Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling
Oppdatert: 29. november 2022
Endret:
Neste oppdatering: 29. november 2023
Flere tall fra denne statistikken
- 08358: Kraftpris og nettleie uten avgifter, etter forbrukergruppe (øre/kWh)
- 10438: Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen (mill. kr.)
- 08363: Innkjøp og salg av varige driftsmidler (mill. kr)
- 13428: Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring (SN2007) (mill. kr)
- 13429: Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe (mill. kr) 2020
Om statistikken
Statistikken viser økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, samt kraftpriser og nettleie.
Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen.
Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.
Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2021, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.
Strømstøtte: Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger som skal gjelde i perioden desember 2021 til og med mars 2023. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien. Strømstøttesatsen beregnes basert på den månedlige strømprisen i det elspotområde husholdningene tilhører. Et fylke kan tilhøre ett eller flere elspotområder. Den gjennomsnittlige strømstøtten per fylke beregnes ved vekte sammen de relevante strømstøttesatsene basert på strømforbruket husholdningene i fylket har i disse elspotområdene. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.
Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.
Erapp-oppgavepost | ||
Energisalg – sluttbrukere, eks. avgifter | 310 | |
(+) Energisalg – engros, eks. avgifter | 320 | |
(+) Sal av overføringstjenester/leieinntekter | 340 | |
(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning | 345 | |
(+) Årets mer (-) / mindreinntekt (+) | 349 | |
(+) Energisalg – fjernvarme, eks. avgifter | 360 | |
(+) Inntekter ved veilys | 370 | |
(+) Leieinntekter fast eiendom | 386 | |
(+) Arbeid for andre | 387 | |
(+) Inntekter ved installasjon | 389 | |
(+) Andre varer og tjenester | 389,5 | |
(+) Internprisede tjenester | 390 | |
(+) Andre driftsinntekter | 391 | |
(-) Energikjøp | 410 | |
(-) Nettap | 411 | |
(-) Kjøp av overføringstjenester | 430 | |
(=) Produksjonsverdi |
Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester, unntatt kapitalslit.
Erapp-oppgavepost | |
Systemtjenester | 431 |
(+) Varekostnader | 440 |
(+) Andre driftskostnader | 600 |
(=) Produktinnsats |
Bearbeidingsverdi: Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer.
Produksjonsverdi |
(-) Produktinnsats |
(=) Bearbeidingsverdi |
Everkstype
Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet til Nord Pool.
Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.
Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:
Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.
Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.
Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.
Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.
Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere.
Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for bestemme populasjonsgrunnlaget.
Navn: Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling
Emne: Virksomhet, foretak og regnskap, Energi og industri
Seksjon for næringslivets strukturer
Tabell 2 har data på fylkesnivå. Andre tabeller er på nasjonalt nivå.
Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.
Tall fra statistikken rapporteres til Eurostat.
Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok) og behandles i SAS.
Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. I tillegg skal statistikken tjene som grunnlag for analyser og utredninger.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 ble statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art.
Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner blir nå hentet inn fra alle e-verk i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Statistikken er en sentral kilde for bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for næringslivets konjunkturer statistikken. Primærmaterialet benyttes også til analyse og forskning i SSB.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Se også Prinsipper for likebehandling.
Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken (ref link) har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens denne statistikken er en fulltellingsundersøkelse som publiseres om lag et år etter referanseåret.
Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i denne statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt). Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall for denne statistikken (Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling) er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.
Statistikkloven §10 og §20.
Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.
Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.
Tabellene 1-3 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet.
Tabellene 4-7 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet og ligger i næringshovedområde 35.1.
Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.
Totaltelling
Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.
Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Regnskapsdelen av skjema skal være godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontroller for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt en kontroll mot tidligere årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportene er også til god hjelp under editeringen.
Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..
Ikke relevant
I enkelte tilfeller vil noen enheter kunne stå for en stor andel av totaltallene. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.
De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:
- For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
- Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.
Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:
Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.
Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.
Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.
Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.
Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.
Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.
Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.