Fra og med 1. kvartal 2025 vil denne statistikken kun publisere samlet pris for alle typer fastpriskontrakter. Det betyr at vedleggstabellene under for sluttbrukere vil vise én samlet pris for fastprisavtaler per sluttbrukerkategori og ingen ytterligere inndeling. I Statistikkbanken vil det opprettes nye tabeller som tar hensyn til den nye inndelingen av fastpriskontrakter, og de gamle tabellene vil ikke lenger fylles med data fra og med 1. kvartal 2025. Utover ovennevnte endring i fastpriskontrakter vil de nye tabellene være like de gamle.
Statistikk innhold
Statistikk om
Elektrisitetspriser
Statistikken viser gjennomsnittlige priser for elektrisitet for husholdninger, tjenesteytende næringer og industri samt elektrisitetspriser i engrosmarkedet. Statistikken har som formål å gi en oversikt over prisutviklingen i strømmarkedet fordelt etter forbruksgrupper og strømpriskontrakter.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWhLast ned tabell som ...Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh
3. kvartal 2025 Endring i prosent Øre/kWh Siste 3 md. Siste 12 md. Husholdninger. Total pris for kraft, nettleie og avgifter 139,3 6,3 23,9 Kraftpris 56,9 4,8 61,2 Nettleie 40,1 11,7 0,0 Avgifter 42,3 3,7 14,3 Fratrukket strømstøtte1 7,0 45,8 3 400,0 Husholdninger. Total pris for kraft, nettleie og avgifter. Fratrukket strømstøtte 132,3 4,8 17,8 Husholdninger. Kraftpris etter kontraktstype. Ekskl. avgifter Fastpriskontrakter 38,6 -6,5 -18,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen 56,7 5,2 68,2 Variabel pris kontrakter 86,7 2,7 -3,3 Næringsvirksomhet kraftpris ekskl. avgifter Tjenesteytende næringer 51,8 -0,8 56,5 Industri unntatt kraftintensiv industri 50,4 -0,2 47,4 Kraftintensiv industri 42,2 5,2 6,6 1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen i tabellen er et vektet gjennomsnitt for landet. For informasjon om hvordan støttesatsen i tabellen beregnes, se «om statistikken» på statistikksiden. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Eksklusive avgifter. Øre/kWhLast ned tabell som ...Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Eksklusive avgifter. Øre/kWh
3. kvartal 2025 Endring i prosent 2. kvartal 2025 3. kvartal 2024 Prosentvis fordeling av omsatt kvantum for kontraktstypene Siste 3 md. Siste 12 md. HUSHOLDNINGER 56,9 4,8 61,2 54,3 35,3 100,0 Fastpriskontrakter 38,6 -6,5 -18,9 41,3 47,6 2,0 Kontrakter tilknyttet elspotprisen 56,7 5,2 68,2 53,9 33,7 96,3 Variabel pris kontrakter 86,7 2,7 -3,3 84,4 89,7 1,8 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 51,8 -0,8 56,5 52,2 33,1 100,0 Fastpriskontrakter 55,7 2,4 17,5 54,4 47,4 9,1 Kontrakter tilknyttet elspotprisen 51,1 -1,0 61,2 51,6 31,7 89,6 Variabel pris kontrakter 78,1 9,5 48,5 71,3 52,6 1,3 INDUSTRI UNNTATT KRAFTINTENSIV INDUSTRI 50,4 -0,2 47,4 50,5 34,2 100,0 Fastpriskontrakter 49,6 2,5 3,5 48,4 47,9 8,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen 50,4 -0,4 58,0 50,6 31,9 90,8 Variabel pris kontrakter 63,7 4,3 32,2 61,1 48,2 0,4 KRAFTINTENSIV INDUSTRI1 42,2 5,2 6,6 40,1 39,6 100,0 Fastpriskontrakter og ikke markedsbestemte priser : : : : : : Kontrakter tilknyttet elspotprisen 51,5 47,1 88,6 35,0 27,3 : 1Gjennomsnitt for alle typer kontrakter, inkl. nye fastpriskontrakter og variabel pris (ikke tilknyttet elspot). Produksjon av papirmasse, papir og papp inngår i kraftintensiv industri. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kraftpris og nettleie for husholdninger, kvartalsvis. Øre/kWhLast ned tabell som ...Kraftpris og nettleie for husholdninger, kvartalsvis. Øre/kWh
3. kvartal 2025 Endring i prosent 2. kvartal 2025 3. kvartal 2024 Siste 3 md. Siste 12 md. Kraftpris ekskl. mva (øre/kWh) 56,9 4,8 61,2 54,3 35,3 Kraftpris inkl. mva (øre/kWh) 69,3 4,8 61,2 66,1 43,0 Nettleie, ekskl. avgifter (øre/kWh) 40,1 11,7 0,0 35,9 40,1 Nettleie inkl. avgifter (øre/kWh) 70,0 7,9 0,9 64,9 69,4 Kraft og nett i alt ekskl. avgifter (øre/kWh) 97,0 7,5 28,6 90,2 75,4 Kraft og nett i alt inkl. avgifter (øre/kWh) 139,3 6,3 23,9 131,0 112,4 Kraft og nett i alt inkl. avgifter fratrukket strømstøtte (øre/kWh)1 132,3 4,8 17,8 126,2 112,3 1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen i tabellen er et vektet gjennomsnitt for landet. For informasjon om hvordan støttesatsen i tabellen beregnes, se «om statistikken» på statistikksiden. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kraftpriser i engrosmarkedet, kvartalsvis. Øre/kWhLast ned tabell som ...Kraftpriser i engrosmarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh1
3. kvartal 2025 Gjennomsnittspris ekskl. avgifter Endring i gjennomsnittspris (prosent) Gjennomsnittspris ekskl. avgifter Siste 3 md. Siste 12 md. 2. kvartal 2025 3. kvartal 2024 SALG AV ENGROSKRAFT 46,7 4,7 53,6 44,6 30,4 Fastpriskontrakter, full brukstid 45,4 -1,7 1,3 46,2 44,8 Fastpriskontrakter, fri tid : : : : : Ikke markedsbestemte priser 15,0 10,3 4,2 13,6 14,4 Elspot og regulerkraft 48,2 5,0 55,0 45,9 31,1 Kraftleverandør i eget foretak eller konsern 51,4 -2,8 100,0 52,9 25,7 1Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. Fastprisene er basert på markedsbetingelser. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. februar 2026.
Priser på elektrisk kraft eksklusive offentlige avgifter (forbruksavgift på elektrisk kraft, merverdiavgift og tilskudd til Enova) og strømstøtte samt eksklusive nettleie. Dette er nærmere spesifisert i notene til tabellene i statistikken.
Nettleie:
Betales til det lokale nettselskapet for transport av elektrisk kraft frem til forbruker. Landsgjennomsnitt for nettleie, med og uten avgifter, hentes fra NVE sine sider for nettleiestatistikk. De månedlige tallene for nettleie fra NVE vektes sammen til kvartalstall ved å bruke månedlig strømforbruk til husholdninger som vektgrunnlag. Informasjon om husholdningenes strømforbruket hentes fra den månedlige elektrisitetsstatistikken til SSB. Merk at landssnittet av nettleie for en gitt periode kan endre seg på grunn av revisjoner som foretas i etterkant hos én eller flere av nettselskapene som leverer tall for nettleie til NVE.
Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2022, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.
Støtte fra myndighetene (øre/kWh):
Variabelen «Støtte fra myndighetene er et vektet gjennomsnitt av de to variablene «Strømstøtteordningen» og «Norgespris», målt i øre/kWh.
Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger fra desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleie. Fra oktober 2025 ble i tillegg Norgespris innført som en frivillig ordning for husholdninger og fritidsboliger med formål om å gi en forutsigbar fast strømpris gjennom året, før påslag fra strømleverandør, avgifter og nettleie, ved å enten gi et fradrag eller et tillegg på nettleiefakturaen. Husholdningskunder kunne fra og med 1. oktober 2025 velge å enten være tilknyttet den ordinære strømstøtteordningen eller Norgespris.
Variabelen «Støtte fra myndighetene» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene fra de to ordningene for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene for de to ordningene er vektet sammen per time for hvert elspotområde ved å bruke informasjon om andelen av strømforbruket fra husholdninger med ordinær strømstøtte og andelen fra husholdninger med Norgespris per spotområde per time gjennom kvartalet.
Datagrunnlaget for å kunne vekte sammen satsene for ordinær strømstøtte og Norgespris i hvert elspotområde per time hentes fra elhub.no sine nettsider. Timesverdier for strømstøttesatsen for husholdninger med ordinær strømstøtte og prissikringsverdi for husholdninger med Norgespris samles inn fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for hvert spotprisområde kort tid etter kvartalets utløp.
Strømstøtteordningen (øre/kWh):
Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger fra desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleie. Variabelen «Strømstøtteordningen» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene som har denne ordningen for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene per time er vektet sammen for hvert elspotområde ved å bruke informasjon om strømforbruket per time gjennom kvartalet for hvert spotprisområde fra husholdninger med ordinær strømstøtte.
Norgespris (øre/kWh):
Fra oktober 2025 ble Norgespris innført som en frivillig ordning for husholdninger og fritidsboliger som husholdninger kan velge istedenfor den ordinære strømstøtteordningen. Formålet var å gi en forutsigbar fast strømpris gjennom året, før påslag fra strømleverandør, avgifter og nettleie, ved å enten gi et fradrag eller et tillegg på nettleiefakturaen. Variabelen «Norgespris» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene som har valgt Norgesprisordningen for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene per time er vektet sammen for hvert elspotområde ved å bruke informasjon om strømforbruket per time gjennom kvartalet for hvert spotprisområde for husholdninger som har valgt ordningen.
Spotpris: Områdepris fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Spotprisen kan variere fra prisområde til prisområde.
Engrosmarkedet: Kraftprodusenter, kraftleverandører, større industriforetak og andre større aktører kjøper og selger kraft i store volum for videresalg til kunder.
Sluttbrukermarkedet: Den enkelte forbruker inngår avtale om kraftkjøp fra en fritt valgt kraftleverandør. I Norge er sluttbrukermarkedet inndelt i husholdninger, industri og andre mellomstore forbrukere.
Kontrakttyper i sluttbrukermarkedet
Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter. Kontrakter som justeres med jevne mellomrom ved hjelp av en prisindeks, regnes også som fastpriskontrakter.
Kontrakter tilknyttet elspotprisen: Alle kontrakter hvor prisen er avledet av elspotprisen. Under denne kategorien kommer blant annet kontrakter hvor prisen følger elspotprisen, men hvor energiverket legger til et påslag i prisen. Også kontrakten tilknyttet elspotprisen med pristak kommer inn under denne kategorien. Både pristak og påslaget inkluderes i gjennomsnittsprisen.
Variabel pris kontrakter: Kontrakter der kunden betaler en varierende kraftpris gjennom året. Denne kontraktstypen vil i stor grad følge prisutviklingen i kraftmarkedet. Normalt innebærer dette prisjustering noen ganger i året. I følge retningslinjer fra Norges vassdrags- og energiverk kan justeringer av tariff med flytende pris skje med minimum 14 dagers varsel.
Kontrakter med priser ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, det vil si kontrakter hvor kraft selges til selvkost og hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft.
Kontrakttyper i engrosmarkedet
Fastpriskontrakter: Alle kontrakter hvor prisen er fast, eller knyttet til en fast prisbane, anses som fastpriskontrakter. Fastpriskontraktene er inndelt etter full brukstid eller fritid. I kontrakter med full brukstid skal volumet som kontrakten gjelder for tas ut med jevn last over leveringsperioden. For kontrakter med fritid er det kunden som definerer uttak i leveringsperioden. Langsiktige kontrakter som justeres årlig ved hjelp av en prisindeks, regnes som en fastpriskontrakt.
Elspot og regulerkraft: Direkte brutto salg over Nord Pool ASA rapporteres under denne kategorien. Posten gjelder det fysiske volumet som var handlet i elspotmarkedet og regulerkraftmarkedet.
Kontrakter med priser som ikke bestemt av marked: Priser som ikke er avgjort av markedet, dvs. kontrakter hvor kraft selges til selvkost og kontrakter hvor staten eller kommunen har fastsatt en pris som er lavere eller høyere en det markedet er villig til å betale for kraften til de aktuelle betingelsene. Under denne kategorien kommer blant annet konsesjonskraft.
Kundekategoriene er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007), som er nærmere beskrevet på NACE Standard for næringsgruppering . Hovedformålet med standarden er å gi regler og retningslinjer for næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. SN2007 avløser SN2002 og blir tatt i bruk i Statistisk sentralbyrås årsstatistikker for 2008, og i korttidsstatistikkene fra 2009. Siden den kvartalsvise kraftprisstatistikken er på et forholdsvis aggregert nivå, ble statistikken og hvordan kraftsalget skal grupperes i kundekategorier i liten grad påvirket av overgangen fra SN2002 til SN2007 .
Kraftintensiv industri
- 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp
- 20.1 Produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi
- 24.1 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer
- 24.4 Produksjon av ikke-jernholdige metaller
Industri mv. utenom kraftintensiv industri
- 5-9 Bergverksdrift og utvinning
- 10-33 Omfatter industri som ikke er nevnt ovenfor
- 35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
- 36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
- 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet
Tjenesteytende næringer
- 45-47 Varehandel; reparasjon av motorvogner
- 49-53 Transport og lagring
- 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet
- 58-63 Informasjon og kommunikasjon
- 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet
- 68 Omsetning og drift av fast eiendom
- 69-75 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
- 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting
- 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
- 85 Undervisning
- 86-88 Helse- og sosialtjenester
- 90-93 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
- 94-96 Annen tjenesteyting
- 97 Lønnet arbeid i private husholdninger
- 99 Internasjonale organisasjoner og organer
Videre er det benyttet en inndeling i noen av de mest brukte kontraktstypene for kjøp og salg av kraft. Disse grupperingene finner man i statistikkens tabeller.
Navn: Elektrisitetspriser
Emne: Energi og industri
Seksjon for næringslivets konjunkturer
Statistikken er kun på nasjonalt nivå.
Statistikken publiseres hvert kvartal og publiseres i første del av den andre måneden etter kvartalets utløp.
Halvårlig statistikk leveres i hht. EU regulation 2016/1952
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Kraftprisstatistikken er en kvartalsstatistikk som viser et tverrsnitt av kraftprisene i sluttbruker- og engrosmarkedet og skal gi opplysninger om den faktiske prisutviklingen. Statistikken startet opp første kvartal 1998. Måleperioden var da bare en dag i kvartalet. Fra og med andre kvartal 1998 ble måleperioden økt til en uke midt i kvartalet, i tillegg til at skjema for datainnhenting ble noe endret. I 1. kvartal 2012 ble måleperioden ytterligere utvidet, og omfatter nå hele kvartalet.
Statistikken brukes av myndighetene, næringslivet, organisasjoner og allmenheten for å følge utviklingen i strømprisene i kraftmarkedet. Også ulike analysemiljøer, forskning og bransjeorganisasjoner bruker statistikken.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt en og en halv måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.
Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt). Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.
Internt benyttes statistikken i kvartalsvis nasjonalregnskap og produsentprisindeksen. I tillegg brukes statistikken til å beregne halvårlige kraftpriser for næringskunder som rapporteres til Eurostat. Foreløpige anslag på årlige gjennomsnittspriser for kraft beregnes fra den kvartalsvise statistikken. Dette er vektede gjennomsnittspriser basert på kvantum og pris rapportert fra oppgavegiverne i denne statistikken.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Rådsdirektiv 90/377/EØF
Populasjonen i statistikken omfatter e-verkene i elektrisitetsforsyningen, dvs. næring 35.1 etter Standard for næringsgruppering 2007. En totaltelling vil representere om lag 350 e-verk. Det innhentes opplysninger fra et utvalg av e-verkene.
Det er egen skjemaundersøkelse for kvartalsvise kraftpriser.
Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på om lag 60 kraftselskaper. 40 av disse selskapene mottar skjema for engrosmarkedet, og omtrent like mange selskaper mottar skjema for sluttbrukermarkedet. Utvalget er slik at man har forsøkt å best mulig dekke både store og små e-verk, ulike geografiske områder, samt ulike kundegrupper e-verkene selger kraft til. Om lag 20 prosent av enhetene i populasjonen er med i utvalget, men fordi de største strømselskapene er med, er dekningsgraden for sluttbrukermarkedet høy.
SSB henter nettleiedata for husholdningskunder direkte fra NVE\RME sin hjemmeside (nve.no) for de tre månedene i hvert kvartal. Nettleietallene som samles inn viser landssnittet for husholdninger, med og uten avgifter, for energiledd, fastledd samt variabelen som viser nettleien omregnet til øre/kWh.
For å kunne beregne støtte fra den ordinære strømstøtteordningen og ordningen med Norgespris, i tillegg til samlet støtte fra myndighetene til husholdninger, alle målt i øre/kWh, samles det inn timesverdier for strømstøttesatsen til husholdninger med ordinær strømstøtte og prissikringsverdi til husholdninger med Norgespris fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) per spotprisområde kort tid etter kvartalets utløp. Strømforbruksdata per time for husholdninger, som brukes til å vekte sammen satsene for ordinær strømstøtte og Norgespris i hvert elspotområde per time, hentes fra elhub.no sine nettsider via deres API.
Undersøkelsen er skjemabasert og skjemaene rapporteres gjennom Altinn. Alle skjema leveres elektronisk. Purring skjer ved e-post og telefon. Det er som regel en svarprosent på 100 prosent.
De innleverte oppgavene editeres for konsistens mellom kontraktstyper og kjøpegrupper innad i hver enkelt oppgave, og sammenliknes med andre innleverte oppgaver. Strømselskapene med størst salg av strøm editeres ekstra nøye da disse påvirker den veide gjennomsnittsprisen mye. Maks- og minverdier kontrolleres. Det kontrolleres også opp mot tidligere oppgitte data fra de enkelte strømselskapene. Desimalkomma, tusenskille og data i forhold til benevning følges godt opp. Prisene sammenholdes med spotprisene hos Nord Pool og interne statistikker som energibruk i industrien og den årlige elektrisitetsstatistikken. Oppgitte kvanta sammenholdes noen ganger med årlig elektrisitetsstatistikk. Oppgavegivere kontaktes for å verifisere innleverte data hvis priser virker urimelige i forhold til markedet for øvrig, eller mot tidligere rapporterte tall fra selskapet.
I de få tilfellene skjema fra et selskap ikke kommer inn i tide, imputeres skjemaet. Omsatt kvantum og gjennomsnittlig pris hentes inn for de ulike kontraktstypene og kundegruppene. Vektede gjennomsnittspriser lages ut fra dette.
Nettleiedata for husholdningskunder hentes direkte fra NVE\RME sin hjemmeside for de tre månedene i hvert kvartal om lag en måned etter kvartalets utløp. Dataene kontrolleres opp mot tidligere innsamlet data og det gjøres rimelighetssjekker av verdiene før de brukes inn i statistikken.
Timesverdier for strømstøttesatsen for husholdninger med ordinær strømstøtte og prissikringsverdi for husholdninger med Norgespris samles inn fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) per spotprisområde kort tid etter kvartalets utløp. Verdiene sendes manuelt fra RME. Verdiene kontrolleres blant annet opp mot utviklingen i spotprisen per time.
Timesoppløst aggregert strømforbruk fordelt etter husholdningskunder med Norgespris og husholdningskunder med ordinær strømstøtte per spotområde, for kvartalet, hentes inn direkte fra nettsidene til Elhub via deres API. Tallene kontrolleres før det brukes inn i vektgrunnlaget til støtteberegningene i statistikken.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Statistikken startet opp første kvartal 1998. Det var en endring i skjema fra første til andre kvartal det året. Frem til 1. kvartal 2012 var det ikke endringer i statistikken slik at man kan sammenligne kvartalene.
Fra 1. kvartal 2012 er grupperingen av fastpriskontrakter for husholdninger endret og måleperioden er økt fra en uke midt i kvartalet til å omfatte hele kvartalet. Endringen i måleperiode påvirker ikke sammenligning med tidligere kvartaler.
F.o.m. 4. kvartal 2019 omfatter nettleie ekskl. avgifter ikke Enova-avgift. F.o.m. samme periode har også en dobbeltføring av Enova-avgiften på 1 øre/kWh knyttet til nettleien inkl. avgifter blitt korrigert.
Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger fra desember 2021. I statistikken er det fra og med 4. kvartal 2021 inkludert tall for gjennomsnittlig strømstøtte for husholdninger. Frem til og med august 2023 ble strømstøtten til husholdningene per kvartal i statistikken beregnet ved å vekte sammen støttesatsen per måned basert på informasjon om husholdningenes samlede månedlige strømforbruk i hvert spotprisområde. Fra og med september 2023, da strømsøtten begynte å bli beregnet per time for husholdninger, vektes støttesatsen per time i hvert elspotområde i statistikken.
Fra oktober 2025 ble Norgespris innført som en frivillig ordning for husholdninger og fritidsboliger med formål om å gi en forutsigbar fast strømpris gjennom året, før eventuelle påslag fra strømleverandør, avgifter og nettleie, ved å enten gi et fradrag eller et tillegg på nettleiefakturaen. Husholdningskunder kunne fra oktober 2025 velge mellom å være tilknyttet den ordinære strømstøtteordningen eller Norgesprisordningen. I statistikken er det fra og med 4. kvartal 2025 inkludert tall som viser gjennomsnittlig vektet strømstøtte, målt i øre/kWh, for de husholdningene som har valgt ordinær strømstøtte og de som har valgt Norgesprisordningen. Det er også inkludert tall som viser et vektet snitt av støtten til husholdningene fra de to ordningene i variabelen «Støtte fra myndighetene (øre/kWh)»
Fra og med 1. kvartal 2025 publiseres det bare en samlet pris for fastpriskontrakter for de ulike sluttbrukerkategoriene. Det er fra dette kvartalet altså ikke lenger en ytterligere inndeling av fastpriskontrakter per sluttbrukerkategori.
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved editering av oppgavene.
Salg plassert under feil kontraktstype eller kundegruppe, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.
Til tross for at det har blitt gjennomført kontroller under editering, kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.
Prisene som skal oppgis skal være uten offentlige avgifter. I den grad noen ikke vet dette kan prisene bli for høye. Prisene skal imidlertid også rapporteres inklusive eventuelle fastledd. I den grad noen rapporterer eksklusive fastledd kan prisene bli for lave.
Frafall: Svarprosenten i undersøkelsen er på om lag 98 prosent. Manglende innkomne skjema imputeres ikke. Det gjøres heller ingen beregninger for å prøve og blåse opp tallene til en totaltelling.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Tallene revideres ikke etter publisering.







.png.jpg)