Det samlede overskuddet på handelsbalansen steg kraftig i 2021 viser statistikken over utenrikshandel med varer. Samlet vareeksport økte med 77 prosent i 2021 og endte på 1 377,8 milliarder kroner. En kraftig økning i eksportinntektene fra olje og gass er den viktigste årsaken til den sterke vareeksporten i fjor. Disse inntektene sto for mer enn 60 prosent av all vareeksport i 2021. Tilsvarende andel i 2020 var 42 prosent. endte 22 prosent høyere i 2021, mens importen styrket seg med 10,7 prosent fra året før.

─ Etter et turbulent 2020, med lave priser på viktige eksportvarer som olje, gass, elektrisk strøm og fisk, kom norsk eksport sterkt tilbake i 2021, sier seksjonssjef for utenrikshandelsstatistikk Espen Kristiansen.

Det historiske fallet i den økonomiske aktiviteten i forbindelse med koronakrisen i starten av 2020 ga blant annet utslag i de laveste olje- og gassprisene vi har sett på flere tiår. Fra andre halvdel av 2020 og videre inn i 2021 hentet eksporten seg gradvis inn, før veksten tok av fra juli i fjor, da spesielt prisene på gass og strøm har vært skyhøye.

Pandemien har ført til økt etterspørsel etter varer på bekostning av tjenester. Høy etterspørsel i kombinasjon med forsyningsproblemer, prisvekst på råvarer og transportkostnader har skapt knapphet, forsinkelser og økt prispress i 2021.

─ I 2021 var det en fordelaktig prisutvikling på import- og eksportvarer sett fra Norges side. Varer vi eksporterer har hatt mye høyere prisvekst i gjennomsnitt enn varer vi importerer, sier Kristiansen.

Dette kan tilskrives en særlig høy prisvekst på verdensmarkedet for viktige norske eksportvarer som gass, olje, elektrisk kraft, fisk og metaller. Det var en ganske sterk prisvekst også for vareimporten i 2021. Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser en økning i prisene på importerte varer på 7,6 prosent fra året før. Det er den høyeste endringen som er målt siden 2004. Prisveksten for norske eksportvarer var altså enda sterkere, med nesten 70 prosent, målt ved produsentprisindeksen, riktignok fra et relativt lavt nivå i 2020.

Figur 1. Handelsbalansen

Figur 1. Handelsbalansen. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser at vareeksporten endte på rekordhøye 1 377,8 milliarder kroner i 2021. Vareimporten endte på 846,8 milliarder kroner i 2021. Dermed endte handelsoverskuddet for varer på historiske 531 milliarder kroner, det høyeste handelsoverskuddet noensinne.

Kilde: Utenrikshandel med varer, Statistisk sentralbyrå.

Verdien av gasseksporten høyere enn oljeeksporten

Verdien av naturgasseksporten endte på hele 475,8 milliarder kroner i 2021, mer enn en firedobling fra året før og den klart høyeste eksportverdien noensinne. Den store økningen skyldes skyhøye gasspriser, spesielt i siste halvdel av 2021. Økt etterspørsel etter gass i Europa, sammen med redusert tilbud blant annet som følge av lavere import fra Russland resulterte i rekordhøye priser. Det ble utført 113,7 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform, 5,6 prosent mer enn i 2020.

Verdien av naturgasseksporten seksdoblet seg fra desember 2020 til samme måned i 2021 og var sist måned 31,1 prosent høyere enn forrige rekord i november 2021. Eksportvolumet økte med 4,8 prosent til 10,8 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform fra desember i 2020.

Med de store endringene som har vært i gassmarkedet de siste månedene er SSBs foreløpige anslag på gassprisen mer usikre enn vanlig. Oppdaterte tall for 2021 publiseres i mai 2022, og det kan tenkes at verdien av gasseksporten da vil revideres mer enn den pleier.

Høyeste oljeinntekter siden 2008

I 2021 endte eksportverdien for råolje på hele 349,6 milliarder kroner mot 207,8 milliarder kroner året før. Den store oppgangen forklares hovedsakelig med høyere priser, men også økt eksportvolum. Gjennomsnittsprisen endte på 599 kroner fatet, 223 kroner mer enn i 2020. Spesielt mars og april 2020 var preget av kraftig nedgang i oljeprisen som følge av nedstengning og lav økonomisk aktivitet. Som SSB har beskrevet i siste rapport om konjunkturtendensene (PDF) ble stigningen fra andre halvdel av 2020 og gjennom 2021 drevet av økt økonomisk aktivitet og at flere land ble enige om store kutt i oljeproduksjonen. Høsten 2021 ble dessuten deler av produksjonen i Mexicogulfen stengt ned som følge av uvær. Videre har økte gasspriser, spesielt i andre halvdel av 2021, presset oljeprisen oppover ved at man substituerer seg fra gass til olje. Antall eksporterte fat råolje økte med 5,6 prosent til 584 millioner fat i 2021 og er det høyeste volumet siden 2009. Økt produksjonskapasitet på Johan Sverdrup-feltet i 2021 bidro til oppgangen.

Råoljeeksporten i desember 2021 var på 34,9 milliarder kroner, 71,3 prosent mer enn samme måned året før. Antall eksporterte fat økte med 10,3 prosent mens oljeprisen endte hele 238 kroner høyere enn for 12 måneder siden. Oljeprisen i desember på 668 kroner fatet er imidlertid lavere enn i foregående måned.

Figur 2. Eksport av råolje og naturgass

Sterk fastlandseksport

Fastlandseksporten endte året med nok en rekordmåned og utgjorde 51,3 milliarder kroner i desember. Styrket av stigende priser på viktige eksportvarer ble fastlandseksporten tidenes høyeste, med 541 milliarder kroner i 2021. Oppgangen fra 2020 var hele 22 prosent og fra 2019 14,1 prosent.

Størst vekst var det i eksportverdien for raffinerte mineraloljeprodukter. Prisen har økt i takt med oljeprisen, og fra bunnotering i april 2020 til desember 2021 har prisen tredoblet seg. Eksporten endte på 5,2 milliarder i desember og for året samlet 53,9 milliarder kroner. Oppgangen for året var 53,6 prosent sammenlignet med 2020, men verdien var fortsatt 1,0 prosent under 2019. Eksportvolumet i 2021 økte med 2,1 prosent fra 2020, men var 10,5 prosent lavere enn i 2019.

Eksportverdien for strøm var historisk høy i 2021, både for desember som enkeltmåned, med 3,9 milliarder kroner, og for året som helhet med 17 milliarder kroner. Sammenlignet med 2020 nærmest seksdoblet eksportinntektene seg. Prisen på strøm økte kraftig i andre halvår 2021, og fra juni til desember mer enn tredoblet prisene seg og var tidenes høyeste. Statnett forklarer prisoppgangen med mangel på vind og nedbør, historisk høye gass- og kullpriser og substitusjon mot strøm, i tillegg til en dobling av CO2-kvotepriser i Europa. Samlet sett eksporterte Norge 25,8 TWh i 2021, en vekst på 3,4 prosent sammenlignet med 2020. Importen utgjorde 8,2 TWh og nettoeksporten endte på 17,6 TWh, som er 14,1 prosent lavere enn i 2020.

har aldri vært høyere og utgjorde hele 94,8 milliarder kroner i 2021. Oppgangen var 26,0 prosent fra 2020 og 24,4 prosent fra 2019. Prisene på industrimetaller i de internasjonale markedene har økt kraftig i 2021 og ligger langt over nivået før pandemien, særlig for aluminium og nikkel som dominerer norsk metalleksport.

Eksporten av aluminium endte på 3,4 milliarder i desember og for året samlet på 42,9 milliarder kroner, noe som er rundt 40 prosent høyere enn nivåene i både 2020 og 2019. Prisene var svært høye i 2021, men det var også en vekst i eksportert volum sammenlignet med de foregående to årene. Aluminiumsprisene har vokst siden starten av andre halvår i 2020 og endte året på rekordhøyt nivå. Fra juli 2020 til desember 2021 økte eksportprisene med hele 72,2 prosent. Prisutviklingen følger utviklingen på de internasjonale markedene og Verdensbanken (PDF) forklarer oppgangen med høy etterspørsel globalt i kombinasjon med miljøtiltak som har redusert tilbudet av aluminium fra Kina. I tillegg presses prisene av begrenset tilgang og prisøkning på innsatsvarer, energivarer samt transportkostnader.

er en av Norges viktigste eksportvarer og utgjorde 65,3 milliarder kroner i 2021. Koronapandemien påvirket handelen i 2020 og eksportverdien falt 6,4 prosent fra 2019. Situasjonen bedret seg noe i 2021 og verdien økte med 4,0 prosent sammenlignet med 2020.

SSBs konjunkturbarometer viser at industriproduksjonen i 2021 ble begrenset av korona-relaterte forhold som tilgang på utenlandsk arbeidskraft og mangel på råvarer og innsatsfaktorer, dette kan igjen knyttes til logistikkutfordringer på verdensmarkedet og produksjonsbegrensninger på innsatsfaktorer som importeres. Disse utfordringene har særlig rammet leverandørindustrien og eksportrettet industri.

Selv om maskineksporten samlet sett viser en oppgang, er bildet svært forskjellig for de ulike varetypene. Eksporten av elektriske maskiner og apparater hadde en betydelig økning i 2021 og bidro klart mest til oppgangen for maskineksporten som helhet. Eksportverdien for denne varegruppen utgjorde 18,1 milliarder kroner i 2021, en økning på 20,6 prosent mot 2020 og 7,7 prosent mot 2019 før pandemien. Det er særlig leveranser til havvindprosjekter og transformatorer som bidrar til oppgangen.

Ikke all eksportvekst kommer av bedring i norsk industri. En stor andel av økningen i maskineksporten skyldes utførsel av flymotorer, som følge av nedjustert flåte i en hardt rammet flybransje. Utførselen av utgjorde 2,8 milliarder kroner i 2021 og nær doblet seg mot 2020.

Eksportverdien for , målt uten turbojetmotorer, falt ytterligere i 2021 og fortsatte nedgangen fra 2020 og 2019. Eksportverdien for denne varegruppen utgjorde 33,6 milliarder kroner i 2021, og gikk ned 5,6 prosent fra 2020 og 12,9 prosent fra 2019. Størst nedgang var det for deler til boremaskiner for bruk i petroleumsrettet industri.

Rekordhøy fiskeeksport

Både i desember og 2021 som helhet var det rekordhøy fiskeeksport. Verdien utgjorde 116,6 milliarder kroner i 2021, den høyeste verdien målt i et år noensinne. Verdien ligger 14,4 prosent høyere enn i 2020 og 12,1 prosent høyere enn den forrige rekorden i 2019. Til tross for solid økning for året som helhet ga koronarestriksjoner og nedstengning av restaurant- og hotellsegmentet en nedgang i eksportverdien i årets første kvartal. En gradvis gjenåpning av samfunnet, økt turisme og opprettholdt hjemmekonsum på tross av gjenåpning bidro til betydelig etterspørselsvekst i 2021. Eksportert volum var også rekordhøyt i 2021 og endte på 2,7 millioner tonn, 12,8 prosent mer enn i 2020. Etterspørselen etter laks har økt det siste året. Høyere laksepriser og rekordhøyt eksportvolum gjorde at eksporten av fersk hel laks endte på 61,0 milliarder kroner i 2021, den høyeste noensinne. Det ble utført 1,0 million tonn fersk hel laks i 2021, 10,8 prosent mer enn året før.

Makrelleksporten kan også vise til rekorder i 2021. Mangel på internasjonale avtaler førte til kraftig økning i makrellkvoten og tidlig start på makrellfisket i 2021. Sammen med økt etterspørsel etter norsk makrell ga dette den høyeste eksportverdien for makrell noensinne.

Verdien av fiskeeksporten i desember er også rekordhøy med 11,7 milliarder kroner. Høyere laksepriser trekker opp verdien også i desember. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks ligger 42,0 prosent over desember i fjor. Prisen er imidlertid 3,9 prosent lavere enn i desember 2019.

Figur 3. Eksport av fisk, metaller, maskiner, raffinerte mineraloljeprodukter og strøm

Høy import av elbiler

Etter det ble innført varer for 75,8 milliarder kroner i desember endte den totale importen for 2021 på 846,8 milliarder kroner. Det er hele 82,1 milliarder kroner mer enn året før. Rundt en fjerdedel av denne oppgangen skyldes høy import av personbiler, som økte med 36,5 prosent sammenlignet med året før, og beløp seg til 72,1 milliarder kroner i 2021. Brorparten av dette igjen skyldes elbiler, hvor importverdien var 48,2 milliarder kroner, hele 60,7 prosent mer enn i 2020. I tillegg ble det importert hybridbiler for 14,9 milliarder kroner. Veksten i norsk bilimport står i kontrast til en global nedgang i produksjon av biler, blant annet på grunn av mangel på innsatsvarer som metaller, halvledere og mikrochipper, noe OECD har omtalt som et eksempel på utfordringer i verdensøkonomien.

Av andre transportmidler ble det kjøpt luftfartøyer for 12,3 milliarder kroner i 2021, en vekst på 1,7 milliarder fra fjoråret. Mottak av seks nye F-35 kampfly står for mye av denne importen, og luftforsvaret besitter nå 34 fly av denne typen.

For 2021 ble det innført industrimaskiner for 85,6 milliarder kroner, en nedgang på 4,3 prosent fra året før. Industrimaskiner brukes blant annet i større infrastrukturprosjekter og som produksjonsmidler i industrien. Importen av denne type varer var spesielt høy i 2019, men lå på et relativt høyt nivå også i 2020 og 2021.

Internasjonale priser påvirker importverdiene mye for metall- og energivarer, som beløp seg til henholdsvis 68,6 og 48,1 milliarder kroner i 2021. Verdien på innførsel av energivarer økte med 38,5 prosent, noe som kommer av høye verdier for raffinerte mineraloljeprodukter og elektrisk strøm, som igjen skyldes veldig høye priser. For metallvarer ble det en økning på 8,9 prosent fra året før, som forklares av at aluminiumprisen som nevnt nådde rekordhøye nivåer i 2021. Det samme kan sies om malmer og avfall av metaller, som økte med 14,1 prosent og endte på 37,5 milliarder kroner for året som var. Her har markedsprisene på malmer som brukes til produksjon av metaller som aluminium og nikkel steget.

2021 har vært året hvor store deler av den norske befolkningen har fått koronavaksine, gjennom vaksinasjonsprogrammet som i hovedsak startet i desember 2020. Dette synes i importtallene, hvor medisinske og farmasøytiske produkter beløp seg til 25,5 milliarder kroner i 2021, en økning på 2,9 milliarder kroner fra 2020. Bare for vaksiner var importen på nesten 2,3 milliarder kroner i fjor, 1,9 milliarder mer enn året før.

Gjennom koronapandemien har en del brukt mer penger på oppussing og interiør. Det har vært en sterk vekst i prisene også på disse varene internasjonalt, blant annet på grunn av et barkebilleangrep i verdens største trevareprodusent Canada tidlig i 2021, som reduserte produksjonen og eksporten deres kraftig. Dette synes i importen av varegruppen tømmer, trelast og kork, hvor vi i 2021 innførte for 7,8 milliarder kroner, 43,5 prosent mer enn året før.

I år som i fjor importerte vi mest fra Kina. Import av varer derfra beløp seg til 110,8 milliarder kroner i 2021, og økte med 20,5 prosent fra året før. En del av denne økningen skyldes at innførselen av kjøretøy fra Kina er mer enn doblet. Fra nabolandet Sverige kjøpte vi varer for til sammen 96,0 milliarder kroner i fjor. Her står blant annet mineraloljeprodukter, tømmer og trelast for en god del av oppgangen på 17,8 prosent fra året før.

Figur 4. Import av personbiler, metaller, industrimaskiner¹ og medisiner

¹ Personbiler er SITC 78120, metaller er summen av SITC 67, 68 og 69, industrimaskiner er summen av SITC 71, 72, 73 og 74.