Rapporter 2018/16

Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017

Innhold

I Norge er elektrisitet det viktigste energiproduktet i innenlandsk anvendelse. Det er stor interesse knyttet til hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen i kraftproduksjon, eksport og import samt innenlandsk strømforbruk.

Formålet med denne rapporten er å beskrive og analysere utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017. I det norske kraftmarkedet er tilgang av kraft gitt ved summen av innenlandsk produksjon og import, mens anvendelse er definert som eksport og innenlandsk forbruk. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. For året 2017 er det også benyttet data fra månedlig elektrisitetsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Det norske kraftsystemet har i hovedsak vært basert på vannkraft i løpet av hele perioden 1993-2017. Av den totale kraftproduksjonen i 2017 utgjorde vannkraft 95,8 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent. Til sammenligning utgjorde vann og varmekraft henholdsvis 99,6 og 0,4 prosent av kraftproduksjonen i 1993. Vindkraftproduksjonen var kun 7 GWh i 1993 og utgjorde 0,06 promille av den totale elektrisitetsproduksjonen.

Utveksling av kraft bestemmes av regionale forskjeller i produksjons- og forbruksforhold, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år, og samlet nettoeksport var 130 TWh. Det har vært en utvikling mot mer nettoeksport av kraft i løpet av perioden. Fra 1993 til 2004 hadde Norge nettoeksport i halvparten av årene og samlet nettoeksport var 6 TWh, mens fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh.

I siste del av rapporten drøfter vi utviklingen i strømforbruket for følgende grupper:

  • Kraftintensiv industri
  • Utvinning og industri utenom kraftintensiv industri
  • Tjenesteyting
  • Husholdninger og jordbruk

Vi presenterer også utviklingen i strømforbruket for viktige undergrupper til de fire forbruksgruppene. Fra 1993 til 2017 har det totale strømforbruket i Norge gått opp med om lag 21 TWh. Oppgangen må ses i sammenheng med blant annet generell velstandsutvikling og befolkningsvekst. Det er vanlig i studier av strømforbruk å analysere om forbruket blir mer effektivt over tid. Når produksjon, antall sysselsatte, antall husholdninger etc. stiger, øker behovet for elektrisitet. Elektrisitetsforbruket kan imidlertid effektiviseres, slik at vi bruker stadig mindre strøm målt i forhold til relevante aktivitetsvariabler. For kraftintensiv industri og industri utenom kraftintensiv industri dividerer vi strømforbruket på produksjon i faste priser for å få et bilde på den underliggende utviklingen. For tjenesteyting og husholdninger måles strømforbruket i forhold til henholdsvis antall normalårsverk og antall husholdninger. Målt i forhold til en relevant variabel har strømforbruket blitt effektivisert for alle de fire gruppene.

Kontakt