Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene

Navn: Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene
Emne: Befolkning

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Fylke og kommunenivå

Årlig

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene er basert på tilgjengelig registerstatistikk som finnes på kommunenivå og som anses som relevante for likestillingssituasjonen i Norge. De 12 indikatorene gir mål på ulike aspekter av likestilling og kan plasseres i to grupper langs seks, til dels overlappende, dimensjoner:

Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling

1) Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling

• Andel barn 1-5 år i barnehage

2) Næringsstruktur og utdanningsmønster

• Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur
• Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor
• Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor
• Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram

Kvinners og menns lokale tilpasninger

3) Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg

• Forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken
• Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid
• Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden

4) Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse

• Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyre utdanning
• Kjønnsfordeling blant ledere

5) Fordeling av politisk innflytelse

• Kjønnsfordeling av kommunestyrerepresentanter

6) Fordeling av penger

• Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

For hver indikator får kommunene en skår som ligger mellom 0, som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, og 1 som indikerer full likestilling. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt. Dette gjør de ulike indikatorene sammenlignbare langs samme skala innenfor en kommune, et fylke eller for hele landet og over tid. Les mer om metodene for utregning av skårer for hver indikator under «Datainnsamling, editering og beregninger». Indikatorene angis også med grunnlagstall, som er utgangspunkt for de skalerte skårene og kommuner og fylker kan dermed også sammenligne utviklingen i de reelle nivåene.

Brukere er offentlig forvaltning, media, forskere og kommuner, offentligheten generelt

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Se Datakilder og Utvalg for hvilke statistikker som inngår i indikatorene.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Observasjonsenhet er landet, kommuner og fylker.

De tolv indikatorene bygger på offisiell statistikk fra følgende datakilder:

1. Andel barn 1-5 år i barnehage. Kilde: KOSTRA. Tallene hentes fra tabell 14522 i statistikkbanken.
2. Andel menn og kvinner blant kommunestyrerepresentanter. Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
3. Andel menn og kvinner med høyere utdanning. Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå. Tallene for utdanningsnivå hentes fra tabell 09429 i statistikkbanken. Tallene for antall personer 16 år og over i befolkningen hentes fra Befolkningsstatistikk (per 1.1. året etter utdanningsnivå).
4. Andel menn og kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
5. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner og menn. Kilde: Skattestatistikk for personer. Tallene hentes fra tabell 03068 i statistikkbanken.
6. Andel sysselsatte kvinner og menn (20-66 år) som jobber deltid. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
7. Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden. Kilde: Foreldrepengeregisteret. Tallgrunnlag leveres fra NAV. Tilrettelagt spesielt for indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene
8. Kjønnsbalansert næringsstruktur (skår). Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tall for kvinner og menn fordelt etter næring i kommunene hentes fra tabell 07984 i statistikkbanken og tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål
9. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant sysselsatte i offentlig sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
10. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant sysselsatte i privat sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
11. Andel kvinner og menn (20-66 år) blant ledere. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Yrkesstandard STYRK-08 for årene 2011 og utover.
12. Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram i videregående skole (skår). Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående opplæring. Tilrettelegges spesielt med indikatorene som formål.

For å si noe om forholdet mellom andelen menn og andelen kvinner for hver indikator beregnes en poengskår. Alle indikatorskårene kan plasseres på en skala fra 0 til 1. Verdien 0 indikerer minimal likestilling og verdien 1 indikerer maksimal likestilling. Skåren beregnes på følgende måte for de ulike indikatorene:

1. Barnehage: Andel barn 1-5 år i barnehage ( p ). Vi antar minst likestilling dersom ingen barn er i barnehage ( p = 0) og mest likestilling dersom alle barn er i barnehage ( p = 1). Denne indikatoren trenger ikke skalering.

2. Kommunestyrerepresentanter: Andel kvinner og menn blant kommunestyrerepresentanter ( p ). Det er minst likestilling når andelen er 0 eller 1, og mest likestilling når andelen er lik 0,5. Denne indikatoren skaleres så den går fra 0 (minst likestilling) til 1 (mest likestilling) slik:

3. Utdanning: Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning:

Det er mest likestilling hvis de to andelene er like, dvs.:

For å sikre at indikatoren hele tiden ligger mellom 0 og 1, skaleres den til:

4. Arbeidsstyrke: Forholdet mellom andel kvinner og andel menn i arbeidsstyrken. Samme skalering som i punkt 3.

5. Bruttoinntekt: Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt. Samme skalering som i punkt 3.

6. Deltid: Forholdet mellom andel kvinnelige og mannlige lønnstakere som jobber deltid. Samme skalering som i punkt 3.

7. Fedrekvote: Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet har fylt tre år og etter gjeldende regelverk på barnets fødselstidspunkt (for ytterligere forklaring og oversiktstabell over endringer i fedrekvotereglementet se under «Definisjoner»). Trenger ikke skalering.

8. Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur: Et mål på grad av kjønnsbalanse for i forskjellige næringer. Dersom det er like mange kvinner og menn i alle næringer blir verdien 1, mens dersom alle næringer kun har menn eller kvinner blir verdien 0.

La n _i være antall yrkesaktive og p _i andel kvinner i næring i. Så lar vi graden av kjønnsbalansering for denne næringen være definert som:

Indikatoren blir:

k er antall næringer i kommunen.

9. Offentlig sektor: Andel menn og kvinner i offentlig forvaltning. Samme skalering som i punkt 2

10. Privat sektor: Andel menn og kvinner i privat sektor. Samme skalering som i punkt 2

11. Lederyrker: Andel menn og kvinner i lederyrker. Samme skalering som i punkt 2

12. Utdanningsprogram: I hvilken grad elever velger et kjønnsbalansert utdanningsprogram i videregående skole. Grad av kjønnsbalanse i en kommune er beregnet ut fra hvilke utdanningsprogram som har mest kjønnsbalanse i landet som helhet. Skåren indikerer altså både hva elevene velger og tilbudet som finnes i kommunen. For øvrig samme metode som i punkt 8.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Nytt datagrunnlag for foreldrepenger fra 2019

Fra og med 2019 benytter SSB seg av NAVs foreldrepengeregister. Før 2019 var det foreldre- og sykepengeregisteret som lå til grunn for beregning av indikatoren. Foreldrepengeregisteret har bedre kvalitet fordi det inneholder mer detaljert informasjon om foreldres permisjonssuttak, særlig fordi det tas bedre hensyn til gradering av permisjonen. Fedrekvoteindikatoren er beregnet og publisert på nytt tilbake til 2013. Fedrekvoteindikatoren før og etter 2013 er derfor ikke direkte sammenliknbar.

Nytt datagrunnlag (a-ordningen) for arbeidslivsvariabler fra 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som blant annet blir brukt til å beregne likestillingsindikatorene for deltid, arbeidsstyrken, offentlig- og privat sektor og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen fra NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen.

Dette fikk særlig betydning for deltidsindikatoren. Endringer i hva som rapporteres fra arbeidsgiver, stillingsprosent istedenfor arbeidstid per uke, gjør at tallene før og etter 2015 ikke er sammenliknbare. Les mer om kvaliteten på indikatoren og endringen her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstid

Fra og med 2017 er beregningsgrunnlaget for indikatoren for andel menn og kvinner i arbeidsstyrken beregnet med utgangspunkt i a-ordningen (registerbasert sysselsettingsstatistikk alene). Dette innebærer et brudd fra tidligere år. Andelen kvinner og menn i arbeidsstyrken er lavere enn tidligere fordi man ikke lenger bruker AKU til å vekte opp totaltallet for sysselsatte.

Les mer om endringen i tidsserien som følge av nytt datagrunnlag i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk», «Ny beregning letter sammenligning» og "Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene" og «Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid»

Ny yrkesstandard i 2011

Fra og med 2011 ligger ny yrkesstandard (STYRK-08) til grunn for indikatoren kjønnsfordeling blant ledere. Indikatoren er allikevel sammenlignbar over tid.

Fra indeks til enkeltstående indikatorer i 2012

På grunn av metodiske utfordringer med å sammenstille flere ulike indikatorer, ble det fra og med 2012 (med tall for 2010) ikke lenger publisert en samlet skår for grad av likestilling i hver kommune. De tolv indikatorene blir ansett som viktige og relevante for å beskrive lokal likestilling også hver for seg. Det er de samme tolv indikatorene som i den reviderte indeksen 2009-2010.

Sammenstilling av indeksen 2009-2010:

I samleindeksen ble alle indikatorene gitt lik vekt, med unntak av tre indikatorer. Indikatorene næring, offentlig og privat sektor har alle å gjøre med næringsstrukturen i kommunen. For å unngå at dette fikk for stor innvirkning på totalindeksen, ble disse vektet ned. Deres totale vekt er lik vekten til hver enkelt av de andre indikatorene, samtidig som næring ble vektet dobbelt så mye som sektorindikatorene. Med lik vekt på de ni andre indikatorene ble indeksen beregnet på følgende måte:

Revidering av indeksen fra og med 2009

Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene ble vesentlig endret fra og med publisering i 2009, og er derfor ikke sammenlignbar med den tidligere likestillingsindeksen som er publisert mellom 1999-2008. Blant annet ble antallet indikatorer økt fra 6 til 12. Se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65) for mer utførlig informasjon om endringene og for dokumentasjon om indikatorer og metode i likestillingsindeksen 1999-2008.