Opplever foreldre oftere at jobben går utover privatlivet?

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 viser at 36 prosent av sysselsatte mellom 18 og 66 år opplever at jobben ukentligUkentlig inkluderer de som svarer daglig, noen dager i uka og en dag i uka.Lukk tar så mye tid og energi at det går utover privatlivet.

Selv om de fleste sysselsatte ikke opplever at jobben går utover privatlivet, gjelder ikke det nødvendigvis alle grupper i arbeidslivet. Kravene fra arbeidslivet kan oppleves ulikt avhengig av familiesituasjon. For personer med barn stiller hjemmesituasjonen andre krav til dem sammenlignet med personer uten barn.

I denne artikkelen ser vi nærmere på om det å ha barn har en sammenheng med om man opplever arbeidslivet som mer belastende, og om dette er ulikt for mødre og fedre. I tillegg ser vi på forskjeller mellom personer i familier med små barn (yngste barn er mellom 0 og 5 år) og de med store barn (yngste barn er mellom 6 og 17 år).

86,3 prosent av småbarnsforeldre er sysselsatt. Personer i småbarnsfamilier opplever i større grad at jobb går utover privatlivet. Av sysselsatte med små barn oppgir 42 prosent at jobb går utover privatlivet ukentlig. Dette er en betydelig høyere andel sammenlignet med andre familietyper. Blant familier med store barn og familier uten barn under 18 år opplever henholdsvis 36 og 35 prosent at jobben går ut over privatlivet. Andelen sysselsatte i familier med små barn som opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet er statistisk signifikant høyere enn blant sysselsatte i de andre familietypene. Forskjellen mellom sysselsatte i familier med store barn og de som ikke bor med barn under 18 år er veldig liten, og ikke statistisk signifikant.

Det er vanligere at jobben går utover privatlivet til småbarnsmødre enn til småbarnsfedre

Blant sysselsatte kvinner mellom 18 og 66 år finner vi at 40 prosent opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet. Til sammenligning opplever 33 prosent av menn det samme.

Det er en større andel kvinner som ukentlig opplever at jobb går utover privatlivet enn menn i alle familietypene vi ser på. De største kjønnsforskjellene er i familier med barn.

Det er blant kvinner og menn i familier med små barn at størst andel opplever at jobben går utover privatlivet. Nesten halvparten av småbarnsmødre (47,2 prosent) opplever ukentlig at jobben tar så mye av deres tid eller energi at det går utover privatlivet. Andel småbarnsfedre som opplever det samme er ti prosentpoeng lavere (37,1 prosent), men det er den høyeste andelen blant menn etter de ulike familietypene. Sammenhengen mellom familietype og at jobben går utover privatlivet følger et lignende mønster for kvinner og for menn. Det er altså ingen tegn til at familietype påvirker menn og kvinner ulikt.

Som figur 2 viser er det en lignende trend for både kvinner og menn etter familietype, forskjellen ligger hovedsakelig i at andelen er høyere for kvinner i alle familietyper. Samtidig ser vi at forskjellene mellom kvinner med små barn og kvinner uten barn under 18 år er større enn tilsvarende blant menn. Forskjellen mellom dem uten barn og med små barn er på 4,5 prosentpoeng for menn (32,5 prosent vs. 37,1 prosent), mens forskjellen er på 9 prosentpoeng for kvinner (38,3 prosent vs. 47,2 prosent).

Kort oppsummert kan vi si at både kjønn og familietype har noe å si for om man opplever at jobb går utover privatlivet. 

Over halvparten av barnehagelærere med barn under 18 opplever ukentlig at jobb går utover privatlivet

I artikkelen Nesten én av tre sysselsatte opplever at jobben går utover privatlivet blir det pekt på store forskjeller i hvilke yrker jobben i størst grad går utover privatlivet, dog med litt andre yrkesinndelinger enn det vi har brukt i figur 3. I figur 3 viser vi andelene i ulike yrkesgrupper som opplever at jobb går ut over privatlivet, og inndeler også etter om man har barn under 18 år eller ikke.

Barnehagelæreryrket skiller seg markant ut som det yrket hvor desidert flest med barn under 18 år opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet, 63 prosent. Også blant personer som ikke bor med barn under 18 år, er det barnehagelærere som i størst grad opplever at jobb går utover privatlivet, 59,5 prosent. Med unntak av legeyrket er det undervisningsyrkene som topper listen blant personer i familier med barn under 18 år. 

De fem yrkene som topper listen over yrker hvor flest med barn under 18 år opplever at jobben går utover privatlivet, er kvinnedominerte yrker. Det kan henge sammen med at typiske kvinnedominerte yrker også topper lisen over hvilke yrker som gir flest helseplager, som igjen henger sammen med at de er i yrker hvor de også er mer utsatt for flere typer arbeidsmiljøbelastninger enn menn, særlig psykososiale belastninger. Spesielt yrker innen helse- og sosialtjenester er svært utsatte for slike belastninger. 

Tall fra sykefraværsstatistikken viser også at barnehager har nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre næringer. Det er spesielt ansatte som jobber i arbeid rettet mot barn som har det høyeste sykefraværet. 

Nesten halvparten av småbarnsmødre er psykisk utmattet etter jobb

I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø stiller vi også spørsmål om man føler seg psykisk og fysisk utmattet etter jobb.

Totalt oppgir 35,7 prosent av alle sysselsatte at de ukentlig føler seg psykisk utmattet etter jobb. Småbarnsforeldrene opplever i størst grad å være psykisk utmattet etter jobb (39,2 prosent). Personer i familier med eldre barn opplever i mindre grad å være psykisk utmattet etter jobb 33,1 prosent) enn de som ikke bor med barn under 18 år (34,8 prosent), men vi kan ikke utelukke at dette er tilfeldige forskjeller siden forskjellene ikke er statistisk signifikante.

Kvinner i familier med små barn skiller seg merkbart ut som gruppe da 46 prosent opplever ukentlig å føle seg psykisk utmattet etter jobb, sammenlignet med 38 prosent blant kvinner med eldre barn. Nivået blant kvinner ligger høyere enn blant menn etter alle familietyper.

40,5 prosent av sysselsatte mellom 18 og 66 år føler seg fysisk utmattet etter jobb ukentlig. Ser vi på kjønnsforskjellene, finner vi en 10 prosentpoengs forskjell mellom kvinner og menn. 46 prosent av kvinner opplever å være fysisk utmattet etter jobb, sammenlignet med 36 prosent av menn.

Det er ingen nevneverdige forskjeller etter familietype, hverken blant kvinner eller menn. Samtidig ser det ut til at menn som ikke bor med barn under 18 år, opplever i litt større grad å ukentlig være fysisk utmattet etter jobb sammenlignet med menn som bor med barn under 18 år. Omfanget er fremdeles lavere enn blant tilsvarende familietype for kvinner.

Småbarnsmødre arbeider oftere under tidspress enn småbarnsfedre

Tall fra Tidsbruksundersøkelsen 2022 viste at både mødre og fedre med små barn brukte mindre tid på inntektsgivende arbeid enn de med eldre barn. For fedre utgjorde forskjellen litt over 6 timer mindre arbeidstid i uka, og for mødre utgjorde det en forskjell på mer enn 8 timer. Så selv om fedrenes tilpasning i barnefasen er mer beskjeden enn den vi ser blant mødre, er det fremdeles en synlig tilpasning i tidsbruken. Men selv om arbeidstiden til småbarnsforeldre er kortere i gjennomsnitt, kan opplevelsen av tidspress på arbeidsplassen være desto større.

I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 stilte vi blant annet spørsmålene «Hvor ofte må du jobbe i et høyt tempo?» og «hvor ofte har du for mye å gjøre?». Samlet gir svarene på disse spørsmålene et inntrykk av forskjeller i opplevd tidspress på jobb etter ulike familietyper.

Totalt opplever småbarnsforeldre oftere å måtte jobbe i et høyt tempo. Dette gjelder både kvinner og menn i familier med små barn. 61 prosent av kvinner med små barn og 56 prosent av menn med små barn må ofte jobbe i et høyt tempo. Det er et lignende omfang blant kvinner i familier med eldre barn, 59 prosent.

Selv om andelen kvinner som ofte må jobbe i et høyt tempo er generelt høyere enn for menn, er forskjellene etter familietype mindre blant kvinner enn blant menn. 56 prosent av menn i familier med små barn oppgir å ofte måtte jobbe i et høyt tempo, til sammenligning oppgir 48 prosent av menn i familier med eldre barn det samme. Det er nesten ingen forskjeller mellom menn med eldre barn og menn som ikke bor med barn under 18 år.

Å ofte måtte jobbe i et høyt tempo henger naturlig nok sammen med å ha for mye å gjøre på jobb. Det er derfor heller ikke så overraskende at vi finner samme mønster etter kjønn og familietype når vi ser på andelen som opplever å ha for mye å gjøre på jobb.

Hjelper det for mødre å jobbe deltid?

Småbarnsmødre og småbarnsfedre er ikke oftere ansatt i deltidsstillingerHeltidsansatte er ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte (A-ordningen). Lukk sammenlignet med personer i andre familietyper. I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 finner vi for eksempel at kun 16 prosent av sysselsatte i familier med små barn er i deltidsstillinger, sammenlignet med 27 prosent for personer som ikke bor med barn under 18 år. For mange sammenfaller småbarnsfasen med etableringsfasen på boligmarkedet, der man ikke har mulighet til å jobbe mindre på grunn av høye boutgifter.

Her kan du lese mer om foreldres sysselsetting og deltidsarbeid (tall fra Arbeidskraftundersøkelsen). 

Flere kvinner enn menn jobber deltid, og deltid er vanligere i kvinnedominerte yrker. Eksempel på yrker der deltidsarbeid er vanlig er skoleassistenter, butikkmedarbeidere, servitører, helsefagarbeidere og barnehage- og skolefritidsassistenter. Siden det er en større andel kvinner som jobber deltid, kan vi se nærmere på andelen sysselsatte kvinner som ukentlig opplever at jobben går utover privatlivet etter om de er i deltidsstilling eller heltidsstilling.

Kvinner som jobber heltid, opplever i større grad at jobb tar så mye tid og energi at det går utover privatlivet sammenlignet med kvinner som jobber deltid. Forskjellen er spesielt stor blant kvinner i familier med små barn hvor halvparten av kvinner som jobber heltid ukentlig opplever at jobb går utover privatlivet sammenlignet med 39 prosent blant kvinner som jobber deltid.

Det er færre forskjeller mellom kvinner som jobber deltid etter familiefase enn blant kvinner som jobber heltid, hvor vi ser at kvinner i familier med små barn skiller seg markant ut. Blant kvinner som jobber deltid er det ikke signifikante forskjeller mellom de som har små og store barn.

Inndelingen etter deltid/heltid tar utgangspunkt i stillingsprosenten i hovedarbeidsforholdet til en sysselsatt, hvor alt under 100 prosent er deltid (tall fra a-ordningen). Resultatene endrer seg ikke nevneverdig når man i stedet bruker spørsmål om hvor mange timer i uka man vanligvis jobber i hovedjobben og eventuelle andre arbeidsforhold og alt under 37,5 timer regnes som deltidDet ikke tatt hensyn til at noen skift og turnusordninger kan ha noe kortere timeantall enn alminnelig arbeidstid, i gjennomsnitt.Lukk. Et unntak gjelder kvinner i familier med små barn som jobber deltid, hvor en høyere andel oppgir at jobb går utover privatlivet beregnet etter arbeidstimer (44 prosent) enn stillingsprosent (39 prosent).

Å være deltidsansatt henger sammen med alder. Blant yngre arbeidstakere er det vanlig å være deltidsansatt, ofte ved siden av studier. Eldre sysselsatte, spesielt kvinner, er deltidsansatt på grunn av helse eller lignende i tillegg til at deltid er vanlig i mange av yrkene de jobber i. Blant de som ikke bor med barn under 18 år, finner vi både gruppen med yngre og eldre sysselsatte, som drar andelen deltidsansatte noe opp for denne gruppen.

Det er et lignende mønster også når vi ser på andel sysselsatte kvinner som føler seg psykisk utmattet etter jobb ukentlig, etter om de jobber heltid eller deltid.

Er sykefraværet høyere blant småbarnsmødre i heltidsstillinger?

Gitt at belastningen av jobben til kvinner i heltidsstillinger ser ut til å være høyere – basert på andel som oppgir at jobben går utover privatlivet og andelen som er psykisk utmattet etter jobb ukentlig – blant de som er i heltidsstillinger sammenlignet med deltidsstillinger, er det nærliggende å forvente at andelen med sykefravær på mer enn 14 dager sammenhengende er høyere blant heltidsansatte. Når vi ser på andelen som har hatt 14 dager sammenhengende sykefravær i løpet av siste år, er det likt blant småbarnsmødre i heltidsstillinger og deltidsstillinger, 28,3 prosent. Ser vi på andelen som har hatt sykefravær med egenmeldingBasert på spørsmål om man i løpet av de siste 12 månedene hatt sykefravær med egenmelding.Lukk i den samme gruppen er det heller ikke en statistisk signifikant forskjell mellom heltids- og deltidsansatte småbarnsmødre. Andelen som har hatt sykefravær med egenmelding er 67 prosent blant de heltidsansatte og 65 prosent blant de deltidsansatte.

Mange enslige forsørgere er psykisk utmattet etter jobb

Antallet enslige forsørgere som har deltatt i undersøkelsen er for lite til å se på forskjeller etter barnets alder. Vi kan allikevel se på forskjellene mellom gruppen enslig forsørger med barn under 18 år og personer i par med barn under 18 år.

Enslige forsørgere opplever i større grad at jobb går utover privatlivet og å være psykisk utmattet etter jobb. Det er spesielt for sistnevnte at enslige forsørgere skiller seg ut. 45 prosent av enslige forsørgere opplever å føle seg psykisk utmattet etter jobb ukentlig, sammenlignet med 35,5 prosent av personer i par med og uten barn under 18 år.

Har småbarnsforeldre oftere muligheten til å jobbe hjemmefra?

I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 oppgir 48 prosent av sysselsatte at de har mulighet til å jobbe hjemmefra. Det er en liten økning fra 42 prosent i forrige undersøkelse i 2022.

Det er en kjønnsforskjell i hvem som har mulighet til å ta hjemmekontor. 45,6 prosent av kvinner har mulighet til å jobbe hjemmefra. Det samme gjelder 50,4 prosent av menn. Å ha mulighet til å jobbe hjemmefra henger tett sammen med hvilket yrke man jobber i, og som påpekt tidligere finner vi kvinner og menn i ulike yrker.

Det er i familier med store barn, hvor yngste barn er mellom 6 og 17 år, at andelen sysselsatte som har mulighet til å jobbe hjemmefra er høyest. 58 prosent av personer i familier med store barn har mulighet til å jobbe hjemmefra. Til sammenligning har 44 prosent av personer som ikke bor med barn under 18 mulighet til å jobbe hjemmefra.

Andelen som kan jobbe hjemmefra er større blant menn i alle familietyper sammenlignet med kvinner, men mønsteret etter familietype er den samme. Lavest andel finner vi blant de som ikke bor med barn under 18 år.

Arbeidstakere med små barn har trolig større behov for å tilpasse arbeidstid til omsorgsansvar. Samtidig er det når barna blir eldre at fritidsaktiviteter og lignende krever mer tid og organisering fra foreldrene, og mulighet til hjemmekontor forblir viktig. Mulighet til å jobbe fra hjemmekontor og fleksitid trekkes frem som viktige fleksibilitetsordning for at foreldre skal få hverdagskabalen til å gå opp blant annet i NOU 2026: 2 Politikk for nye generasjoner.

Jobber foreldre som har mulighet til bruk av hjemmekontor oftere hjemmefra?

Til nå har vi sett på muligheten til å jobbe hjemmefra, noe som i stor grad er avhengig av hvilket yrke man jobber i. Her ser vi nærmere på hjemmekontorbruken blant de som har mulighet til å jobbe hjemmefra. Er det slik at småbarnsforeldre bruker mer hjemmekontor enn personer i andre familietyper?

Sysselsatte som har mulighet til å jobbe hjemmefra inkluderer både de som kan jobbe hele dager hjemmefra og de som jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. Eksempler på yrker hvor sistnevnte kan være tilfellet er lærere, hvor man må være på arbeidsplassen i vanlig arbeidstid, men også gjennomfører arbeidsoppgaver hjemmefra etter å ha vært på arbeidsplassen. Først ser vi kun på hvor ofte man jobber hele dager hjemmefra.

Andelen som bruker hele dager på hjemmekontor, er høyest blant menn i familier med små barn. Blant de som har mulighet til å jobbe hjemme, oppgir nesten 40 prosent av menn med små barn at de bruker hjemmekontor ukentlig. Så selv om andelen som har mulighet til å jobbe hjemmefra er større blant menn med store barn, er det menn med små barn som i størst grad benytter seg av muligheten. Selv om vi totalt sett finner at sysselsatte i familier med små barn benytter seg i litt større grad av muligheten til å bruke hele dager på hjemmekontor enn de med eldre barn og de som ikke bor med barn under 18 år og at denne forskjellen skyldes i stor grad hjemmekontorbruk blant menn med små barn, er ikke disse forskjellene statistisk signifikante. Det betyr at vi ikke kan slå fast at det er reell forskjell i hjemmekontorbruken mellom gruppene. 

Det er større variasjon i bruk av hjemmekontor blant menn etter hvilken familietype de har, enn blant kvinner. Det er nesten ingen forskjell blant kvinner etter familietype. Det er kun ett og et halvt prosentpoeng som skiller kvinner som bruker hjemmekontor mest (kvinner i familier med små barn) og de kvinnene som bruker det minst (kvinner i familier med store barn). Forskjeller mellom kvinner med ulike familietyper er så små at de ikke er statistisk signifikante. Det betyr at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon og vi kan ikke så fast at det er reelle forskjeller i befolkningen. 

Nå ser vi videre på de som jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, av de som kan jobbe hjemmefra.

Når vi ser på de som ukentlig jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, finner vi større variasjon etter familietype både blant menn og kvinner. I tillegg til det nevnte eksempelet for lærere, er det en rekke yrker hvor arbeidstakere har fleksitid. Altså mulighet til å komme senere på jobb eller dra tidligere for å så jobbe inn de «tapte» timene, utenom vanlig arbeidstid. Selv om å jobbe inn disse «tapte» timene kan gjøres på arbeidsplassen, er det trolig vanlig å jobbe inn disse timene hjemmefra. Det ser også ut til at denne praksisen er vanligere blant personer som bor med barn under 18 år, enn de som ikke gjør det.

44 prosent av personer i familier med små eller store barn jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid (blant de som har mulighet til å bruke hjemmekontor) sammenlignet med 34 prosent av de som ikke bor med barn under 18 år.

Kort oppsummert har menn i større grad mulighet til å bruke hjemmekontor enn kvinner, men totalt sett er bruken av hele hjemmekontordager blant de som har mulighet til det, den samme blant menn og kvinner og varierer lite etter familietype. Det ser ut til at en vanligere tilpasning til arbeidslivet i familier med barn under 18, er å jobbe hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. Den litt større tendensen til å jobbe hjemmefra utenom ordinær arbeidstid blant dem med barn kan handle om at de ikke klarer å jobbe så mye man skal i den vanlige arbeidstiden og samtidig få henting og levering i barnehage eller skole til å gå opp. De jobber heller inn tapt tid på kvelden eller i helgene.

Oppsummering

Småbarnsforeldre opplever i større grad enn andre sysselsatte at jobben ofte går ut over privatlivet. Belastningen er størst for småbarnsmødre, men også småbarnsfedre opplever i større grad enn andre at jobben går ut over privatlivet.

Småbarnsmødre som jobber deltid, opplever i litt mindre grad at jobben går ut over privatlivet sammenlignet med småbarnsmødre som jobber heltid.

Både blant småbarnsmødre og -fedre er det å bli psykisk utmattet etter jobb mer utbredt sammenlignet med andre sysselsatte. Det er imidlertid ikke mer utbredt å være fysisk utmattet blant småbarnsforeldre sammenlignet med andre.

Foreldre opplever i større grad at de må jobbe i et høyt tempo og at det er for mye å gjøre på jobb sammenlignet med andre sysselsatte.

Det er ikke betydelig mer utbredt å jobbe hele dager hjemmefra blant dem med barn. Det ser ut til at en vanligere tilpasning til arbeidslivet i familier med barn under 18, er å jobbe hjemmefra utenom vanlig arbeidstid.