407419
/befolkning/statistikker/likekom/aar
407419
statistikk
2021-03-04T08:00:00.000Z
Befolkning
no
likekom, Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, kjønnslikestilling, likestilling, likestillingsindeks, kvinner og menn, indikatorer (for eksempel barnehagedekning, fedre med fedrekvote, kvinner i arbeidsstyrken), kommunerangeringLikestilling, Befolkning
true

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

36,8 %

andel kvinner blant ledere (20-66 år)

Indikatorer for kjønnslikestilling, grunnlagstall for hele landet
2019
1På grunn kommunesammenslåingen 01.01.2020 er ikke valgresultatene oppdatert med tall fra kommune- og fylkestingsvalget i 2019. 2019-valget ble gjennomført basert på ny kommunestruktur og i siste halvdel av 2019.
2Fra og med 2019-årgangen er perioden 2015-2019 oppdatert med endret metode for å beregne arbeidstid. Les mer i "om statistikken"
3Datagrunnlaget er endret fra NAVs sykepenge- og fødselsregister til foreldrepengeregisteret fra og med 2019-årgangen. Dette medfører et tidsbrudd som resulterer i at tall f.o.m. 2019 ikke er direkte sammenliknbare med tidligere årganger. Les mer i "om statistikken".
Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent)92,1
Andel menn blant kommunestyrerepresentanter (prosent)161,0
Andel kvinner blant kommunestyrerepresentanter (prosent)139,0
Andel menn med høyere utdanning (prosent)30,1
Andel kvinner med høyere utdanning (prosent)38,8
Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)80,1
Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)75,4
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr)567 400
Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr)397 500
Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent)214,7
Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent)237,3
Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden362,2
Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår)0,60
Andel menn blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (prosent)29,7
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (prosent)70,3
Andel menn blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent)63,3
Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent)36,7
Andel menn blant ledere (20-66 år) (prosent)63,2
Andel kvinner blant ledere (20-66 år) (prosent)36,8
Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår)0,67

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Indikatorer for kjønnsliketilling. Skår per indikator, hele landet

Indikatorer for kjønnsliketilling. Skår per indikator, hele landet
Andel barn 1-5 år i barnehageKjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanterForholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanningForholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrkenForholdet mellom menn og kvinners bruttoinntektForholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeidAndel fedre som tar full fedrekvote, eller mer, av foreldrepengeperiodenGrad av kjønnsbalansert næringsstukturKjønnsbalanse i offtentlig sektorKjønnsbalanse i privat sektorKjønnsfordeling blant ledereGrad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole
20090,890,750,860,920,660,390,610,620,590,740,660,66
20100,890,750,840,920,660,410,620,610,590,740,680,66
20110,900,760,830,930,660,390,650,610,590,740,690,66
20120,900,760,820,930,670,400,680,600,590,730,700,66
20130,900,760,810,930,670,400,680,600,590,730,710,67
20140,900,780,820,930,670,410,680,600,590,730,720,68
20150,910,780,810,930,670,440,700,600,600,730,700,68
20160,910,780,800,930,690,400,700,600,600,730,710,68
20170,910,780,790,940,690,380,700,600,600,730,720,67
20180,920,780,790,940,690,390,710,600,600,740,730,67
20190,920,780,780,940,700,390,620,600,590,730,740,67

Tabell 2 
Andel menn og kvinner med høyere utdanning, hele landet.

Andel menn og kvinner med høyere utdanning, hele landet.
Andel menn med høyere utdanning (prosent)Andel kvinner med høyere utdanning (prosent)
200923,927,8
201024,028,4
201125,630,7
201226,031,6
201326,232,3
201428,134,3
201528,635,4
201629,136,3
201729,537,2
201830,038,0
201930,138,8

Tabell 3 
Andel fedre som tar full fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden, etter fylke

Andel fedre som tar full fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden, etter fylke
Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden
 
Østfold (-2019)56,8
Akershus (-2019)68,5
Oslo63,4
Hedmark (-2019)59,2
Oppland (-2019)58,1
Buskerud (-2019)61,0
Vestfold (-2019)60,0
Telemark (-2019)56,0
Aust-Agder (-2019)50,9
Vest-Agder (-2019)51,6
Rogaland61,9
Hordaland (-2019)63,7
Sogn og Fjordane (-2019)63,6
Møre og Romsdal63,5
Trøndelag - Trööndelage66,1
Nordland60,6
Troms - Romsa (-2019)63,5
Finnmark - Finnmárku (-2019)59,0

Tabell 4 
Andel barn (1-5 år) i barnehage, etter fylke og år

Andel barn (1-5 år) i barnehage, etter fylke og år
20092010201120122013201420152016201720182019
 
Østfold (-2019)85,386,186,987,787,588,288,689,189,689,990,1
Akershus (-2019)90,791,191,091,491,391,891,892,492,692,592,6
Oslo83,484,784,885,385,085,786,587,888,289,290,3
Hedmark (-2019)89,591,091,391,591,591,792,592,992,492,392,3
Oppland (-2019)89,189,990,591,191,291,190,991,191,392,692,9
Buskerud (-2019)88,489,089,589,789,690,189,890,590,790,891,0
Vestfold (-2019)88,889,489,989,389,389,589,890,390,991,491,0
Telemark (-2019)89,390,390,590,590,190,590,491,791,592,492,7
Aust-Agder (-2019)86,588,488,389,290,390,591,091,690,991,892,3
Vest-Agder (-2019)86,487,488,789,487,788,589,289,889,890,090,9
Rogaland87,287,888,288,788,888,589,190,089,890,090,6
Hordaland (-2019)88,088,689,590,990,891,191,191,491,992,793,1
Sogn og Fjordane (-2019)91,891,691,992,191,992,891,992,893,593,494,5
Møre og Romsdal91,091,792,292,592,692,592,692,692,493,293,7
Trøndelag - Trööndelage.........94,494,6
Nordland91,092,492,591,692,091,792,592,493,393,493,8
Troms - Romsa (-2019)92,092,792,994,094,293,493,493,594,494,994,7
Finnmark - Finnmárku (-2019)88,688,690,390,391,390,190,090,390,490,990,8

Tabell 5 
Indikatorer for kjønnslikestilling, etter fylke

Indikatorer for kjønnslikestilling, etter fylke1
Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent)Andel menn blant kommunestyrerepresentanter (prosent)Andel kvinner blant kommunestyrerepresentanter (prosent)Andel menn med høyere utdanning (prosent)Andel kvinner med høyere utdanning (prosent)Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent)Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr)Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr)Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent)1Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid (prosent)1Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperiodenGrad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår)Andel menn blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (prosent)Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (prosent)Andel menn blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent)Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent)Andel menn blant ledere (20-66 år) (prosent)Andel kvinner blant ledere (20-66 år) (prosent)Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår)
2019
1Ny metode for beregning av stillingsprosent gjør at deltidsindikatoren er oppdatert med nye tall fra 2016-2018. Tidligere årganger er ikke direkte sammenlikbare
2Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble f.o.m. 1.1.2018 slått sammen til Trøndelag. De gamle og det nye fylkets resultater er derfor ikke direkte sammenliknbare, Tall for de gamle fylkene er å finne i statistikkbanken 2008-2018
Østfold (-2019)90,162,137,923,030,676,670,2510 500364 70014,640,856,80,5828,871,264,735,365,534,50,67
Akershus (-2019)92,655,644,435,442,182,577,7649 600441 60012,629,868,50,6531,069,060,939,163,436,60,72
Oslo90,361,039,048,854,479,676,6631 900451 00015,825,763,40,7535,464,657,242,858,941,10,75
Hedmark (-2019)92,359,640,421,931,778,772,8494 200369 40016,844,659,20,5630,469,666,133,962,437,60,65
Oppland (-2019)92,960,139,921,631,880,775,2499 100370 20016,545,958,10,5528,171,965,734,362,937,10,64
Buskerud (-2019)91,059,041,026,934,580,975,4563 000390 30013,938,861,00,5927,472,663,536,565,134,90,66
Vestfold (-2019)91,060,339,727,234,778,772,6548 400375 70015,241,760,00,5927,772,364,235,867,432,60,67
Telemark (-2019)92,764,935,122,832,077,272,1519 700364 00015,545,756,00,5526,273,866,133,964,535,50,66
Aust-Agder (-2019)92,364,435,625,533,975,770,6512 800361 10016,647,550,90,5729,071,065,634,465,234,80,65
Vest-Agder (-2019)90,964,036,026,635,277,772,5531 900357 90016,447,151,60,5627,272,865,334,766,433,60,65
Rogaland90,662,837,228,437,881,575,9625 900399 60012,539,461,90,5725,075,064,535,566,034,00,65
Hordaland (-2019)93,162,637,430,540,080,776,9571 600390 90014,438,363,70,5929,870,263,037,063,636,40,66
Sogn og Fjordane (-2019)94,561,039,022,635,083,279,6531 600381 30014,241,563,60,5125,274,868,831,260,040,00,63
Møre og Romsdal93,761,938,123,434,181,576,3551 800373 60013,343,563,50,5225,075,066,933,165,134,90,64
Trøndelag - Trööndelage294,6....29,538,680,876,0529 900384 60015,840,666,10,5830,469,665,134,963,037,00,66
Nordland93,860,539,522,232,379,575,2516 000384 80015,138,960,60,5530,169,966,933,160,040,00,65
Troms - Romsa (-2019)94,763,236,827,639,280,576,5520 200400 10016,033,963,50,5833,966,166,633,460,739,30,67
Finnmark - Finnmárku (-2019)90,860,439,620,736,178,076,1488 600394 60015,731,659,00,5732,367,766,833,261,039,00,63

Tabell 6 
Skår per likestillingsindikator, etter fylke

Skår per likestillingsindikator, etter fylke
Andel barn 1-5 år i barnehageKjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanterForholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanningForholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrkenForholdet mellom menn og kvinners bruttoinntektForholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid1Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperiodenGrad av kjønnsbalansert næringsstukturKjønnsbalanse i offtentlig sektorKjønnsbalanse i privat sektorKjønnsfordeling blant ledereGrad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole
2019
1Ny metode for beregning av stillingsprosent gjør at deltidsindikatoren er oppdatert med nye tall fra 2016-2018. Tidligere årganger er ikke direkte sammenlikbare.
2Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble f.o.m. 1.1.2018 slått sammen til Trøndelag. De gamle og det nye fylkets resultater er derfor ikke direkte sammenliknbare. Tall for de gamle fylkene er å finne i statistikkbanken 2008-2017.
Østfold (-2019)0,900,760,750,920,710,360,570,580,580,710,690,67
Akershus (-2019)0,930,890,840,940,680,420,680,650,620,780,730,72
Oslo0,900,780,900,960,710,610,630,750,710,860,820,75
Hedmark (-2019)0,920,810,690,930,750,380,590,560,610,680,750,65
Oppland (-2019)0,930,800,680,930,740,360,580,550,560,690,740,64
Buskerud (-2019)0,910,820,780,930,690,360,610,590,550,730,700,66
Vestfold (-2019)0,910,790,780,920,690,370,600,590,550,720,650,67
Telemark (-2019)0,930,700,710,930,700,340,560,550,520,680,710,66
Aust-Agder (-2019)0,920,710,750,930,700,350,510,570,580,690,700,65
Vest-Agder (-2019)0,910,720,750,930,670,350,520,560,540,690,670,65
Rogaland0,910,740,750,930,640,320,620,570,500,710,680,65
Hordaland (-2019)0,930,750,760,950,680,380,640,590,600,740,730,66
Sogn og Fjordane (-2019)0,940,780,650,960,720,340,640,510,500,620,800,63
Møre og Romsdal0,940,760,680,940,680,310,630,520,500,660,700,64
Trøndelag - Trööndelage20,95..0,770,940,730,390,660,580,610,700,740,66
Nordland0,940,790,690,950,750,390,610,550,600,660,800,65
Troms - Romsa (-2019)0,950,740,700,950,770,470,630,580,680,670,790,67
Finnmark - Finnmárku (-2019)0,910,790,570,980,810,500,590,570,650,660,780,63

Om statistikken

Statistikken presenterer et sett med tolv indikatorer som er viktige og relevante for å beskrive graden av likestilling mellom kvinner og menn på lokalt og nasjonalt nivå. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk på kommunenivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Høyere utdanning defineres som alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år eller mer. For mer informasjon, se «Definisjoner» under «Om statistikken for befolkningens utdanningsnivå: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige.

Bruttoinntekt består av alle skattepliktige inntekter som yrkesinntekt, ulike pensjoner og kapitalinntekter. Menn fører i større grad opp parets kapitalinntekter på sin selvangivelse selv om dette er felles inntekter, derfor er sammenlikning av bruttoinntekt mellom kvinner og menn ikke helt uproblematisk. En sammenligning av gjennomsnittlig bruttoinntekt mellom kjønnene, spesielt i små kommuner, kan også gi et skjevt bilde dersom enkeltpersoner i kommunen (oftest menn) har svært høye inntekter.

Deltid omfatter alle sysselsatte med en stillingsprosent mindre enn 100 prosent. Fra og med publisering i 2016 er deltid beregnet med bakgrunn i arbeidsgivers oppgitte stillingsprosent. Fra 2008-2014 er deltid definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer i uka. Les mer om endringen under Produksjon – Sammenliknbarhet over tid og sted.

Fedrekvote er den delen av foreldrepermisjonen som er øremerket far. Fedrekvoteindikatoren viser andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år etter gjeldende regelverk på barnets fødselstidspunkt, og hensyntatt dekningsgrad (80 eller 100 prosent) og gradering. Uavhengig av om far har rett til permisjon eller ikke. Tar utgangspunkt i to kohorter med barnefødsler over en toårsperiode. Datagrunnlaget er endret fra og med 2019-årgangen, og tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tidligere årganger. Les mer om endringen i datagrunnlag under Produksjon – Sammenliknbarhet over tid og sted.

Eksempel (2019): Andel av alle som ble fedre i 2015 og 2016 som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år (perioden 2015-2018 for de som ble fedre i 2015 og perioden 2016-2019 for de som ble fedre i 2016).

Regelverksendringer for fedrekvoten (1993-2019):

 

Regelendring f.o.m. dato

Regelendring innhold

1993

01.04.1993

Fedrekvote innført

2005

01.07.2005

Fedrekvote fra 4 til 5 uker

2006

01.07.2006

Fedrekvote fra 5 til 6 uker

2009

01.07.2009

Fedrekvote fra 6 til 10 uker

2011

01.07.2011

Fedrekvote fra 10 til 12 uker

2013

01.07.2013

Mødrekvote innført. Mødre- og fedrekvote 14 uker. Tredeling av foreldrepermisjonen

2014

01.07.2014

Mødre- og fedrekvote fra 14 til 10 uker

2018

01.07.2018

Mødre- og fedrekvote fra 10 til 15 uker

2019

01.01.2019

Fra og med 2019 er også fedrekvotens lengde avhengig av om foreldre velger 80 % eller 100 % dekningsgrad

Næring er en beskrivelse av en enhets aktivitet og tildeles på grunnlag av den virksomhet/bransje enheten i hovedsak tilhører. Næring fastsettes etter Standard for næringsgruppering. I denne sammenheng på ettsiffernivå (groveste inndeling). Indikatoren «Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur» er et mål på grad av kjønnsbalanse for alle næringene i en kommune basert på andel menn og kvinner innenfor hver næring.Indikerer grad av forskjell mellom hvilke næringer kvinner og menn jobber i.

Ledere er kodet som standard for yrkesklassifisering (her brukes et-siffernivå, 1. Lederyrker) og består av kun lønnstakere, ikke selvstendige. Fra og med 2011 ligger yrkesstandard STYRK-08 til grunn for indikatoren.

Standard klassifikasjoner

Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08)

Standard for ISCED-F 2013 Fagfelt (NUS)

Standard for kommuneinndeling 2017

Standard for næringsgruppering (SN)

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke og kommunenivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene er basert på tilgjengelig registerstatistikk som finnes på kommunenivå og som anses som relevante for likestillingssituasjonen i Norge. De 12 indikatorene gir mål på ulike aspekter av likestilling og kan plasseres i to grupper langs seks, til dels overlappende, dimensjoner:

Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling

1)       Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling

-          Andel barn 1-5 år i barnehage

2)       Næringsstruktur og utdanningsmønster

-          Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur

-          Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor

-          Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor

-          Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram

Kvinners og menns lokale tilpasninger

3)       Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid

-          Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden

4)       Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse

-          Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyre utdanning

-          Kjønnsfordeling blant ledere

5)        Fordeling av politisk innflytelse

-          Kjønnsfordeling av kommunestyrerepresentanter

6)       Fordeling av penger

-          Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

For hver indikator får kommunene en skår som kan variere fra 0, som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, til 1 som indikerer full likestilling. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt. Dette gjør de ulike indikatorene sammenlignbare langs samme skala innenfor en kommune, et fylke eller for hele landet og over tid. Les mer om metodene for utregning av skårer for hver indikator under «Datainnsamling, editering og beregninger». Indikatorene angis også med grunnlagstall, som er utgangspunkt for de skalerte skårene og kommuner og fylker kan således også sammenligne utviklingen i de reelle nivåene.

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlig forvaltning, media, forskere og kommuner, offentligheten generelt

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Se Datakilder og Utvalg for hvilke statistikker som inngår i indeksen

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Observasjonsenhet er landet, kommuner og fylker

Datakilder og utvalg

De tolv indikatorene bygger på offisiell statistikk fra følgende datakilder:

  1. Andel barn 1-5 år i barnehage. Kilde: KOSTRA. Tallene hentes fra tabell 12056 i statistikkbanken.
  2. Andel menn og kvinner blant kommunestyrerepresentanter. Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
  3. Andel menn og kvinner med høyere utdanning. Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå. Tallene for utdanningsnivå hentes fra tabell 09429 i statistikkbanken. Tallene for antall personer 16 år og over i befolkningen hentes fra Befolkningsstatistikk (per 1.1. året etter utdanningsnivå).
  4. Andel menn og kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. 
  5. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner og menn. Kilde: Skattestatistikk for personer. Tallene hentes fra tabell 03068 i statistikkbanken.
  6. Andel sysselsatte kvinner og menn (20-66 år) som jobber deltid. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  7. Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden. Kilde: Foreldrepengeregisteret. Tallgrunnlag leveres fra NAV. Tilrettelagt spesielt for indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene
  8. Kjønnsbalansert næringsstruktur (skår). Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tall for kvinner og menn fordelt etter næring i kommunene hentes fra tabell 07984 i statistikkbanken og tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål
  9. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant sysselsatte i offentlig sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  10. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant sysselsatte i privat sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  11. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant ledere. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Yrkesstandard STYRK-08 for årene 2011 og utover.
  12. Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram i videregående skole (skår). Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående opplæring. Tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål.

Datainnsamling, editering og beregninger

For å si noe om forholdet mellom andelen menn og andelen kvinner for hver indikator beregnes en poengskår. Alle indikatorskårene kan plasseres på en skala fra 0 til 1. Verdien 0 indikerer minimal likestilling og verdien 1 indikerer maksimal likestilling. Skåren beregnes på følgende måte for de ulike indikatorene:

1. Barnehage: Andel barn 1-5 år i barnehage ( p ). Vi antar minst likestilling dersom ingen barn er i barnehage ( p = 0) og mest likestilling dersom alle barn er i barnehage ( p = 1). Denne indikatoren trenger ikke skalering.

2. Kommunestyrerepresentanter: Andel kvinner og menn blant kommunestyrerepresentanter ( p ). Det er minst likestilling når andelen er 0 eller 1, og mest likestilling når andelen er lik 0,5. Denne indikatoren skaleres så den går fra 0 (minst likestilling) til 1 (mest likestilling) slik:

3. Utdanning: Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning:

Det er mest likestilling hvis de to andelene er like, dvs.:

For å sikre at indikatoren hele tiden ligger mellom 0 og 1, skaleres den til:

4. Arbeidsstyrke: Forholdet mellom andel kvinner og andel menn i arbeidsstyrken. Samme skalering som i punkt

5. Bruttoinntekt: Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt. Samme skalering som i punkt 6.

6. Deltid: Forholdet mellom andel kvinnelige og mannlige lønnstakere som jobber deltid. Samme skalering som i punkt 3. 

7. Fedrekvote: Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år og etter gjeldende regelverk på barnets fødselstidspunkt (for ytterligere forklaring og oversiktstabell over endringer i fedrekvotereglementet se under «Definisjoner»). Trenger ikke skalering.

8. Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur: Et mål på grad av kjønnsbalanse for i forskjellige næringer. Dersom det er like mange kvinner og menn i alle næringer blir verdien 1, mens dersom alle næringer kun har menn eller kvinner blir verdien 0.

La n i være antall yrkesaktive og p i andel kvinner i næring i. Så lar vi graden av kjønnsbalansering for denne næringen være definert som:  

Indikatoren blir:


  
k er antall næringer i kommunen.

9. Offentlig sektor: Andel menn og kvinner i offentlig forvaltning. Samme skalering som i punkt 2

10. Privat sektor: Andel menn og kvinner i privat sektor. Samme skalering som i punkt 2

11. Lederyrker: Andel menn og kvinner i lederyrker. Samme skalering som i punkt 2

12. Utdanningsprogram: I hvilken grad elever velger et kjønnsbalansert utdanningsprogram i videregående skole. Grad av kjønnsbalanse i en kommune er beregnet ut fra hvilke utdanningsprogram som har mest kjønnsbalanse i landet som helhet. Skåren indikerer altså både hva elevene velger og tilbudet som finnes i kommunen. For øvrig samme metode som i punkt 8.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Nytt datagrunnlag for foreldrepenger fra 2019

Fra og med 2019 benytter SSB seg av NAVs foreldrepengeregister. Før 2019 var det foreldre- og sykepengeregisteret som lå til grunn for beregning av indikatoren. Foreldrepengeregisteret har bedre kvalitet fordi det inneholder mer detaljert informasjon om foreldres permisjonssuttak, særlig fordi det tas bedre hensyn til gradering av permisjonen. Indikatoren før og etter 2019 er ikke direkte sammenliknbar.

 

Nytt datagrunnlag (a-ordningen) for arbeidslivsvariabler fra 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som blant annet blir brukt til å beregne likestillingsindikatorene for deltid, arbeidsstyrken, offentlig- og privat sektor og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen fra NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen.

Dette fikk særlig betydning for deltidsindikatoren. Endringer i hva som rapporteres fra arbeidsgiver, stillingsprosent istedenfor arbeidstid per uke, gjør at tallene før og etter 2015 ikke er sammenliknbare. Les mer om kvaliteten på indikatoren og endringen her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstid

Fra og med 2017 er beregningsgrunnlaget for indikatoren for andel menn og kvinner i arbeidsstyrken beregnet med utgangspunkt i a-ordningen (registerbasert sysselsettingsstatistikk alene). Dette innebærer et brudd fra tidligere år. Andelen kvinner og menn i arbeidsstyrken er lavere enn tidligere fordi man ikke lenger bruker AKU til å vekte opp totaltallet for sysselsatte.

Les mer om endringen i tidsserien som følge av nytt datagrunnlag i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk»,  «Ny beregning letter sammenligning» og "Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene" og «Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid»

 

Ny yrkesstandard i 2011

Fra og med 2011 ligger ny yrkesstandard (STYRK-08) til grunn for indikatoren kjønnsfordeling blant ledere. Indikatoren er allikevel sammenlignbar over tid.

 

Fra indeks til enkeltstående indikatorer i 2012

På grunn av metodiske utfordringer med å sammenstille flere ulike indikatorer, ble det fra og med 2012 (med tall for 2010) ikke lenger publisert en samlet skår for grad av likestilling i hver kommune. De tolv indikatorene blir ansett som viktige og relevante for å beskrive lokal likestilling også hver for seg. Det er de samme tolv indikatorene som i den reviderte indeksen 2009-2010.

Sammenstilling av indeksen 2009-2010:

I samleindeksen ble alle indikatorene gitt lik vekt, med unntak av tre indikatorer. Indikatorene næring, offentlig og privat sektor har alle å gjøre med næringsstrukturen i kommunen. For å unngå at dette fikk for stor innvirkning på totalindeksen, ble disse vektet ned. Deres totale vekt er lik vekten til hver enkelt av de andre indikatorene, samtidig som næring ble vektet dobbelt så mye som sektorindikatorene. Med lik vekt på de ni andre indikatorene ble indeksen beregnet på følgende måte:

 

 

Revidering av indeksen fra og med 2009

Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene ble vesentlig endret fra og med publisering i 2009, og er derfor ikke sammenlignbar med den tidligere likestillingsindeksen som er publisert mellom 1999-2008. Blant annet ble antallet indikatorer økt fra 6 til 12. Se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65) for mer utførlig informasjon om endringene og for dokumentasjon om indikatorer og metode i likestillingsindeksen 1999-2008.

Analyser, artikler og publikasjoner

Stadig flere kvinner blant ledere

Stadig flere kvinner blant ledere

Publisert 4. mars 2021

Kjønnsfordelingen blant ledere utjevnes gradvis. I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent.

Les artikkelen
Kjønnslikestilling på kartet. 2018

Likestillingen i din kommune

Publisert 6. mars 2019

Zoom inn til din kommune og se hvilke kommuner som skårer høyt og lavt på likestilling innen temaer som blant annet arbeid, utdanning, inntekt og ledere.

Les artikkelen
Dette er kvinner og menn i Norge 2018

Dette er kvinner og menn i Norge 2018

Publisert 1. mars 2018

"Dette er kvinner og menn i Norge" gir enkelte smakebiter på Statistisk sentralbyrås statistikk som på en eller annen måte belyser kvinners og menns situasjon i samfunnet.

Les publikasjonen
Utdanningsgapet bare øker

Utdanningsgapet bare øker

Publisert 8. januar 2019

Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

Les artikkelen
Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn og kjønnsforskjeller i helse

Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn og kjønnsforskjeller i helse

Publisert 12. oktober 2017

Denne rapporten er identisk med likestillingsvedlegget til St.prp.nr.1 (2017-2018) som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).

Les publikasjonen

Likestilling – avhengig av hvor vi bor

Publisert 11. juni 2013

Hvordan står det til med likestillingen i norske kommuner og regioner? I SSBs indikatorer for kjønnslikestilling skårer Nord-Norge og Østlandet generelt høyt, mens Sørlandet, Vestlandet og Sør-Østlandet jevnt over kommer dårligere ut.

Les artikkelen

Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang

Publisert 7. mars 2016

De fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans, men når det gjelder utdanning, drar kvinnene fra. Kvinner har langt høyere utdanningsnivå enn menn. Men utdanningsdominansen har ennå ikke ført til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB