Dette viser nye månedlige tall fra statistikken Elektrisitet.
Samtidig er det betydelige regionale forskjeller. I de tre sørlige På grunn av utilstrekkelige overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem prisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge, NO5: Vest-Norge(NO1, NO2 og NO5) sank vannkraftproduksjonen med 12, 3 prosent fra samme kvartal i fjor, fra 23,5 TWh til 20,6 TWh. For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) økte derimot produksjonen fra 8,5 TWh til 11,4 TWh, en oppgang på 34 prosent.
De ulike produksjonstypene viser følgende utvikling fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år:
- Vannkraft: + 0,1 prosent
- Vindkraft: + 0,6 prosent
- I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdien er basert på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen.: + 34 prosent
- Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass, spillvarme og kull: - 37 prosent
Samlet strømproduksjon ble på 35,4 TWh, en liten nedgang fra 35,5 TWh i 2. kvartal i fjor.
Det ble produsert 169 GWh elektrisitet fra solcelleanlegg i 2. kvartal 2025, en oppgang fra 127 GWh i samme periode i fjor.
- Andelen solkraft i det norske kraftsystemet øker jevnt og trutt, men fremdeles står solkraft for en svært liten andel av samlet strømproduksjon. I 2. kvartal 2025 var solkraftens andel av total produksjon på 0,5 prosent, sier Ståle Skrede, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Vindkraftproduksjonen endte på 2.8 TWh i 2. kvartal 2025, en svak oppgang på 0,6 prosent fra samme kvartal i fjor. Vindkraftens andel av samlet produksjon var på 8,0 prosent.
Nedgangen i varmekraftproduksjon fra 2. kvartal 2024 kan i stor grad forklares med utetid på Hammerfest LNG og det tilknyttede gasskraftverket på Melkøya. Hammerfest LNG har vært stengt på grunn av vedlikeholdsarbeid siden april og er planlagt å være tilbake i full aktivitet 19.juli (nrk.no). Produksjon av elektrisitet fra varmekraft utgjorde 1,0 prosent av total produksjon i 2. kvartal i år.
Vannkraft er fremdeles den dominerende produksjonstypen i det norske kraftsystemet, med 90,5 prosent av den samlede strømproduksjonen på 35,4 TWh.
Ulik ressurssituasjon i Nord- og Sør-Norge
Den høye vannkraftproduksjonen i Midt- og Nord-Norge henger sammen med svært høye magasinnivåer i disse delene av landet (nve.no). Helt siden årsskiftet har samlet magasinvolum i prisområdene NO4 (Nord-Norge) og NO3 (Midt-Norge) ligget over tidligere registrerte Maksimal magasinfylling basert på de siste 20 års magasinfylling for et gitt tidspunkt, som har ført til et betydelig produksjonsbehov hos vannkraftprodusenter i disse områdene.
Sør for Stad og Dovre er imidlertid bildet annerledes. Her har magasinbalansen utviklet seg i negativ retning, slik at samlet magasinnivå for prisområdene i Sør-Norge har gått fra å ligge godt over medianverdi i 1. kvartal til å ligge 8 prosentpoeng under ved utgangen av 2. kvartal.
Hydrologiske data fra NVE viser at det Nyttbart tilsig for vannkraftproduksjon: Utgjør den delen av tilsiget til et vannkraftverk som kan utnyttes til kraftproduksjon. Dette er nedbør fratrukket fordamping og eventuelt flomtap. Måles i energi. for 2. kvartal i Sør-Norge har vært markant lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Dette henger sammen med at vinteren 2024-2025 var relativt snøfattig i den sørlige delen av landet, samt at nedbørsmengdene i Sør-Norge har ligget på eller under Med normal nedbør menes her gjennomsnittlig nedbørsmengde mellom 1991 og 2020 mellom april og juni 2025. Dette har bidratt til en negativ Den hydrologiske balansen beregnes ved å sette sammen den estimerte energimengden i snø, mark- og grunnvann og magasinfylling slik at man kan anslå hvor mye energi det er i vannet sammenliknet med normalt. i Sør-Norge, i motsetning til lenger nord i landet, hvor snømengden og nyttbart tilsig har ligget omtrent på normalen. Særlig i Trøndelag kom det også betydelige mengder nedbør i april og mai 2025.
Fortsatt betydelig nettoeksport
7,4 TWh ble eksportert ut av Norge i løpet av 2. kvartal i år. Med en samlet import på 2,9 TWh ble nettoeksporten av strøm på 4,5 TWh. I første halvdel av 2025 var nettoeksporten på 11,9 TWh, opp fra 7,7 TWh i første halvdel av 2024. Siden desember 2023 har det vært utelukkende nettoeksport i alle måneder registrert i statistikken, og siden januar 2020 er det kun tre måneder at importen har vært høyere enn eksporten.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Oppgang i samlet strømforbruk
Det totale nettoforbruket av strøm i Norge var på 28,9 TWh i 2. kvartal i år, en økning på 0,8 prosent fra samme periode i fjor.
Strømforbruk i husholdninger
Strømforbruket i husholdninger var på 8,1 TWh, opp med 2,4 prosent fra samme kvartal i 2024. Av dette utgjorde forbruk i boliger 7,6 TWh, mens hytter og fritidshus stod for cirka 0,5 TWh. Forbruket i boliger økte med 1,8 prosent fra samme periode i fjor, mens strømforbruket i hytter og fritidshus økte med 13,5 prosent. Den markante økningen i forbruket for hytter og fritidshus kan sees i sammenheng med at påsken kom sent i år, sammenlignet med fjor. Dermed ble en god del av hytteforbruket i påsken flyttet fra mars til april.
Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 28 prosent av samlet strømforbruk i kvartalet.
Strømforbruk i næringer
Strømforbruk i Primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007). økte med 5,3 prosent fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal i år. For Sekundærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 05 og 44. var det en svak nedgang på 0,3 prosent i samme periode, mens i Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer. økte forbruket med 0,6 prosent.
Strømforbruk til utvinning av råolje og naturgass falt betydelig fra 2. kvartal 2024, med 12,9 prosent til 2,4 TWh. Dette kan sees i sammenheng med vedlikeholdsarbeidet som pågår på Equinors LNG-anlegg på Melkøya. Dette anlegget har vært ute av drift siden april 2025, og forventes å være tilbake i juli i år.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. Strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass utgjorde 8,2 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2. kvartal 2025.
Strømforbruket i Kraftintensiv industri: Omfatter produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. økte med 3,8 prosent fra samme periode i fjor. Med 9,3 TWh er dette det høyeste nivået som er registrert i statistikken siden 3. kvartal 2022. Det var særlig næringer innenfor produksjon av kjemiske råvarer og aluminium og andre metaller som bidrog til veksten i strømforbruket. Forbruket i produksjon av jern, stål og ferro gikk derimot noe ned. Samlet sett stod kraftintensive industrier for 32 prosent av samlet strømforbruk i 2. kvartal.
