Sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det var små endringer på arbeidsmarkedet fra mai til august 2022. I denne perioden ble det 3 000 flere og 5 000 færre Disse endringene er innenfor som vil si at vi ikke med sikkerhet kan si at det faktisk har vært en endring.
– Vi ser at arbeidsmarkedet er stabilt, etter en lang periode med høy sysselsettingsvekst og nedgang i arbeidsledigheten, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.
Også andre statistikker indikerer et stabilt arbeidsmarked. Antall konkurser i 3.kvartal, som publiseres i dag, er fortsatt lave sammenlignet med før pandemien.
Svak vekst i antall jobber fortsetter
Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en svak økning i antall mellom juli og august. I august var det drøyt 5 800 flere jobber, som er en økning på 0,2 prosent fra mai.
– Etter en svak nedgang i februar har veksten i antall jobber fra måned til måned vært moderat, mellom 0,02 og 0,6 prosent. Dette er også tilfellet i august, sier Tonje Køber.
– Siden antallet ledige stillinger var høyere enn normalt i 2. kvartal er det ikke uventet at vi fortsatt ser at antallet jobber øker, legger hun til.
Sesongjusterte tall på kontantlønn, lønnstakere og jobber (arbeidsforhold) publiseres også i visualisert form.
Liten nedgang i arbeidsstyrkeprosenten
Målt i antall personer var nedgangen i fra mai til august svært liten. Men siden vi har hatt befolkningsvekst i perioden gir dette seg utslag i en nedgang i prosentandelen personer i arbeidsstyrken. AKU viste en arbeidsstyrkeprosent på 72,5 prosent i august, som var ned 0,3 prosentpoeng fra mai.
50 prosent flere innvandrere fra Ukraina i jobb
Til og med oktober 2022 har over 30 000 asylsøkere fra Ukraina blitt registrert i Norge (udi.no). Før 2022 var det en lav og stabil økning i antall lønnstakere fra Ukraina, men fra og med mai i år begynte antallet å stige mer enn normalt.
– I august i år er det over 50 prosent flere innvandrere fra Ukraina i jobb enn på samme tid i fjor. Dette utgjør omtrent 2 050 lønnstakere, og vi forventer at dette tallet vil stige ytterligere i månedene fremover, sier Tonje Køber.
Tallene for lønnstakere og jobber fordelt på landbakgrunn og innvandringskategori er ikke sesongjustert, og bør derfor sammenlignes med samme tid året før.
Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver, slik som avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn omfatter utbetalte beløp, og tar ikke hensyn til arbeidstiden. Det er dermed ikke det samme som månedslønn som viser lønn for avtalt arbeidstid. I statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres månedlige tall på gjennomsnittlig kontantlønn per jobb, både med og uten sesongjustering. Endringer i gjennomsnittlig kontantlønn kan blant annet skyldes: 1) Endringer i arbeidstid, fordi i denne statistikken deles kontantlønn på antall jobber og ikke arbeidstiden 2) Endring i lønnsnivået (lønnssats) i hver enkelt jobb 3) Endringer i sammensetningen av jobber med ulikt lønnsnivå. Rett i etterkant av koronautbruddet var det for eksempel en merkbar økning i gjennomsnittlig kontantlønn på grunn av bortfall av mange jobber med lavt lønnsnivå, deriblant mange deltidsjobber. I et normalt år varierer kontantlønnen etter et nokså regelmessig sesongmønster. For å sammenligne kontantlønn påfølgende måneder bruker vi sesongjusterte tall som prøver å ta hensyn til sesongvariasjoner, som eksempelvis: 1) Utbetaling av bonuser øker kontantlønnen i perioden februar til april 2) Utbetaling av feriepenger øker kontantlønnen, hovedsakelig i juni 3) Sommerjobber med lavere lønnsnivå i perioden juni til august trekker ned kontantlønnen per jobb 4) Etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør øker kontantlønnen i måneden de utbetales. Dersom etterbetalingene kommer på de samme tidspunktene hvert år, vil de delvis kunne fanges opp av sesongjusteringen. I mange næringer er omfanget av etterbetalinger størst i perioden september til desember. 5) Økt aktivitet i en næring, eksempelvis i varehandelen i desember med flere jobber og mange som jobber mer enn normalt
Grunnen til at vi sammenligner august-tallene fra AKU med mai-tallene, og ikke med resultatet fra juli er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for august er derfor i realiteten gjennomsnitt av juli, august og september. Tilsvarende er AKU-tallene for juli gjennomsnitt av perioden juni, juli og august I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.
