Strømprisene var betydelig lavere i 2023, sammenlignet med 2022. Prisen på elspotmarkedet var 68,5 øre/kWh, ned fra 130,3 øre/kWh i 2022, viser nye tall fra statistikken Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling. Dette er en reduksjon på 47,4 prosent.
– Selv med denne store reduksjonen fra 2022, er prisen i 2023 høyere enn i 2021 og den nest høyeste som er målt i statistikkens historie, sier Tom Jonas Billit, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Det samme viser SSBs statistikk for strømpriser, som publiseres hvert kvartal. Både produksjonen og nettoforbruket av elektrisk kraft var noe høyere i 2023 sammenlignet med 2022, viser SSBs månedlige statistikk for Elektrisitet.
Høyere nettleie og lavere strømstøtte
Nettleien for husholdningene var på 35,6 øre/kWh landet sett under ett. Dette er det høyeste beløpet for nettleie som er målt i statistikkens historie. Økningen er på 5 prosent fra 2022, opp fra 33,9 øre/kWh.
– Det er geografiske forskjeller også for nettleien, og man finner den dyreste nettleien i Rogaland med 43,6 øre/kWh i 2023, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit. Den billigste nettleien finner man i Trøndelag, med 29,5 øre/kWh.
Nettleien er en komponent i totalprisen for elektrisk kraft som man forventer vil øke i tiden fremover. Se Informasjon om forventet økende nettleie fremover fra NVE.
Fra og med september 2023 ble ordningen for strømstøtte til husholdningene endret. Tidligere ble støtten beregnet basert på gjennomsnittlig spotpris for måneden for hvert spotprisområde, og støtten dekket 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime. Støttesatsen per kilowattime ble regnet ut for hele måneden under ett, og multiplisert med kundens strømforbruk i den aktuelle måneden for å komme fram til støttebeløpet til hver enkelt kunde. Fra og med september er det i stedet prisen og forbruket per time som danner grunnlaget for støtten. Støttesatsen regnes ut for hver time, og multipliseres med forbruket denne timen. Støtten per time summeres deretter over måneden for å komme fram til hver enkelt kundes månedlige støttebeløp. For mer informasjon om ordningen, se informasjon på NVE sine nettsider (nve.no)
Strømstøtten bidrar til lavere totalpris for husholdningene, men det er historisk høye priser selv etter at strømstøtten er trukket fra. Ser man hele landet under ett, utgjorde strømstøtten 25,1 øre/kWh for husholdningene i 2023. I 2022 utgjorde strømstøtten hele 91,2 øre/kWh samlet sett.
Strømstøtten har fulgt de regionale forskjellene i kraftpris, og det har dermed vært betydelig mindre strømstøtte for de nordligste fylkene.
Store regionale forskjeller
For husholdningene har det de siste årene vært store regionale forskjeller i kraftprisene. Figur 1 viser priskomponenter for utvalgte fylker.
I Rogaland var total pris for kraft, nettleie og avgifter høyest i landet, med 200,3 øre/kWh. Total pris for kraft, nettleie og avgifter fratrukket strømstøtte var på 166,7 øre/kWh i samme fylke.
I Troms og Finnmark var kraftprisen på kun 47,6 øre/kWh i 2023 og strømstøtten på 3,6 øre/kWh. Totalprisen for kraft, nettleie og avgifter fratrukket strømstøtte var på 87,6 øre/kWh i samme fylke.
Ikke alle fylker hadde nedgang i prisen på elektrisitet i 2023. For fylkene Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark har prisen på elektrisk kraft for husholdninger økt fra fra 2022 til 2023. Dermed har de regionale forskjellene blitt noe redusert i 2023 sammenlignet med 2022.
Vannkraftprodusentene og det offentlige dominerer
De samlede driftsinntektene i løpende priser er på 278 milliarder kroner i 2023, en nedgang på 27 prosent fra 2022. Dette er allikevel de nest høyeste driftsinntektene som er målt i statistikkens historie.
– Det er samvariasjon mellom sum driftsinntekter og prisene for elektrisk kraft på elspotmarkedet, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit.
Næringsgruppe 35.111 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er den næringsgruppen som har høyest driftsinntekter, høyest årsresultat og høyest avsatt utbytte. Samtidig er det det offentlige som er den dominerende eiergruppen. Omtrent 200 milliarder kroner av samlet driftsinntekt på 278 milliarder kroner tilhører det offentlige i 2023. Likeledes tilhører 13,3 milliarder kroner av 14,3 milliarder kroner i avsatt utbytte det offentlige.
I et historisk perspektiv har statistikken målt relativt stabile og gjennomgående lavere nivåer for utbytte sammenlignet med det som måles for 2023. Fra år 2000 til og med år 2020 varierte avsatt utbytte innenfor intervallet 1,5 milliarder kroner til 8,2 milliarder kroner. Det er et markant skifte fra og med år 2021 da avsatt utbytte økte til 17 milliarder kroner. For 2022 og 2023 var avsatt utbytte på henholdsvis 22 og 14 milliarder kroner.
– De høye strømprisene vi har hatt de siste årene, har hatt en positiv effekt for det offentlige, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit.
Innkjøp av varige driftsmidler økte i 2023
I 2023 har det vært en økning i innkjøp av varige driftsmidler på 11,3 prosent til 25,7 milliarder kroner. Det er i kategoriene for nettanlegg vi finner de største investeringsbeløpene. Dette har vært den største posten de siste årene.
Trenden med synkende investeringer i vindkraft fortsetter. Investeringene i denne kategorien er nå marginale i forhold til hva som ble målt for 2-4 år siden. Investeringer i solkraftanlegg er med i statistikken for første gang i 2023. Denne kategorien har et relativt beskjedent beløp på 87 millioner kroner.
