsen av statistikken har vært å kunne presentere statistikk på et lavt geografisk nivå og gi muligheter for detaljert nedbryting etter bakgrunnskjennetegn for personer og husholdninger. Statistikken er publisert første gang i 2016, med data for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med midler til utvikling av statistikken.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene boforhold og levekår generelt. Kommuner og fylker er også viktige brukere ettersom resultatene kan brytes ned på så lavt geografisk nivå.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen innenfor befolkningens boforhold.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Tabellene bygger på tilsvarende data som for Folke- og boligtellingen 2011 og enkelte av kjennetegnene som publiseres er like sammenlignet med publiseringen av boligdelen av Folke- og boligtellingen. Tabeller kan imidlertid ikke sammenlignes direkte.

Enkelte lignende indikatorene vil en også finne i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. I tilfeller hvor definisjoner av kjennetegn i denne statistikken avviker fra definisjoner i «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er dette omtalt under.

Statistikken bygger også på samme datakilder som statistikk om Boliger og statistikk om Familier og husholdninger.

For indikatorer som bygger på inntektskoblinger, vil man finne tilsvarende inndelinger og relevant dokumentasjon i Inntektsstatistikk for husholdninger.

Statistikkloven § 10.

Ikke relevant

Gjelder alle personer som er registrert bosatte i privathusholdning i Norge 1. januar, og som vi kan koble til en bolig. Det vil si personer som skal ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år, er ikke med i statistikken. For avgrensning av hvem som regnes som bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler, Bosatt person» I noen tilfeller er vi heller ikke i stand til å koble personer og husholdninger til en bolig, og disse holdes også utenfor denne statistikken.

Alle opplysninger er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolknings- og husholdningsdata

Befolkningsdata om personer, familier og husholdninger bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 01.01.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

For også å kunne gi tall for husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholdning eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

For at statistikken skal dekke alle husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen.

For mer detaljert informasjon, se også Om statistikken for familier og husholdninger.

Boligdata

Boligstatistikken bygger i hovedsak på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Statens kartverk står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra Nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (NIREG).

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Virksomhets- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Boliger.

Inntektsdata

Data om inntektsforhold er hentet fra den registerbaserte inntektsstatistikken, som fra og med 2004 har vært en totaltelling. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret.

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte og boliger, hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk.

Det er ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for Familier og husholdninger. En beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Dette notatet ble skrevet i 2011. Endringer etter dette er omtalt i Om statistikken for husholdningsstatistikk. Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler').

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett i SERG, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene. Drøyt 8000 husholdninger får dermed ikke kopling til en bolig. Disse er ikke med i boforholdsstatistikken.

Boligvariabler

Særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen, i tillegg til å utnytte informasjon fra andre kilder enn Matrikkelen, er det etablert enkle imputeringsrutiner for kjennemerker som bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for Boliger.

Om sammenliknbarhet, se Sammenheng med annen statistikk.

Ikke relevant

Et av målene med statistikken om bolig og boforhold er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune) erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Av tidligere publiserte statistikker er det folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011) som er mest sammenlignbar med den nye boforholdsstatistikken. Det er imidlertid gjort noen endringer når det gjelder husholdningsdannelsen. Ugifte studenter som er registret bosatt hjemme hos foreldrene ble i FoB2011 regnet med i foreldrenes i husholdning. Disse regnes nå som bosatt i husholdninger i nærheten av studiestedet. Dessuten har kriteriene for husholdningsdannelse blitt noe endret slik at énpersonhusholdninger på samme adresse i større grad blir slått sammen. Resultatet av disse endringene samlet er en nedgang i antall husholdninger på 0,7 prosent. For mer informasjon, se Om statistikken for statistikkene Familier og husholdninger. Her finnes også informasjon om sammenlignbarhet med husholdningsstatistikken. For tilsvarende informasjon for boligstatistikken, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om boligene, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om personer og husholdninger, se Om statistikken for Familier og husholdninger.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt

Madeleine Elisabeth Schlyter Oppøyen

madeleine.oppoyen@ssb.no

41 58 41 65