Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

93799
93799
friartikkel
2012-11-28T10:00:00.000Z
no

Samordnet statistikk for husholdninger og boliger

Publisert:

1. Bakgrunn

Siden 2005 har SSB publisert årlig husholdingsstatistikk med fordeling på kjennetegn ved husholdninger og familier, og siden 2008 er det publisert årlig boligstatistikk for boliger i alt med fordeling på bolig- og bygningskjennetegn. I forbindelse med folke- og boligtellingen 2011 er det et mål å publisere statistikk som knytter husholdninger og boliger sammen. Dette vil gjøre det mulig å gi informasjon om husholdningenes boligsituasjon og å kunne beskrive boligene ut fra de personene som bor i dem. Denne typen statistikk ble siste gang publisert i folke- og boligtellingen i 2001.

2. Begreper og definisjoner

Den totale folkemengden (populasjonen) i folketellingen 2011 er, som i befolkningsstatistikken, alle som er registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet (19. november 2011). For de fleste personer er bostedet den registrerte adressen , det vil si adressen i folkeregisteret, men for bosatte på Svalbard benyttes adressen i Befolkningsregisteret for Svalbard.

En bohusholdning består av alle personer som bor i samme bolig. En kosthusholding består av personer som bor i samme bolig og i tillegg i større eller mindre grad har et økonomisk fellesskap. I intervjuundersøkelser er det vanlig å bruke kosthusholdninger. Med folkeregisteret som kilde er det mulig å finne ut hvem som bor i samme bolig og dermed danne bohusholdninger, men det er ikke
mulig å danne kosthusholdninger. Bohusholdning er dermed det eneste husholdningsbegrepet som kan brukes i registerstatistikk. I tellingen i 2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på skjemaopplysninger, men det var likevel bohusholdning det ble spurt om.

Bohusholdninger deles inn i privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner). Personer som er bostedsløse regnes ikke å tilhøre en husholdning og plasseres sammen med personer med ukjent adresse i gruppen uoppgitt husholdningsstatus .

Privatholdninger kan igjen deles inn i enfamilie- og flerfamiliehusholdninger . En familie består da av en person som bor alene, et par med eller uten barn eller en enslig mor/far med barn.

I folke- og boligtellingen 2011 skal det skilles mellom bebodde og ubebodde boliger. En bebodd bolig er en bolig der minst en person er registeret bosatt på tellingstidspunket, mens en ubebodd bolig står uten registrert bosatte. Siden det er begrepet bohusholdning som brukes, skal antall boliger med registrert bosatte (bebodde boliger) og privathusholdninger være det samme.

3. Husholdningsdannelse i teori og praksis

Grunnlaget for å danne bohusholdninger er at alle personer har en entydig boligadresse i folkeregisteret. Dette innebærer at alle bosatte i bygninger med flere boliger må ha et bolignummer som angir hvilken bolig de bor i. Bolignummeret som en del av den offisielle adressen, ble etablert i forbindelse med folke- og boligtellingen i 2001. Boligene ble da merket slik at alle husholdninger kunne oppgi sitt bolignummer på tellingsskjemaet. Etter at tellingen var gjennomført manglet likevel mange personer bolignummer i folkeregisteret, og et relativt omfattende oppfølgingsarbeid var derfor nødvendig, både hos registereiere og i SSB. Dette arbeidet har vært vellykket og målet om 95 prosent dekning for bolignummer er nådd.

Med et slikt datagrunnlag på plass skulle det i teorien være enkelt å lage samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret skal tilhøre samme husholdning. Opplysninger om den boligen de bor i kan finnes ved kopling mot Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Det har imidlertid vist seg at feil og mangler i registerdata fører til at den husholdningsfordelingen vi får med en slik direkte opptelling ikke er rimelig sammenlignet med annen statistikk. Resultatet blir for få og for store husholdninger. Da metoden for husholdingsetablering ble utviklet i 2005 var det derfor nødvendig å benytte statistiske metoder for å forbedre kvaliteten på statistikken.

For 2011 er kvaliteten på grunnlagsdata bedre enn i 2005, særlig når det gjelder bolignummerdekningen. I forbindelse med utviklingen av samordnet statistikk for husholdninger og boliger har SSB utviklet et opplegg for å forbedre koplingene mellom personer og boliger til statistisk bruk. Til tross for de forbedringer som ble oppnådd på denne måten, viste det seg at denne metoden ga færre og større husholdninger enn det den årlig husholdningsstatistikken og andre kilder viste. Det var derfor nødvendig å vurdere andre metoder for samordning av bolig- og husholdningsstatistikk.

4. Mål for samordningen i folke- og boligtellingen 2011

Samordningen av husholdningsstatistikk og boligstatistikk har tre mål:

  1. Husholdningstallene skal vise størst mulig samsvar med årlig statistikk og tellingen i 2001
  2. Boligtallene skal vise størst mulig samsvar med den årlige statistikken over boliger i alt. Det skal være en rimelig fordeling på bebodde og ubebodde boliger. Tall for bebodde boliger skal vise samsvar med tellingen i 2001.
  3. Tallet på privathusholdninger og bebodde boliger skal være det samme.

Metoden som ble valgt tar utgangspunkt i populasjonene for husholdninger og boliger som brukes i de årlige statistikkene, og disse er kort beskrevet i de to følgende avsnittene.

5. Husholdningspopulasjonen - etablering av bohusholdninger

Metoden som benyttes ble etablert i 2005 og har for årgangene 2005-2011 blitt brukt ved publisering av registerbasert familie- og husholdningsstatistikk etter registrert adresse. En detaljert beskrivelse av husholdningsetableringen er gitt i Notater 2009/54.

Utgangspunktet for produksjon av første årgang (2005) var husholdingsinformasjonen fra spørreskjemaet i folke- og boligtellingen 2001 som så ble oppdatert med senere adresse- og familieopplysninger fra folkeregisteret (fødsler, dødsfall, flyttinger, ekteskapsinngåelser, skilsmisser). I motsetning til en ren registeropptelling som beskrevet i avsnitt 3,vil en opptelling av slike
husholdninger gi for mange og for små husholdninger. For eksempel vil ikke samboerskap uten felles barn inngått etter 2001 fanges opp. Husholdninger på samme adresse slås derfor sammen etter visse kriterier:

  • Når personer i de ulike husholdningene er i slekt
  • Når minst én person i hver av husholdningene har samme flyttedato til adressen
  • Når det på adressen kun er to husholdninger med en voksen i hver, og disse er av motsatt kjønn, ikke i slekt og har en aldersforskjell som er mindre enn 16 år (antatte samboere)

Ved produksjon av senere årganger er det tatt utgangspunkt i de husholdningene som ble dannet året før, og disse har så blitt oppdaterte med nye adresse- og familieopplysninger fra folkeregisteret. På denne måten sikres at husholdninger fra ett år videreføres det neste med mindre det har skjedd endringer.

I forbindelse med samordningen av bolig- og husholdningsstatistikken til tellingen i 2011 ble det besluttet å gjennomgå rutinen for husholdningsdannelse på nytt. Dette førte til at om lag 13 000 personer som tidligere var blitt regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, nå blir plassert i gruppen ”uoppgitt husholdningsstatus”.

6. Boligpopulasjonen – boliger i alt og bebodde boliger

Årlig boligstatistikk har blitt publisert fra og med 2008. Populasjonen er i utgangspunktet alle boliger i følge Matrikkelen. Det har så langt ikke blitt skilt mellom bebodde og ubebodde boliger i statistikken. En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd som eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Som boliger regnes også fritidsboliger der minst en person er registrert bosatt.

Når Husholdningsstatistikken viser at det er flere husholdninger på samme boligadresse, kan dette skyldes at det reelt sett finnes boliger som ikke er registrert i Matrikkelen. I forbindelse med samordningen av husholdnings- og boligstatistikken har boligpopulasjonen blitt vurdert. Dette har ført til en justering ved at det er lagt til 48 600 ekstra boliger til bruk i statistikken. Følgende kriterier skal være oppfylt for at en bolig skal legges til på en adresse:

  • Det må være flere husholdninger på hver boligadresse i 2011, samt at dette også var tilfelle i minst ett av årene i perioden 2005-2010, eller at folke- og boligtellingen 2001 viste at det var flere boliger i bygningen
  • Bygningstype må være enebolig, våningshus (begge uten hybelleilighet), tomannsbolig, forretningsbygg eller annet bygg og der det ikke er samsvar mellom bygningstype og antall boliger

Bebodde boliger i folke- og boligtellingene er boliger der det er registrert bosatt minst én person. Statistikk for bebodde boliger ble sist gang publisert i folke- og boligtellingen 2001.

Ubebodde boliger (boliger uten registeret bosatte) er begrepsmessig ikke det samme som ubenyttede (”tomme”) boliger. Ubebodde boliger skal også dekke følgende tilfeller: Studenter som er registret på foreldrene adresse i folkeregisteret, men som faktisk har en bolig på studiestedet, personer som disponerer en bolig i Norge uten å være registrert bosatt (midlertidig opphold mv), pendlere som disponerer en ekstra bolig i arbeidsuka og andre sekundærboliger, herunder landbrukseiendommer (for eksempel boliger brukt til fritidsformål).

7. Samordning av husholdnings- og boligstatistikk – nærmeste-nabometoden

Privathusholdninger og boliger koples sammen ved hjelp av boligadressen, og dette gir direkte kopling for 85 % av husholdningene og 79 % av boligene. Nærmeste-nabometoden med to trinn 1 er utviklet for å gi bedre samsvar enn det de direkte koplingene gir. Metoden tar utgangspunkt i at de tre målene for samordning (se avsnitt 4) skal oppfylles i størst mulig grad.

I datagrunnlaget til folke- og boligtellingen 2011 finnes det i alt 324 000 husholdninger uten direkte kopling til en bolig. Målet er å kople flest mulig av disse til en bolig som ikke allerede har kopling til en husholdning. Det finnes i alt 516 00 slike boliger. Metoden består av to steg. Utgangspunktet er en husholdning uten kopling til en bolig (husholdning A). I det første steget identifiserer vi en husholdning med kopling til en bolig (husholdning B) som er mest mulig lik husholdning A. At husholdningene er like betyr at de er av samme type og størrelse og at gjennomsnittsalderen både for voksne og barn i husholdningen er den samme. Siden de fleste husholdningene har kopling til en bygning (selv om bolignummer mangler) er også likhet i bygningstype tatt hensyn til.

I annet steg identifiseres en bolig uten kopling til husholdning (bolig C) som er mest mulig lik boligen som tilhører husholdning B (bolig B). At boligene er like betyr at de har samme bygningstype og samme størrelse (bruksareal i m 2 ). Det koples først på mest detaljerte adressenivå, d.v.s. innenfor samme oppgang/bokstav, noe som gir kopling for 49 % av de aktuelle husholdningene. Det koples deretter på husnummernivå og andelen som får kopling øker da til 56 %. Neste nivå for kopling er grunnkrets, og da er til sammen 94 % av husholdningene koplet til en bolig. Husholdninger og boliger som ikke ligger i samme grunnkrets blir ikke koplet sammen. At over halvparten av koplingen dessuten skjer innenfor samme husnummer tyder på at koplingene ikke gir store feil.

Resultatet etter bruk av nærmeste-nabometoden er at om lag 19 000 husholdninger mangler boligopplysninger. Dette utgjør 0,9 % av alle husholdninger.

Om lag 211 000, eller 8,7 % av alle boliger blir stående uten kopling. Denne andelen skal være høyere enn for husholdninger da en del boliger skal være ubebodde. Om tolkningen av boliger uten kopling til husholdninger, se avsnitt 9.

Uttrykket ”kople sammen” brukes her om den samordningen av husholdinger og boliger som skjer i nærmeste-nabometoden. Dette betyr ikke at metoden legger til grunn at de husholdninger og boliger som koples på denne måten egentlig hører sammen. Målet er ikke å opprette koplinger som er riktige i hvert enkelt tilfelle, men å opprette statistiske koplinger for å forbedre datagrunnlaget. Når en husholdning uten bolig (A) blir koplet mot en bolig uten husholdning (C) imputeres (”overføres”) boligopplysningene fra bolig C til husholdning A. Bolig C regnes som bebodd. Adressen til husholdning A og bolig C er forskjellig, men både husholdningen og boligen beholder sin opprinnelige adresse i statistikkgrunnlaget.

8. Eierstatus for husholdninger og type eierskap for boliger

Siden vi i folke- og boligtellingen bruker begrepet bohusholdning vil hver bolig bare omfatte en husholdning. Husholdningens eierstatus vil da være det samme som type eierskap for boligen.

En bolig regnes som eiet dersom minst en person i husholdningen eier boligen. Når eierstatus skal bestemmes ut fra registerdata, har vi behov for opplysninger om boligens eieform, hvem som eier boligen og hvem som bor i boligen.

Boligens eieform hentes fra SSBs versjon av Matrikkelen og bygger i hovedsak på opplysninger fra Tinglysingen/Grunnboka. Boliger som eies av en privatperson kan skilles ut, og eierne til disse boligene finnes fra samme datakilde. Folkeregisteret har opplysninger om hvem som bor i boligen. Dersom minst en av beboerne står som eier, regnes boligen som eiet (som selveier eller gjennom sameie).

Det finnes enkelte eiendommer der person som er oppført som eier er død i følge folkeregisteret. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å avgjøre eierstatus direkte. Dersom gjenlevende ektefelle eller barn av avdøde er registrert som bosatt i boligen, regnes boligen som selveiet selv om ingen av beboerne har eierandel i boligen. Det er da mest sannsynlig at eierskifte har funnet sted uten at dette er tinglyst.

I Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) finnes opplysninger om eierskap gjennom boligaksjeselskap og om personer som eier en borett i et borettslag. Dersom minst en av beboerne i en bolig har et eierskap av denne typen, regnes boligen som eiet gjennom borettslag eller aksjeselskap.

Dersom husholdningen ikke er eier av boligen etter noen av kriteriene ovenfor, regnes boligen som leiet.

Denne metoden kan bare brukes for de 85 % av husholdningene som har direkte kopling til en bolig (se avsnitt 7). For de resterende husholdningen blir eierstatus imputert ved hjelp av første steg i nærmeste-nabometoden (se avsnitt 7). Grunnlaget er da de husholdningene der eierstatus allerede er etablert. I metodens første steg er det ikke noe krav om at enheter som koples sammen skal ligge innenfor samme geografiske område. I enkelte kommuner kan det derfor forekomme at et mindre
antall husholdninger står som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap uten at denne typen boliger faktisk finnes i kommunen. Dette kan virke ulogisk, men da det kun er snakk om små tall, har det totalt sett svært liten betydning.

9. Vurdering av resultatene

Vurderingene i dette avsnittet tar utgangspunkt i målene gjengitt i avsnitt 4.

Samsvar mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Målet om at antall privathusholdninger og antall boliger skal bli det samme er nesten nådd, men ikke helt. I alt blir det 19 000 flere privathusholdninger enn bebodde boliger. Hovedgrunnen til dette er at det ble valgt å ikke kople sammen husholdninger og boliger som ikke ligger i samme grunnkrets (jfr. avsnitt 7). Vurderingen var at slik sammenkopling ville gi for stor usikkerhet i beregningene.

På landsbasis er avviket lite, bare 0,9 %. I 188 kommuner er tallet på privathusholdninger og bebodde boliger nøyaktig det samme, og bare 28 kommuner har et avvik større enn landsgjennomsnittet. Over halvparten av disse kommunene ligger på det sentrale Østlandet og avviket er størst i Oslo (3,4 %). Dette er kommuner der det er forventet at en stor andel av boligene reelt sett er bebodde. I Oslo er det store forskjeller mellom bydelene og avvikene er klart størst i de østlige bydelene.

I kommunene Oslo og Rælingen blir antallet husholdninger også litt større enn antall boliger i alt, noe som er ulogisk. I Oslo gjelder dette i hovedsak de østlige bydelene. I disse områdene gir dermed den benyttede metoden ikke godt nok samsvar mellom privathusholdninger og boliger. Dette kan skyldes både at antall husholdninger har blitt for høyt og at antall boliger har blitt for lavt, men størrelsen på disse to mulige feilkildene kan per i dag ikke tallfestes.

Husholdninger

Siden datagrunnlaget i folke- og boligtellingen 2011 i stor grad er det samme som i den årlige statistikken, blir samsvaret godt. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger (bosatte på institusjon, uten fast bosted, uoppgitt husholdningsstatus) øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Heller ikke for kommuner eller bydeler er
det store forskjeller.

For de 99,1 % av husholdningene som har kopling til en bolig kan det publiseres boligopplysninger,
enten direkte fra bolig eller imputert ved hjelp av nærmeste-nabometoden.

Boliger

Boliger i alt
Tallet på boliger i alt vil i stor grad være sammenliknbart med det som publiseres i den årlige statistikken. Forskjellen utgjøres av de drøyt 48 000 enhetene som boligpopulasjonen er utvidet med til statistiske formål. Disse boligene utgjør 2,0 % av den totale boligpopulasjonen. Det er bare fem kommuner som ikke har fått en økning i boligpopulasjonen på grunn av denne justeringen. Største endringen i en enkelt kommune er 7,5 % (Nesodden).

I kommunene Oslo og Rælingen blir det som nevnt flere husholdninger enn boliger i alt. I Oslo kommer ”underskuddet” i de østlige bydelene, mens det i vest er flere boliger enn husholdninger.

Bebodde boliger
Statistikk for bebodde boliger har ikke vært publisert siden 2001, og grunnlaget for sammenlikning er dermed usikkert. I tellingen i 2001 var antall bebodde boliger det samme som antall husholdninger, mens boligtallet i 2011-tellingen er om lag 19 000 lavere enn husholdningsstallet. Som vist ovenfor slår dette først og fremst ut i Oslo og noen få andre kommuner. Til alle bebodde boliger kan det knyttes opplysninger om beboerne, for eksempel antall beboere i alt, antall barn og alder på eldste person.

Ubebodde boliger
Den valgte metoden gir tall for boliger i alt og bebodde boliger. Ubebodde boliger skal da logisk sett være differansen mellom disse størrelsene. Beregnet på den måten vil tallet på ubebodde boliger bli 211 000 eller 8,7 % av alle boliger. Tallene viser imidlertid store forskjeller mellom kommuner og bydeler. Særlig i de østlige bydelene i Oslo er andelen ubebodde boliger beregnet på denne måten
svært lav, for de fleste bydelene under 0,5 %.

Det finnes per i dag ingen uavhengig metode for å beregne tallet på ubebodde boliger. Størrelsen kan kun beregnes som en differanse mellom to tall som begge har en viss usikkerhet. Dette gir en relativt stor usikkerhet i anslaget. Ved bruk av tallene kommer i tillegg den begrensningen som ligger i at det kun er boliger uten registret bosatte som regnes som ubebodde. SSBs vurdering er at de tall det i dag ville vært mulig å publisere for ubebodde boliger har svært liten nytteverdi for brukere av statistikken og til dels kan virke villedende. På den bakgrunn har SSB besluttet at det i folke- og boligtellingen 2011 ikke skal publiseres tall for ubebodde boliger.

De fleste boligtabeller vil kun omfatte bebodde boliger, men det vil også bli gitt noen hovedtall for boliger i alt. SSB vil fraråde at differansen mellom publiserte tall for boliger i alt og bebodde boliger benyttes som et mål for ubebodde boliger.

10. Bruk av faktisk adresse

For noen personer er den adressen de faktisk bor på ikke den samme som den de har i folkeregisteret. I folke- og boligtellingen 2011 var målet å bruke faktisk adresse for tre grupper: Studenter, beboere på alders- og sykehjem og bosatt på Svalbard. For de to førstnevnte gruppene viste det seg at datakvaliteten var for dårlig til at dette var mulig. Det er likevel publisert statistikk som viser fordeling etter faktisk adresse for studenter etter bostedskommune.

I Inntektsstatistikk for husholdninger utnyttes informasjon om faktiske adresser for visse grupper. Også denne statistikken tar utgangspunkt i husholdningssituasjonen etter registeret adresse. Men for studenter og unge arbeidstakere som har lang vei fra registrert bosted til studiested/arbeidssted, benyttes faktisk adresse (på studie-/arbeidsstedet). Problemet er at det for flertallet av disse personene kun finnes opplysninger om hvilken kommune de har sin faktiske adresse og ikke hva som er deres nøyaktige adresse. Som en hovedregel må disse derfor regnes som aleneboende. Alle beboere på alders- og sykehjem regnes som bosatte på institusjon uavhengig av hvor de er registret bosatt. Siden inntekststatistikken har lang produksjonstid, er det også mulig å foreta noen justeringer basert på informasjon som blir tilgjengelig etter at husholdningsstatistikken er publisert. Dette er løsninger som er nødvendige og akseptable i inntektsstatistikken, men i en generell husholdingsstatistikk er dette ikke en mulighet. Husholdningsfordelingen som er grunnlaget for inntektsstatistikken avviker derfor noe fra husholdningsfordelingen i den årlige husholdningsstatistikken og i folke- og boligtellingene.

11. Videre arbeid

I folke- og boligtellingen 2011 var det et mål å oppnå full samordning mellom husholdnings- og boligstatistikk slik at det kunne publiseres konsistente tall for privathusholdninger og bebodde boliger samt pålitelige tall for ubebodde boliger. Det var videre et mål å bruke faktisk adresse for studenter og beboere på alders- og sykehjem i stedet for den registrerte adressen fra folkeregisteret. Ingen av disse målene er nådd fullt ut. Det langsiktig målet er å komme fram til en husholdningspopulasjon som kan brukes av alle statistikker.

SSB vil i 2013 arbeide videre for å nå disse målene. Dette vil dels skje gjennom samarbeid med de registeransvarlige myndigheter, da særlig Skatteetaten (folkeregisteret) og Kartverket (Matrikkelen). Men SSB vil også satse på videreutvikling og forbedring av de rutiner og metoder som brukes i statistikkproduksjonen.

 

1 Metoden er dokumentert i notatet Zhang, L.-C. og Hendriks, C. (2012): Micro integration of register-based census data fordwelling and household.

Kontakt